Fredag 15. mai 2009

Disse lange, lyse dagene

Det er plutselig knallvår ute. Heggen blomstrer. Syrinene blomstrer. Hagen til svigermor bugner over med nye blomstersorter hver fjerde dag. Jeg har fem-seks dødlinjer som løper sammen i slutten av måneden, og skriver i sola. Den 17. har Mr. Jackson og jeg vært sammen i seks år. Vi har ingen planer, men vi skal sikkert kline.

Jeg har pc’en full av interessante, men akk så halvferdige blogginnlegg. Dere får bare en liste og noen lenker idag.

Virrvarr informerer:

• Jeg er dårlig til å svare på sms’er, facebookmeldinger, twitterreplies og bloggkommentarer om dagen. Jeg leser alt, men har lite overskudd. Det er ikke deg, det er meg, og det endrer seg helt plutselig.
• Jeg er fullstendig avhengig av Lumositys hjernetrimspill. Har du en profil, så legg meg til. De påstår man blir smartere av det, men alt jeg har fått til nå er abstinenser når jeg lar vær.
• Jeg er forelsket i Caitilin Quiets vakre, sære jenteskikkelser. Her: Madeleine som tenåring.
• Jeg driver og gjennomfører Keri Smiths hundre idéer og vurderer å kjøpe alle kunstbøkene hennes.

Onsdag 18. mars 2009

Skriveboka av Merete Morken Andersen

De fleste bøker om skriving jeg har lest har ikke innfridd det de har lovet. De kan gjerne oppsummeres med «writers write» og «finn din egen stemme», krydret med en dæsj «les bøker» og «lær kommaregler». Da jeg fikk øye på Skriveboka for første gang, trakk jeg uintressert på skuldrene. Likevel vakte omtalene av boka interessen min. Jeg kommer på Belmotte Tower sin i slengen, men jeg vet det var flere.

Da Bokkilden gav meg et gavekort på 500 kr for å ha skrevet noen smågreier for dem, var jeg ikke i tvil om hva pengene skulle gå til: Den skitdyre, gigantiske boka med den skinnende forsiden og den turkise trykken. Jeg fikk Skriveboka i posten og satte med ned med den og alle de andre skrivebøkene mine. Du vet, de små, blanke Moleskine-bøkene jeg skriver i.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg er egentlig en boksluker. Jeg leser bøker i sultne glefs, det tar et halvt døgn, et rush hvor boken bærer meg andre steder enn sofaen jeg sitter i. Og ja, jeg sluker fagbøker også. Jeg har vært med Richard Dawkins inn i genetikken, jeg har vært preformativ med Judith Butler, kort sagt lar jeg meg rive med av bøker andre betegner som tunge. Kjedelige. Tørre. Langdryge. Jeg har ganske veltrente lesemuskler.

Poenget mitt er at Skriveboka er annerledes. Jeg har ikke lest den så mye som jeg har bondet med den, det har vært en langsom osmose mellom Skriveboka og meg. Jeg er ikke ferdig med den ennå. Ok, jeg har lest en del kapitler om igjen, jeg har hoppet over ting som kommer til å intressere meg senere, jeg har spart noen biter til en annen gang. Poenget er at jeg har ikke greid å legge den fra meg. Jeg har slept den jævla 740 siders tunge mursteinen rundt i veska i over en måned og det ser ikke ut til at jeg kommer til å greie å skille lag med den.

Jada, den har masse gode tips – alt fra råd til deg som skal skrive konfirmasjonssang til forklaring på forskjellen mellom daktylos og anapest. Den har en fantastisk guide til kunsten å skrive litteraturhenvisninger, den er nådeløs på sånne slusker som meg som aldri lærte kommaregelen skikkelig. Best av alt tar den ikke utelukkende for seg skriving som håndverk, men skriving som prosess.

Samtidig er det ikke disse kvalitetene som gjør at jeg har den med rundt i håndveska til enhver tid: Det er fordi den er så forbannet inspirerende. Er du en frustrert forfatterspire? Sakprosaskribent? Frilansjournalist? Forsker? Poet? Skriver du fordi du ikke klarer å la være? Kjøp deg denne boken. Den er ingen muse, men en bærbar skrivegruppe. Den er verdt det.

Mandag 2. mars 2009

Moteblogging på en mandag

Favorittmoteblogg:

Fifi Lapin – the worlds most stylish bunny, selvfølgelig. Fifi har alltid de nyeste, dyreste moteplaggene, og de har aldri kostet henne et øre. Hvorfor? De blir gjenskapt med billige farveblyanter.

