«Idaaaa?» Mr. Jackson så opp fra dataskjermen sin.
«Ja?»
«Jeg har funnet en blogg jeg leser.»
«Mhm?»
«Sånn leser fra begynnelse til slutt-leser»
«Ah, vis meg»
Og så ble jeg hekta.
Hyperbole and a Half er laget av en dame som skriver om livet sitt. Det er rare greier dette her. Noen av de dårligste bloggene jeg har lest, er skrevet av folk som skriver om livet sitt. Noen av de beste bloggene jeg har lest, som Dooce og Gi et lite vink er skrevet av folk som skriver om livet sitt.
Livet kan nemlig være forferdelig morsomt. Alt handler om hvor flink skribenten er. Og damen bak Hyperbole and a Half er veldig, veldig flink. Bloggen består av personlige betraktninger sammen med illustrasjoner bloggforfatter har laget i Paint.
Den er hysterisk morsom og veldig avhengighetsskapende.
Her er et par tekster du kan begynne å lese.
En del folk jeg kjenner mener at man ikke kan kombinere morsomt og sexy. Det kan ikke være porno og tøys samtidig.
Oglaf er en tegneserie som opererer i skjæringspunktet mellom hot og tull: Serien var opprinnelig tenkt som en erotisk fantasy-serie, men utviklet seg raskt til ren slapstick med mye nakne mennesker.
Siden jeg alltid har syntes at sex er veldig morsomt (jeg mener, du har to nakne mennesker som klasker kroppsdeler mot hverandre mens de stønner og brøler), er Oglaf akkurat min kopp med te.
Og siden jeg er tilhenger av å dele alt jeg liker, publiserer jeg et par av mine favoritter her. Hvis du liker det, kan du jo lese fra begynnelsen her.
Garfunkle & Oates er fantastiske. De er en komikerduo med søte smil og kassegitar som tar for seg de store problemstillingene her i livet. Du vet – som at gravide damer er så selvgode, det er bare ingen som sier det høyt fordi de er gravide damer. Eller de forferdelige anstiksutrykkene folk lager når de får gaver de virkelig ikke liker og må takke pent.
Her er sangen om presangfjesene:
Du vet det kommer til å skje, nå som de har latt homsene lov til å gifte seg.
Nemlig: Sex med ender
Her er sangen om selvgode, gravide damer:
Du finner flere videoer på hjemmesiden deres. Pass opp for presangfjesene på julekvelden!
Han er den mest intense, overivrige, humørsyke, overdådige drag queen på søtten du kan tenke deg. Han skal begynne på den mest konservative sosseskolen i hele Florida.
Der har du utgangspunktet for en av de fineste bøkene jeg har lest i det siste.
Hovedpersonen, Billy Bloom, er kanskje den mest tilstedeværende førstepersonsfortelleren ville sagt detjeg har vært borte i.
Boken er skrevet slik Billy ville fortalt deg om det han opplever. Og siden Billy vet han er en romanfigur, oppstår artige metafiksjonsøyeblikk der hovedpersonen forteller deg at denne detaljen er «crucial to the plot».
Han påpeker også at «Hey! Nå avslørte jeg noe du kunne blitt sjokkert over! Men du leste selvfølgelig baksideteksten, du. Buuu.»
Boken er lest på en halv dag, og jeg lo så jeg fikk te i nesen underveis. Likevel er Freak Show også en alvorlig bok.
James St. James skriver hjerteskjærende overbevisende om mobbing og hatvold, om angsten som får deg til å gjemme deg i skapet under vasken og om å lete etter krefter til å fortsette å være seg selv.
En annen fin ting med Freak Show er beskrivelsen av alle antrekkene Billy setter sammen. Trodde du at du ikke var interessert i klær? Tro om igjen.
Billy limer frokostblanding i fjeset for å lage den riktige sump-monster-looken, han er Kali og Cleopatra i en og samme kjole og synes det er helt logisk å gjemme en såpeboblemaskin i parykken. Hvem vil ikke sprudle litt ekstra?
I ettertid har jeg stått foran klesskapet og tenkt: «Virrvarr, Virrvarr. Her er det for lite bling.»
