Torsdag 14. januar 2010

Dagens frislipte bøker:

Jeg driver og slipper ut to Bookcrossingbøker hver dag nå.

Disgrace av J. M. Coetzee.

En fantastisk bok, som jeg desverre traff på feil tidspunkt i livet. Jeg leste den på universitetet, og selv om jeg ikke kan finne noe galt med den, var en del av de mer groteske handlingene litt for mye for meg på det tidspunktet jeg leste den på. Boken og jeg har ikke blitt venner igjen siden, så derfor tenkte jeg at det var på tide den prøvde å finne seg et ny og mer begeistret eier. Jeg la den fra meg på setet da jeg gikk av 18-trikken på Oslo S.

The Color Purple av Alice Walker

Walker er en av favorittforfatterne mine, og The Color Purple er en bok jeg setter veldig stor pris på. Boken handler om damer som har det kjipt og overvinner indre og yntre monstre for å få et bra liv, et gjennomgangstema for storparten av bøkene jeg blir veldig glad i om dagen. Siden jeg hadde to eksemplarer i hylla, bestemte jeg meg for å slippe den ene av dem ut i det fri. Jeg la den fra meg på et av bordene på en kaffebar på Oslo S, henholdsvis den som er rett ovenfor Deli de Luca.

Onsdag 13. januar 2010

Slipp bøkene fri i 2010

Internet forsvant i Roma, og jeg har fremdeles masse halvferdige reisebrev på laptopen. Etter at vi kom hjem til kulda har jeg begynt på nyttårsforsettene mine. «Åh, jeg kan se for meg nyttårsforsettene dine!» lo en venninne av meg. «Laaaaaaang liste!»

Busted. Jeg lager alltid de lengste listene i verden, fulle av planer, oppgaver og gjøremål. Og jeg følger dem. Nidkjær er mellomnavnet mitt. Jeg har laget nytt arkivsystem, ordnet regningene mine, laget regnskap, sortert papirer og bestemt meg for at i år skal jeg bli Onkel Skrue. Jeg skal aldri ha angst for en vinduskonvolutt mer i hele mitt liv. Jeg skal aldri være redd for ligningskontoret igjen. Jeg skal bli dronningen av altinn.no.

Jeg har ryddet. Jeg har fikset. Jeg har lagt meg tidlig og stått opp tidligere.

Og: Jeg har tømt bokhyllene for bøker jeg vil slippe ut i verden. Du har hørt om bookcrossing, ikke sant? Folk over hele verden som legger igjen bøker på tilfeldige steder, så andre kan plukke dem opp, lese dem og legge dem igjen et nytt sted. Folk kan registrere bøker de finner på nettsidene til bookcrossing, skrive hva de synes om boken samt hvor de legger ut boken igjen.

Jeg elsker idéen om å slippe bøker fri til å finne nye eiere, så idag har jeg lagt ut to stykker. Jeg tenkte jeg skulle holde dere blogglesere oppdatert på hva jeg legger ut og hvor, slik at dere har muligheten til å prøve å finne dem om dere har lyst. Om du blir inspirert til å slippe fri noe fra din egen bokhylle, er det strålende superbra!

Dagens bokslipp:

Snømannen av Jo Næsbø. Jeg skaffet den for å prøve å forstå hvorfor alle var så begeistret for Jo Næsbø. Jeg klarte ikke forstå det. Likevel er det en fin bok å slippe fri, siden såpass mange setter pris på boken og den bare samler støv hos meg. Jeg la den igjen på Kiwi på Ullevål sykehus, der hvor man leverer tippekuponger.

Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg. Nok en bok jeg skaffet fordi mange likte den veldig godt. Jeg ga opp etter førti sider fordi jeg irriterte meg over språket. Åpningen var fantastisk, men alt gikk nedover derfra. Jarle Klepp gir meg utslett. Likevel har halvparten av alle jeg kjenner denne på listen over favorittbøker, så den får nok en ny venn ute i den store verden, den også. Jeg la den på lesebordet utenfor Libris ved Ullevål sykehus.

Jeg kommer til å slippe løs et par bøker i morgen også. Følg med.

Tirsdag 15. september 2009

Valgblues og planlegging

Det er en følelse av å ha satset på feil hest, er det ikke? Åkei, jeg satset jo på en hest som ikke kom i mål en gang, Erling Folkvord-hesten manglet jo noen stemmer på å komme inn, men jeg spilte på klimahesten, på personvernshesten og på humanitær asylpolitikkhesten, og pussig nok var det partiene som hadde disse hestene i stallen som kom sist i mål, også.