Virrvarrs beste shoppingtips:

Jeg har blogget om “stora rumpa”-buksene mine ved flere annledninger. (Du vet – hun gærne butikkdamen som sa til meg at jeg «kunna pressa den stora rumpa mi neddi den lilla buksa der!” og deretter fant noen bukser til min “stora rumpa” som pussig nok passet helt perfekt.)

Jeg har ikke blogget om hvor jeg har kjøpt dem, først og fremst fordi jeg har kjøpt dem på en snurrig, liten butikk på Gunerius jeg ikke visste navnet på.

Det fine med “stora rumpa”-buksene er at de alltid passer. Mange damer på min størrelse (42 og oppover) kjenner følelsen av å prøve bukse etter bukse etter bukse på desperat leting etter noe som sitter fint, sitter komfortabelt.

Takket være Twitter har jeg funnet en dame som selger disse stora rumpa-buksene mine i nettbutikken sin, så nå kan jeg faktisk lenke til herligheten. Akkurat sånne bukser har jeg, tjo-hei.

Den besteste frisøren:

Jeg ville bare ha en frisør som klippet meg sånn som jeg ville klippes. Det var vanskeligere enn jeg trodde. Etter å ha fått kjeft for å ville klippe det korte håret kortere tre-fire steder hadde jeg nesten gitt opp frisørstanden. Det var før jeg snublet over Dreamteam Frisører i Thor Olsens gate. Greit, navnet er tacky, men de er litt magiske.

Ikke bare klipper de rare, alternative frisyrer side om side med normale sveiser. Ikke bare er alle produktene økologiske og fritt for kjemisk fyfy – de selger kunsthåndverk i salongen og du får bøker å bla i, ikke bare moteblader. Nevnte jeg økologisk te?

Det artigste av alt er at de har sin egen Facebookgruppe, der du kan bestille timer på privatmelding. Jeg er selvfølgelig uendelig partisk fordi jeg har tenkt å klippe meg her så lenge jeg bor i Oslo, samt at jeg får 50% avslag på klippen min hver eneste gang en ny kunde sier de har blitt anbefalt av Ida Jackson.

For å være ærlige på den rene produktplasseringen her (c:

Det var omtrent så mye nyttig jeg hadde å si for idag. Jeg har to-tre spennende deadlines å ta meg av i tillegg.

Suss! (for å gjøre motebloggerparodien komplett)

Søndag 1. mars 2009

20 måter du kan markere 8. mars på:

Det er en uke til kvinnedagen. Kvinnedagen er et gammelt begrep for “den store feminist”-dagen”, den store “kvinner er mennesker, ikke dørmatter”-dagen.

En del av handelsstanden liker å markedsføre kvinnedagen som den store spa, parfyme, sjokolade og kjoledagen – en slags blanding av mors og valentinsdag, der du kjøper roser til alle damer fordi de er damer.

For meg er kvinnedagen en dag for politisk markering. Det gjør den ikke mindre spennende. Det finnes drøssevis av måter å markere, feire og protestere på. Her er en liste:

1. Du kan gå i tog. Duh. Toget i Oslo begynner på Youngstorget og begynner kl. 14 på søndag. Er det tog der du bor? Sleng ut tid og sted i kommentarfeltet.
2. Hvis du ikke liker at noen har malt parolene for deg, og i tillegg ikke er så gira på å løpe ute i kulda, kan du gå i bloggtog. 0803-bloggen begynner på tirsdag og alle er velkomne til å delta.
3. Du kan gå på Ladyfest og få med deg det musikalske bestillingsverket deres – Meshes of voice. Det har premiere 8.mars. Det koster 150 kr billetten, og jeg er sikker på at det er verdt det.
4. Du kan dra på flerkulturell markering av kvinnedagen, arrangert av Integrerings og mangfoldsdirektoratet. Det er i Oslo Konserhus fra kl. 13.
5. Du kan tjuvstarte og spise kvinnedagslunsj sammen med LO den 6.mars, kl. 12. Det blir gratis mat og foredrag om norges kjønnsdelte arbeidsmarked. NB: Du må melde deg på innen 4. mars.
6. Du kan gå i kirken. 8. mars faller på en søndag i år, og under parolen Vold mot kvinner er også kirkens sak har Norsk Kvinnelig Teologforening laget spesialliturgi.
7. Bor du i Trondheim, kan du gå på et av de mange arrangementene i NTNU sin 8.mars-uke.
8. Du kan dra på slippfest for Hank og Mari sin nye plate – Penga eller livet på Skuret kl. 20 og feire kvinnedagen med revolusjonær hip-hop.
9. Du kan sitte hjemme og lage din egen 8.mars-tegneserie. Det spennende med å se på den jeg laget i fjor, er hvor annerledes sveis jeg hadde da jeg tegnet meg selv…
10. Du kan glemme lille Norge en liten stund, og sitte og surfe kampsaker og happenings fra hele verden på nettsidene til International Women’s Day.
11. Du kan dra til Stocholm og være med på den store Bang-festen.
12. Du kan benytte anledningen til å engasjere deg i en viktig, konkret kampanje, som Amnesty Internasjonal sin storsatsing mot vold mot kvinner.
13. Hvis du er mann – arranger en norsk versjon av «Walk A Mile In Her Shoes»-kampanjen. Menn over hele USA har gjort et politisk poeng av å arrangere demonstrasjonstog der de går halvannen kilometer i høyhælte sko, en støtte og protestaksjon mot voldtekt og kjønnsbasert vold.
14. Du kan drite i hele greia. Du kan være politisk aktivist en annen søndag. Sov lenge.
15. Du kan delta på Kvinnefestivalen i Bergen – en uke med 8.mars-relaterte aktiviteter, i tillegg til det vanlige toget.
16. Du kan dra på litterær salong på Litteraturhuset – i annledning kvinnedagen snakker Brit Bildøen og Agnes Ravatn om Gertrude Stein, Jean Rhys, Elfriede Jelinek og Halldis Moren Vesaas, i tillegg til at det blir “høy sivilisasjonskritikk på lavt nivå”.
17. Du kan dra på kunstutstilling i Trondheim arrangert av aksjonsgruppa Feminism Now!? – et sammarbeid mellom studenter fra Kunstakademiet i Trondheim og studenter fra kjønnsforskning på NTNU.
18. Du kan lage en liste over alt du gjør i livet ditt som ikke ville vært mulig om vi ikke hadde hatt en feministisk bevegelse. Du vet. Skolegangen. Stemmeretten. P-pillene. Å drikke øl på byen.
19. Du kan krølle deg opp i sofaen og se på alle filmene Dagens Onde Kvinner har på inspirasjonssiden sin.
20. Du kan dra på Utrop sin debatt om hijab i et likestillingsperspektiv – en del av deres internasjonale kvinnedagsmarkering sammen med Norsk Folkehjelp. Påmelding før 4.mars.

Som et slags forsøk på å leke kulturkalender. Fortell meg hva du skal gjøre i kommentarfeltet.

Tirsdag 3. februar 2009

Årets personlige miljøtiltak – Mooncup

Ja, eller Divacup, Lunacup, Damebeger, Venuscup eller mensbeger om du vil. Mitt heter Lunette, tror jeg. Jeg leste om begerne for første gang for to år siden og tenkte: «Aldri i verden!» Mensen er æsj. Jo mindre styr og snakk om mensen, jo bedre. Ferdig med den saken. Diskréte Libresse-pakker rett i søpla er tingen.

Slik ser de ut:

Og likevel skal ingen påstå at engangsbind og tamponger er veldig smarte greier. Ikke nok med at du som dame bruker et sted mellom ti og fjorten tusen bind/tamponger gjennom livet – avfall som ikke er spesielt nedbrytbart – det koster penger. Et beger koster ca 300 kr og har en levetid på ti år. Det er en drastisk reduksjon av søppel og schpenn.

Etter å ha gjort litt research viser det seg at Libresse, Always, Tampax og OB alle sammen er på Dyrevernalliansens røde liste – listen over leverandører som tester produktene sine på dyr. Greit, jeg stiller meg spørsmålet: Hvordan i H….. tester du tamponger på dyr? Du kan jo ikke akkurat putte noe i trusa på en eller annen labratoriemus. Kom med forslag i kommentarfeltet.

Uansett: Det slår meg at om du som veganer/vegetarianer/person som vil unngå produkter testet på dyr, ikke har noen tradisjonell menstruasjonsbeskyttelse tilgjengelig.

Greia er vel at på den etiske, miljømessige og økonomiske siden er det mange grunner til å bytte ut engangsbind og tamponger.Likevel var ikke alle de fine argumentene nok til å overbevise meg om å prøve noe annet. Vi snakker tross alt om et intimprodukt der det viktigste argumentet er velvære, hvertfall for min del.

Vel. Jeg er en bloggjunkie, og det var på grunn av en blogger jeg tok en «Joda, jeg prøver disse Mooncup-greiene»-avgjørelse. Jeg har fulgt Jeanette fra helt siden hun drev bloggen Violent Dreams til hennes nåværende prosjekt Hjemmemamma – en side som rett som det er har nye artikler på bloggrevyen.

Hun skrev en god tekst om begrene, og via siden hennes snublet jeg også over en annen gründer-mamma som driver en butikk der hun selger tøybleier og andre gjenbruksbare saker for både store og små. Jeg ble sittende og lese anmeldelser og tok en avgjørelse: Det er for teit å ikke ha prøvd noe annet enn bind og tamponger. Vi gjør 2009 til et testår.

