Onsdag 5. november 2008

Mania er min muse – Nanowrimo

Jeg blir ruset av å skrive. Esquil hadde et blogginnlegg om hvilke bloggere som oppdaterer oftest, og jeg ligger på litt under et innlegg om dagen. Hvorfor? Fordi jeg ikke tillater meg selv å skrive fler. Jeg skriver gjerne fire-fem blogginnlegg om dagen og sparer dem til senere når jeg blir passelig sprø. De siste dagene har jeg tilbragt med å hyle, hyperventilere og hulke mellom intervjuer og forpliktelser. Merkelig nok produserer jeg omtrent like mye skriftlig materiale når jeg er manisk som når jeg er depressiv. Når jeg er oppe må jeg skrive for å ikke eksplodere. Når jeg er nede, er skrivingen som Munchausen som trekker seg opp av søla etter håret. Jeg holder meg fast i blyanten og slipper ikke taket.

Hvordan holder Virrvarr seg i vater mens hun løper fra intervju til intervju? Hun deltar i Nanowrimo – en konkurranse med deg selv om hvorvidt du kan skrive en roman på 50.000 ord i løpet av november. Konseptet er å skru av selvkritikken og bare skrive. Det fungerer skremmende godt for meg. Jeg hadde lyst til å skrive om ting de første sidene, så slukte historien meg levende. Det kjennes ut som å fortelle seg selv godnatteventyr – improviserte sådane.

Veldig mange bloggere har skribenter, journalister, poeter og romanforfattere i magen. Jeg har funnet noen av dere i Nano-databasen, men siden forfattersøket på siden er skrudd av grunnet for høy trafikk, hadde jeg satt pris på at alle som deltar kunne legge igjen en url til profilen sin i kommentarfeltet mitt. Jeg liker følelsen av at vi er inne i skrivegalskapen sammen.

Det går mange rare diskusjoner på Nano-forumene, og en av mine personlige favoritter er: «Hvordan ser din muse ut?» (Hva en muse er, spør du? Skikkelser fra gresk mytologi, som inspirerte kunsterne til å lage ting. Tenk deg inspirasjon gitt menneskekropp.)

Jeg tenkte jeg skulle vise hvordan min muse ser ut:

Hun er en del Delirium i Sandman:

En del Spider Jerusalem: (Writing is a gun. It’s only got one bullet, but if you aim right, you can shoot out the world’s kneecap.)

En del Gandalf:

Og ikke minst- en masse Rachel Maddow:

Jeg utfordrer Avil, Spilliv-Tomas, Esquil, Flimre-Aina, Binka og Elisabeth IC til å vise meg sin muse. Dere står fritt til å beskrive vedkommende i tekst, altså. Og du? Du kan beskrive musen din uten å være utfordret også ^_^

Torsdag 9. oktober 2008

Skumle, små øyeblikk

Fonten er ikke riktig, siteringen er ikke riktig, mellomrommene er ikke riktig og vi har en siste runde med satskorrektur igjen. Likevel. Det har sluttet å se ut som en Open Office-fil og begynner å se ut som en…en…en bok!

Hjelp. Hurra. Hjelp. Hurra.

Lørdag 13. september 2008

Litt Jenter som kommer-info

Til nye besøkende: Jenter som kommer har fått egen nettside, lær mer eller bestill boka der!

1. Bokutgivelsen er utsatt til 10. november.
2. Det kommer til å bli mulig å forhåndsbestille bøker fra bloggen.
3. Jeg sitter med blodet til alle de kjæreste setningene mine på hendene. Bokredigering er en brutal prosess. Jeg liker det.
4. Alle som har bidratt med tekst er kommet med i boka. Noen har vi måttet dele opp og bruke sitater fra, noen har vi brukt i sin helhet.
5. Å jobbe i et Open Office-writer-dokument på flere hundre sider er forferdelig. Jeg ønsker meg bedre programvare for å skrive store tekster i. Noen tips?
6. Jeg skal intervjues i masse rare damemagasiner jeg aldri har lest og på TV-programmer jeg aldri har sett på. Hvis du er en av Virrvarrs journalistvenner: Beware. Jeg kommer til å ringe deg helt plutselig og be om råd.
7. Alle begynner å synge «Jenter som kommer og jenter som det går for» når jeg treffer dem. Nye, bedre vitser, takk ^_^

