Vi er i siste innspurt av Jenter som kommer og vi har litt problemer med illustrasjonene. Den opprinnelige idéen var at Grevinnen og jeg skulle illustrere boken selv. Siden jeg ble litt for syk til å orke annet enn å skrive, endte vi opp med halvparten så mange tegninger som vi skulle rett før frist- Grevinnen sin halvpart.
Nå hører det med til historien at jeg har en tegnekyndig lillesøster som tilbød seg å hjelpe til de siste dagene av innspurten. Hun tegnet opp samtlige av bildene vi skulle ha til boken, men i en ganske annen strek og stil enn det Grevinnen hadde gjort. Så nå sitter vi og klør oss i hodet og skal forsøke å bestemme oss for hva slags illustrasjonstype vi skal gå for.
Og det er her, kjære lesere, at jeg vil ha innspill fra dere. Personlig foretrekker jeg nemlig streken til søsteren min. Jeg er en smule inhabil- siden det faktisk er min søster det er snakk om, men jeg synes de har en mer sexy look og mindre unaturlige kropper. Grevinnens illustrasjoner har på den andre siden en mer tegneserieaktig stil, og det er kanskje det hippe og kule å ha i bøker om dagen? Forlaget er litt stressa på at ikke alt går etter planen og stiller spørsmålet: Må en sexbok ha illustrasjoner i det hele tatt?
For å gi dere et visst inntrykk av stilen på illustrasjonene:
Her er en fingerpule-scene tegnet av søsteren min:
Her er en gruppesex-scene tegnet av Grevinnen:
Siden dere faktisk skal lese boken- hva fungerer best? Lillesøsters illustrasjoner, Grevinnens illustrasjoner eller ingen illustrasjoner? Selv har jeg vært så syk at det ikke blir noe Virrvarr-illustrasjoner, så det toget har gått.
Selv har jeg tilbragt det siste året med å lese sexbøker av sex-positive feminister, og kjenner meg på fornavn med de viktigste. Betty og jeg har ledd, diskutert, kranglet og onanert sammen den tiden vi utformet konseptet Jenter som kommer, og jeg merker at jeg har blitt glad i amerikas galeste sexspaltist selv om vi aldri har truffet hverandre.
Betty Dodson begynte sin karriere som billedkunster, ikke som helsepersonell. Veien hennes til å bli onaniens talsperson nr. 1 begynte med at hun gjorde en del tegninger av mennesker som hadde sex. De fikk masse positiv respons. Den neste utstillingen hennes viste mennesker som hadde sex på egenhånd, og plutselig befant hun seg i en politisk diskusjon.
Sex kunne være kunst, onani kunne ikke. Dodson beveget seg fra å forsvare tegninger av damer med dildo til å lage studiesirkler i hvordan få orgasme, opplysningsvideoer om kvinners kropp og underliv og skrive bøker om hvorfor vårt primære seksualliv er med oss selv, ikke med en partner.
På mange måter kan vi si at Betty er dama bak «brett opp og se på kjønnsorganet ditt i speilet»- klisjéen. Hun har sittet i sirkel med tusenvis av damer de siste tredve årene og sammenlignet klitorisstørrelse og kjønnsleppe-form med dem. I tillegg er hun kjent for visjonære og upassende utspill om sex og seksualitet. Første gang jeg åpnet den mest kjente boken hennes, Sex for one, fikk jeg fullstendig bakoversveis selv.
Dodsons visjon av sin egen alderdom hvor hun skulle bo i kollektiv med andre pensjonister og ha felles-onani med dem foran en pornofilm hver kveld, med lufta summende av stønning og vibratorduring blir presentert så tidlig som på side fire, og satte ut selv «frisinnede» Virrvarr. Likevel var delen som sjokkerte meg mest Bettys fortelling om da hun bestemte seg for å ta opp onani som frigjøringsprosjekt. Hun tok opp telefonen og ringte rundt til alle damer hun kjente for å spørre hvordan det stod til med dem, rent masturbasjonsmessig.
Min personlige favoritt er samtalen med hennes mor, som åpner med replikken:
«Mom? When was the last time you masturbated to orgasm?»
Betty Dodson forteller en historie om seksualitet og seksualopplysning uten intimsone. Mens store deler av den feministiske bevegelsen var opptatt av den smertefulle siden av sex, av overgrep, fornedrelse og tvang, ville Dodson jobbe på glasiden og slå sitt slag for seksuell frigjøring med én dame og én orgasme av gangen. Sex for one er en nyttig, lettlest og tidvis provoserende morsom bok, og selv om jeg har problemer med en del av de tingene Dodson skriver om, stiller hun noen gode spørsmål om hvordan vi tenker om kropp, kjønn, sex og orgasme.
De viktigste temaene hun tar for seg ( i følge meg) :
At onani ikke er sett på som sex. I used to think masturbation was not really sex because it only involved me. That’s a very limited view of human sexuality, and it isn’t going to work for women.
At samfunnet forteller oss at ordentlig sex er penis inne vagina, ikke det som gir oss orgasme. I et essay påpeker hun hvordan vibratorer og onaniteknikker anbefales som oppvarming til samleie. Svaret hennes lyder: «Well, I like to see oral sex and manual sex and intercourse as foreplay for my vibrator sex.»