Såh – hva er et mensbeger og hvordan bruker man det?

1. Det finnes to typer mensbeger, grovt sett: En mørk type i latex og en lys type i medisinsk silikon. Jeg har gått for silikonvarianten, siden den kan kokevaskes, og fordi det hadde vært kjipt å bli latexallergisk. Ikke for det – jeg tror begge typene fungerer like bra.
2. Mensbeger kommer i to størrelser: Et på 25 ml og et på 30 ml. Til orientering er 30 ml en tredjedel av en gjennomsnittlig menstruasjon, så det er lite sannsynlig at du skulle greie å blø mer enn begeret rommer.
3. Det setter seg fast i skjeden ved hjelp av vakuum som dannes når det settes inn. Langs kanten på begeret er det små hull som hjelper til å danne det vakuumet. Begeret skal ikke langt opp i skjeden – det skal settes inn slik at den lille tappen nederst ikke kan kjennes i vaginalåpningen.
4. Du tar ut begeret en gang hver åttende til tiende time og tømmer innholdet i do. Er du på et sted der du er alene med vasken, skyller du begeret. Er du et avlukke på et offentlig toalett, tørker du det med dopapir eller en våtserviett. Og ja, siden begeret ikke må tømmes så ofte som du ville skiftet tampong, kan du sove med det.
5. Etter at menstruasjonen er over, kan du koke silikonbegeret i to minutter – da er det sterilt til neste gang du bruker det.

Jeg har brukt begeret siden nyttår, og er jevnt over veldig fornøyd. Det har noen litt rare ting du venner deg til, dog.

Snodige sider av saken:

• Innsettingsteknikk. Greit, de fleste har tampongteken. Problemet er at det dumme begeret er helt omvendt fra en tampong – det er bredt øverst og smalt nederst. Du må brette begeret til en liten rull og la det «poppe» ut inne i deg, så fikser vakuumet resten. Det er praktisk å øve seg på å ta det ut og inn et par ganger, med andre ord. Er det vanskelig, kan litt glidemiddel løse problemet.
• Stilken på begeret. Ja, den er praktisk når du skal få begeret ut, men for meg var den litt for lang og i veien. Klipp den til om den kjennes når begeret er satt inn, bare pass på at du ikke klipper i selve koppen.
• Lekkasjer. Har du satt inn begeret riktig, skal det ikke lekke. Imidlertidig kan det skvulpe bittelitt hvis du ikke har byttet det på veeeldig lenge – mer enn 12 timer. Det kan også lekke om du ikke har fått satt begeret riktig på plass. Trikset er å vri det rundt inni deg til vakuumet slår skikkelig inn. Er du redd for lekkasje, kan du bruke truseinnlegg i tillegg.

Bildene under viser hvor i skjeden begeret skal sitte og hvordan du må brette det for å få det inn.

Heldigvis har begeret mange flere fordeler enn ulemper. Jeg tror det beste er at det ikke kjennes ut som om du blør, fordi blodet bare samles opp, ikke suges opp. Du beholder den naturlige bakteriefloraen og fuktigheten i underlivet som vanlige engangsgreier sluker sammen med mensblodet.

Begeret er diskret, og du kan glemme alt om mensen-truser, siden beskyttelsen er helt usynelig. Du kan svømme med det og du kan trene med det, og hipp hurra: Det lukter ingenting. En del skriver at de blør mindre og har mindre menstruasjonssmerter mens de bruker begeret.

Det har jeg ikke merket noe til, og jeg skjønner ikke helt hva slags innvirkning koppen skulle ha på syklusen, men det kan være verdt å merke seg ligeså. Generelt sett sitter jeg igjen med følelsen av at den lille koppen er en mye smartere oppfinnelse enn bind og tamponger – en god match mellom moderne design og miljøhensyn.

Vel, dette var min mensbeskyttelsesmisjonering for en stund. Jeg har skjønt at det finnes flere typer vaskbare bind og tamponger av natursvamp, også, men jeg er skeptisk. Har noen andre erfaringer med sånt?

Alle bildene er fra Wikimedia Commons.

Tirsdag 27. januar 2009

Om å bli forsket på

Det er så mye jeg ikke visste om forskning. Som at du får kaffe og kake mens det pågår, at du blir tatt opp på bånd og rundspurt av noen som har lest bloggen din grundig.

Jeg regner med at flere har fått den sjarmerende henvendelsen fra UIO-stipendiaten som forsker på forskjellen mellom hvordan kinesisk ungdom og norsk ungdom fremstiller seg selv på Internett. Hvis du føler deg ung nok til å gå for ungdom – still opp på intervju.