Jeg burde spilt på lavere skatt eller «Stol på Stoltenberg»-hesten. De løp i mål lenge før de siste stemmene var talt opp. Jeg sitter med en uggen følelse av å være i mindretall, selv om regjeringen jeg ønsket meg fortsatt har flertall.

Så jeg sitter her og tenker: Valgkampen er over, men jeg må gjøre noe. Ikke fordi jeg planlegger et langsiktig løp frem mot neste valgkamp, men fordi jeg har lyst til å påvirke det politiske klimaet vårt. Når ingen av de sakene jeg er opptatt av er viktige saker på dagsordenen, må jeg muligens lage mer lyd.

Her er planen min:

1. Blogge mer politisk: Jeg har blogget litt politisk den senere tid, men jeg har ikke hatt noen plan for det. Så. Mer om de sakene jeg bryr meg om.
2. Skrive kronikker til avisen:Når alle de teite og plagsomme folka gjør det hele tiden, burde jammen jeg kunne gjøre det også. Jeg må tydeligvis utvide bloggvirksomheten til papir et par steder.
3. Fortelle Rødt hva jeg tror de må endre: Hvis du gjør det samme år etter år uten ønsket resultat, kan det være at du gjør noe feil. Siden jeg vet hvorfor Rødt ikke funker for meg i mange sammenhenger lenger, tror jeg det er allright å dele med dem hvorfor de ikke gjør det. Konstruktiv kritikk osv.

Ellers tror jeg vi som bloggere kan være med på å lage et bedre politisk diskusjonsklima. Noe av det jeg har lært i bloggerby er at du ikke trenger å være enig med noen for å respektere dem, at det er lov å tvile, ombestemme seg, gruble og gi seg når man får ny informasjon.

Så jeg tenker at «Åkei, Avil og jeg er ikke enig om alt her i verden», men vi er jammen enige om hva som mangler i den politiske debatten. I tiden fremover får vi bare brette opp armene og sette dagsorden selv.

Onsdag 3. juni 2009

Ferdige bipolar-bannere!

Internet er fantastisk. Jeg ønsket meg et nytt og penere bipolar-banner enn det du finner i posten her, og fikk mange forslag! Bare se:

Fra Sjefsengel

Fra Crayoncrisis-Elisabeth

Fra Minneapolise (en av mange farvevarianter)

Fra Cecsa

Fra Den Unge Herr Holm

Yay! Tusen takk, folkens! Det var skikkelig gøy å følge med på desingdugnaden! Du som leser oppdager kanskje en ny blogg eller tre med utgangspunkt i bidragsyterne, også?

Jeg er litt usikker på om jeg skal velge meg én til sidebaren, eller ha alle sammen på en side? Når det blir bipolar-awarness-month i februar kommer jeg til å tvinge dere til å ha et, alle som en, så da er det flott å ha litt å velge mellom ^_^

Uansett: Hvis du har lyst på et banner, er står du fritt til å bruke det. NB: Jeg har ikke størrelsesjuster bildene, så det må du kanskje gjøre selv.

Fredag 24. april 2009

Kom på årets bloggfestival!

Bloggerby har blitt større og større de siste årene. Journalister blogger. 12-åringer blogger. Stortingspolitikere blogger. Folk produserer innhold på nett som aldri før. Twitter har blitt et sted de store mediene plukker opp nyheter.

Takket være Obama slåss alle politiske partier om å være flinkest på internetten. De fleste som kommer med fordommsfulle, kunnskapsløse utsagn om nettdebatten som offentlig kloakk får mer enn svar på tiltale, gjerne organisert svar på tiltale.

Samtidig som bloggosfæren er et sted for debatt og politsk kommentar, er det også et sted for vakre fotografier, poetiske betrakninger, mote, livsstil og sosialt samvær.

For meg personlig har bloggerby vært noe av det som har holdt meg oppe gjennom to år med mye psykdom. Nettet er mest bra. Ikke bare «bra» som i «kvalitet», men «bra» som i «bra for oss».

I den forbindelse har en del folk som jobber med sosiale media, deriblant Ipublish sin Thomas Moen, satt i gang en bloggfestival som går av stabelen til sommeren, og jeg er med blant arrangørene. Vi har lyst til å lage en samling og en feiring av norsk bloggsfære.

