Onsdag 22. november 2006

Montaigne, blogging og japanske dyr med spisse ører

Jeg tror Michel de Montaigne hadde likt å blogge. Riktignok levde han fra 1533 til 1592, og hadde aldri forstått seg på en datamaskin. Dermed ville han heller aldri forstått prinsippet om at folk over hele verden kan lese det du har skrevet sekunder etter at du er ferdig. Og øyeblikkelig være i stand til å kommentere det. Selv satt han og skrev i et tårnværlse alene, som den overklassepampen han var, og ble utgitt dusinvis av år etter at han begynte.

Du har aldri hørt om mannen, sier du? Skjerpings. Gjør som skikkelige folk og slå opp på Wikipedia Der vil du finne ut at han er skaper av en egne sjanger- nemlig essayet. Siden jeg her tilbragt de siste ukene med å definere hva et essay er til eksamen, begynner jeg å bli ganske god venn med denne sjangeren. Beslektet med brevet, er det en personlig, velformulert tekst om akkurat hva du vil og det du assosierer med det. Montaigne går inn i en tradisjon av platon-tilhengere som mener at “det eneste du vet, er at du intet vet”- og siden innsikten om uvitenhet stammer fra selvinnsikt, er den eneste du egentlig skal utforske deg selv. Med dette som filosofisk bakteppe skriver Montaigne tekst på tekst om hva han liker av bøker, hva han tenker om kannibaler, hva han synes lukter godt og at han liker å klø seg i øret. I tillegg er det velformulert, poetisk og morsom lesning.

Hva er poenget mitt? Sånn bortsett fra at folk bør unne seg å lese denne mannens finformulerte dagbok-notater? Jo, nemlig det at hadde Montaigne levd i dag, hadde han ikke skrevet noen “essay”. Han hadde bare laget seg en blogg og skrevet i vei. Og vi andre som blogger, er på mange måter etterfølgere av essayet.  Bloggen er ikke en offentlig dagbok så mye som det er en evig oppdaterbar essay-samling, fri til å leses, endres, kommenteres.  Så skriv i vei, fellow-bloggers, og vit at dere er en del av en større litterær tradisjon.

Ellers? 

Jeg har fått bihulebetennelse. It sucks- kort oppsumert.  Og jobb hos en lege som heter Fritjof Anderson. Alle dere som har hørt “Rosa på bal” kan le med meg. Jeg skal herved ( i følge Lindrupsen) gå fra å være slask (les: student) til bare deltidsslask. Jeg har nesten klippet håret og fått meg en jobb.

Totoro

Jeg er forelsket i Totoro- så den sammen med Mannen i natt, og blir som alltid veldig glad av at han liker ting som jeg liker. Alle som ikke har sett den , får gå på Pirate Bay og skaffe seg den. I love it. I love anime. So much at jeg bare må skrive litt om hva som er så fantastisk med filmen.  For det slår meg når jeg ser japansk tegnefilm, eller barnetegnefilm i dette tilfellet, at Disney suger. Suger, suger hardt. Totoro har et komplisert, subtilt plott og er likevel en barnefilm. Den er blottet for tragiske kategorier som slem og snill, skurk og helt, prins og prinsesse. Mens Askepott har en slem stemor som gjør slemme ting, klarer Totoro å være magisk, facinerende og morsom uten å ha skurker, vold eller noe i den stilen. Filmen handler om det å være barn og være naboen til et mystisk skogvesen, og hvordan det påvirker livet ditt. Enkelt og greit. Det er en dasj av Narnia i plottet, men i motsetning til hos Lewis finnes det ingen slemme barn og voksne som ikke tror deg når du kommer ut av klesskapet. “Så heldig du er som traff et skogvesen!” sier pappa til fireåringen. Sånn kan det gjøres. Det er ingen sementerende, urealistiske kjønnsroller du møter i filmen. Barna er barn, først og fremst, og jenter i annen rekke. Ingen prins å gifte seg med, ingen overdreven fnising eller gråting, bare skrubbsår på knærne og lykkelige grimaser. Hadde det ikke vært for de snodige japanske skogvesnene som er fete, har spisse ører og kan fly, ville dette vært en forbasket realistisk tegnefilm. Når jeg får barn, ser vi heller på denne enn Tornerose.

Alt for nå

Onsdag 22. november 2006

Oh life…

Jeg sendte sms til Gerd Liv Valla i helgen, som så mange andre. Tvang alle jeg var på fest med til å gjøre det samme. Vet at telefonstorm kanskje ikke er verdens mest skremmende virkemiddel, men LO har hvertfall utsatt den spontane støtten til EUs Tjenestedirektiv. Hvilket gjør at vi har vunnet litt tid når det gjelder å få vetoet driten. Alle som ikke har skrevet under på oppropet mot gjort det bør komme seg inn på www.stopptjenestedirektivet.no

Der kan dere både lese hvorfor direktivet er så ille, samt sette navnet deres på protesten. Fint og flott.

Jeg har ellers hatt litt fraværende oppdateringer på grunn av eksamensinnleveringer. Nå er den første mappeoppleveringen min inne og jeg er en god blanding av lettet og spent.

