Onsdag 3. juni 2009

Ferdige bipolar-bannere!

Internet er fantastisk. Jeg ønsket meg et nytt og penere bipolar-banner enn det du finner i posten her, og fikk mange forslag! Bare se:

biolar1

Fra Sjefsengel

bipolar_disorder

Fra Crayoncrisis-Elisabeth

bipolar11

Fra Minneapolise (en av mange farvevarianter)

bipolar1

Fra Cecsa

bipolarbjc3b8rn

Fra Den Unge Herr Holm

Yay! Tusen takk, folkens! Det var skikkelig gøy å følge med på desingdugnaden! Du som leser oppdager kanskje en ny blogg eller tre med utgangspunkt i bidragsyterne, også?

Jeg er litt usikker på om jeg skal velge meg én til sidebaren, eller ha alle sammen på en side? Når det blir bipolar-awarness-month i februar kommer jeg til å tvinge dere til å ha et, alle som en, så da er det flott å ha litt å velge mellom ^_^

Uansett: Hvis du har lyst på et banner, er står du fritt til å bruke det. NB: Jeg har ikke størrelsesjuster bildene, så det må du kanskje gjøre selv.

Fredag 24. april 2009

Kom på årets bloggfestival!

Bloggerby har blitt større og større de siste årene. Journalister blogger. 12-åringer blogger. Stortingspolitikere blogger. Folk produserer innhold på nett som aldri før. Twitter har blitt et sted de store mediene plukker opp nyheter.

Takket være Obama slåss alle politiske partier om å være flinkest på internetten. De fleste som kommer med fordommsfulle, kunnskapsløse utsagn om nettdebatten som offentlig kloakk får mer enn svar på tiltale, gjerne organisert svar på tiltale.

Samtidig som bloggosfæren er et sted for debatt og politsk kommentar, er det også et sted for vakre fotografier, poetiske betrakninger, mote, livsstil og sosialt samvær.

For meg personlig har bloggerby vært noe av det som har holdt meg oppe gjennom to år med mye psykdom. Nettet er mest bra. Ikke bare «bra» som i «kvalitet», men «bra» som i «bra for oss».

I den forbindelse har en del folk som jobber med sosiale media, deriblant Ipublish sin Thomas Moen, satt i gang en bloggfestival som går av stabelen til sommeren, og jeg er med blant arrangørene. Vi har lyst til å lage en samling og en feiring av norsk bloggsfære.

Bloggcamp (som ikke må forveksles med fjorårets svært utskjellte Blogcamp) er et forsøk på å lage en god blanding av fest og konferanse for mangfoldet av innholdsprodusenter på nett.

Festivalen er et nullprofittsprosjekt som kommer til å finne sted hver sommer hvis årets pilotprosjekt blir en suksess.

Praktisk info:

Tid og sted:

Festivalen finner sted i Kristiansand 19-21 Juni. Ja, det er en helg.

Foredrag, debatter, workshops og diskusjoner kommer til å skje på et stort foredragslokale i Kristiansand sentrum. Til overnatting og sosialt samvær har vi fått leie en stor campingplass med badestrand rett utenfor byen.

Det blir satt opp en Bloggcamp-base der hvor det blir servert mat og drikke, i tillegg til at det blir sørget for trådløst nettverk i hele leiren og strømuttak hvor folk kan lade alt som lades kan.

Vi regner med at de fleste sover i telt eller tilsvarende, men det blir også mulighet for å sove på hotell med rabatt fra Bloggcamp. Kort sagt har vi en god blanding av strandliv og innendørs konferanse.


Deltageravgift:

Bloggcamp har fått festivalstøtte fra en rekke steder. Deltageravgiften er ikke fullstendig satt, men Thomas sine regnskap og fikse-mennesker jobber med å presse den ned i 250kr, slik at flest mulig folk skal ha råd. Og ja: Du trenger selvfølgelig ikke ha en blogg for å delta. Du kan være ivrig leser, kommentarfeltjunkie eller Twitterentusiast.

Program:

Vi har ikke spikret programmet ennå og det er det én grunn til: Vi vil gjerne ha innspill fra flest mulig bloggere først. Jeg er ansvarlig for mye av utformingen av programmet, og ser for meg en god blanding av debatter, workshops og foredrag med paralelle løp:

Jeg vil gjerne kunne nerde om bloggingens plass i samfunnsdebatten mens noen andre lærer å lage seg en stilig header. Kort sagt: Mat og påfyll for både Sonitus-gjengen, pengebloggerne, twittereliten og kremen av blogg.no.

Så: Hva vil du ha? Hvem vil du ha?

Jeg har en smørbrødliste for min egen del:

  1. Seth Godin
  2. Jill Walker Rettland
  3. NRK Beta
  4. Hjorthen
  5. Bård Vegard Soljell
  6. Teknisk Beta
  7. Vampus
  8. En eller annen debatt der vi kan drite ut Bernt Hagtvedt
  9. Noe Tradedoubler-aktig til pengebloggerne
  10. Blondinbella
  11. Randal Munroe (XKCD)
  12. Eirik Newt
  13. Bharfot
  14. Victoria og Sigrun om Psykiskbloggen
  15. Korte innlegg med folk som forteller bemerkelsesverdige historier fra sosiale media
  16. Debatt om produktplassering i blogger med f.eks Martin Bekkelund
  17. Bokbad med bloggende forfattere, som Lindkvist og Kristine Tofte

Jeg ser også for meg en del verksteder, ala:

  1. Hvordan lage et wordpress-template?
  2. Grunnkurs i html/css
  3. Fotokurs, redigering og lisensiering
  4. Videoblogging
  5. Podcasts
  6. Lær twitter
  7. Hvordan lage webcomics
  8. Borgerjournalist 101

Ellers lurer jeg på om man bør ha debatter om temaer utover blogging, sosiale media etc som gjennspeiler noen av de store debattene som har brast i bloggosfæren?

Lag ditt drømmeprogram:

Uansett, vi klargjør programmet nå i løpet av noen uker. Jeg vil gjerne ha innspill, forslag, kritikk og ønsker i kommentarfeltet. Aller helst vil jeg at du skriver ditt drømmeprogram til Bloggcamp (enten i kommentarfeltet eller på egen blogg) og lenker hit.

De beste forslagene premieres med gratisbilletter. Du kan foreslå superkjente folk, fullstendig ukjente folk, du kan tenke nytt, du kan tenke konservativt, du kan fortelle oss at oppleget er kjempeteit, du kan skryte - det er opp til deg.

Lørdag 18. april 2009

Tid for twitteratur

Hemingway er kjent for å ha skrevet verdens korteste novelle på seks ord. Alle som har deltatt på skrivekurs vet at skriveøvelser enten handler om å slippe seg helt løs eller å begrense seg veldig.

Twitter er det mest begrensede mediet vi har med sine 140 tegn. Likevel finnes det nok av kreative twitterfolk der ute som bruker kontoene sine til å skrive lyrikk, fiksjon og kortprosa. Arjun Basu skriver twitternoveller. Noen har kjørt igang et digert skriveprosjekt kalt #twitlit.

Noen har et prosjekt kalt TwiHaiku på gang der de skriver poetiske oppdateringer. Hva er forskjellen på twitterprosa og twitterlyrikk? Alle linjeskiftene i lyrikken markeres med /, som for eksempel:

“In the room, the women come and go/talking of Michelangelo”
- T.S Elliot, twitterversjonen

Vil du markere luft, ikke bare linjeskift, slenger du på to //

I tillegg er det mange som skriver med ren fiksjonstwitring, der de twitrer på vegne av en litterær karakter som Raskolnikov, Darth Vader eller Jens Stoltenberg/TulleJens.

Disse twitterstrømmene forteller sammenhengende historier i form av kjappe oppdateringer. I tillegg fungerer de som kommentarer til samfunnsdebatten. Siste oppdatering fra TulleJens er typisk for sjangeren:

Begynner å innse at å omplassere folkene bak regjeringens hijab-politikk til Næringsdepartementet var litt mindre lurt enn jeg trodde.

På mange måter er Twitter det perfekte mediet for å skrive flash-fiction. Twitters rolle i samfunnsdebatten har blitt diskutert opp og ned den siste tiden, men få har utforsket det kreative potensialet på norsk.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle bevege meg ut på et twitteratur-eksperiment de kommende ukene og tenkte at jeg skulle utfordre et par andre folk i slengen. Jeg kunne godt tenkt meg litt skjønnlitterær kvitring fra @binka, @kristine_tofte, @lindkvists, @elisabethic, @rullerusk, @hoodedman og @vrangest, men alle som blir inspirert er velkommen til å slenge seg på.