Du har antageligvis lyst til å registrere deg på Bokelskere.no. Det er et nettsamfunn og diskusjonsforum bygget opp rundt det å elske bøker.
Det er litt twitter-aktig i den forstand at man kan følge hvem som helst, men det har en egen sjarm, siden de du velger å følge gjerne er dem med de mest spennende bokhyllene (c;
I tillegg er det hvertfall deilig for obsessive-compulsive-Virrvarr å få sortere bokhyllen sin digitalt… Vi sees!
Hei, kjære lesere. Jeg har et par oppfordringer og aktivitetstips til dere.
Stopp datalagringsdirektivet:
Aksjonen mot datalagringsdirektivet er i ferd med å gå fra en bloggaksjon til en organisasjon. Den stiftes idag Ups, den stiftes tirsdag 3. november, kl. 18.00 på Fritt Ord-huset. Sett det av i kalenderen Programmet ser sånn ut:
Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.
Program
Innledning: Hvorfor er DLD problematisk? (15 min)
v/Jon Wessel-Aas, NRKs advokat og styremedlem i Den internasjonale
juristkommisjons norske avdeling
Politiske appeller (à 5 min)
Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
Ap stiller ikke
Pause
Stiftelsesmøte
- Valg av vedtekter
- Valg av styre
Avslutning
Jeg synes du skal gå på stiftelsesmøtet og komme deg på listen over folk som slutter seg til kampanjen. Du kan til og med stå med bloggnavnet ditt.
Og er du AP-politiker: Gjør noe med partiet ditt. Mas på dem. Dytt på dem. Si at alle har lagt merket til direktivet i så stor grad at du ikke kan late som om det ikke finnes.
I tillegg får alle som hadde lyst til å høre meg i samtale med Gerd Brantenberg om kjønn, politikk og dess like, men ikke fikk muligheten i sommer, en ny mulighet nå. Brantenberg og jeg skal sitte i en panelsamtale som begynner kl. 13.45 på lørdag, og jeg kan love at det blir veldig, veldig bra.
Åpningen er kl. 11 på lørdag, og programmet ser sånn ut:
11:00 – 12:15 ÅPNING: HVA ER DE VIKTIGSTE FEMINISTISKE KAMPSAKENE NÅ OG FREMOVER?
En rekke sentrale stemmer får fem minutter hver til å gi utfordringene.
Hadia Tajik, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
Charlotte Myrbraaten, redaktør i tidsskriftet Fett
Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet
Marte Michelet, debattredaktør i Dagbladet
Kari Helene Partapouli, leder for Antirasistisk senter
Farida Ahmadi, forfatter av boka “Tause skrik”
Espen Evjent, leder i Skeiv Ungdom
Shakil Rehman, samfunnsdebattant og tolk
Knut Nærum leser fra kapittelet “Du tror du er noe på grunn av ditt kjønn” fra den alternative selvhjelpsboka “Sitt ned og hold kjeft. Håndbok for deg som vil bli kvitt selvtilliten.”
Det koster femti spenn for konferansen og femti spenn ekstra for festen etterpå. Du finner resten av programmet her. Alt skjer på Månefisken. Blogg og twittertreff, anyone?
Withespats-Johanne tipset meg om Fulheten av Nanna Johansson, en svensk feminist som lager Christopher Nielsen-aktige tegneserier og illustrasjoner om livet, politikken og disse kjønnsgreiene. Jeg tenkte jeg skulle dele noe av den deilige styggedommen med dere.
Det er rart med forfattere man først og fremst kjenner via blogger. Du har ikke alltid lest det de har skrevet og utgitt, men du har lest så mye annet de har skrevet, du har lest diktene som ikke kom med i boka du vet ble utgitt, du har lest om den slitsomme prosessen med det var å komme på trykk og du har lest om de spede spirene til nye bøker.
Tarald Stein er en sånn. Jeg har et sterkt bilde av skribenten Tarald før jeg plukker opp boka hans. Det har ikke så mye å si for hvordan jeg leser boka, men det har mye å si for hvorfor jeg valgte å lese boka i utgangspunktet.
Jeg leste boken til lunsj. Det er sjelden jeg leser diktsamlinger i ett strekk. Jeg er en av dem som alltid har en diktsamling i vesken, som slår opp på en tilfeldig side og slurper i meg før jeg legger fra meg boka igjen.