Ellers har jeg drevet og organisert tilblivelsen av Kenneth Fuglemsmo nettside og blogg. Arbeidet er utført gjennom RU’s egentlige ledelse- nemling nettutvalget, e-tjenesten blant venner. Sånn bortsett fra at Wilhelm byttet bunaden med en med My Little Ponnies-tema like før langsering vil jeg påstå at prosjektet var vellykket (c; Nå ser siden ut som den skal. Den er fin, rød og veldig….Kenneth. Sjekk ut på www.fuglemsmo.no

Vil du ha like fin side som Kenneth? Finere? Bestill av oss^^

Alt for i natt

Onsdag 22. november 2006

Oh life…

Jeg sendte sms til Gerd Liv Valla i helgen, som så mange andre. Tvang alle jeg var på fest med til å gjøre det samme. Vet at telefonstorm kanskje ikke er verdens mest skremmende virkemiddel, men LO har hvertfall utsatt den spontane støtten til EUs Tjenestedirektiv. Hvilket gjør at vi har vunnet litt tid når det gjelder å få vetoet driten. Alle som ikke har skrevet under på oppropet mot gjort det bør komme seg inn på www.stopptjenestedirektivet.no

Der kan dere både lese hvorfor direktivet er så ille, samt sette navnet deres på protesten. Fint og flott.

Jeg har ellers hatt litt fraværende oppdateringer på grunn av eksamensinnleveringer. Nå er den første mappeoppleveringen min inne og jeg er en god blanding av lettet og spent.

Ellers har jeg drevet og organisert tilblivelsen av Kenneth Fuglemsmo nettside og blogg. Arbeidet er utført gjennom RU’s egentlige ledelse- nemling nettutvalget, e-tjenesten blant venner. Sånn bortsett fra at Wilhelm byttet bunaden med en med My Little Ponnies-tema like før langsering vil jeg påstå at prosjektet var vellykket (c; Nå ser siden ut som den skal. Den er fin, rød og veldig….Kenneth. Sjekk ut på www.fuglemsmo.no

Vil du ha like fin side som Kenneth? Finere? Bestill av oss^^

Alt for i natt

Onsdag 15. november 2006

Juleønske

Hva med en H&M-kampanje med sånne modeller?

Ja, vet bildene er gamle, men det gjør det ikke mindre koselig for det ^^

Svenske feminister på sitt beste. All I want for Christmas and so on (c;

Sjekk ut resten her

Mandag 13. november 2006

Full støtte til Ungdommens kulturaksjon!

Moss Rød Ungdom har startet UKA- ungdommens kulturaksjon sammen med kamerater i SU og NU. Nå slåss de for selvstyrt ungdomshus i Moss og ser ut som om de er på god vei til å vinne saken sin. Kommunen er vanskelige å forhandle med, men aktivistene har gjort en kjempejobb. RV, SV og Venstre har vært ute og støttet dem, de har hatt to lederartikler i Moss Dagblad og var litt over 40 folk på sist åpen møte. I tillegg har de vært å se i avisartikler og lesebrev like mye som demonstrerende i gågata i hele høst.

De har sett seg ut den gamle brannstasjonen i Moss som lokaler. Kommunen sier at disse ikke er brannsikret for denne type aktivitet. Likevel er det et paradoks at samme bygg ble brukt som lokaler av Skarmyra skole da de pusset opp. Så det var sikkert nok for skolebarna, tydeligvis….

Huset skal brukes til cafe, møtelokaler, bandøvning og teatergrupper. Da de aksjonerte på lørdag, tegnet de huset opp med kritt i gågaten i Moss og hadde samme aktivitet i inne i det som de ville hatt i huset. Det ble sunget, spilt teater, malt og strikket. Sjekk ut bildet. Og hvis de ikke får huset- så tar de det (c;

Siden dette er mitt gamle RU-lokallag skal jeg ned og hjelpe til i løpet av tiden som kommer, og innvterer alle som er intressert til å bli med på åpent møte og debatt om huset 11. desember. Dette er lokale helter som gjør en kjempejobb og jeg heier masse på dem!

Se hva som står på forsiden av Moss Dagblad forsiden av Moss Dagblad
Enda en fra md:

Mandag 13. november 2006

Blogg?

Ok! I håp om at ingen husker det tidligere forsøket, prøver jeg meg nok en gang på å lage en blogg. Jeg har nok selvinnsikt til å la være å si at dette kommer til å bli en “rød, rank, saklig, politisk blogg”, eller en slaskete “jeg tenkte noe teit idag- journal”; kort sagt til å ikke sette noen merkelapp på den. Den blir nok begge deler, pluss litt til (c;

Hvorfor blogge når man ikke har en misjon? Svaret er enkelt: Gruppepresset. Når alle har en, må jeg også. Sånn er det bare. I tillegg er det selvbekreftelsen som gjør seg gjeldene: Her sitter jeg og leser folks snodige notater om ditt og datt mens jeg sjekker e-post, mens ingen leser mine! Utfallet er opplagt- det blir blogg på meg, også. Den kommer sent, men godt.

Ellers? Jeg har funnet ut at Opera er velsignet med en rekke morsomme dingser (les: Widgets ) som jeg har kastet bort en del timer med. Lyst på 3d-tetris? Snodige, litt disfunskjonelle værmeldinger eller klokker? Opera har det inne i nettleseren sin. Jeg har forelsket meg i et aquarium-spill, som har et så hjernedød konsept at du skal passe på en fiskebolle, få fiskene til å parre seg, selge barna deres og kjøpe dyrere og finere fisk. Aldeles fantastisk. Så da har jeg tilbragt farlig mye tid foran skjermen mens jeg har ventet på at fiskene mine skulle ha seg, akkompagnert med utrop som “Pul, da!Drittfisker!” og andre subtile hint. Til alle dere som får lyst til å prøve dere som eiere av virituell gullfisk: Hold dere unda pirayaer! De er helt frigide! Tjener man nok penger, kan man kjøpe seg en delfin. Det er mitt mål for uken. Eksamenstid FTW!

Alt for i natt, mer siden.