Prestasjonsangst er forbudt, og du kan velge hva slags sjanger du føler for. Prosa, frie vers, rim og rytme, haiku, l33t-speak - det er opp til deg. Hvis twitteratur-prosjektet slår an, kommer jeg til å samle flash-fiction-eksemplene her på bloggen i slutten av mai. Hvis du får plass til hashtagen #twl (twitterlitteratur) i twitteraturen, blir det du skriver søkbart og lettere å finne.

Er du med, Internet?

Søndag 12. april 2009

Nærhet på nett: En oppfordring

Jeg kommer ikke til å glemme første gangen jeg skrev om oppholdet mitt på psykiatrisk her på bloggen. Det første brevet fra asylet ble kladdet på papir og tastet inn og publisert av Mr. Jackson. Jeg fikk kommentarfeltet tilbake som utskrift, sammen med epostene.

Noen hadde sendt meg dikt. Noen hadde tegnet meg. Det dukket opp bloggposter med oppmuntrende youtube-filmer. Alle har lest om hvordan internett er fullt av trakassering, kjipe kommentarer og hets. Du har kanskje ikke lest om hvor mye støtte det kan være i nettet.

En ting er å sitte i sykehuspysjamas på lukket avdeling. En annen ting er å sitte i sykehuspysjamas på lukket avdeling og lese søtti lange og korte meldinger om hvor bra du er.

Jeg vet at både Hjorthen og Delirium har hatt tilsvarende opplevelser når ting har vært vanskelig.

Og jeg regner med at en god del av leserne mine også er innom bloggen til Arachne disse dager. Selv har jeg begynt på flere brev og bloggkommentarer som jeg ikke har fått til å publisere.

Det er rart, men jeg vet at om jeg bare hadde lest at Steinar Lem hadde fått kreft i avisen uten å kjenne til Gunn Hild sin blogg først, uten å ha lest Steinar sine gjesteinnlegg der, uten å ha hengt i kommentarfeltet deres, uten å ha fått kommentarer fra dem selv, så ville ikke dette gått like mye inn på meg som det gjør.

Gunn Hild og Steinar flyttet inn i bloggerby i mars 2007, og de er kjære naboer for mange av oss. Da føles det bare snålt å se dem på kjendis.no. De bor jo her, på nettadresse nær meg. Avisen er jo så langt unna. Journalistens formuleringer er mellom oss.

Arachne deler frustrasjoner, observasjoner og følelser via bloggen sin nå, og jeg har en trang til å gjøre et eller annet for henne og mannen.

Hva om dere lesere og jeg laget noe sammen? Internet er jo samligstedet for alt som er fint her i verden. Så jeg tenkte: Hva om alle dere som leser dette innlegget finner frem noe av det fineste dere vet?

Det kan være et bilde. Det kan være en youtube-video. Det kan være et dikt. Det kan være et ord som smaker godt i munnen, en sang som alltid får dere til å smelte på innsiden. Det kan være noe du har laget selv. Det kan være noe som har blitt sagt tusen ganger før.

Det kan være langt. Det kan være kort. Det kan handle om livet. Det kan handle om kjærligheten. Det kan handle om de vonde tingene sagt på en god måte. Det kan handle om stikkelsbær.

Så kan vi samle det her på bloggen som noe ala «Til Arachne og Steinar. Her er mange fine ting, med ønske om alt godt. Titt på det en dag dere har lyst. Hilsen Internet.»

Noen må alltid gå først, så her er tre fine ting fra meg. Det er to snutter fra verdenslitteraturen, samt litt ekte nettkultur. Til sammen utgjør de en poesisandwich med kanel.


Alice Walker

How Poems are Made/A Discredited View

Letting go
In order to hold one
I gradually understand
How poems are made.

There is a place the fear must go.
There is a place the choice must go.
There is a place the loss must go.
The leftover love.
The love that spills out
Of the too full cup
And runs and hides
Its too full self
In shame.

I gradually comprehend
How poems are made.
To the upbeat flight of memories.
The flagged beats of the running
Heart.

I understand how poems are made.
They are the tears
That season the smile.
The stiff-neck laughter
That crowds the throat.
The leftover love.
I know how poems are made.

There is a place the loss must go.
There is a place the gain must go.
The leftover love.

Cinnamon Mornings

Vil ikke du også ha en kanelmorgen? Dette er en gruppeblogg der folk legger ut bilder av det de spiste til frokost. Ikke raske, kjipe frokoster fra en kiosk på vei til skolen, men fine frokoster med omtanke og alenetid.

Noen spiser boller med Wolverine:

Frokost med Wolverine

Noen har gylden frokost med vitaminpiller til:

Frokostmåltid med honning

Gunnar Ekelöf

EN VERKLIGHET
(drömd)

Jag tror inte på ett liv efter detta
Jag tror på detta liv
Och nu, när saven slutat stiga och jag har hunnit
Till sensommaren, min årstid, minns jag
Hur ångestfyllt jag förr tyckte syrsorna filade,
Tycker så inte längre.

Det är redan skumt
Och åkervägens smala rödskiftande band
Försvinner in i dungar, löper ut ur dungar:
Om varje vägkrök ett mysterium
Av färgernas och ljusets egenliv
Det är skönt att gå
En gammal gärdsgård är också med
Det är den stund då stenarna tänker som bäst
Det är den stund då denna stora varelse
Andas och doftar. Vilka färger i skymningen!
Trädorna lila, stenar i tankfullt skiftande blått
Och lövskogen så rik på skiftningar
Som vore den sitt eget sus!
Ett gult löv är ännu en dyrbarhet
På ena sidan vägen sädesfält
och på den andra sidan barrskog
och säden gul till röd och i skylarna guldbrun
och den sandröda vägen, jag älskar sådana enkla vägar
bara för gående och för grova fordon efter fromma hästar
Sådana vägar tycks mig lika goda som någon livsfilosofi
Och varje landskap, varje skiftning i landskapet, innehåller alla möjliga landskap
och detta liv innehåller alla möjliga liv:
Syrsornas, lysmaskens, grävlingens – alla tänkbara liv
Och det är detta liv som skall fortsätta, som fortsätter
också högre och högre upp, i andra sfärer
Där pågår just nu detta liv
Som också är kvällsmolnens liv, och stjärnornas, och de befolkade världarnas,
Och de osynligas liv, och de dödas
Ty något annat liv finns inte:
Alla lever de och skall leva
och alla ger av sitt liv åt alla och lånar sitt ljus åt alla
och det är inte ett gott och inte ett ont
Det bara är
Det finns en lyckokänsla som kommer sällan men kommer ändå
Det finns detta vårt fornimmandes vittnesbörd
och detta att vara till.
Flyktigt är allt medvetande
men flyktigt är inte fåfängligt.
Så sluts min bukoliska sång.

Nå er det din tur. Finn tre fine ting. Legg dem ut i kommentarfeltet eller på din egen blogg. Så samler vi alle de fine tingene til slutt. Og ja. Du trenger ikke ha vært borte i bloggen til Arachne før i dag for å være med. Alle kan finne fine ting.

Oppdatering: Jeg fant ut at HvaHunSa og Jakob Arvola har skrevet tekster, også. Stikk innom.

Mandag 30. mars 2009

Nå er Darwinklubben her!

Siden det er Darwinår. Siden alle vi som aksjonerte mot artikkelen på nettsiden til Moltemyr skole ble beskyldt for å være en «Darwinklubb». Siden alle menneskene som hørte om Darwinklubben ville være med i den, og jeg ikke akkurat hadde noen innmeldingsblankett. Siden Internet handler om å bygge små tribes limt sammen av engasjement og internhumor.

Derfor: Darwinklubben trenger deg. Se på alt du kan gjøre!

  1. Du kan melde deg inn i Facebookgruppen.
  2. Du kan finne din lokale buttonsmaskin og lage Darwinbuttons med full kunsterisk frihet.
  3. Du kan begynne å strikke(?) løsskjegg folk kan ha på seg på møtene.
  4. Du kan maile meg og si «Hei, jeg vil gjerne skrive noe på Darwinklubb-bloggen», som også finnes, dog uten noe særlig innhold.
  5. Du kan lage en #darwinklubben hash-tag til Twitter.
  6. Du kan overfalle kreasjonister i mørke smug og ta på dem apemasker.
  7. Du kan bake Darwinmuffins.
  8. Du kan være med å engasjere deg slik at Darwinklubben får noen ordentlige Darwinsaker å komme med. Blå fugler på Twitter har nemlig sagt at det er muulig Darwinklubben ikke blir så skummel og hardtslående om det bare er meg som setter agendaen. Jeg er for fluffy.