Bloggcamp (som ikke må forveksles med fjorårets svært utskjellte Blogcamp) er et forsøk på å lage en god blanding av fest og konferanse for mangfoldet av innholdsprodusenter på nett.

Festivalen er et nullprofittsprosjekt som kommer til å finne sted hver sommer hvis årets pilotprosjekt blir en suksess.

Praktisk info:

Tid og sted:

Festivalen finner sted i Kristiansand 19-21 Juni. Ja, det er en helg.

Foredrag, debatter, workshops og diskusjoner kommer til å skje på et stort foredragslokale i Kristiansand sentrum. Til overnatting og sosialt samvær har vi fått leie en stor campingplass med badestrand rett utenfor byen.

Det blir satt opp en Bloggcamp-base der hvor det blir servert mat og drikke, i tillegg til at det blir sørget for trådløst nettverk i hele leiren og strømuttak hvor folk kan lade alt som lades kan.

Vi regner med at de fleste sover i telt eller tilsvarende, men det blir også mulighet for å sove på hotell med rabatt fra Bloggcamp. Kort sagt har vi en god blanding av strandliv og innendørs konferanse.

Deltageravgift:
Bloggcamp har fått festivalstøtte fra en rekke steder. Deltageravgiften er ikke fullstendig satt, men Thomas sine regnskap og fikse-mennesker jobber med å presse den ned i 250kr, slik at flest mulig folk skal ha råd. Og ja: Du trenger selvfølgelig ikke ha en blogg for å delta. Du kan være ivrig leser, kommentarfeltjunkie eller Twitterentusiast.

Program:

Vi har ikke spikret programmet ennå og det er det én grunn til: Vi vil gjerne ha innspill fra flest mulig bloggere først. Jeg er ansvarlig for mye av utformingen av programmet, og ser for meg en god blanding av debatter, workshops og foredrag med paralelle løp:

Jeg vil gjerne kunne nerde om bloggingens plass i samfunnsdebatten mens noen andre lærer å lage seg en stilig header. Kort sagt: Mat og påfyll for både Sonitus-gjengen, pengebloggerne, twittereliten og kremen av blogg.no.

Så: Hva vil du ha? Hvem vil du ha?

Jeg har en smørbrødliste for min egen del:

1. Seth Godin
2. Jill Walker Rettland
3. NRK Beta
4. Hjorthen
5. Bård Vegard Soljell
6. Teknisk Beta
7. Vampus
8. En eller annen debatt der vi kan drite ut Bernt Hagtvedt
9. Noe Tradedoubler-aktig til pengebloggerne
10. Blondinbella
11. Randal Munroe (XKCD)
12. Eirik Newt
13. Bharfot
14. Victoria og Sigrun om Psykiskbloggen
15. Korte innlegg med folk som forteller bemerkelsesverdige historier fra sosiale media
16. Debatt om produktplassering i blogger med f.eks Martin Bekkelund
17. Bokbad med bloggende forfattere, som Lindkvist og Kristine Tofte

Jeg ser også for meg en del verksteder, ala:

1. Hvordan lage et wordpress-template?
2. Grunnkurs i html/css
3. Fotokurs, redigering og lisensiering
4. Videoblogging
5. Podcasts
6. Lær twitter
7. Hvordan lage webcomics
8. Borgerjournalist 101

Ellers lurer jeg på om man bør ha debatter om temaer utover blogging, sosiale media etc som gjennspeiler noen av de store debattene som har brast i bloggosfæren?

Lag ditt drømmeprogram:

Uansett, vi klargjør programmet nå i løpet av noen uker. Jeg vil gjerne ha innspill, forslag, kritikk og ønsker i kommentarfeltet. Aller helst vil jeg at du skriver ditt drømmeprogram til Bloggcamp (enten i kommentarfeltet eller på egen blogg) og lenker hit.

De beste forslagene premieres med gratisbilletter. Du kan foreslå superkjente folk, fullstendig ukjente folk, du kan tenke nytt, du kan tenke konservativt, du kan fortelle oss at oppleget er kjempeteit, du kan skryte – det er opp til deg.

Lørdag 18. april 2009

Tid for twitteratur

Hemingway er kjent for å ha skrevet verdens korteste novelle på seks ord. Alle som har deltatt på skrivekurs vet at skriveøvelser enten handler om å slippe seg helt løs eller å begrense seg veldig.