Samtidig presenterer ikke Dodson et syn på onani som fungerer for alle. Selv om det er en fin tanke at alle får et godt forhold til kjønnsorganet sitt av å ta på seg selv foran speilet, er det ikke alle som føler seg komfortable med en slik tilnærming. Teknikkene hennes er ikke spesielt mangfoldige, og du får en sterk følelse av at hun forklarer den «riktige» måten å gjøre ting på i det hun har skrevet. Likevel er hun en relevant praktiker på området. Jeg skriver «praktiker», fordi det å bruke ordet «teoretiker» om Dodson blir helt på tur.
Nå er hun over søtti, og har startet en ny kampanje rundt sex og feminisme med utgangspunkt i spørsmålet: «What does fucking like a feminist mean to you?» Målet er å skape en visjon om seksuell frigjøring, ikke bare en kritikk av det patriarkalske synet på kvinners seksualitet. Jeg synes spørsmålet er intressant, og tenker å skrive noe rundt det i forbindelse med lanseringen av Jenter som kommer. Jeg håper flere andre tar tak i spørsmålet, også.
“Jeg er av den oppfatning at problemet ikke er mye fokus på sex, men hva slags fokus det er på sex.”
Ja, jeg er i det store og det hele enig. Men jeg har venner som føler seg skikkelig unormale i møte med samfunnet fordi de — rett og slett er fornøyd med ikke å ha så mye sex. Det finnes aseksuelle mennesker, og mennesker som har sex litt lenger ned på prioriteringslista enn for eksempel undertegnede. Da hadde det kanskje vært greit å ha noen kriker og kroker i mediesamfunnet som ga en litt pusterom og litt fri, også?
Utsagnet fikk meg til å gruble litt. Jeg kjenner også folk som ikke ser på sex som noe så spennende som jeg gjør. Samtidg- når du som en person som ikke er så intressert i sex, behøver et pusterom fra seksualisert media, impliserer det at all sex vi møter i samfunnet må være opphissende, at sex fremstilles på en innvaderende måte.
Ingen forventer at alle skildringer av mat skal være apetittvekkende. Hvorfor må alle skildringer av sex være erotiske? Er seksualiteten en naturlig del av livene våre hvis det eneste uttrykket vi møter i offentligheten, er den pirrende versjonen?
En av favorittfilmene mine, Shortbus av John Cameron Mitchell, leker med denne problemstillingen. Utfra norsk pornolovgivning er Shortbus en pornofilm fordi den viser kjønnsorganer i bevegelse – svært eksplisitt bevegelse.
Filmen inneholder scener med autofellatio, BDSM og en trekant mellom tre menn med en usedvanlig kreativ blanding av rimming og syning av den amerikanske nasjonalsangen.Sexscenene i filmen er basert på mange timers improvisasjon og viser ordentlige opphisselse og orgasme.
Likevel tror jeg ingen som ser Shortbus vil oppfatte filmen som en pornofilm. Grunnen? Scenene er ikke filmet med tanke på at de skal virke erotiske.
Sexen virker klønete, komisk og koselig, og inngår i en fortelling om ensomhet, forventninger, selvmord og samhold. Sex-scenene blir brukt som virkemidler for å fortelle en hjerteskjærene historie, ikke som klimaks i en film med et opphissende plott.
Mitchell forklarer all sexen i Shortbus som en post-freudiansk historie om seksualitet. Film og litteratur fra forrige årtusen er full av erotisk, underliggende symbolikk i dagligdagse hendelser. I gamle filmer ser du et tog forsvinne inn i tunnelen rett etter at helten og heltinnen har kysset, og litteraturen flommer over av blomster, bier og andre antydninger.
Nå, som samfunnet i større grad aksepterer realistiske sexskildringer, kan sex brukes som metafor for andre aspekter av livet, fra samhold og komikk til eksistensiell angst.
Sex, like music, is a universal language. We want to use it to introduce character, evoke emotion, propel the plot. Sex is also the funniest thing I know. How the hell do we find ourselves in those positions?
-Mitchell
Se traileren her:
Ved å vise hvordan de forskjellige karakterene forholder seg til seksualiteten sin, tegner Shortbus komplekse og varierte personligheter på en ny måte. På denne måten trekker Mitchell fortellinger om seksualitet ut av tradisjonen der sex bare vises for å gi deg lyst på sex, og gjør det til en naturlig del av livene våre i stedet.
I tillegg får vi helt andre seksuelle fremstillinger når sex skal brukes som virkemiddel for å beskrive personligheter enn det fremstillingene vi møter i populærkulturen. I Mitchells film blir sex en naturlig del av tilværelsen, ikke et tabuområde som brukes for å selge sukkertøy og CD’er.
Shortbus er et godt eksempel på hva jeg mener med «annerledes fokus på sex». Du kan snakke, skrive og filme sex på en måte som ikke er sexy, men river deg i hjerterøttene. På samme måte kan du snakke, skrive og filme noen som vasker bilen sin på en svært tradisjonell porno-sexy måte.
Sex og seksualitet kan bli en mer normalisert og mindre tabubelagt del av samfunnet vårt, uten at det blir påtrengende. Jeg har mer tro på avslappede historier om sex som motvekt til seksualiseringen enn sexfrie soner i massemedia.
«Vi lever i et overseksualisert samfunn!» sier folk til stadighet. Som sexbokforfatter er jeg kanskje svar skyldig? Jeg er av den oppfatning at problemet ikke er mye fokus på sex, men hva slags fokus det er på sex.