Tirsdag 3. mars 2009

Folkeaksjon for ytringsfrihet på nett

Amnesty Norge har en stor nettkampanje på gang i disse dager, på et tema som angår alle typer bloggere: Ytringsfrihet på nett. Kampanjen deres består av to typer aksjoner: En underskriftskampanje på å få frigitt fire aktivister som sitter fengslet for å ha spredd informasjon over nett, og en syneliggjøringskampanje for yttringsfrihet på nett generelt.

Nettsensur og personvern er hete politiske temaer om dagen som spenner seg fra IFPIs ønske om at Telenor skal sperre Pirate Bay for norske nettbrukere til det kommende datalagringsdirektivet. Temaet har tidligere vært diskutert på den sonitusarrangerte fellesbloggen Ytring, og nå inviterer Amnesty til en bloggkampanje alá Blog Action Day:

Håpet er at 12. mars vil flest mulig bloggere skrive om ytringsfrihet og Internett i en eller annen form. Om det er en oppfordring til å delta på underskriftskampanjen eller en skikkelig synsetekst om nettsensur er opp til hver enkelt skribent. Poenget er at flest mulig deltar.

Amnesty har laget bannere som folk kan legge i sidebaren på bloggen sin for å vise at de deltar i kampanjen. Prisverdig tiltak, men jeg synes bannerene er for store, i tillegg til at de er flashfiler, ikke bilder.

Siden jeg har lyst til å delta i kampanjen, har jeg laget mitt eget banner. Har du lyst til å bruke mitt banner, finner du det til nedlastning her.

Jeg utfordrer Esquil, Minneapolise, Alter Ego, Bjørn Stærk, Abre, Binka og alle andre til slenge seg med. Planlegg for bloggaksjon 12. mars (c:

Onsdag 18. februar 2009

Slik ser en kriminell ut - Pirate Bay-kampanje

«Betaler du for programvare?»

Vi sitter rundt bordet og diskuterer Photoshop-bruk. En av jentene har ikke nyeste utgaven av Adobe-pakken - hun har ikke råd til å kjøpe den. «Herreguuuud!» sier en av de mindre datakyndige venninnene. «Betalte du for Word også, da eller?» Jeg eier noen få filmer - jeg eier Lord of The Rings-filmene i fine bokser.

Jeg eier samlerutgaver som ser fine ut i hylla. Ellers har Mr. Jackson og jeg 350 gig ruskomsnusk på hjemmepc’en vår - en god blanding av spill, musikk, film og programvare - mer ulovlig materiale enn det The Pirate Bay går i retten for nå.

De “kriminelle” i The Pirate Bay-saken er deg, meg og naboen min. Jeg har vært med på å utforme en støtteaksjon for The Pirate Bay for Rødt med utgangspunkt i dette.

Den heter This is what a criminal looks like og er en side der du kan laste opp bildet ditt for å vise plate og filmbransjen at skurkene de jakter på er kundene og fansen deres, at det er vanlige mennesker. Det er en internasjonal kampanje og målet er å få så mange bilder som mulig.

Vi lanserte siden for en time siden, og har fått 126 bilder siden da. Har du noensinne lastet ned noe ulovlig, så sleng deg på! Og er du skikkelig engasjert, så kan du jo kombinere det med Martin Bekkelund og Magnus Kolstad sin kampanje - last opp et bilde av deg selv med sjørøverlapp over øyet (c:

Du kan følge rettsaken mot Piratbukta her.

Og ja - dette er et meme:
Jeg tægger dere til å laste opp bildet deres og skrive om The Pirate Bay og fildeling (lengre innlegg kommer fra meg når jeg er mindre busy) - eventuelt skrive om hvorfor du ikke blir med i noen av støttekampanjene:

Peter André Jensen, Thomas Moen, Kristin Wangen, Jannekake, Junkfoodjunkie, Marina, NRKbeta, Eirik Newt, Avil - og alle jeg ikke har nevnt i slengen (c:

Og ja- her er bilde av meg lastet opp. Fint, ikke sant?
Mugshot av meg

Fredag 13. februar 2009

Jeg svarer på spørsmålene fra spørretimen:

Dere fikk lov til å spørre meg om hva som helst. Her er svarene mine.

Elisabeth IC spurte:

Hvilke notatbøker skriver du mest i , og hva skriver du i dem? Spørsmål 2: Hva er ditt beste råd til å få skikkelig skrive-inspirasjon?

Mitt svar:

Jeg har en bokhylle full av notatbøker og syv permer fulle av løsark. Likevel skriver jeg aller mest i grønne Molkeskines med stive permer og store ringpermer med ruter. Jeg skriver med sort Bic-penn og tegner med dyr jåletusj og mekanisk blyant.

Skikkelig skriveinspirasjon? Jeg liker å løpe ute med masse musikk på ørene, subsidiært å hoppe masse opp og ned inne. Ellers hjelper det alltid å lese andres poesi. Jeg trenger å påkalle T.S Elliot, Nicole Blackman, Ezra Pound, Sylvia Plath og William Blake for å holde sort poesimesse i ny og ne.

Avil spurte:

Når flytter du til Bergen? Og skal alle i husstanden flytte med deg? Skal du ha hybel og pendle, eller gjere bergensar av deg? Ja, alt dette er underspørsmål i kategorien: Du skal visst til Bergen, ja? Grei ut!

Mitt svar:

Jeg flytter kanskje til Bergen til høsten. Måten jeg kommer til å gjøre det på, er å sende Skrivekunstakademiet i Hordaland en søknad og spørre om de vil ha meg. Hvis ikke, kommer Mr. Jackson og jeg til å flytte til Telemark for et år istedet.

Grunnen til at jeg vil til Bergen istedet for Bø? Fordi jeg er forelsket i byen, de fine folka og fordi det er flere ting Mr. Jackson kan ta seg til mens jeg skriver. I tillegg tror jeg det er flere fine psykologer der som vil ta over jobben til hun jeg har nå. Så- vi blir Bergensere fra høsten av om Olaug Nilssen vil ha meg. Hvis ikke, kommer vi ikke til å flytte vestover før året i Bø er over.


Ida Therese spurte:

Dette har jeg faktisk lurt på: hender det noen gang at du kjeder deg? Når? Og hva gjør du da?
(hihi, både kjedelig og teit spørsmål:D)


Mitt svar:

Hm. Jeg vet ikke egentlig hvordan man gjør når man kjeder seg. Det hender jeg må gjøre veldig kjedelige ting, som gå på forelesninger der ingen sier noe nytt, som å stå tusen år i kø for å få betalt noe eller som å se på power point-presentasjoner uten poeng.

Da er jeg alltid bevæpnet med sprittusj (for å dekorere et eller annet. Pulten. Veggen. Armen min. Sidemannen når han ser en annen vei.), såpebobler og mp3-spiller. Alt blir bedre med glad musikk og masse bobler. Jeg øver meg på å sitte og glo og ikke gjøre noen ting. Jeg er hun som alltid har et forslag det øyeblikket ingen vet hva de skal finne på.

Eugenie spurte:

Det finnes vel ikke dumme spørsmål, har jeg hørt… Men jeg lurer på hva som er din naturlige hårfarge? Før hadde du helt mørkt, og nå helt lyst… er noe av dem ekte?

Mitt svar:

Her er den naturlige hårfarven min- klassisk kommuneblond:

Virrvarr med sløyfe

Esquil spurte:

1. hvordan forklarer du den begredelige utviklingen til tysk herrealpint etter armin bittner?

2. på norske verdenskart er antarktis delt inn i soner, eller såkalte ‘krav’, hvor den norske sektoren er ganske diger. Har Norge det samme kakestykket på kart over hele verden?

3. har du en ny bok på gang?

hvis det skulle bli vanskelig å svare på alle, kan du velge

Mitt svar:

Søte, slemme Esquil. Siden jeg er lat og ikke orker å google meg opp på alpint og ulike kart over Antarktis, svarer jeg på bokspørsmålet:

Jeg er gravid med flere bøker. Jeg pusher ingen av dem for øyeblikket, fordi jeg skal har et tegneserieprosjekt på gang som har første prioritet. Det eneste som er sikkert at det neste fra meg i bokform blir skjønnlitteratur. Ellers er jeg litt ukomfortabel med å snakke for mye om babyen før det nærmer seg termin.


Anka spurte:

hmmm…
Dette er litt skummelt…
Hvordan skal man takle det når ingen vil gi en psykisk hjelp, og man vet at man trenger det?

Mitt svar:

Poor kitten! Ingen vil gi deg? Hvis fastlegen din ikke vil henvise deg til en psykolog, eventuelt at du ikke får time hos en, finnes det fremdeles en del muligheter. Mitt første råd ville være å bytte fastlege, for deretter skrive ned hvordan du har det og lese det høyt for den nye legen, slik at du får en henvisning til en psykolog.