Lørdag 23. august 2008

Boken som kommer

Det er så mye jeg ikke tenkte på at fulgte med det å skrive bok. Jeg har forsvunnet i notatbøker, referanselitteratur og word-dokumenter i tre kvart år og begynte å kjenne at «Hm, dette har jeg fått dreisen på. Joda, jeg greier dette. Ordene og jeg er gode venner.»

Manuset ble levert inn dagen da det skulle leveres inn og jeg kjente meg sliten. Og likevel visste jeg at jeg kom til å få konsulentuttalelser, kritikk, forlsag til endringer og tut og kjør ved utgangen av juli.

Nå er ikke teksten bare et dokument jeg har liggende i «Jenter som kommer»-mappa på pc’en min. Den er gjenstand for massiv kritikk fra ivrige konsulenter og wannabe-konsulenter. Jeg får telefoner sent på kvelden hvor samtalen ikke begynner med «Heihei! Hvordan går det?» men med setninger som «Avsintt, Virrvarr! Har du hørt om det?» og «Hva er i veien med det det kapitelet? Noen av disse settningene passer ikke inn i det hele tatt!»

Min hardeste kritiker når det kommer til tegneferdigheter har gått gjennom Grevinnen og min sine illustrasjoner til boka og avsagt sin dom:

«Den hånden ser ut som en sokk.» «Det der ser ikke ut som sex.» «Hva er det de gjør?!?»

All kritikk som kommer før boken går i trykken er veldig nyttig kritikk.

Likevel- jeg har fått noen innspill som jeg gjerne vil ha lesernes mening om. Siden jeg har landets smarteste blogglesere, regner jeg med at deres ord er lov eller noe i den stilen. Tidligere har dere fått være med å avgjøre hva slags ord vi skal bruke om kvinners kjønnsorgan, hva boken skulle hete og hvorvidt vi skulle ha «Sex- nå også for jenter!»-klistremerket.

Første utfordring:

Den ene konsulenten min gjorde meg oppmerksom på at «onani» egentlig bare brukes om menn som tar på seg selv, og at det korrekte ordet for damer er «masturbasjon». Vi har sagt at damer onanerer gjennom hele boka. Så- hva tror dere? Hvilket ord?

Den andre utfordringen vår er å gå inn her og melde dere inn i Facebook-gruppen vår. Ja, jeg vet at Facebook ikke er verdens hippeste nettside, men dette er en del av Virrvarrs onde plan om å få invitert alle kjente og ukjente på lanseringsfest, samt holde dere oppdatert på alt som skjer utover i boklanseringen nå.

Forlaget har nemlig tenkt at Grevinnen og jeg skal holde foredrag på mange mystiske steder, og jeg begynner opplysningsarbeidet tidlig så det kommer til å være noen i salen som ikke kaster egg og tomater

Fredag 20. juni 2008

Ja, hvorfor en bok om jentesex? (Del 1)

Avil har skrevet et nydelig forsvar av boken vår, og hvorfor vi trenger en bok om jentesex. Jeg synes det er artig å bli debattert, samtidig som jeg hører Toril Moi i hodet mitt.

Hun hadde akkurat holdt et foredrag om Simone de Beauvoir, og salen kunne stille spørsmål. Førstemann ut var en ung mann som spurte surt og skråsikkert: «Men er nå egentlig temaene Beauvoir er så opptatt av relevant idag?» Toril Moi smilte beskt og parerte: «Pussig. Jeg får aldri det spørsmålet når jeg foreleser om Aristoteles.»