I reasearch-delen av Jenter som kommer-prosjektet leste jeg avsindig mange «vanlige» sexbøker, sexspalter og sextips i blader. Jeg kunne brukt tid og spalteplass på å beskrive de generelle tendensene i denne måten å skrive om sex på, men hvorfor skal jeg skrive når The Onion kan si det for meg?
Via Hannes hjørne fant jeg nemlig den beste parodien på Cosmopolitans sextips jeg har sett på evigheter. Kort sagt: Hvordan tilfredsstille mannen din.
Det er ikke noe galt i å ville gjøre det godt for kjæresten sin. Problemet er at fokuset på kvinners nytelse i tradisjonelle sexbøker er like stort som fokuset på kvinners selvstendige meninger i gammeldagse husmorguider. Og jeg antar jeg ikke behøver å påpeke heteronormativiteten i Cosmopolitans skriverier? Damer som har sex med andre damer finnes ikke som annet enn feature-journalistikk i kvinnemagasinene.
Noe av det mest problematiske med tradisjonelle sexskriverier, er hva slags seksualopplysning det faktisk fremstår som for unge lesere. For å sette ting på spissen: Tilfeldig 17 årgammel jente leser om hvordan tilfredstille guttekjæresten. Tilfeldig 17 årgammel gutt får seksualopplysningen sin fra mainstream porno. De havner nakne i samme seng. Hun vet at det viktigste er at han er fornøyd. Bladene har aldri lært henne om hva hun liker. Han tror at alle damer liker inn-ut-inn-ut uten noe dikkedarer. Cosmo + tradisjonelle pornovrangforestillinger = trist, kjedelig sex.
Det har dukket opp en ny stjerne på bloggrevyens lysegrønne himmel. Hun kaller seg Fristerinnen og skriver om sex, samliv, aromaterapi og åndelighet i følge seg selv. Jeg har tilbragt det siste halve året med å lese om sex, skrive om sex, snakke om sex og generelt gjøre omgivelsene pinlig berørt. Jeg blir over middels engasjert og intressert når jeg kommer over andre som skriver om sex.
Derfor satte jeg meg ned og leste gjennom alle innlegg relatert til sex på bloggen. Fristerinnen skriver jo at hun har en blogg «For kvinner om kvinner» – så dette burde jo være for meg? Tja.
Når noe er merket «For kvinner» mener de gjerne «tips til hud, hår og hvordan tilfredstille mannen din, skrevet i mykt språk med en tøsj New Age». Fint for dem som liker det, men jeg lar meg stadig provosere over at den slags type artikler markedsføres som noe alle kvinner er intressert i.
Likevel- alle de store kvinnemagasinene og «kvinnekanal» Fem gjør bruker dette pr. grepet. Jeg kan tilgi en blogger å kopiere de teknikkene. Jeg reagerer litt på at alt hun skriver om sex og samliv tar utgangspunkt i produkter hos nettbutikken Nytelse.no (en virkerlig søppelbutikk jeg burde vie et helt innlegg til) , som hun tydeligvis har en reklameavtale med.
Hvis du faktisk skal skrive en seriøs temablogg, burde du kanskje skrive om produkter fra flere butikker? Samtidig kan jeg ikke irritere meg så mye over den opplagte produktplasseringen, heller. Det er in å skrive «borgerreklame» kontra «borgerjournalistikk» om dagen, og jeg skjønner at mange kaster seg på det toget og håper på letttjente penger.
Nei, hovedproblemet med bloggen er sex-biten. Jeg blir svett og provosert av måten Fristerinnen skriver om sex og samliv på. Hun deler ut gode råd i hytt og gevær og hovedtemaet er hvordan piffe opp forholdet ditt. Rådene og formuleringene hennes er så full av rare holdninger til sex at jeg begynner å klø. Hun skriver en tekst om et sexleketøy med beskrivelsen:
Hva skal man vel med en mann når man kan ha denne?:)
Denne må være optimal, perfekt, for single kvinner/jenter, eller for avstandsforhold.
Som om bare single jenter uten mann tilgjengelig onanerer. Værsåsnill. Jeg får også fnatt når hun skriver om sexy bekledning til soverommet (som er i salg hos Nytelse.no, selvsagt) og formulerer seg slik:
Denne kjolen er nydelig, akkurat passe sexy og utfordrende. Jeg synes ikke det skal vise mer, det blir bare billig.
Kjære Fristerinne. De fleste av oss har sex nakne. Er det billig? Og hva legger du i ordet «billig», forresten? Er det lettere å få noen til sengs hvis de viser mer hud enn kjolen du viser frem? Mener du at jenter som har lyst på sex ofte og mye gir seg bort billig? Hva gjør jenter som gir seg bort dyrt? Bytter sex mot kjærlighet, sosial status, penger, øl, nye klær? Mener du at jenter ikke har sex fordi de er kåte og har lyst på sex, men for å få noe tilbake fra mannen som en sosial transaksjon, og at jenter som har sex ofte dermed koster mindre?