Jeg tenkte det kom til å ta ca. en time, men brått hadde vi det så knallfint at vi diskuterte kinesisk sensur og Tao Te Chin og glemte alt om bloggen. Noe av det beste var følelsen av å måtte forsvare, forklare og utdype alle bevisste og ubevisste valg på bloggen – fra taglinen «litteraturbedreviter, feminist, kommunist og forfatterspire med konstant skrivekløe» til skillet mellom det offentlige og det private.

Stikkord: Fiksjonalisering, selvbiografi i bevegelse og blogginnlegg som sjanger. På noen timer hadde jeg lært mer om Kina enn jeg har gjort på timers nyhetlesning og planlagt flere metabloggingstekster enn jeg har godt av.

Dette er bare et kjapt innlegg for å si at «Hey, dama er knall, prosjektet er bra og du bør stille opp om du får en eposthenvendelse!» Aww, forskning. Det redder verden, og du får kake på kjøpet.

Torsdag 8. januar 2009

Hvordan jeg bruker Twitter

SerendipityCat ber folk skrive noe om hvorfor de bruker Twitter og hva slags nytte de har av det. For deg som ikke har lekt med den lille, blå fuglen før: Twitter er en tjeneste der du forteller folk hva du gjør og leser hva andre gjør, i små oppdateringer på max 140 tegn.

På en måte kan du si at Twitter er en slags dynamisk utgave av statusoppdateringen på Facebook, der du selv bestemmer hvem sine oppdateringer du vil se og hvem som får se dine. Samtidig kan de 140 tegnene du får til rådighet brukes til mye mer enn å fortelle at du akkurat har spist frokost. En av invendingene til Twitter jeg har møtt oftest fra de som har lest om konseptet, men ikke brukt det, kan oppsummeres i denne Penny Arcade-stripen:

Hvorfor vil noen vite hva du gjør hele tiden? Hmm?

Jeg har funnet en del gode svar på det spørsmålet, og tenkte jeg skulle oppsummere de forskjellige, nyttige måtene å bruke en twitterkonto på:

Som RSS-leser:

Jeg har en plug-in som gjør at alle blogginnlegg jeg skriver automatisk går ut som Twitter-oppdateringer. Det gjør at alle som følger meg får beskjed når det er noe nytt på Roteloftet. På samme måte følger jeg nyhetskanaler, utelandske bloggere, journalister og tidsskrifter og får oppdateringene deres fortløpende.

Å følge Al-Jazeera sin Twitterkonto med Gazanyheter gir deg kjappe oppdateringer så fort ting skjer, samt linker til all nytt og relevant stoff. I tillegg deler folk lenker via Twitter hele tiden, og du kan få med deg nyheter og artikler som andre ser på.

Som redskap for stalking av din favorittkjendis:

Greit, de kommer nok ikke til å begynne å følge deg med det første, men oppdateringer som at «Neil Gaiman is very happy» gjør dagen min litt bedre. Enten du er fanboy, forelsket eller bare nysgjerrig – Twitter gir rom for å leve ut alle sidene av deg diskrét.

Som IRC og msn:

Twitter er like mye småprat og samtale enn den statiske beskjeden om å «si hva du gjør». Ved å sette @dendusnakkermed, kan du svare, spørre, tøyse og kommentere. Ved at folk du ikke følger snakker med folk du følger, skjer det at du begynner å legge til nye folk for å få med hele samtalen nesten av seg selv.

Det fine er at siden Twitter er nettbasert, logger du aldri «ut» og «inn» og må være tilgjengelig hele tiden på samme måte som du må være på en tradisjonell chat. Du kan ha opphetede diskusjoner med mange kjente og ukjente, men du kan også bare lese nyheter.

Som live mikroblogging:

Det hender at folk gjør spennende ting og twitrer det, også. Jeg vet om folk som liveblogger kulturarrangementer, konserter, debatter og demonstrasjoner. «Jagland prater piss. Folk sover.» «Nå bruker de tåregass!» «Publikum er fra seg!» Små, kjappe oppdateringer via mobilen når noe skjer gir en helt annen mulighet for å kommunisere hendelser enn det artikler og blogginnlegg kan.