Det skrives bøker om alle temaer, og selv om ikke jeg er intressert i dem som handler om fluefiske og vinlegging, respekterer jeg at folk skriver og leser bøker om det. Å måtte forsvare sitt eget forfatterprosjekt er en situasjon jeg tror er ganske unik for oss som skriver om, vel, kjønn og kvinnespørsmål.

Likevel er det jo mange grunner til at vi fikk idéen til å skrive en bok om jentesex og enda flere grunner til at vi tror at en sånn bok er nødvendig. Istedenfor å gå inn i en lang argumentasjon med en gang, kommer jeg til å publisere litt forskjellige, personlige refleksjoner rundt temaet. De saftige kronikkene kommer ikke før lansering, skjønner dere vel ^_^

La oss begynne en gang på tidlig ungdomskole. Jeg sitter og småprater med en av klassens mer tyggistyggende og lipglossbrukende små damer. Temaet er kropp og sex og sånn.

Hun: Du Ida? Det hender at jeg tar på meg selv der nede…
Jeg: Ja?
Hun: Noen ganger så holder jeg på så lenge at jeg kjenner meg helt tissetrengt! Kan det være farlig? Kan det være derfor jeg aldri får mensen? Kan jeg bli steril? (Vi var 13 år og det å ikke ha fått mensen ennå var et sårt tema)
Jeg: Eh. Nei. Det er ikke skadelig. Du blir bare kåt.
Hun: Kåt? Sånn som Kristian?
Jeg: Ja, sånn som alle andre. Det er litt som å bli sulten. Du blir kåt, også onanerer du. Eller runker, da. Det er vel et uttrykk du har hørt?
Hun: Hahahah, jenter kan vel ikke runke! Du bare tuller med meg!

Jeg var en av jentene som vokste opp med Vi og Gutta tidlig i tenårene; et kjedelig jenteblad med én god side: Det trykket masse erotiske noveller og tok fullstendig for gitt at 14-årgamle jenter var seksuelle vesener, men uten å skape sexpress. De hadde onaniperspektivet og trykket bilder av kjekke gutter småpikene kunne runke til, ikke bare forelske seg i.

Jeg er klar over at ikke alle leste disse bladene da de kom ut, og at ingen jenteblader fortsatte prosjektet etter at V&G gikk inn og ble intetsigende 4U. Samtalen over gir et innblikk i mye av holdningene som venninnene mine hadde til egen seksualitet i samme alder. Kåt var noe gutter ble, og runking var forbeholdt dem som hadde en kuk. Tok de på seg selv, var det skambelagt og sikkert skadelig for evnen deres til å reprodusere seg.

Jeg trenger vel ikke nevne at oss som hadde en annen oppfattning bedrev ganske heftig misjonering for vårt syn? Likevel møtte vi mange utfordringer når det kom til å snakke om denne seksualiteten.
Her er noen av de viktigste:

1. Vi hadde ikke noe navn på kjønnsorganet. Vi tok oss selv «der nede».
2. Vi hadde ikke noen ord for det vi gjorde. Vi «tok på oss selv», mens guttene runket, dro laksen, spilte lommetennis og tusen andre synonymer.
3. Vi var ukomfortable med å si at vi var kåte og skammet oss over de seksuelle fantasiene våre.
4. Mens alle tok for gitt at tenåringsgutter var kjederunkende, pornoglandende kåtinger, var ikke vår onani noe man snakket om. Vi kunne ikke mime hva vi gjorde med en enkel håndbevegelse, vi hadde ingen vitser om det og vi visste egentlig at vi snakket om noe veldig tabubelagt. En gang vi var på fest i slutten av niende, sa en av guttene at alle som onanerte kunne rekke hånda i været. Alle guttene tok opp hånden, mens alle jentene så i gulvet. Dette inkluderer også Kvinnelige Onanisters Ivrige Misjonsforening som jeg selv var en del av.
5. Vi måtte faktisk misjonere. Mange av jentene jeg kjente insisterte hardt på at det var Sykt og Galt å ta på seg selv, at du var lesbisk, nymfoman, unormal og kvalm om du fikk orgasmer på egenhånd.