Et av mine «favorittinnlegg» hos Fristerinnen er det hvor hun forklarerer deg hvordan du garantert skal få mannen i ditt liv til sengs. Hun skriver at grunnen til at du ikke får pule etter en date, er fordi fyren du datet ble så usikker på signalene dine at han ikke visste om du hadde lyst. Et greit råd. Likevel – det gode rådet ender også her. Jeg siterer:
Angsten for avvisning er den største demperen på seksuell lyst. Jo mer du gjør det klart at du oppfordrer partneren din, desto tryggere blir han på å foreslå at dere avslutter kvelden på en annen måte enn med middag med lys på bordet. (Min utheving)
Hvorfor kan ikke hun foreslå en annen avsluttning på kvelden? Hvis du er kåt og har lyst til å pule, er det ganske teit og sitte og vente på at han skal ta initiativ. «Jeg har lyst på deg», «Ta meg» – det er mange muligheter for å formidle at du vil ha sex. Fristerinnen anbefaler duk og stearinlys i bestemte farver, frisk frukt og kryddervin som opplagte hint om at du er kåt&klar.
* Gjør deg flid når du dekker bordet. Rødt og gyllent er varme, lidenskapelige farger som vil signalisere dine hensikter. Bruk lange røde lys og gyldne papirservietter.
* Det finnes ikke noe så forførende som å drikke en elskovsdrikk med et sugerør. Han vil skjønne at du er i den rette stemningen.
* Sett en fruktskål midt på bordet, og dusj fruktene med vann slik at de ser enda saftigere ut.
* Hvorfor begrense forførelsen til mat? Demp lyset, sett en cd med kjærlighetssanger i spilleren, og kle deg sexy. Alt dette vil fjerne enhver tvil om hensiktene dine!
Joda, det er fint å lage en romantisk kveld sammen & all that jazz. Men trenger du virkerlig bruke farven på lys og servietter for å «signalisere dine hensikter?» Holder det ikke å putte hånda på låret hans hvis du absolutt må være så diskrét? I tillegg til å være et slitsomt rituale jenter visstnok skal gjøre for å få ham til å ta initiativ, legger Fristerinnen veldig mye symbolikk inn i ganske dagligdagse ting. For å ta Mr. Jackson som eksempel tror jeg han ville tenkt: «Røde lys = røde lys. Gylne servietter= gylne servietter. Frisk frukt = frisk frukt», ikke «Ah – lidenskapens farver og sensuelle jordbær! Nå vil hun sikkert pule, huhei!»
Kjære Fristerinne. Jeg drister meg til å tro at du har et ganske trist sexliv om du faktisk lever ut din egen lære. Hvis du mener at jenter som har lyst på sex er billige, menn må ta initiativet, du ikke kan onanere hvis du er i et forhold og du må stresse rundt og passe på farven på serviettene og slurpe ting med sugerør når du først vil pule, har du et veldig merkerlig syn på sex og samliv.
Jeg skulle likt å se argumentasjonen for at kvinner ikke onanerer mens de har kjæreste, definisjonen på billig og forklaringen på hvorfor ikke kåte damer kan ta initiativ. Jeg skjønner nemlig ikke hvorfor du gir samlivstips med så absurde regler for kvinner som utgangspunkt. Opplys meg.
Er det ett dyr jeg setter pris på, så er det luremusa. Den søte, syndige luremusa som spankulerer ute på fredagskvelden med kort kjole, sotete øyne og flagrende, glansfullt hår. Luremusa bøtter ned på så mange drinker hun vil og går i mørke smug uten følge. Hun tripper i pumps, spretter i Converse, tramper i vernestøvler; luremusa går i det luremusa vil gå i.
Hvordan blir du luremus, spør du?
Det er enkelt.
Bare sjekk om du har det som trengs først:
Du er jente.
Du har lært deg ordet «nei».
Med disse to egenskapene, har du allverdens mulighet til å bli luremus. Luremusas fremste egenskap er at hun sier nei til å ligge med en mann, selv om hun har smilt til ham, snakket med ham, danset med ham, fått drinker av ham og blandet litt kroppsvæsker med ham. Kort sagt; luremusa sier «nei» når mannen trodde han skulle få «ja».
“Luremus” er kvinners verste oppførsel pakket inn i en kropp av kjøtt og blod.
Slike personer burde ikke bli tolerert i vårt samfunn. Dessverre er alle kvinner luremus i forskjellige grader – de bruker alle sammen sex for å få hva de vil ha fra menn.
Kvinner burde lære seg å respektere menn, ikke å utnytte dem finansielt eller følelsesmessig. På den annen side er det opp til oss å forlange intet mer enn likestilling og partnerskap fra dem.
Luremusen er ekspert på å manipulere, og dyktig på å oppdage mannens svakheter. Hun fortsetter med å gi ham erotiske signaler helt til det mannlige offeret er trollbundet av hennes seksualitet.
Mannen blir etter hvert helt sikker på at det blir en omgang i senga, men den gang ei. Luremusen vil ikke ha sex, hun bare later som hun vil det – det er kvinnens ultimate misbruk av seksuell makt.
Disse utsagnene inneholder en del fantastiske påstander om hvordan jenter skal oppføre seg i forhold til gutter.
Menn har rett på sex med damer.
Hvis han har kjøpt gaver, gitt komplimenter, spandert drinker og pratet hyggelig er det utnytting av han som mann at det ikke betaler seg. Kvinner er en investering, og hvis hun sender ut «seksuelle signaler» og ikke leverer varene, har hun narret ham.