Er du tilknyttet en utdanningsinstitusjon, som universitetet i Oslo, kan du få gratis rådgivningstimer hos psykolog.

Hvis du ikke er student og ikke føler du får hjelp via fastlege eller Distriktpsykiatrisk Enhet, foreslår jeg å ta kontakt med en av de mange selvhjelpsgruppene som finnes rundt omkring, litt avhengig av hva du sliter med. Angstringen har grupper over hele landet for deg som sliter med angstrelaterte problemer.

LinkOslo har selvhjelpsgrupper og gruppeterapi for mange ulike psykiske plager. Hvis du får fnatt av tanken på gruppeterapi, kan du kanskje få hjelp av en rekke selvhjelpsbøker basert på kognitiv terapi. Ikke la deg lure av den teite nettsiden, bøkene er bra.

Du kan også ringe Mental Helse sin hjelpetelefon for å prate og be om råd, og for å prøve å sette ord på følelsene dine i en trygg, uforpliktende setting. Håper noen av rådene fungerer for deg og at du får hjelpen du trenger!

Trine spurte:

1. Hvis du kunne ønske deg hva som helst i hele verden (og resten av universet om du vil, eller utenfor det og), hva ville det vært?

2. Hvem er din største helt?

3. Godis er godt. Hva liker du best?

Mitt svar:

1. Oi. Hm. Prestasjonsangst, nå. Mr. Jackson foreslår «Jupiter», men han er teit. Jeg tror jeg ønsker meg forskning og teknologisk utvikling til at vi når Star Trek Nex Generation-nivå, har automatisert bort alle de kjedelige og forurensende tingene og bare kan reise rundt og utforske, organisere og skape.

2.

Alle damer som gjør barske ting. For eksempel Sunniva Schultze-Florey, som begynte som min store helt fordi hun stoppet den store, skumle gutten som klådde på meg den første RU-sommerleiren min og som vokste opp og ble damen bak Hordaland sin homoplan, som alltid får meg til å smile når jeg ser henne i avisen.

Sunniva Schultze-Florey

Jeg har en lang damehelte-liste, først og fremst med damer jeg har møtt, snakket med eller lest noe av. Noen av dem er helt ukjente for hele verden, som alle som jobber på sykehus om natten og hjelper deg opp av sengen når du må på do (for noen folk!), til Irene Iversen, professoren min i feministisk litteraturteori. Hm, dette kan bli en egen bloggpost, kjenner jeg.

3.
Har jeg fortalt at jeg kan spise sukker igjen? Jeg har begynt å smake på ulike typer godteri igjen etter kanskje seks år uten et drops. Det rare er at det er mye godteri som ikke er så godt, bare oppskrytt. Det diggeste er kaker, is fra kulinaris og skikkelig creme brulé.

Confiteor spurte:

Jeg vil spørre om hvordan du traff mannen din og hvordan du visste at dette var mannen for deg :)

Mitt svar:

Jeg traff Mr. Jackson på oppstartsmøte i Fredrikstad Rød Ungdom. Vi stilte til samme verv i styret, og jeg slo ham med et par stemmer. Jeg var fjorten og han var femten. Jeg skjønte at han var den rette litt før vi ble sammen:

Det var to gutter som slåss om meg på en fest. Neveslåsskamp. Ikke noe stilig. Da spretter Mr. Jackson ut fra ingesteds og hopper inn mellom de to slåsskjempene. Han tar det lange håret sitt, lager musefletter med det, skjærer grimaser og danser fugledansen til de gir seg og går hvert til sitt. Selvsagt ble jeg sammen med han som avbrøt slåsskampen, ikke de to som slåss :D

Isobel spør:

Hva er din favoritt-te?

Mitt svar:

Jeg elsker en god chai, men det skal være hjemmelaget og kokt på hele krydder og soyamelk, i tillegg til skikkelig sort te, ikke Earl Grey. Ellers er favorittene Dong Ding, Lapsang souchong og ulike typer Darjeeling, spesielt first flush.


Syltegeek spurte:

Hva skal du bli når du blir stor?

Mitt svar:

Jeg skal bli sånn forfatter-tegneserieskaper-illustratør-synse-snakke høyt i store forsamlinger-dramatiker-poet-aktivist-feminist-redaktør-gründer-profesjonell fingermaler-sexspert-akademiker-preformance art-alt på en gang-dame. Også skal jeg bake muffins.


Barbro spurte:

Hva var det rareste/mest spesielle/morsomste bidraget du fikk til “Jenter som kommer”?

Mitt svar:

Min personlige favoritt, som ikke havnet på trykk, var hun som var onaniens ninja og hadde onanert overalt i kollektivet sitt. Det er den beste typen ninja i verden!

Peter André Jensen spurte:

Jeg lurer på hvorfor det ennå ikke er funnet opp en slags beskyttelseshanske til når man skal skrelle dritvarme poteter. Jeg har nesten ikke hud igjen på tommelen. Det holder med et slags stort fingerbøl tror jeg.

Men hvor får jeg tak i dette?


Mitt svar:

Har du et rart kjøkkenproblem, kan du banne på at min svigermor, kjøkkeningeniøren, har løst det før deg. Da jeg skulle skrelle glovarme søtpoteter for å lage søtpotetmos hjemme hos svigers, tok hun på meg et par tynne, hvite bomullshansker av typen du får kjøpt for ingen penger på apoteket.

De er tynne nok til at du har full kontroll på det du gjør, og tykke nok til at du ikke skolder deg. Best av alt - de kan vaskes etter bruk og passer godt inn sammen med grytekluter og kjøkkenhåndklær :D

Kristin spurte:

Jeg lurer på:

1. Hvis jeg kanskje har en idé til en nerde-psykisk-scifi-fantasy-blogg-tegneserie, ville du ha tegnet den da?

2. Hva er hvetemel siktet for?

Mitt svar:

1. Oo. For en kul og småskummel forespørsel midt i spørretimen! Hm. Det er helt avhengig av manus, konsept og lengde, faktisk. Jeg må se en skikkelig spesifikasjon for å kunne vurdere. Jeg har alle andre tegneserieprosjekter på hylla fordi jeg tegner på noe litt større greier jeg får betalt (oioi), men jeg er ikke utelukkende negativ ^_^

2. Hahahahha, stakkars hvetemel. Det er sikkert siktet av Fedon og Atkins for å være fetende :D

Mari spurte:

Jeg er kanskje i Oslo i uke 8., vil du drikke kaffi med meg da?


Mitt svar:

For et dumt spørsmål! Klart jeg vil! <3 <3 <3

Tor spurte:

Du er kommunist, men hva mener du om omfordeling mellom de rike og de virkelig, virkelig fattige? Ergo: hva mener du om bistand? Hva synes du om å gi oljefondet til bistand? :)


Mitt svar:

Jeg for å slette ulandsgjelda, for økonomisk støtte til primærnæringene og til utbygging av infrastruktur i uland. Jeg er for å gi minst en prosent av budskjettet vårt til fattigdomsbekjempelse som er FN sine mål, så langt jeg husker? Dette er ikke et tema jeg har diskutert på en stund, fill me in.

Unge Storalm spurte:

Hei Ida! Jeg lurte på : Hvis du skulle gjort en Total Makeover på hvem du ville av berømte personer, hvem skulle det det vært, og hvordan skulle hun/han til slutt se ut?

Og: Hvis du noengang skulle tatt en tatovering, hva slags motiv kunne du tenkt deg?

Jeg kommer tilbake hvis det er flere spørsmål jeg BARE MÅ ha svar på :D


Mitt svar:

1. For en utfordring! Jeg tror jeg ville tatt for meg Jens Stoltenberg og Jonas Gar Støre. Så skulle jeg fått med meg en make-up-artist, en frisør og en fotograf. Så skulle vi laget en Lolita-drag-billedserie og solgt den inn til en eller annen bling-bling-kunstutstilling. De ville blitt veldig søte jenter, tror jeg.

2.

Jeg har lyst på en tattovering i nakken, på underarmen eller på leggen. Mr. Jackson er veldig mot. Jeg er litt usikker på motiv, jeg har vurdert en fisk eller en manet eller et stilig, halvabstrakt prikkemønster. Jeg vil ha noe designet til meg, det er hvertfall greia.

Mirakel:

Vi må lage en bevegelse. En “det er ikke bare motebloggere som kan stille spørsmål”-bevegelse. ;)

Vel, her er mine:

1. Gi oss et lite glimt inn i en typisk Virrvarr-hverdag.

2. Når du skal kose deg, hva gjør du da?

3. Fortell om en gang noen gjorde noe veldig fint for deg, og hvorfor du satte pris på akkurat dette.

Mitt svar:

1.