Listen kunne nok vært enda lengre. Jeg tror at hovedgrunnen til at mange prøver Twitter og gir opp, er at systemet ikke er intuitivt når du oppretter en konto. Greit, du lager en profil. Greit, du skriver hva du gjør. Har du ikke begynt å følge noen, er det minimal sjanse for at noen følger deg, og twitringen din forsvinner ut i intet uten noen respons. Hvor er dynamikken og moroa, liksom? Slapp av, Roteloftet guider deg:

Hvordan komme i gang:

• Skriv en kort, god presentasjonstekst om deg selv og last opp bilde. Link til bloggen eller nettsiden din, og oppgi det ordentlige navnet ditt. Folk som kjenner deg kommer til å søke på navnet ditt, ikke det kreative nicket, og folk som ikke kjenner deg kommer til å lese presentasjonsteksten.
• Følg mange. Å følge folk på Twitter er ikke som å legge til venner på Facebook- du trenger ikke ane hvem folk er, du må bare være intressert i å lese hva de skriver. inn twitterkontoene til bloggere du leser, folk du kjenner, politikere du er enig eller uenig med og folk du kunne tenke deg å bli kjent med. De fleste får beskjed på epost når noen har lagt dem til, og sjekker ut profilen din. Vips, så er det noen som begynner å følge deg, også.
• Oppdater, oppdater, oppdater. Sleng deg ut i samtaler, still spørsmål, del lenker. Å lage en twitterkonto uten å kjenne noen som har en twitterkonto er litt som å gå på fest alene – du er kanskje litt nervøs i begynnelsen, men det er masse folk der og alle vil prate.
• Regn med at det tar litt tid før du kommer skikkelig i gang. Du kan ikke skrive én oppdatering og være trist fordi ingen la merke til den.

Du kan følge meg på Twitter her. Er du på Twitter? Hva bruker du det til?

Torsdag 27. november 2008

Vrroooomm! La oss snakke vibrator!

Før fryseboksen, oppvaskmaskinen og det elektriske strykejernet var det vibratorer på markedet. Redskapet som først og fremst forbindes med sexbutikker, begynte som dyrt, medisinsk utstyr. Hvordan kan dette henge sammen? Revolusjonært Roteloft tar deg med på en kjapp historietime. Dere som har lest Jenter som kommer har hørt det før, så bær over med meg:

Ordet «hysteri» kommer av det latinske ordet for livmor. Hysteri var en tidligere kjent kvinnesykdom, der symptomene kan oppsummeres med «en tendens til å lage trøbbel». Andre symptomer var stress, stive muskler, men også mer spesifikke ting som fuktig skjede, bankende kjønnsorgan og å være krevende og vanskelig i sengen.

Mens de hardeste tilfellene av «damer som lagde trøbbel» kunne risikere opphold på institusjon og i verste fall å få fjernet deler av livmoren, var den vanligste behandlingen en underlivsmassasje til kvinnen det gjaldt til «spenningen slapp taket og de fikk en utløsning». En orgasme, med andre ord. Den vanligste metoden var å få massert klitoris med olje av din lokale lege.

Europas første leger hadde et dårlig rykte blant befolkningen. Vanlige behandlingsformer var årelating og amputasjon, og folk stolte ikke nødvendigvis på legestanden. Dermed er det ikke så rart å forstå at kurering av lettere hysteri var en av de mer populære behandlingsmåtene.

De eneste som ikke var fullt så fornøyd var legene, som beklaget seg over hvor slitne de ble i armene av all underlivsmassasjen. Resultatet ble at de første vibratorene kom på markedet i viktoriatiden, markedsført som medisinsk nyvinning. Samtidig dukket det også opp en rekke hvilehjem som tilbø overklassens kvinner vibratorterapi. Det fantes vannpumpevibratorer, dampdrevne vibratorer og etterhvert elektriske vibratorer. Her er et utvalg bilder fra vibratorens første år:

En vannvibrator:

En tidlig reklame for vibratorterapi:

En tidlig, elektrisk vibrator fra legekontoret:

Gammeldags vibrator med en mengde munnstykker:

På begynnelsen av 1900-tallet begynte vibratorene å bli så billige å produsere at de ble solgt på postordre til husmødrene i Europa. De ble markedsført som medisinsk nødhjelp, terapi og «nødvendig utstyr i huset». Etterhvert fikk man også munnstykker som kunne festes på kraner, støvsugere og lignende utstyr. Her er et eksempel på en klassisk vibratorreklame:

Rundt 1920 begynte vibratorene å dukke opp i de første pornofilmene, og fikk plutselig et mer snuskete omdømme. Salget av vibratorer flyttet seg fra anstendige husmorblader til forhandlere som spesialiserte seg på pornografi. Dette er begynnelsen på den vibratoren vi kjenner idag.

Trenger vi vibratorer?

En del blir provosert når temaet sexleketøy kommer på banen. «Du trenger ikke bruke penger på å onanere. Du kan ha bra sex uten ekstrautstyr. Sexleketøy er hypet opp. Sexleketøy er unødvendig.» Jeg synes at man skal ta utgangspunkt i ordet sexleketøy og fokusere litt på leketøysdelen. Nei, leketøy er ikke en nødvendighet, men det kan være gøy. Generelt sett er det ikke et substitutt, men et supplement.