Twitter er det mest begrensede mediet vi har med sine 140 tegn. Likevel finnes det nok av kreative twitterfolk der ute som bruker kontoene sine til å skrive lyrikk, fiksjon og kortprosa. Arjun Basu skriver twitternoveller. Noen har kjørt igang et digert skriveprosjekt kalt #twitlit.

Noen har et prosjekt kalt TwiHaiku på gang der de skriver poetiske oppdateringer. Hva er forskjellen på twitterprosa og twitterlyrikk? Alle linjeskiftene i lyrikken markeres med /, som for eksempel:

“In the room, the women come and go/talking of Michelangelo”
- T.S Elliot, twitterversjonen

Vil du markere luft, ikke bare linjeskift, slenger du på to //

I tillegg er det mange som skriver med ren fiksjonstwitring, der de twitrer på vegne av en litterær karakter som Raskolnikov, Darth Vader eller Jens Stoltenberg/TulleJens.

Disse twitterstrømmene forteller sammenhengende historier i form av kjappe oppdateringer. I tillegg fungerer de som kommentarer til samfunnsdebatten. Siste oppdatering fra TulleJens er typisk for sjangeren:

Begynner å innse at å omplassere folkene bak regjeringens hijab-politikk til Næringsdepartementet var litt mindre lurt enn jeg trodde.

På mange måter er Twitter det perfekte mediet for å skrive flash-fiction. Twitters rolle i samfunnsdebatten har blitt diskutert opp og ned den siste tiden, men få har utforsket det kreative potensialet på norsk.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle bevege meg ut på et twitteratur-eksperiment de kommende ukene og tenkte at jeg skulle utfordre et par andre folk i slengen. Jeg kunne godt tenkt meg litt skjønnlitterær kvitring fra @binka, @kristine_tofte, @lindkvists, @elisabethic, @rullerusk, @hoodedman og @vrangest, men alle som blir inspirert er velkommen til å slenge seg på.

Prestasjonsangst er forbudt, og du kan velge hva slags sjanger du føler for. Prosa, frie vers, rim og rytme, haiku, l33t-speak – det er opp til deg. Hvis twitteratur-prosjektet slår an, kommer jeg til å samle flash-fiction-eksemplene her på bloggen i slutten av mai. Hvis du får plass til hashtagen #twl (twitterlitteratur) i twitteraturen, blir det du skriver søkbart og lettere å finne.

Er du med, Internet?

Søndag 12. april 2009

Nærhet på nett: En oppfordring

Jeg kommer ikke til å glemme første gangen jeg skrev om oppholdet mitt på psykiatrisk her på bloggen. Det første brevet fra asylet ble kladdet på papir og tastet inn og publisert av Mr. Jackson. Jeg fikk kommentarfeltet tilbake som utskrift, sammen med epostene.

Noen hadde sendt meg dikt. Noen hadde tegnet meg. Det dukket opp bloggposter med oppmuntrende youtube-filmer. Alle har lest om hvordan internett er fullt av trakassering, kjipe kommentarer og hets. Du har kanskje ikke lest om hvor mye støtte det kan være i nettet.

En ting er å sitte i sykehuspysjamas på lukket avdeling. En annen ting er å sitte i sykehuspysjamas på lukket avdeling og lese søtti lange og korte meldinger om hvor bra du er.

Jeg vet at både Hjorthen og Delirium har hatt tilsvarende opplevelser når ting har vært vanskelig.

Og jeg regner med at en god del av leserne mine også er innom bloggen til Arachne disse dager. Selv har jeg begynt på flere brev og bloggkommentarer som jeg ikke har fått til å publisere.

Det er rart, men jeg vet at om jeg bare hadde lest at Steinar Lem hadde fått kreft i avisen uten å kjenne til Gunn Hild sin blogg først, uten å ha lest Steinar sine gjesteinnlegg der, uten å ha hengt i kommentarfeltet deres, uten å ha fått kommentarer fra dem selv, så ville ikke dette gått like mye inn på meg som det gjør.

Gunn Hild og Steinar flyttet inn i bloggerby i mars 2007, og de er kjære naboer for mange av oss. Da føles det bare snålt å se dem på kjendis.no. De bor jo her, på nettadresse nær meg. Avisen er jo så langt unna. Journalistens formuleringer er mellom oss.