Haha - om dagen? Jeg står opp i ti-tiden (jeg er jo litt sånn sykemeldt), spiser egg til frokost og tar vitaminpillene mine, nusser på Mr. Jackson og svarer på eposten min. Så går jeg gjennom todo-listen min og skriver det jeg skal skrive den dagen, før jeg går en tur og begynner å lage middagen jeg planla. Jeg gjør veldig få spektakulære ting, egentlig. Jeg har noen dager jeg jobber på kafé og noen dager jeg bruker på møter, og noen dager jeg sitter ved tegnebordet istedenfor ved skrivebordet. Simple as pie.

2.

Da tar jeg på meg pysjen min - som er i 100% superdyr, mørkeblå silke og lager verdens største kanne te, leser bok, hører på hørespill, lager smykker og spiser en eller annen form for kake eller frukt. Eller så dusjer jeg eller ligger i badekaret i tusen år. Jeg liker også å sitte på kaffebarer og slurpe store latter og tegne i timesvis eller gå på utesteder og danse-danse-danse fordi det er fint å danse. Det beste er at jeg kan være så dårlig til å danse jeg bare vil, alle er fullere enn meg uansett :D

3.

Jeg samler på de fine øyeblikkene. Som den gangen jeg fikk blomster av en jente fordi jeg var meg. Som et dikt jeg fikk av en gutt som han smøg ned i lommen min under et møte. Det stod «Inferno. That is what you are.» Som et løfte jeg fikk fra en fin fyr om at «han alltid vil stille opp for meg, samme hva». Det rare er at det har han gjort. Han har reddet livet mitt, plukket meg opp når jeg har vært på tur, besøkt meg på sykehuset og stilt opp på alle de dagene ting gikk bra også.


Fata spurte:

a) Hva tenker du om kjendiseri og annen avgudsdyrkelse?

b) Hva tenker du om moteblogger?

Mitt svar:

a)

Kjendis er på mange måter en slags tilstand der du får oppmerksomhet for hvem du er, ikke av hva du gjør. Jeg tror og håper at det finnes måter at mange vet hva du gjør uten at du blir Se og Hør-materiale. Det er få sladreartikler om Tori Amos, f.eks. Likevel vet alle hvem det er og har cd’n.

b)

Jeg tror moteblogger er en klistrelapp vi gir alle dagbokblogger der folk tar bilder av hva de har på seg. Det er en litt ukorrekt betegnelse, siden de faktisk ikke skriver om fenomenet fashion så mye som de dokumenterer daglivet sitt i forsøk på å bli overnevnte tema-kjendis. Noen av disse er fin lesning - jeg har likt å følge Drea en stund nå, andre er bare intressante fordi de er en hype, ikke fordi de produserer noe lesbart. Selv er jeg veldig fan av en del blogger som skriver om mote på originale og lesbare måter, som Fifi Lapin, verdens mest trendy kanin.

Martin spurte:

Hva er din plan for å redde verden?

Mitt svar:

Å jobbe for at vi skal være flest mulig friske, glade, trygge, selvstendige mennesker med like muligheter og like rettigheter, med kunnskap og sted å ta plass slik at vi skal kunne redde verden sammen. Jeg kan ikke fikse den alene. Også må vi krangle mye på veien. Pennen og organisasjonslivet er foretrukne våpen.

Petter spurte:

Dette virker morsomt.

Hvorfor passer GPL bedre sammen med kommunisme enn sosialisme?

(eventuelt fjern ordet hvorfor fra setningen)

Mitt svar:

Vel, for å svar på spørsmålet, må vi definere begrepene kommunisme og sosialisme. Jeg er nerde-ekskluderende og regner med at alle vet hva GPL er her. Hvis vi sier at kommunisme som økonomisk modell er å gi etter evne og få etter behov, mens sosialisme er at man får etter evne og får etter evne, vil en lisensieringsform som sier at du får bruke produkter lisensiert med produktet fritt så lenge alle andre får bruke det fritt, stemme mer overrens med en kommunistisk, økonomisk modell enn en sosialistisk økonomisk modell.

Moseplassen:

Hva er det dummeste og eller mest sårende spørsmålet du får (i hverdagen).

Har du lest Ayn Rand? I såfall hvilken bok, hvorfor og hva synes du? jo, en til, hvorfor bruker ikke bloggen din gravatar?


Mitt svar:

Det dummeste, mest sårende spørsmålet? Jeg tror det må være alle kommentarer og spørsmål i gaten: «Jeg tror ikke at du har hatt ordentlige psykiske problemer. Da ville du ikke greid å skrive sånn som du gjør. Jeg tror du lyver.»

Ayn Rand, Ayn Rand. Jeg har lest Atlas Shrugged. Ja, jeg har lest hele Atlas Shrugged. På mange måter er det verdens dårligste og verdens beste bok i en diger kolloss. Fra et litteraturkritisk point of view er det litt over tusen sider bæsj. Fra et «OMG! Fikk du utgitt dette og skapt en føkkings politisk bevegelse på det?»-point of view må du bare elske det.

Rand mener at alle andre filosofer enn henne og Aristoteles er på bærtur, hun vet sannheten, hun helt alene, og hun skal definere en ny etikk fra skrætsj. Hun har et utrolig tynt argument som går på at mennesket er egoistisk fra naturens side, og at den eneste personen du har ansvar for er deg selv. Jeg skulle likt å se henne kommentere på The Selfish Gene og annen forskning gjort på hvorfor vi er genetisk disponert for mennesker å leve i felleskap og ta vare på hverandre.

Ellers er det meningen at bloggen skal bruke gravatar? Her må Mr. Jackson fikse, eventuelt.

Peter Andre Jensen:

Henger meg på Pettern: Hvorfor er det så få som vet forskjellen på sosialisme, marxisme, kommunisme, stalinisme og maoisme?

Er det skoleverkets feil?

Mitt svar:

Jeg tror det handler om flere ting. Delvis fordi marxismen har relativt komplisert terminologi. Mye av tiden vi holdt på med litteraturteori på universitetet gikk med på å forklare hvordan de marxistiske teoretikerne analyserer, så hvis du da skal forklare forskjellen på ulike grener innen marxismen, må du først ha et overblikk over hva marxisme er. Jeg tror det også handler om at vi er flinke til å tenke at det er «rød politikk» også er det «blå politikk», uten å lære folk om nyanser innen de politiske rettningene. I tillegg er venstresiden ganske uklar på hva de egentlig legger i de ulike ordene internt, også. Så skoleverket, offentlig debatt uten nyanser og intern begrepsforvirring, trur eg.

Vero spurte:

Hva er denne “bloggby”-greia alle snakker om hele tiden?

Mitt svar:

Bloggerby er flere forskjellige ting. Det er et begrep som folk bruker litt løst om alle som leser Sonitus, alle som henger i en del av de samme bloggene, men også om alle som har en blogg. Andre ord som brukes er bloggpolis, blogglandia, bloggosfæren og bloggebygrenda. Det er det sosiale felleskapet vårt.

Er du ny i bloggerby er det ikke alltid lett å få oversikt over at det faktisk er et nettverk der mange kjenner hverandre fordi de leser hverandre, at ikke alle blogger er små øyer der det går flaskepost i mellom. Noen henviser til et kart over bloggerby Esquil Røler laget (nå er bloggen hans på pause, så jeg får ikke funnet det frem), basert på anntal lenker til ulike blogger. Bloggerby er også en irc-kanal der det er en del aktivitet og hvor alle kan prate med alle med blogging som felles tema. Gå inn på irc.ifi.uio.no på #bloggerby.

Hanne spurte:

Hvis du fikk beskjed om at du bare kunne velge tre sorter grønnsaker å spise for resten av livet, hvilke tre ville du valgt da - og hvorfor?


Mitt svar:

For et skummelt spørsmål! Jeg som elsker grønnsaker! Vel, kan jeg bare velge tre, må jeg tenke ernæringsmessig. Da ville jeg nok valgt tomater - fordi lykopen er et fint antioksidant og tomater inneholder mye viktig for kroppen. I tillegg ville jeg valgt brokkoli, fordi det er fullt av jern, kalsium og masse annet fint. Nummer tre måtte blitt avocado - en utmerket kilde til sunne fettsyrer og genialt i matlaging.

Morten spurte:

Finst eigentleg latskap?

Mitt svar:

Jeg er mer tilhenger av ordet «procrastination» på engelsk - altså det å utsette ting. Jeg tror det dekker problemet mer enn «latskap» gjør. Ellers må jeg bare si at dette kanskje var det kuleste spørsmålet i hele spørretimen - Mr. Jackson og jeg endte opp med å diskutere det lenge.