Samtidig har mange damer stor nytte av vibratorer. Manglende sexlyst og nedsatt følsomhet er en bivirkning ved en del medikamenter, og den jevne vibrasjonen fra et god leketøy kan hjelpe jenter som ellers sliter med å få orgasme til å komme. Noen bruker bare laaaaaaang tid på å få orgasme, og synes det er greit med muligheten til å ta en kjapp en med sexleketøy som hjelp.

Sist, men ikke minst: Ikke alle har fingre å fingre seg med. En av mine favorittsexbutikker er universelt tilgjengelige Come as you are, som spesialiserer seg på sexleketøy til bevegelseshemmede.

En av grunnene til at jeg vibratorblogger idag, er at Jenter som kommer har dukket opp i en vibratorreklame. Slapp av – vi har ikke blitt feilrepresentert: Det er i forbindelse med et produkt vi digger hos en leverandør vi går god for. Cecilie Kjensli lanserer en moderne variant av klassikeren Hitachi Magic Wand for det norske markedet – en vibratortype vi har anbefalt varmt i boka vår.

Her er bilde av bok og vibrator:

Magic Wand er egnetlig et helt vanlig massasjeapparat beregnet for stiv nakke og skuldre, men som ble oppdaget av feministiske orgasmemisjonærer på starten av søttitallet og selv om den fremdeles selges under den diskréte betegnelsen «personlig massasjeapparat» er den regnet som et rent sexleketøy. Det morsomme med Magic Wand er at den er ett av de få leketøyene som har vært så lenge på markedet at man faktisk har noe reell statistikk på hvor effektivt det er. En undersøkelse gjort i Sverige viste at 90% av alle damer får orgasme med Magic Wand.

Dessverre har ikke vibratoren vært i salg i Europa på grunn av at den er produsert med amerikansk støpsel. Jeg har en ekte Magic Wand, men den trengte en transformator, et skrujern og en litt kreativ Mr. Jackson for å fungere med en norsk kontakt. Magic Massager er en Magic Wand beregnet på europeiske forhold, en plug&play-variant for folk som ikke liker å skur opp sexleketøyet sitt og se hvordan det ser ut inni.

Hvordan bruke wandvibrator:

De fleste tradisjonelle vibratorer er beregnet på direkte kontakt med klitoris eller g-punkt. En wand er derimot beregnet på indirekte kontakt. Du legger det tennisballformede hodet mot de ytre kjønnsleppene. Resten går praktisk talt av seg selv. En del synes vibrasjonen er for intens rett mot huden. Du kan trygt begynne å leke med wanden uten på jeansen, uten på underbuksene eller legge en klut mellom vibratorhodet og fitta di.

Det eneste problemet med wandvibratoren, er at hodet ikke er spesielt hygienisk. Gummitoppen sprekker litt over tid og begynner å flasse. Den er ikke lett å vaske og kan begynne å lukte litt snodig. Heldigvis har Vixen Creation løst problemet og laget ekstrautstyr kalt «Off with your head head!». Det er et nytt hode i ren silikon du kan kjøpe separat og bytte ut gummiballen med.

Andre ulemper er at den ikke kommer med så lang ledning og at den bråker som en liten gressklipper. Til gjengjeld er den kanskje den mest effektive vibratoren man vet om, selv etter tredve år med hard konkurranse.

Disclaimer: Jeg har ikke fått spenn for å drive reklame for dette leketøyet. Det er folkeopplysning, ikke bare et uttrykk for min personlige smak. Hvis du er på utkikk etter vibratorinfo, håper jeg at du ble litt klokere. Jeg har skrevet dette innlegget om sexleketøy og giftige materialer tidligere. Har du lyst til at jeg skal blogge om noe annet relatert til sexleketøy, så skrik ut i kommentarfeltet.

Onsdag 10. september 2008

Oslo, mitt Oslo, nå sover du trygt

Jeg elsker Oslo i grålysningen, mens gatene er tomme og det bare er søppelbiler og postbud som tråler gatene. Jeg elsker kaffebarer som åpner grytidlig, fastfood-kjeder med fullkornsbrød og masse grønnsaker i maten sin og yoga før solen har stått opp. Jeg elsker å løpe ned Telthusbakken og tro at jeg kan fly. Jeg elsker å pese opp Telthusbakken og tro at jeg blir sprek.

Frøken Makeløs har bedt meg fortelle om mine Oslo-favoritter. Det er enkelt. Jeg er innflytter og nyforelsket. Dessuten har jeg vært månedskort-løs i over et år og går alle steder innenfor Ring 2. Dette har gjort at jeg har blitt kjent med hver krik og krok av sentrum, og at jeg stadig må forklare innfødte veien.