Romaner må liksom ha en viss tid sammen med deg, og så er det slutt. Diktsamlinger varer.
Likevel – Framandkar var litt annerledes. Det er en liten, hvit bok med åtti små dikt. Diktene kan leses hver for seg, men de har en slags driv som gjør den til en poetisk pageturner.
Før jeg begynte å lese, så diktene nesten litt beskjedne ut. De tok så lite plass, de hadde så mye luft rundt seg. Den følelsen forsvant da jeg begynte å lese. Det er lavmælte, intense dikt, der hvert utsagn gjerne har trippelbunn.
Tematikken i Framandkar er transseksualitet – eller nærmere bestemt: Et forsøk på å beskrive det å være en mann i kvinnekropp fra innsiden for oss som ikke kan skjønne hvordan det er «å ha to kjønn i kraniet/et for fortid/et for framtid», annet enn som et tankeeksperiment.
Diktene er likevel mye større enn tematikken. Hvert enkelt er rett og slett en oppvisning i godt, poetisk håndtverk, og fremmedgjøringen, fortvilelsen og møtene med psykiatrien som Tarald beskriver er noe mange flere kan kjenne seg igjen i. Selv om Framandkarens historie er fremmed for de fleste av oss, er følelsen av å være fremmed noe allment.
Når jeg leser, tar jeg alltid notater om hva jeg føler jeg som skribent kan lære av det jeg har mellom hendene. Det var tre ting som jeg merket meg spesielt med Framandkar:
Å fatte seg i svært innholdsmettet korthet.
Å bruke oppsettet på diktene svært bevisst.
Å vri på lekne ordspill for å få mer betyndning inn i få settninger.
Jeg skulle gjerne gitt noen eksempler her, men jeg sliter med å få til formatteringen riktig på bloggen, så jeg har ikke lyst til å gjengi dikt og dermed fjerne den delen av diktene som ligger i oppsettet.
Jeg nøyer meg med å publisere et par av diktene der oppsettet ikke er så komplisert:
Om morgonen vaknar eg
med bankande kjepp
mot døra til røynda
som om han trur
han finst
Slik drakan vakner i ei hole
der ingen ser
der ingen er
Teiknar meg sjølv
ein fyrstikkmann alltid på nippet
til å ta fyr
ta form
bli til
Oppsummert? Boka er sart og kortfattet, sterk og stilsikker. Det eneste jeg har å utsette på den, var at jeg ikke fikk den langdryge, oppstykkede leseopplevelsen jeg liker fra diktsamlinger. Igjen – det er et luksusproblem. Jeg synes du bør fange deg et eksemplar.
Sosiale media er et redskap du kan bruke for å gjøre ting. Twestival er et av prosjektene folk har satt i gang internasjonalt, og er lokale twitter-festivaler som skjer samtidig over hele verden for å finne penger og kompetanse til et godt formål.
Oslo Twestival går av stabelen 11. september kl. 17 på Onkel Donald og pengene skal gå til en organisasjon som heter Sabona. Hvordan man valgte ut organisasjon, sier du? Folk på Twitter foreslo en rekke organisasjoner, og vinneren ble kåret med avstemning.
Sabona er en liten, grasrotorientert organisasjon som driver med hjelpearbeid i Zimbabe. De startet med å undervise om HIV-problematikk på starten av 2000-tallet og gikk videre til å løse problem etter problem sammen med lokalbefolkningen.
Pengene som samles inn fra Twestival Oslo skal gå uavkortet til et undervisningsfond Sabona setter opp. I tillegg ønsker Sabona seg frivillig arbeid – både hjelp med hjemmesider, servere og andre ting.
Det koster 100 kr å komme inn. Billettpengene går til Sabona. Så: Jeg vet det er litt kort varsel, kjære lesere, men jeg synes det hadde vært veldig hyggelig om noen av dere tok turen innom ^_^
Julia Sweeney har et fantastisk show som heter «Letting go of God». Det er veldig fin lørdagsunderholdning. Her er et utdrag av showet fra TED.com. God helg!
Avil
Thorbjørn
P02 
Anders Svenneby
victoria 
A. 
Martha Joy 
nh 
Therese 
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