På en måte finnes det et sosialt fenomen om at folk belønnes for å greie å komme unna med å gjøre minst mulig - gjerne fostret på uinspirerende arbeidsplasser og skole du ikke føler at du lærer noe av. På en annen side er latskap et ord som sier mer om hva du er enn hva du gjør. Derfor er procrastination bedre - fordi det setter ord på problemet, ikke på kvaliteten ved deg som person. Mm.

Sigrid spurte:

Hva slags musikk liker du?
Planlegger du noen nye bøker med det første?


Mitt svar:

Jeg har pleid å synes det er vanskelig å svare på spørsmålet «Hva slags musikk liker du?» fordi musikken egentlig kom veldig sent inn i livet mitt. Jeg har sunget og spilt instrumenter helt fra jeg var barn, men det var aldri noe cd-plater eller tilsvarende før jeg kom på ungdomskolen. Dermed var det jeg fikk med meg musikk du kunne låne på biblioteket eller høre på hitlistene på radioen. Jeg har hatt et musikksmakkompleks i mange år, fordi jeg ikke har følt jeg hadde et språk å beskrive det jeg likte med.

«Jeg liker den sangen som er, du vet. Grønn. Litt grå i kanten. Regn utenfor. Drikke te. Også den fiolette sangen som napper deg i mellomgulvet. Du vet.»

Takket være piratkopiering, last.fm og Spotify har jeg begynt å kunne si hva jeg faktisk liker. Generelt sett er det mye jazz, som Miles Davis, Chet Baker og Billie Holiday, i tillegg til Tori Amos, Joni Mitchell, Belle and Sebastian, Kate Bush…jeg kan liste videre. I tillegg har jeg en sentimental side som elsker gamle, svenske punkeband med anarkistiske tekster og alle sanger som minner meg om klassefester på slutten av barneskolen, uansett hvor crap de er.

Bøker? Jeg må henvise til svaret jeg ga Esquil. I tillegg må jeg legge til at jeg har lovet psykologen min å ikke avtale noen utgivelse før jeg er litt friskere… (c:


Solstjerneengel spurte:

Ein. Trur du (og) det er sant at indianarar ikkje åt eller et gelé?
To. Kva er finaste kafeen i Oslo?
Tre. Kor mange indianarsongar kan du?

Mitt svar:

En. Hm, siden gelé er noe du må koke av dyreknokler, tipper jeg at de fleste urfolk har brukt knoklene til andre ting enn gelatin-mekking. Så nei, jeg tror ikke indianerne spiste gelé.

To. Det må være en blanding av Collets, Java, Kaffe Gram, Roustique og Fru Hagen.

Tre. Jeg kan én - Land of the silver birch, home of the beaver. Selv om jeg lenge trodde det var silver bird den het. Nå mener Wikipedia at den ikke er en indianersang, men en kanadisk speidersang som handler om det å være indianer. Ligeså. Jeg kan fire stemmer på den, så vi kan si at det tels litt.

Sigurd spør:

Hvor og i hvilken tidsperiode ville du helst å levd? (Og i hvilket sosialt skikt?)

Om du kunne ha fjernet en person fra menneskehetens historie, hvem ville du fjernet da?

Hva er din favoritt TV-serie, tegneserie og bok-serie (på 5 eller flere bøker)?

Hvem er din favorittpolitiker, og hvorfor?

Hvis du fikk 20 mrd av staten for å fjerne eller kraftig redusere kriminalitet. Hva ville du brukt pengene til?

Mitt svar:

1.

Jeg vil helst leve nå, eller lenger frem i tid. Det har alltid vært kjipere å være dame, mer stigmatiserende å være sprø og mindre komfortabelt teknologisk enn det det er idag. Jeg vil gjerne tilhøre det sosiale sjiktet jeg er i og jobbe for at ting skal bli enda bedre og enda stiligere enn det det er nå. Jeg er veldig lite nostalgisk på gamle dager.

2.

Hm. Det er jo nærliggende å tenke noen i nazityskland, samtidig vet jeg ikke hvor mye én person kan endre hele det regimet. Da er det mer spennende å se for seg hvordan verden ville sett ut hvis vi visket ut f.eks Jesus fra Nasareth ut av vår felles historiske og kulturelle hukommelse. Jess. Jesus. Da ville antageligvis Vesten være mer preget av antikkens filosofer på etikkplanet også.

3.

The Sandman, av Neil Gaiman. Mytologi møter Marveluniverset i en så spektakulær og lekkert gjennomført fortelling at du kan knytte sammen Dante, Hellrazor og Shakespeare i samme fortellingen. Den overrasker meg stadig.

4.

Liv Guldbransen, fordi hun kalte Oslo Byråd en runkeklubb.

5.

Jeg tror jeg ville brukt den på ungdom, ungdomspsykiatri og på forebyggende rustiltak. De fleste jeg vet om som havner på kjøret begynner tidlig. Det beste er å stoppe det tidlig, også.

Minneapolise spurte:

Jeg er også nysgjerrig på dette med kommunismen. Hvordan hadde Idas idealsamfunn vært, hvordan ser du for deg Norge som en kommunistisk stat, og hvordan blir den til?

Mitt svar:

Minnea, Minnea, dette er et vanskelig spørsmål. Jeg må komme tilbake til dette i et eget blogginnlegg senere, fordi jeg er i den politiske grubleboksen om dagen. Jeg er kritisk til de samme tingene i verden som før, men jeg er redd for at jeg ikke er istand til å forsvare og forklare den politiske klistrelappen min som jeg har pleid å være. Jeg tror ikke jeg er istand til å skissere et idealsamfunn, fordi jeg vet ikke nok om hvordan samfunnet jeg ikke synes er ideelt fungerer ennå. Mer enn det må jeg komme med senere, er jeg redd.

Mari spurte:

Tre spørsmål:

Går alt bra til slutt?

Kvifor blir eg i betre humør av snø som fell enn av snø som ligg på bakken?

Kva meiner du er dei beste argumenta for ein instrumentell og/eller eksistensiell legitimering av musikkfaget i skulen?

Ah, det var godt å ha ein plass å spørra om det eg har lurt på, men som ikkje kjem naturleg opp i ein gjennomsnittleg samtale.

Mitt svar:

1.

Jeg tror og håper at det meste går bra frem til slutten. Livene våre slutter ofte på så rare og upassende tidspunkter at jeg er mer tilhenger av lykkelig midtdel enn lykkelig slutt.

2.

Fantastisk spørsmål! Jeg tror det er fordi når snøen ligger på bakken, er den tung, flat, kald og sammepakket. Når det snør, er luften full av flagrende ting og jeg mener å ha empirisk grunnlag for å si at vi blir glade av flagrende ting i luften. Ta blader som drysser ned, konfetti og såpebobler, f.eks.

3.

Hm. Jeg tror det aller beste argumentet for å undervise i musikk, er at hjernen vår utvikler seg av å bli utfordret på forskjellige områder. Når vi driver med musikk, enten vi er flinke eller ei, er hele kroppen, både tankene, konstentrasjonen, sansene og kroppsdelene våre fokusert på det vi gjør. Sånn sett er det viktig med å lære instrumenter, sang og forskjellige former for dans og annen utøvende musikk. Så selv om barna eventuelt bare mishandler blokkfløyter og synger sur kanon, får de utviklet og trent opp andre deler av hjernen enn det gym, matte, norsk og håndarbeid gir dem.

Avarielle spurte:

Ellers:
Hva er ditt beste sommerminne?


Mitt svar:

For å si det med ord som alle kan skjønne, handler de om båt, om havet, om virkelighetsflukt, om forelskelse og om syriner. For å svare det du vet, Avarielle, så er det alle sommerminner knyttet til deg :D

Geir spurte:

Hva vil det si at du ble syk? Hva feiler det deg?

Mitt svar:

Det betyr at jeg har slitt med å få den bipolare lidelsen min under kontroll en stund (c:

Delirium spurte:


Mitt svar:

Hvis du kunne gi folk ett eneste råd - hva ville det vært?

Vemod- motivational quote

Stjålet fra Vemod.

Graylady spurte:

Hvordan kan du som er så ung ofte skrive som en eldre klok dame?


Mitt svar:

Jeg tror ikke jeg kan svare annet enn wow, tusen takk for komplimentet! Rett og slett!

fast leser og stor fan uten blogg spurte:

1. Har du noen fordommer, og i så tilfelle mot hva?
2. Hvis du kom i en situasjon der du av en eller annen grunn var tvunget til å moteblogge: Hvordan ville Virrvars moteblogg sett ut?