Han ble ikke avvist, han ble misbrukt:
At luremusa takket nei, handlet ikke om at han var full, klådde, ikke var så kjekk eller at han lirte av seg noen usmaklige fraser om puppene hennes. Det handler om at kvinner er følelseskalde kjerringer som misbruker makten den utringingen gir dem.
Sex handler bare om menns lyst:
Han burde ha fått sex, siden hun gav ham lyst på det. Om hun hadde lyst eller ikke er ravende likegyldig.
Jeg heier på luremusa. Jeg heier på hun som takket nei fordi hun ikke hadde lyst, som kjente sine egne grenser, som festet og ble grisefull, flørtet som en gal og ikke ble med noen hjem fordi det ikke var noen som var bra nok for henne. Som lyttet til sine egne signaler og avsluttet kliningen før det ble noe mer, fordi hun følte seg uvel og ikke hadde lyst. Luremusa har ikke sex med noen uten å ville det. Hun tar ansvar for egen seksualitet, i tillegg til at hun kler seg som hun vil og oppfører seg som hun vil.
Hvis noen kaller deg luremus, så ta det som en hedersbevisning. Du har sex når du vil det selv.
Personlige passiarer om hvorfor vi begynte å skrive «Jenter som kommer». Dette er ikke noe formelt forsvar, men små innblikk i hvor inspirasjonen kom fra. Sjekk del 1.
Vi er fjorten år og skal se pornofilm. Alle voksne sier vi er «bestevenninner», men vi er mye mer fysiske enn det. Vi sitter truseløse under et digert pledd og har snoket til oss en stabel med svenske pornofilmer fra en intetanende pappa. Tjukke videokasetter med glorete forsider. Gjett om vi er gira. Vi har snakket om det, fantasert om det, hvisket det i hverandres øre så hett vi bare kunne, men vi har ikke sett det noensinne. Ingen av oss har internett.
Alt vi har av mykporno-kunnskap er Lillan fra Lillestrøm som kler seg naken i Vi Menn. Nå, derimot. Nå skal det bli Nasty Lesbians og Kåta Fittor på oss i følge kasettene. Så fort vhs’en har spolt seg tilbake til start, skal vi få se inn i voksenverden. Vi skal få se ekte damer ha ekte lesbesex. Vi begynner å ta på oss selv mens vi venter på filmen. Kort sagt tar vi gledene på forskudd.
Vi fryser noen minutter ut i filmen. Orgasmene uteblir. To jenter i lærkorsett og glitterbikini ligger med skrittet mot kamera og kjører hver sin gigadildo ut og inn mens de stønner som langdistanseløpere. Det er ikke silikonpuppene som er problemet. Vi var forbredt på hardt sminkede plastpuppe-damer. Vi vet at pornokropper ikke er som andre kropper, vi forventet feik-brune Pamela-kloner.
Vi hadde ikke forventet jukse-onani. Damene stønner, penetrerer seg, stønner, penetrerer seg og stønner enda mer. De er ikke nær klitten sin, de smiler ikke, erter ikke seg selv, de bygger ikke opp mot noe klimaks. Bevegelsene er mekaniske og harde. «Hun må ha fått sånn tjuesju orgasmer til nå, sånn som hun puster og peser.» sier du. «Kanskje hun forvandles til Darth Vader når hun onanerer?» foreslår jeg.
Vi spoler forbi penetrerings-pikene og leter etter litt hot lesbian action. Underveis skjønner vi at filmene er klippet sammen av mange ulike filmer, og slett ikke alle er svenskproduserte. Noen er tyske eller østeuropeiske med svensk undertekst. Vi skoggler oss gjennom en heterosex-scene med replikker på sensuell smørpolsk og underteksten: «Fina tuttor. Stora ballor.»
Endelig dukker det opp to kyssende damer på skjermen. Vi tilgir dem de gulblekede åttitallshestehalene på toppen av hodet, plastklumpene på brystkassen og de sjokkrosa svettebåndene. De er to damer og de skal pule. Det holder for oss. Eller gjør det det? Alt går så avsiiiindiiiig laaaangsomt. Her har vi sett maraton-masturbasjon og heterofilt kappløps-knulling i vill fart, også står de to jentene og kysser dyyypt og slikker hverandre på brystvortene i et tempo som minner mest om sneglenes parringsdans på Discovery.
De stryker hverandre over håret og stønner. De kysser hverandre på halsen og stønner. De finner frem en diger dildo i glass, slikker på hver sin side av den og stønner. Vi begynner å spole igjen. Vi spoler og spoler til den ene har fått den andre på rygg og nærmer seg fitta hennes med fingrene. Alt vi ser på skjermen er glinsende kvinnekjønn og en solbrun hånd med lange, sjokkrosa negler. «Herregud, hun kommer til å klore henne opp!» hikster du.
Vi ynker oss når støpenegl-hånden fomler rundt i fitta. Plutselig og umotivert dytter hun en finger inn i vagina, og bare roter litt rundt. To fingre klemmer på litt tilfeldige steder, som om jenta hun skal ha sex med er en gammeldags supernintendo-kontroll og at koden for «seksuell opphisselse» er to trykk på klitorisen, et pirk ved høyre kjønnsleppe og et dult i vaginalåpningen.