Jeg tror og håper at dette er en holdning til onani og seksuell fantasi de fleste jenter opplever i oppveksten, men mange av dem jeg har diskutert med bekrefter mine erfaringer. Hvis du ikke møtte noen rare holdninger eller tabuer da du vokste opp: Så bra for deg!

Likevel- undersøkelser har vist (her trenger jeg en kilde, jeg vet, men dette er litt i full fart) at foreldre tar bort hendene til små jenter når de tar på seg selv på et mye tidligere stadie enn de gjør med små gutter, selv med jenter og gutter innenfor samme søskenflokk. Selv som voksne, bevisste, politisk korrekte mennesker synes vi det er vanskeligere å forholde oss til at en jente er kåt enn at en gutt er det.

Denne observasjonen alene er nok til å være en begrunnelse for at jenters forhold til sex kunne trenge en egen bok, og ennå har jeg ikke sagt noe om kjønnsrollene våre, om maktforhold i senga, om hvordan samfunnet vårt fremstiller sex mellom to damer og om overgrep og seksuell undertrykkelse. Mest av alt tror jeg vi trenger en bok om hvor bra sex mange jenter faktisk har, på tross av alt som er problematisk, på tross av at mange av oss vokste opp med «kåt» som et like maskulint ladet ord som «ståtiss» og «fotball».

Vel, dette er del 1. Det kommer til å komme tekster om dette temaet helt frem til boklansering. Heng med, og del gjerne dine, personlige betraktninger i kommentarfeltet (c;

Del 2 er nå kommet! Les den også!

Torsdag 19. juni 2008

Utkast til forside

Vi har fått masse utkast til forsider fra designeren til forlaget. Her er noen av de jeg likte best. Tenk, en ordentlig forside til boken! Det er litt magisk ^_^

Vi er litt usikre på om «Sex- nå også for jenter»-merket skal være med. Hva synes du? Gå og svar i pollen!

Ingenting er spikret ennå, men det blir ganske stilig, eller hva?

Onsdag 18. juni 2008

Grevinner du bør merke deg

Eventyret begynte min første skoledag på videregående. Carima, den kvinnelige, mer vimsete utgaven av Conan, hadde overfalt meg på skoleveien og presentert seg selv: «Unnskyld, men jeg overhørte samtalen din, og du må jo være Ida!»

Jeg kunne ikke nekte for det, og den hippiekledde berta med cello under armen og jeg brukte omtrent fem min på å bli Godt Kjent. Hvordan hun kjente til meg? Godt spørsmål. Noe av det hun gjentok hele tiden var: «Du må treffe Maren! Dere kommer til å komme så godt overrens!»

Et par uker senere satt Maren og jeg og snakket sammen om hva vi ville gjøre med livene våre. Ja, vi hadde klaffet godt sosialt. Ja, den mørkhårede, smilende gotherdamen hadde vist seg å være spennende selskap fra friminutt #1. «Jeg skal skrive.» sa jeg. «Jeg også.» sa hun.

Og skriving ble det. Uttallige skrivegrupper, diktlesninger, kritikkrunder og oppvarmingsøvelser senere hadde vi laget en koroppsettning, en masse noveller, metervis med vers, et tv-manus, teaterdialoger og sanger som synges på skolen vi gikk på den dag i dag.

Jeg mistenker at vi ikke bare var skrivende mennesker, men handlende mennesker, siden vi fikk veldig mye gjort sammen. Vi pushet hverandre. «Jeg kommer til å sende inn en tekst til den konkurransen. Hva med deg? Har du skrevet noe?»

For deg som ikke henger med i svingene: Grevinnen, aka Maren Kristiane Solli, er medforfatteren min på «Jenter som kommer». Hun er nå tilgjengelig i fullversjon på Internett, og jeg skriver selvfølgelig om henne som et sleipt markedsføringstriks: Gå inn og les bloggen hennes, kommenter, legg henne til på RSS og oppdater bloggrollen din. Hun er her for å bli.