Mitt svar:

Ja, jeg har fordommer. Jeg har fordommer mot blonde gutter som trener mye, som breier seg på fester og skråler fotballsanger høyt. Jeg har fordommer mot alle Fpu og Unge Høyre-gutter til det motsatte er bevist. Pussig nok gjelder ikke dette folk i moderpartiene deres eller jenter i samme ungdomsparti, så det handler ikke så mye om politikk som om ryggmargsrefleks.

Moteblogg? Åh, jeg ville hatt en strålende moteblogg. Jeg ville skrevet om alle de stilige tingene jeg finner på Etsy, om redesign av gamle klær jeg kjøper second hand og om kule, små indie-nettbutikker som selger muffinsgensere og gullfiskparaplyer. Ikke gi meg idéer, ellers kommer dere til å få sånne innlegg også :D

Valk spurte:

EHEHE.

Kan du vere grei og valkampblogge?

Mitt svar:

Jeg har hatt et fint møte med valgkampsansvarlig i Rødt, så ja. Jeg kommer til å valgkampblogge. Jeg kommer til å gjøre det på min måte, med mitt perspektiv, men jeg stiller meg til disposisjon (c:

Hallvor spurte:

For å lure fram geeken i deg:

Jeg har skjønt at du kjører ubuntu (tror jeg i hvert fall). Du pleier å være flink til å forklare ting, så hva er dine 3 beste argument for å få noen til å bytte til linux (ubuntu)?

Hvilket språk programmerer du helst i, og hvorfor er det så bra?

Mitt svar:

Mine tre beste grunner til å bruke GNU/Linux:

1.
Du kan stjele Windows. Du kan betale det hvite ut av øyet for Mac. Du får Linux gratis, lovlig og kan dele det fritt med alle og enhver. Det oppdateres enkelt og automagisk og du må aldri kjøpe noe som helst.

2.
Det er så mye deiligere å installere ting. Når jeg lager meg en windows-partisjon på pc’en min, må jeg sitte og laste ned drivere, finne alle programmene jeg mangler og sitte og trykke «Next-next-next-finish» til langt på natt. I Ubuntu bare haker du av alle programmene du vil ha og trykker på «Apply», så installerer det seg selv i en eneste stor pakke. Eller - sudo aptitude install, hvis du er sånn nerd som meg.

3.
Det er så pent. Vista er greit, OS X er søtt nok, men Ubuntu kan pyntes, perfeksjoneres og gjøres ubeskrivelig lekkert med CompizFusion. Alle Mac-entusiaster som ser et skikkelig svusjete Linux-skrivebord bare står og måper. Vi har det potensielt peneste brukergrensesnittet og det blir stadig bedre.

Jeg liker php, fordi det er praktisk og du kan skrive små applikasjoner og dingsebomser til Wordpress og alle mulige andre web-greier. Jeg liker Ruby, men jeg har ikke noe praktisk å bruke det til, men det ser så pent ut når du skriver det og du får korte, nette, nusselige programmer.


Psykolade spurte:

Hvorfor stiller vi så lave krav til ungene i norsk skole?

Og hva er din beste kakeoppskrift?

Mitt svar:

1.

Hm. Dette er ikke noe jeg kan uttale meg godt om. Jeg har bare gått på privatskole, og jeg var en dritkjip unge som kunne hele barneskolepensum før jeg begynte der, for å sette det på spissen. Skolen ble aldri vanskelig nok for meg. Jeg syntes de stilte for lave krav på universitetet også. Jeg har dermed ikke noen mening om hva som burde vært høye krav og hvorfor det eventuelt stilles for lave krav.

2.

Min beste kakeoppskrift? Hm. Siden jeg ikke har noen skrevet opp her, stjeler jeg fra svigermor. Her er tre kjempegode kakeoppskrifter som alltid funker: Den beste kokosbolleoppskriften, den beste sjokoladekjeksoppskriften og den beste sjokoladekakeoppskriften.

Guriland spurte:

Hva slags bryllup hadde dere? Klarer ikke se for meg den ordinære typen, men kanskje det var det dere hadde?

Mitt svar:

Mr. Jackson og jeg hadde to brylluper. Vi hadde ett 18. mai hvor vi dro og giftet oss på rådhuset sammen med de aller nærmeste. Etterpå danset vi brudevals i Fredrikstads gågate mens en gatemusikant spilte trekkspill. Vi spiste middag på restauranten vi hadde vår første date og tilbragte bryllupsnatten på premieren til den nyeste Star Wars-filmen. 25. juni hadde vi bryllupsfest hjemme hos mine foreldre, langt ute i skogen.

Vi hadde fått satt opp et digert sirkustelt, fylt det med langbord og invitert alt som kunne krype og gå. Jeg hadde hvit brudekjole med alt tilbehør. Konspetet var at alle skulle ha med seg en matrett hver, så vi hadde et gigantisk og brokete langbord med all mat de over hundre gjestene kunne finne på å ha med seg. Søsteren min hadde bakt bryllupskake og alle de kreative vennene våre underholdt med ulike innslag. Festen var veldig rimelig, det eneste som kostet noe var kjolen og teltet. Det var fantastisk.


Heidi spurte:

Hm. Nå må jeg tenke meg om. Jeg kjøper ikke noe kosmetikk som er testet på dyr, og holder meg til Dyrevernalliansens grønne liste. Likevel skal jeg innrømme at dette også er et fullstendig egoistisk valg fra min side - storparten av de ingrediensene de tester på dyr er mye giftigere og mer suspekte enn dem de tester på mennesker.

I tillegg spiser jeg mange rene veganske og vegetariske måltider, selv om jeg spiser kjøtt også. Dette er utfra en tankegang om at alle monner drar for å redusere kjøttforbruket vårt, og fordi jeg er en rå jævel på veggismat og ikke skjønner opp og ned på et kjøttstykke.

(Jeg kunne aldri blitt fulltidsveganer. Jeg kan for mye om de ernæringsmessige fordelene ved fisk og egg.) Ellers har jeg gitt penger direkte og indirekte til organisasjoner som jobber med dyrevern. Likevel, jeg gjør først og fremst til for miljøet som helhet, ikke for dyr spesielt.

KEE spurte:

Har du husket å bokse, klatre i et fjell og RAAAPE skikkelig høyt i det siste?

(Eller, for å ta det på akademisk: Grei ut om ditt forhold filosofen Arne Næss, hans liv og gjerning.)

Mitt svar:

Jeg husker at jeg leste Arne Næss sine exphilbøker på slutten av ungdomskolen og begynnelsen av videregående en gang. Foreldrene mine hadde masse Næss-bøker stående i hylla og jeg slukte dem en etter en. Å komme på Blindern og se hvor mye exphilpensumet var kuttet var en solid skuffelse.

Jeg følte at Arne Næss var en slags hemmelig kompis mye av tenårene, en person jeg gladelig leste alle intervjuer med, en grunn til å skru opp lyden på tv’n. På veldig mange måter har jeg nok en Arne Næss-instilling til livet - jeg leker, utforsker og gleder meg over små og store ting hele tiden. Selv mens jeg var på det sykeste og galeste hadde jeg veldig høy livskvalitet.

Poter spurte:

1. Hva gjør du når det kribler i armer og bein?
2. Prøver du å roe deg ned når du blir manisk?
3. Prøver du å gire deg opp når du blir deprimert?
4. Hva foretrekker du av å være deprimert eller manisk?
5. Har du mer sex når du er manisk?
6. Hvilken sjokolade liker du best?
7. Hvem av de norske kongelige liker du best?

Oj, jeg kunne jo ha spurt om mye, men jeg stopper her.


Mitt svar:

1. Jeg hopper opp og ned, løper en tur, går veldig fort, rister på dem eller tar en dusj.
2. Ja, absolutt. Jeg drikker grønn te, gjør avspenningsøvelser, puster dypt og bruker mye av energien på hard, fysisk aktivitet.
3. Delvis. Jeg lar meg selv få lov til å kjenne på de kjipe følelsene også, så jeg ikke lagrer dem til senere. Så finner jeg frem håndarbeidsutstyr og lager fine ting, eller baker noe eller går en tur. Det hjelper mot nedetid, også.
4. På dagtid - fint å være litt hypoman. Da får jeg gjort mye og føler meg vibrerende lykkelig. På kveldstid - best å være deppa. Da får jeg faktisk sove. Så - de har fordeler og ulemper begge to. Jeg liker best å være et sted i midten og ha kontroll.
5. Haha, sannelig om jeg vet. Jeg har et prinsipp om å ikke skrive noe særlig om sexlivet på bloggen, men uten å gå i detalj: Jeg bruker orgasmer bevisst. De utløser alt gladdopet i hjernen, så jeg get my daily fix uansett hva slags humør jeg er i (c:
7. Konfekt fra konfektbutikken på Glassmagasinet.
8. Håkon Magnus har ikke gjort meg flau ennå. Det er jo sikkert et godt tegn.