Det verste er at det høres ut som om det virker. Jenta hun pirker i skrevet stønner, mjauer, hikster og uler mens venninnens fingre prikker henne tilfeldige steder i underlivet. Mens vi sitter storøyd og skjønner mindre og mindre, haler jenta frem en rosa rabbit-vibrator og begynner å pirke den andre med den istedet. Stønningen når et nytt støynivå.
Forvirret forsøker jeg å relatere jentene på filmen til den sexen jeg selv hadde hatt. Min opplevelse av å slikke fittesaft til nakken verket, av en orgasme jeg smakte, luktet og kjente mot tungen min før hun begynte å stønne for alvor, av å fingerpule noen til jeg ble støl i armmuskler jeg ikke visste fantes og av å dekke hele hånden med glidemiddel før jeg lot fingertuppene mine erte en erigrert klitoris i evigheter stemte lite overrens med den profesjonelle fremstillingen i pornoen. Hadde vi gjort det feil?
Vi satte filmen på pause og så på hverandre, før vi bestemte oss for å ignorere filmen fullstendig og begynte å ha det moro på egenhånd. Konklusjonen ble vel at pornostjerner ikke kan pule.
Mange har vært ute og kritisert burlesk-showet på Slottsfjellfestivalen, og Sigrun og Arachne har blogget om det med litt ulike innfallsvinkler. Påstandene hagler i avisene. Er stripping porno? Er stripping frigjørende? Er stripping kvinnefientlig? Er stripping kunst? En sport? Tillat meg å komme med noen personlige erfaringer og betraktninger rundt temaet.
1. Stripping er ikke porno. Pornografi betyr, i ordets opprinnelige forstand, grafiske fremstillinger av prostituerte i «aksjon», altså grafisk fremstilling av folk som har sex for penger. Strippere har ikke sex for penger. De kler av seg for penger. Jeg håper alle er enige om forskjellen på å pule og å kle av seg.
2. Så er det spørsmålet om dette er kvinnefiendtlig eller kvinnefrigjørende. Her må vi dele inn spørsmålet delvis i «personlig opplevelse av det å strippe» og «strukturelle faktorer ved stripping». Selvfølgelig kan det føles frigjørende å kle seg naken i en setting der du er senter for oppmerksomhet, og føler deg sexy, selvsikker og hot. Jeg tror ikke at Caroline Andersen er et offer når hun kaster seg ut på scenen. Hun har det sikkert knall. Etter å ha lest litt om henne, er hun sin egen arbeidsgiver og virker ellers ressurssterk.
Samtidig har jeg kjent og snakket med en del jenter som har tatt strippekurs og har jobbet som strippere og så sluttet med det. Hvorfor? Fordi kroppsfokuset er ekstremt. En jente jeg pratet med fortalte at hun hadde hatt mye bedre opplevelser som nakenmodell enn som stripper. Grunnen var at som modell poserer du alene sammen med en fotograf, du beholder bare de beste bildene og du gjør en retusjeringsjobb i Photoshop til slutt.
Du vet at bildene av deg vil bli kommentert og kritisert, men det er ikke hele den konkrete kroppen din som er på utstilling, og du ser ikke publikum på samme måte som når du stripper. Du er i en avsindig sårbar situasjon, siden du danser naken med hele kroppen din vurdert. Ikke bare av dem som har betalt for å se på, men av kollegaene dine og arbeidsgiveren din.
Er du slank nok til å strippe? Er puppene bra nok? Har du husket å sminke deg jevnt over HELE kroppen? Vi skal ikke se strekkmerker, en liten valk eller noen kroppshår er i gården. Pass på det utseendet. Du skal være helt avkledd i nærheten av ofte svært berusede, opphissede gjester som gjerne vil klå og kommer med forslag, og på flere av klubbene her i Oslo er det kotyme at stripperne skal drikke sammen med gjestene. Jeg sier ikke at alle jenter som stripper har denne opplevelsen, men jeg har kjent folk som har beskrevet arbeidshverdagen sånn.
«Alle vil jo føle seg sexy iblant!» sier en av jentene som blir intervjuet i forbindelse med NM i stripping. Og joda, til en viss grad vil vi alle det. Kvinneundertrykkelsen blir tydelig når du på den ene siden har drømmen om å være den deilige dama alle sikler etter og på den andre siden den umulige kravspesifikasjonen for å bli den deilige dama. På en side får du beskjed om at du skal være sexy og selvsikker, og i samme setning kommer beskjeden om at du ikke er det. Klassisk dobbeltstraffing.
Men så er spørsmålet: Hva er sexy? Er det å være pene utstillingsfigurer som gjør seg deilige for en mann? Hva er en sexy kvinne? Arachne skriver om hvordan noen feminister vil avseksualisere kvinnekroppen, og om vi ikke heller bør seksualisere mannekroppen istedet. Jeg tror det er viktig å spørre seg selv hva seksualiseringen av kvinner innebærer. Hovedproblemet er, så langt jeg ser det, ikke at pupper og runde damerumper er sexy, men at en sexy kvinne gjerne er en passiv kvinne.
Kvinner skal vise seg frem, være nakendansere, nakentilbehør, avkledde flyvertinner og forsidepiker mens menn er de handlende seksuelt sett. Se på klisjéene fra søppelerotikken: Kvinnen lager trutemunn og har trukket den hvite kjolen ned så skulderen og halvet brystet er bart. Hun blir tatt av en general/sjef for stort firma/sjørøver/helt/brannmann/. Den sexy fristerinnen stripper for den siklende forsamlingen businessmenn.
