Det kjipe med å ha vært på TV og i avisen litt for mange ganger er at du kan risikere å bli gjenkjent.
Noen ganger kan det være hyggelig, som f.eks når noen kommer bort til deg på kafé og sier «Jeg leser bloggen din og liker den kjempegodt.»
Men det kan også være kjempeflaut. Her er en liste over de verste tilfellene av å bli gjenkjent jeg har opplevd til nå.
Vent litt, er ikke du?….
På legevakten. Ingenting er mer stas enn «Åh, er det du som er hun Virrvarr?» mens legen gjør seg klar til å dytte inn en finger både her og der.
På psykiatrisk. Man skulle tro at det alltid var fint når noen begynte å fortelle deg hvordan tekstene dine om å være sprø hadde hjulpet dem personlig. Men jeg liker å late som om psykiatriske sykepleiere er litt mindre sprø enn pasientene…
På gata. Det er hyggelig at Jenter som kommer gjorde spektakulære ting med sexlivet ditt, men du er en gammel mann og vi er faktisk helt alene på et mørkt sted, thnxbye.
Når du prøver å hilse på noen. «Hei, jeg tror ikke vi har hilst?» «Nei, men jeg vet hvem du er.» «Åh. Åh. Ok. Daså.» *Insert pinlig stillhet*
Billettkontroll. «Jeg så deg på Trekant! Du kan ikke snike selv om du har vært på TV, skjønner du!» Jeg visste ikke at det kunne bli verre å være på bussen uten billett, men det kunne det visst. The agony.
Noen ganger lurer jeg på hva slags filter det er jeg har i hodet som gjør at jeg klarer å bruke Twitter til noe konstruktivt. Jeg tror jeg har superkrefter, siden jeg faktisk henter ut interessant informasjon derfra.
Idag leste jeg strømmen min med et «her er så underlig»-blikk. Når du leser alt etterhverandre som en samtale istedenfor å lese det som enkeltreplikker blir det veldig fjernt. Dette var det kvitrekoret sa rundt klokka 11.38 idag (navn fjernet):
- You get what you give!
- Sant det. Har du prøvd coaching?
- Er det vanlig å ha en fiende?
- Facebook mener de har 473,260 brukere mellom 15 og 19 år i Oslo. Vel, vel.
- For de som ikke har fått det med seg: gratis Kjøtt til alle!!
- Synes det funker svært dårlig at Einar Gelius tror han er Norges Lady Gaga. Just say no!
- Jeg har fortsatt til gode å skrive en Android applikasjon
- Hva skal vi bruke Facebook til, og hvordan skal vi få Osloborgerne til å ”like” oss?
- Unner alle der ute å tjene nok til salt i såret – eller litt mer.
- er det ikke viktigere å ha is-skrape klar? :p
- Hvordan kan du ha en plattform som heter Bada uten å ha et eneste produkt som heter BadaSS? ;-P
- har tryllet litt, og liker sommerfuglene og energien det gir
- Stilling ledig som Informasjonssjef i NHO. Søk på en av Norges mest spennende infojobber
- Hvis det skulle være noen tvil om hvor jeg står i denne viktige saken: Mono kan brenne.
Heldigvis har noen tatt grep og laget en remix av foredraget til musikk slik at de av oss som ikke orket å lide seg gjennom litt over en time med «Vosj!» og «LIIIIIDER» og banking i bordet. Kos deg med ny og forbedret utgave!
Lillesøster og jeg var på Nighthawk Diner. Det er fordi de har syntetisk røde kirsebær i kremdottene, fantastisk veggisburger og bunnløse kopper med kaffe. Vi vil bare ha mer Elvis på høytalerne, egentlig.
Men om vi ikke kan få Elvis på høytalerne, kunne vi få ham på tallerkenen da vi var der på fredag.
Vi skulle ha cherry pie. Alle elsker cherry pie. Men når de listet opp dagens kaker, hadde de noe som het «Elvis cake».
«Hva er Elvis cake?» spurte vi.
Servitøren lo, rødmet og begynte å forklare. Det var en kake laget på cola, most banan, peanutsmør og stekt bacon, sa hun og fniste.
Lillesøster og jeg så på hverandre med hevede øyenbryn og en «omg»-mine.
Og så bestilte vi den. Fordi. Fordi. Fordi æsj. Vi måtte jo ha ekle-kaka.
Servitøren lo da hun kom med den. Folk glodde på den da den kom forbi. Den var tjuefem cm høy og så ut som et lite tankskip dekket i peanutsmør, med en pipe av stekt bacon på toppen.
Den smakte banos. Den smakte peanut. Den smakte cola-sirup-karamell. Og fett. Veldig, veldig fett.
Servitøren lo da hun gikk forbi oss mens vi stirret som hypnotisert på kakestykket. Det var tydelig at dette var tøysekaka det ikke var meningen at noen skulle kjøpe.
«The Elvis cake? Good luck» gliste en annen servitør på vei forbi. Vi følte oss som den feite gutten i Matilda som ble tvunget til å spise den enorme sjokoladekaka på scenen.
Det hører med til historien at Elvis spiste en frokost bestående av stekt bacon, banan og peanutsmør og drakk cola til. En del mener at dette var med på å forårsake hans tragiske oppkast-endelikt på do.
Noen biter ut i kaka lurte jeg på om systemet mitt var så lite rustet for denne matopplevelsen, at jeg kom til å ta en Elvis på do etter en kvart kakebit. Cake or death kom til å måtte omformuleres til cake and death etter dette.
Til slutt måtte vi kaste inn håndkle. Vi kunne ikke spise hele kaka.
Vi fikk den på huset. Det var visst ikke meningen at noen skulle måtte betale for galskapen.
Og det er historien om min siste nær-kakedøden-opplevelse.
Det fine med Etsy er at alle kan kjøpe og selge ting folk har laget selv. Det teite med Etsy er at alle kan kjøpe og selge ting folk har laget selv.
Regretsy er en blogg dedikert til å finne og gjøre narr av de styggeste/rareste/snodigste/ekleste/dårligste tingene folk selger på Etsy.
Noen synes Regretsy er litt slem, men jeg synes det helt innenfor anstendighetens rammer å hente frem ting man ikke liker og kommentere det. Dessuten er det stor underholdning.
Bloggen har også en oversikt over produkter som faktisk ble solgt etter at de ble vist frem på Regretsy. Det tyder på at det finnes målgrupper til de merkeligste produkter. I tillegg fjerner bloggen bilder på spørsmål fra butikkeierne.
Kort sagt: Regretsy er en forsmak på hvordan verden kommer til å se ut når alle blir sin egen gründer (c;
Tips: Sjekk ut kategorien “Twilight” hvis du har satt pris på Twilight-raritetene jeg har blogget tidligere
Stemninger er noe tilfeldige greier. Det som utløser julefølelsen hos meg utløser den nødvendigvis ikke hos deg. Noen nevroser er felles: Det blir ikke jul uten Tre nøtter til Askepott og oksen Ferdinan for de aller fleste.
Lillesøster klaget på julemusikken min tidligere i uken, og syntes jeg burde spille det som ga henne julestemning: Beatles og gammel Marilyn Manson. Det slo meg at jeg har en del julesærheter selv, så jeg tenkte jeg liksågodt kunne lage en liste. Du kan jo dele dine særeste julegreier i kommentarfeltet?
Mr.Dressmann
Maria
supermat
Per 
izzyguomarit 
Regine 
Heidi
Espen Langedal - Sleivspark
Rolf Marvin Bøe Lindgren
Soarè
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