Arachne deler frustrasjoner, observasjoner og følelser via bloggen sin nå, og jeg har en trang til å gjøre et eller annet for henne og mannen.

Hva om dere lesere og jeg laget noe sammen? Internet er jo samligstedet for alt som er fint her i verden. Så jeg tenkte: Hva om alle dere som leser dette innlegget finner frem noe av det fineste dere vet?

Det kan være et bilde. Det kan være en youtube-video. Det kan være et dikt. Det kan være et ord som smaker godt i munnen, en sang som alltid får dere til å smelte på innsiden. Det kan være noe du har laget selv. Det kan være noe som har blitt sagt tusen ganger før.

Det kan være langt. Det kan være kort. Det kan handle om livet. Det kan handle om kjærligheten. Det kan handle om de vonde tingene sagt på en god måte. Det kan handle om stikkelsbær.

Så kan vi samle det her på bloggen som noe ala «Til Arachne og Steinar. Her er mange fine ting, med ønske om alt godt. Titt på det en dag dere har lyst. Hilsen Internet.»

Noen må alltid gå først, så her er tre fine ting fra meg. Det er to snutter fra verdenslitteraturen, samt litt ekte nettkultur. Til sammen utgjør de en poesisandwich med kanel.

Alice Walker
How Poems are Made/A Discredited View

Letting go
In order to hold one
I gradually understand
How poems are made.

There is a place the fear must go.
There is a place the choice must go.
There is a place the loss must go.
The leftover love.
The love that spills out
Of the too full cup
And runs and hides
Its too full self
In shame.

I gradually comprehend
How poems are made.
To the upbeat flight of memories.
The flagged beats of the running
Heart.

I understand how poems are made.
They are the tears
That season the smile.
The stiff-neck laughter
That crowds the throat.
The leftover love.
I know how poems are made.

There is a place the loss must go.
There is a place the gain must go.
The leftover love.

Cinnamon Mornings

Vil ikke du også ha en kanelmorgen? Dette er en gruppeblogg der folk legger ut bilder av det de spiste til frokost. Ikke raske, kjipe frokoster fra en kiosk på vei til skolen, men fine frokoster med omtanke og alenetid.

Noen spiser boller med Wolverine:

Noen har gylden frokost med vitaminpiller til:

Gunnar Ekelöf

EN VERKLIGHET
(drömd)

Jag tror inte på ett liv efter detta
Jag tror på detta liv
Och nu, när saven slutat stiga och jag har hunnit
Till sensommaren, min årstid, minns jag
Hur ångestfyllt jag förr tyckte syrsorna filade,
Tycker så inte längre.

Det är redan skumt
Och åkervägens smala rödskiftande band
Försvinner in i dungar, löper ut ur dungar:
Om varje vägkrök ett mysterium
Av färgernas och ljusets egenliv
Det är skönt att gå
En gammal gärdsgård är också med
Det är den stund då stenarna tänker som bäst
Det är den stund då denna stora varelse
Andas och doftar. Vilka färger i skymningen!
Trädorna lila, stenar i tankfullt skiftande blått
Och lövskogen så rik på skiftningar
Som vore den sitt eget sus!
Ett gult löv är ännu en dyrbarhet
På ena sidan vägen sädesfält
och på den andra sidan barrskog
och säden gul till röd och i skylarna guldbrun
och den sandröda vägen, jag älskar sådana enkla vägar
bara för gående och för grova fordon efter fromma hästar
Sådana vägar tycks mig lika goda som någon livsfilosofi
Och varje landskap, varje skiftning i landskapet, innehåller alla möjliga landskap
och detta liv innehåller alla möjliga liv:
Syrsornas, lysmaskens, grävlingens – alla tänkbara liv
Och det är detta liv som skall fortsätta, som fortsätter
också högre och högre upp, i andra sfärer
Där pågår just nu detta liv
Som också är kvällsmolnens liv, och stjärnornas, och de befolkade världarnas,
Och de osynligas liv, och de dödas
Ty något annat liv finns inte:
Alla lever de och skall leva
och alla ger av sitt liv åt alla och lånar sitt ljus åt alla
och det är inte ett gott och inte ett ont
Det bara är
Det finns en lyckokänsla som kommer sällan men kommer ändå
Det finns detta vårt fornimmandes vittnesbörd
och detta att vara till.
Flyktigt är allt medvetande
men flyktigt är inte fåfängligt.
Så sluts min bukoliska sång.