Kan du ser for deg det omvendte? At sjøkaptein Linda kommer hjem og der ligger hjemmefar Johan og gjør seg deilig på senga, klar til å tas? Han lager trutemunn og den hvite skjorta hans er trukket ned så den ene skulderen og halve brystet er bart. Jens danser en flørtende, fristende strippedans for en forsamling kvinnelige toppsjefer som stikker tusenlapper i kanten på trusa hans. Du må fnise litt av tanken, ja?
Kvinner skal være noe passivt når de er seksuelle, og passivitet + et sterk utseendefokus kombinert med et undertrykkende skjønnhetsideal blir objektivisering. Objektivisering betyr å bedømme, fremstille og betrakte kvinner som gjenstander, ikke som handlende subjekter. Problemet med stripping er både de konkrete opplevelsene jenter som stripper tidvis opplever, og den generelle beskjeden alle jenter møter bare de skrur på MTV eller åpner et moteblad: Du skal være deilig (dvs. oppfylle disse utseendemessige kravene) og du skal være passiv-seksuell: Du skal gjøre deg deilig for mannen, ikke sammen med mannen.
Jeg har en pen, gammel bok hjemme som er en guide til unge piker og vordende husmødre, skrevet i 1910. Der forklarer den hvordan unge kvinner skal pynte seg, slanke seg, tiltrekke mannen sin ved å være deilig, men ikke være klengete eller ta initiativ. Hovedproblemet mitt med seksualiseringen av kvinnen er ikke at kvinner er deilige, føler seg deilige eller er avkledd på noen måte. Hovedproblemet er at idealet om «sexy» i 2008 ikke er så langt unna «godt koneemne» i 1910 som vi skulle tro.
Aktive damer som kler av seg på egne premisser? Ja takk. Passive damer som forsøker å tilfredstille et kjipt skjønnhetsideal? Nei takk.
Hun hadde akkurat holdt et foredrag om Simone de Beauvoir, og salen kunne stille spørsmål. Førstemann ut var en ung mann som spurte surt og skråsikkert: «Men er nå egentlig temaene Beauvoir er så opptatt av relevant idag?» Toril Moi smilte beskt og parerte: «Pussig. Jeg får aldri det spørsmålet når jeg foreleser om Aristoteles.»
Det skrives bøker om alle temaer, og selv om ikke jeg er intressert i dem som handler om fluefiske og vinlegging, respekterer jeg at folk skriver og leser bøker om det. Å måtte forsvare sitt eget forfatterprosjekt er en situasjon jeg tror er ganske unik for oss som skriver om, vel, kjønn og kvinnespørsmål.
Likevel er det jo mange grunner til at vi fikk idéen til å skrive en bok om jentesex og enda flere grunner til at vi tror at en sånn bok er nødvendig. Istedenfor å gå inn i en lang argumentasjon med en gang, kommer jeg til å publisere litt forskjellige, personlige refleksjoner rundt temaet. De saftige kronikkene kommer ikke før lansering, skjønner dere vel ^_^
La oss begynne en gang på tidlig ungdomskole. Jeg sitter og småprater med en av klassens mer tyggistyggende og lipglossbrukende små damer. Temaet er kropp og sex og sånn.
Hun: Du Ida? Det hender at jeg tar på meg selv der nede… Jeg: Ja? Hun: Noen ganger så holder jeg på så lenge at jeg kjenner meg helt tissetrengt! Kan det være farlig? Kan det være derfor jeg aldri får mensen? Kan jeg bli steril? (Vi var 13 år og det å ikke ha fått mensen ennå var et sårt tema) Jeg: Eh. Nei. Det er ikke skadelig. Du blir bare kåt. Hun: Kåt? Sånn som Kristian? Jeg: Ja, sånn som alle andre. Det er litt som å bli sulten. Du blir kåt, også onanerer du. Eller runker, da. Det er vel et uttrykk du har hørt? Hun: Hahahah, jenter kan vel ikke runke! Du bare tuller med meg!
Jeg var en av jentene som vokste opp med Vi og Gutta tidlig i tenårene; et kjedelig jenteblad med én god side: Det trykket masse erotiske noveller og tok fullstendig for gitt at 14-årgamle jenter var seksuelle vesener, men uten å skape sexpress. De hadde onaniperspektivet og trykket bilder av kjekke gutter småpikene kunne runke til, ikke bare forelske seg i.
Jeg er klar over at ikke alle leste disse bladene da de kom ut, og at ingen jenteblader fortsatte prosjektet etter at V&G gikk inn og ble intetsigende 4U. Samtalen over gir et innblikk i mye av holdningene som venninnene mine hadde til egen seksualitet i samme alder. Kåt var noe gutter ble, og runking var forbeholdt dem som hadde en kuk. Tok de på seg selv, var det skambelagt og sikkert skadelig for evnen deres til å reprodusere seg.
Jeg trenger vel ikke nevne at oss som hadde en annen oppfattning bedrev ganske heftig misjonering for vårt syn? Likevel møtte vi mange utfordringer når det kom til å snakke om denne seksualiteten. Her er noen av de viktigste:
Vi hadde ikke noe navn på kjønnsorganet. Vi tok oss selv «der nede».