Vestkantvenninnene går seg bort på Torshov, Østkantvenninnene går seg bort på Frogner, men jeg tråkler meg pent fra Tøyen til Tåsen uten å tenke meg om. Oslo og jeg er gode venner. Den er en spraglete, rotete narrekjempe; den ser større ut på avstand enn den egentlig er.

Uansett- favorittene mine?

Spise ute: Kitty Sushi, Cafe Habibi, Mecca, Bacchus, Taj Mahal – lista er lang. Mulig jeg må skrive et eget restaurantinnlegg. Best mat for minst penger (hvis du ikke regner med Blitz) får jeg på Krishnas Cousine på Majorstua. Hare Krishna gir deg indisk vegetarmiddag med forrett, salat, dessert og noko attåt for 120 kr. Som Mr. Jackson pleier å si: «Sleipe religiøse sekten som gir bort mat. Eneste som kunne fått meg å vurdere noe trossamfunn.»

Klippe seg: Jeg leter etter en frisør som vil klippe kort hår kortere og farve det grønt. Ellers er jeg forelsket i Purple Haze på Adamstuen. Musikkutdannet frisør som klipper håret ditt i fiolette fløyelslokaler til utvalgte jazzplater. Hun har lysekrone i taket. Det må jo være et pluss?

Se på bøker: Jeg liker at Makeløs har spesifisert se på, siden jeg kjøper nesten samtlige bøker på Amazon om dagen. Unntakene er skatter fra Adamstuen Antikvariat, Spøk og Spenning i Markveien (brukte tegneserier! Juhu!), og Tronsmo. Jeg låner masse fine bøker på Deichman og Universitetsbiblioteket. Heia Serieteket.

Bade: Jeg har badet mest i Fredrikstad. Hvis du noensinne er i Fredrikstad, må du gå tur til dammene, kaste deg i vannet på Humlekjær og stupe på Foten. I Oslo har jeg bare vært på Sogsnvann og Frognerbadet. Sognsvann rocker, siden det er i skogen og har vannliljer. Frogerbadet rocker, siden de har feite menn i lysegrønn tanga.

Beundre utsikten: Frognerseteren, Onkel og tante sin hage på Kringsjå og noen fine steder på Nordstrand. Jeg leter etter flere topper å bestige, så kom med forslag.

Handle brukt: Fretex på St. Hanshaugen har masse fint, gammelt ræl til en billig penge. Ellers er jeg loppis-junkie og Oslo Vest kryr av dem. Undergroud har forsynt Mr. Jackson med skjorter, dressjakker og slips i flere år nå.

Menge med kidsa:
Jeg har en streng følelse av at jeg er «kidsa». Jeg liker å snike meg på Blå, Noas Ark og Mono og menge meg med gamle damer…

Rocke byen: Helt ærlig- jeg liker caféer mye bedre enn utesteder. Hvis jeg er på et utested er det som regel pliktsosialisering eller et sted med mer dansing enn drikking. Jeg rocker rusfritt og har ingen anbefalinger her.

Drikke kaffe: Ah- kaffe og tedrikking er favorittsysler! Jeg slurper soyalatte fra Java, sitter tusen år med chai på Åpent Bakeri i Ullevål hageby, stikker innom Påfyll for påfyll, skriver på Kaffe Gram og Valkyrien Kaffe og Tehus, koser Kaffefuglen og er sosial i kaffebaren på Universitetsbiblioteket.

Jeg tægger Vampus, Engeline, Prinsesse Lea og Drea. Vis meg det beste ved hjembyen deres.

Fredag 5. september 2008

Jeg moteblogger ikveld

Jeg fant denne nettsiden der du lager sammensetninger av anntrekk ånnlain, og tenkte jeg skulle unne meg å være Glamourbibliotekaren for en kveld. Nå er klessmaken min på «OMG! Shiny!»-stadiet. Knallfarver? Ja! Stormønstrete? Ohyes! Tapetsert i Hello Kitty-trykk? Nå snakker vi! Likevel- jeg er blitt sosialisert med dameblader og vet hvordan disse greiene skal gjøres. Idag: Før og etter-bilder.

Klesstilen min da jeg var 14:

Klesstilen min idag:

Jeg regner med at alle kommer til å kopiere stilen min etter dette. Jeg forventer Virrvarr-kloner med rosa sko og piratveske over hele byen. Tyllskjørt er litt 2002 for meg, men ikke la det hindre deg. Joggebuksa er Mr. Jacksons kjepphest. Det er hans form for fetish-gear, og vi kvinner må anstrenge oss for å tilfredstille mennene våre, har jeg lest et sted. Kjøp makne for å imponere kjæresten din.