Mandag 16. juni 2008

This is just to say…

Jeg har
levert
førsteutkast
til forlaget

(og dere
er sikkert
lei å av å
høre det nå)

Tilgi meg.
Det var fantastisk.
Så søtt.
Så kaldt.

- Til ære for William Carlos Williams

Lørdag 14. juni 2008

Ønskeliste til neste bok

Jeg vil gjerne ha:

1. Forbud mot å sende meg ting i .docx- format. Stakkars vaskeseddelen min.
2. Kursing av forlaget i redigering av pdf, html eller lignende, så jeg hadde sluppet og sitte de siste dagene før innlevering i et flere hundre sider langt .doc-dokument.
3. Eventuelt en konservativ, ikke-datakyndig redaktør som sa «Samme for meg hvordan du skriver skiten. Send det på papir.»
4. At Open Office ble lettere å installere på Windows 2000, så jeg slapp å få .wps-filer fra medforfatteren min.
5. .wps-støtte i Open Office hadde også vært bra. Ja, jeg vet at Word sluttet å støtte formatet for evigheter siden, men enkelte folk jobber faktisk i Works fremdeles.
6. Forståelse av semantikk i dokumenter, hos folk generelt. «Ok, så det er faktisk forskjell på å sette noe som overskrift og å bare skrive det jeg vil ha som overskrift med Caps Lock, fete typer og større font. Who knew?»
7. En generell forståelse av at .doc-filer er schvæære når de kommer opp i litt lengde, og at om du mailer noen mange på en gang, kan e-posten til en stakkars knele, eller mailen kan rett og slett gå rett i spam-filteret.

*Elitistisk-format-nerd-sukk*

Fredag 6. juni 2008

Psykosedyrets sang

Du har et våkent mareritt
Det spøker i ditt hus.
En ånd hvisker i øret ditt.
Du spytter mark og mus.
Du når komplett delirium
helt nykter, uten rus.

Jeg smyger meg langs kinnet ditt.
Du spør meg hvem jeg er.
«Et lite, søtt psykosedyr
fra hattemakern’s hær.
Jeg er din galskap inkarnert.
Jeg vil regjere her.

Armeen min består av
dine barndoms verste år.
De mørke, klamme minnene
er våpnene vi får.
Vi akter å erobre alle
gjemte, gamle sår.

En dag er jeg betennelse,
en annen general.
Vi har beleiret hodet ditt,
så bare spill normal.
Hver dag blir du helt utmattet.
Til slutt blir du helt gal.»

«Vik fra meg!» skriker du.
Du slår og sparker uten hell.
«Skrik alt du kan! Slå løs!
Vi vinner walkover i kveld!
Du sitter jo i sengen din
og skriker til deg selv.

Hvis du vil overgi deg,
følger frynsegoder med.
Mirakler og visjoner,
en hel indre cabbarét.
Med oss på laget
vil du ha din egen LSD.»

Det regner slim og insekter.
Du svelger hvertfall to.
Vi teppebomber huset ditt
med barnelik og blod.
En klovn ligger i bakhold
hvis du rømmer ut på do.

«Vi vinner!» hvisker jeg
til din mentale åsårsrei.
Men brått forsvinner angsten din.
Du våkner, samler deg.
«Hvis dere er psykosen min,
er dere bare meg.

Skal du ta over hodet mitt,
så må du bruke list.
Bli tungsinn, bli en depresjon,
ja, gjør meg matt og trist!
Jeg takler et frontalangrep,
mentale mytterist!

Finn plassen din, psykosedyr!
Lag glede, ikke støy.
Fornøyelser, fyrverkeri
og kjeks med syltetøy.
Hvis jeg skal være veldig gal,
så skal det være gøy!»

Det blir noe versemakeri mens jeg skal skrive andre ting. Dette er under bearbeidelse og skal få illustrasjoner etterhvert. Ufattelig hvor kreativ man blir opp mot en tidsfrist, hva?