Vi hadde ikke noen ord for det vi gjorde. Vi «tok på oss selv», mens guttene runket, dro laksen, spilte lommetennis og tusen andre synonymer.
Vi var ukomfortable med å si at vi var kåte og skammet oss over de seksuelle fantasiene våre.
Mens alle tok for gitt at tenåringsgutter var kjederunkende, pornoglandende kåtinger, var ikke vår onani noe man snakket om. Vi kunne ikke mime hva vi gjorde med en enkel håndbevegelse, vi hadde ingen vitser om det og vi visste egentlig at vi snakket om noe veldig tabubelagt. En gang vi var på fest i slutten av niende, sa en av guttene at alle som onanerte kunne rekke hånda i været. Alle guttene tok opp hånden, mens alle jentene så i gulvet. Dette inkluderer også Kvinnelige Onanisters Ivrige Misjonsforening som jeg selv var en del av.
Vi måtte faktisk misjonere. Mange av jentene jeg kjente insisterte hardt på at det var Sykt og Galt å ta på seg selv, at du var lesbisk, nymfoman, unormal og kvalm om du fikk orgasmer på egenhånd.
Jeg tror og håper at dette er en holdning til onani og seksuell fantasi de fleste jenter opplever i oppveksten, men mange av dem jeg har diskutert med bekrefter mine erfaringer. Hvis du ikke møtte noen rare holdninger eller tabuer da du vokste opp: Så bra for deg!
Likevel- undersøkelser har vist (her trenger jeg en kilde, jeg vet, men dette er litt i full fart) at foreldre tar bort hendene til små jenter når de tar på seg selv på et mye tidligere stadie enn de gjør med små gutter, selv med jenter og gutter innenfor samme søskenflokk. Selv som voksne, bevisste, politisk korrekte mennesker synes vi det er vanskeligere å forholde oss til at en jente er kåt enn at en gutt er det.
Denne observasjonen alene er nok til å være en begrunnelse for at jenters forhold til sex kunne trenge en egen bok, og ennå har jeg ikke sagt noe om kjønnsrollene våre, om maktforhold i senga, om hvordan samfunnet vårt fremstiller sex mellom to damer og om overgrep og seksuell undertrykkelse. Mest av alt tror jeg vi trenger en bok om hvor bra sex mange jenter faktisk har, på tross av alt som er problematisk, på tross av at mange av oss vokste opp med «kåt» som et like maskulint ladet ord som «ståtiss» og «fotball».
Vel, dette er del 1. Det kommer til å komme tekster om dette temaet helt frem til boklansering. Heng med, og del gjerne dine, personlige betraktninger i kommentarfeltet (c;
Jeg skriver og skriver om dagen. Idag skrev jeg om sex til jeg begynte å blø neseblod i tastaturet, og jeg følte meg som en mangafigur. Kjenner du ikke fenomenet, sier du? Når menn i japanske tegneserier får se en naken dame eller leser noe som er over kanten dampende hått og pornografisk, spruter det blod fra nesen deres.
Her er et eksempel. Blodspruten står som fra en såret Monty Python-karakter og jenta gliser uskyldig.
Noe av det som er artig med neseblodfenomenet, er at det viser at tegneserier ikke har samme symbolspråk i alle kulturkretser. Mens en europeisk serieskaper ville tegnet noen som siklet på en naken dame, er neseblod den logiske responsen når noen blir kåte i Asia.
Kåtskap har forskjellig uttrykk og billedspråk, avhengig av kulturen du befinner deg i. Mens det i en amerikansk tegneserie er helt uaktuelt å vise at noen blir fysisk kåte, får japanske ungdommer ståtiss så det sier «Boink!» i buksene deres.
Likevel; både neseblod, sikling og erigrerte peniser med lydeffekter som sprettballer er forbeholdt mannlige tegneseriefigurer. Hvordan tegner man den kåte damen? Hva er symbolene for en kåt dame?
Leser du en tilfeldig, erotisk novelle handler alt om den stive kuken og den våte fitta, men er våt det eneste bildet på dame og kåt? Noen har forsøkt å innføre begrepet «ståklitt», fordi klitoris visselig blir erigrert i opphisset tilstand. Ulempen med dette er jo hvordan man tegner det. Greit, jeg har til gode å se en stram damebukse med en våt flekk på i annet enn snuskete porr-tegneserier og bindreklamer, men det er enklere å tegne enn stilisert enn en ståklitt når som helst.
I en av de nyeste Nemi-stripene har Lise Myhre tegnet en kåt Nemi i profil. Der har hun gitt henne ti cm lange brystvorter som stikker ut fra genseren mens hun prater. Jeg har lett etter en utgave av stripen på nett, men Dagbladet har visst bare stripene fra den siste måneden digitalisert.
Likevel regner jeg med at vi kommer til å få se flere stive, overdimmensjonerte brystvorter fra den kanten. Med mindre jeg tar feil gjør faktisk Myhre nybråttsarbeide med å lage symboler for en kåt dame her. Har noen andre tegneseriefrelste sett denne måten å tegne kåte jenter på før?
PS: Jeg har tidligere skrevet om Nemi og feminisme her.
Liv
Anne 
Ole M
Frøken Makeløs
Carina Alice Bredesen
Cecilie
placebo 
Valk
EliseT 
Ingrid 
Loading ...
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