Fata spurte:

Hva het han kisen som vedtok å bygge den kinesiske mur nå igjen?

Mitt svar:

Var ikke det Qin Shi Huangdi, første keiseren av det samlede Kina?

Ronny spurte:

Er han fyren i den nye fløya på gamlehjemmet, som han leter etter han journalisten eller hva det er som kommer borti gamlingen som brukte spett (oppi Kalkbolivola), i “Vømmølåret”, Kurt, fra Erlend Loes bøker?

“hain som kjørt truck nedpå kaia”, du vet?

Mitt svar:

Jaggu. Den koblingen hadde jeg ikke tenkt på, men jeg har jo lest både Kurt og hørt Vømmølåret, så jeg skjønner faktisk hva du mener. Likevel tror jeg ikke han er Kurt, men en kollega av Kurt. Kurtbøkene finner sted mens Gro Harlem Bruntland er statsminister i Norge (jfr. Kurt blir grusom), mens Vømmølåret er spilt inn lenge før Gro ble valgt og uansett er mannen gammel. Kanskje han er Kurt sin bestefar?

Tino spurte:

I kinderegg, hvorfor er noen av de “boksene” inni med leken i gule mens andre er oransje, kunne de ikke bare holdt seg til en farge?

Og hva er metablogging?
Hvilket potetgull liker du best?

Mitt svar:

Jeg tror de har begynt å bytte farve på Kindereggboksene, men siden de har utrolig mange bokser av den gamle typen, så tar det lang tid før de får fjernet den ene fra butikkene. Jeg tror det kommer til å bli færre og færre av den ene farven etterhvert.

Metablogging = blogging om blogging.

Jeg liker best Tyrells potetgull og sørlandschips med havsalt.

Oi. Da var spørretimen ferdig. Dette er min lengste bloggpost noensinne. Woho, dette var slitsomt og gøy!

Onsdag 28. januar 2009

Innsyn i en idémyldring:

Jeg har en stor teboks på pulten min. Den heter «Idé-boksen» og begynte som et forsøk på å slutte å skrive alt jeg skulle gjøre noensinne på en eneste sammenhengende liste. Når du har perioder i livet ditt der den kreative, dryppende kranen forsvandler seg til en høytrykkspyler, er det greit å ha et badekar å samle alle innfallene i. Det blir så mye søl om du skal ha alt på flaske.

Jeg dumpet «prosjekter jeg skal gjennomføre snart, om en stund og en eller annen gang»-listen til fordel for en boks der jeg puttet alle idéer og innfall på små lapper. Også en grei målestokk for å kunne skille normale og hypomane perioder. «Mandag - en lapp. Tirsdag- ingen lapper. Onsdag - to lapper. Torsdag - syv lapper. Fredag - søtti lapper. Lørdag - hundre og tyve lapper.» Du tar poenget.

Noe av poenget er å få ut alle idéene på en gang og kunne gjennomføre dem en gang jeg ikke er så gira og blir distrahert av de åtti andre innfallene som kommer farende. Idéboksen ble også brukt i diagnostiseringsprosessen på sykehuset. Greia er at det er ulike grader av bipolaritet, og er du over et visst nivå, er de maniske idéene dine passelig verdensfjerne og du kjenner dem ikke igjen når du leser dem i normaltilstand.

Og nei - det var ingen «Ta kunsternavnet Barmfagre Birgitta og reise Europa rundt med mitt Bollebake & Burlesk-show»- idéer. Ingen «Jeg har fått et kall fra oven og må forkynne det - alt kjøtt er urent, unntatt Shetlandsponny»-idéer. Det var altfor mange idéer, men storparten av dem vippet et sted mellom «greit» til «great». Samtlige var gjennomførbare, bare ikke på en gang.

Uansett - noen dager driver jeg og går gjennom boksen og finner glemte planer. Jeg tenkte jeg skulle dele et par med dere:

Nettside med oversikt over hensynsfulle gynekologer:

Mange som har blitt utsatt for overgrep, meg selv inkludert, synes ikke det er noe stas å gå til gynekologen. Og likevel er det en sånn ting man må i tide og utide, og da er det greit å finne en hensynsfull en du føler du kan stole på.

Ikke alle er som meg, som borer neglene i håndbaken på Fremmed Mann på Volvat og brøler: «JEG HAR OPPLEVD KJIPE TING! VÆR FORSIKTIG!» idet de har satt seg til å skreve i stolen. Og selv jeg, som er en som sier tydelig i fra, vil gjerne ha en som er forståelsesfull etter at jeg har brølt til dem. På idélappen står det:

«Lage nettside der folk kan tipse om bra gynekologer for damer som har opplevd overgrep, helst med kart og adresser. Ulempe: Mulig det ikke er lovlig å lage oversikt over helsepersonell på den måten? Spørre en jurist.»

Kunst til folket - Oslo:

Dette er en ganske ny lapp, inspirert av Kunst til folket - Bergen. To illustratørvenninner av meg laget mengder av små bilder de solgte på en kaffebar i Bergen for et sted mellom 50 og 150 kr. stykket. Lappen lyder følgende:

«Lage Kunst til folket- Oslo. Jeg trenger: 1. En eller flere som vil bidra med bilder. 2. En café vi kan ha det. 3. Å tegne masse små bilder selv. NB: Bør avholdes i desember, så alle skal kjøpe julegaver.»

Nerde-muffins-fest:

Jeg kom over Snack or die-bloggen på en av Iversen sin Monday, Bloody Monday-lenkesamlinger. Siden har jeg snoket rundt og funnet lekre nerdekakeoppskrifter over hele internetten. Likevel er nerdemuffins best. Portal-muffins. Moogle-muffins. Mario-muffins. Half-life-muffins. Hello Kitty-muffins.
Her er lappen:

«Få med noen og bake lass på lass med nerdete Snack or Die-muffins, spesielt de med Final Fantasy og Nintendo-tema. Invitere venner som vil sette pris på herligheten og drikke masse te til.»


Lage mine egne Once upon a Time-kort:

Har du spilt Once Upon a Time noen gang? Det er et kortspill der alle spillerne får utdelt en rekke eventyrkort, samt en slutt. En begynner å være forteller, og legger på kort ettersom de forteller om figurer, hendelser eller elementer de har på hånden. «Så kom prinsen inn», sier fortelleren og legger på prinsen.

Problemet er at hvis fortelleren forteller om noe som de andre sitter med på hånden, kan de legge det på. Hvis du forteller at prinsessen kysset en frosk, kan den som sitter med frosken på hånden, legge kortet på og bli forteller selv. Det er om å gjøre å avslutte historien, slik at du får brukt alle kortene og ditt eget «Happy Ever After»- kort.

Vi spilte dette mye på ungdomskolen, og begynte etterhvert å spille spillet med en masse forskjellige typer kort. Jeg har spilt Once Upon a Time med alt fra Magic The Gathering og Tarotstokker til en kortstokk full av nakne damer…

Dette står på lappen:

«Lage mine egne Once Upon a Time-kort med ulike temaer, med figurer som Sokrates, Napoleon og Kaptein Picard og hendelser som månelanding, magedans og millitærkupp. Laminere eller trykke?»

For å dele litt av idémyldringen min med dere.

Mandag 29. desember 2008

Siste frist for å delta i tegneseriekonkurransen!

Om to dager går fristen ut for å være med i Roteloftets tegneseriekonkurranse!

For å sitere meg selv:

  1. Du må ha en blogg. Beklager, ukjente og kjære kommentarfeltvenner, men hvis jeg skal lage en tegneseriefigur av noen, må jeg kunne lese bloggen deres ordentlig og lage meg et bilde av dem.
  2. Du må skrive et innlegg på bloggen din om hvorfor du bør vinne (vær kreativ), som også beskriver deg som person (vær enda mer kreativ), samt litt om ditt forhold til tegneserier. Du må lenke til dette innlegget i innlegget du deltar med.
  3. Du gir meg beskjed om at du deltar ved å pingback’e (sjekk at det synes) eller skrive en kommentar i denne tråden. «Jeg er med!» holder i massevis.
  4. Du kan kjenne meg kjempegodt eller være helt ukjent for meg, alle deltar på lik linje her.
  5. Jeg velger ut tre vinnere 1. januar. Hvem som vinner kommer i et innlegg på bloggen. Førsteplassen får en liten serie om seg selv, andre og tredjeplass får tegninger av seg selv som tegneseriefigurer. Bildene og seriene er Creative Commons, og dere kan publisere dem hvor dere vil.

Meld deg på her!

*koser seg med å lese bidragene som har kommet inn*