Nå er det din tur. Finn tre fine ting. Legg dem ut i kommentarfeltet eller på din egen blogg. Så samler vi alle de fine tingene til slutt. Og ja. Du trenger ikke ha vært borte i bloggen til Arachne før i dag for å være med. Alle kan finne fine ting.

Oppdatering: Jeg fant ut at HvaHunSa og Jakob Arvola har skrevet tekster, også. Stikk innom.

Mandag 30. mars 2009

Nå er Darwinklubben her!

Siden det er Darwinår. Siden alle vi som aksjonerte mot artikkelen på nettsiden til Moltemyr skole ble beskyldt for å være en «Darwinklubb». Siden alle menneskene som hørte om Darwinklubben ville være med i den, og jeg ikke akkurat hadde noen innmeldingsblankett. Siden Internet handler om å bygge små tribes limt sammen av engasjement og internhumor.

Derfor: Darwinklubben trenger deg. Se på alt du kan gjøre!

1. Du kan melde deg inn i Facebookgruppen.
2. Du kan finne din lokale buttonsmaskin og lage Darwinbuttons med full kunsterisk frihet.
3. Du kan begynne å strikke(?) løsskjegg folk kan ha på seg på møtene.
4. Du kan maile meg og si «Hei, jeg vil gjerne skrive noe på Darwinklubb-bloggen», som også finnes, dog uten noe særlig innhold.
5. Du kan lage en #darwinklubben hash-tag til Twitter.
6. Du kan overfalle kreasjonister i mørke smug og ta på dem apemasker.
7. Du kan bake Darwinmuffins.
8. Du kan være med å engasjere deg slik at Darwinklubben får noen ordentlige Darwinsaker å komme med. Blå fugler på Twitter har nemlig sagt at det er muulig Darwinklubben ikke blir så skummel og hardtslående om det bare er meg som setter agendaen. Jeg er for fluffy.

Tirsdag 3. mars 2009

Folkeaksjon for ytringsfrihet på nett

Amnesty Norge har en stor nettkampanje på gang i disse dager, på et tema som angår alle typer bloggere: Ytringsfrihet på nett. Kampanjen deres består av to typer aksjoner: En underskriftskampanje på å få frigitt fire aktivister som sitter fengslet for å ha spredd informasjon over nett, og en syneliggjøringskampanje for yttringsfrihet på nett generelt.

Nettsensur og personvern er hete politiske temaer om dagen som spenner seg fra IFPIs ønske om at Telenor skal sperre Pirate Bay for norske nettbrukere til det kommende datalagringsdirektivet. Temaet har tidligere vært diskutert på den sonitusarrangerte fellesbloggen Ytring, og nå inviterer Amnesty til en bloggkampanje alá Blog Action Day:

Håpet er at 12. mars vil flest mulig bloggere skrive om ytringsfrihet og Internett i en eller annen form. Om det er en oppfordring til å delta på underskriftskampanjen eller en skikkelig synsetekst om nettsensur er opp til hver enkelt skribent. Poenget er at flest mulig deltar.

Amnesty har laget bannere som folk kan legge i sidebaren på bloggen sin for å vise at de deltar i kampanjen. Prisverdig tiltak, men jeg synes bannerene er for store, i tillegg til at de er flashfiler, ikke bilder.

Siden jeg har lyst til å delta i kampanjen, har jeg laget mitt eget banner. Har du lyst til å bruke mitt banner, finner du det til nedlastning her.

Jeg utfordrer Esquil, Minneapolise, Alter Ego, Bjørn Stærk, Abre, Binka og alle andre til slenge seg med. Planlegg for bloggaksjon 12. mars (c:

Onsdag 18. februar 2009

Slik ser en kriminell ut – Pirate Bay-kampanje

«Betaler du for programvare?»

Vi sitter rundt bordet og diskuterer Photoshop-bruk. En av jentene har ikke nyeste utgaven av Adobe-pakken – hun har ikke råd til å kjøpe den. «Herreguuuud!» sier en av de mindre datakyndige venninnene. «Betalte du for Word også, da eller?» Jeg eier noen få filmer – jeg eier Lord of The Rings-filmene i fine bokser.

Jeg eier samlerutgaver som ser fine ut i hylla. Ellers har Mr. Jackson og jeg 350 gig ruskomsnusk på hjemmepc’en vår – en god blanding av spill, musikk, film og programvare – mer ulovlig materiale enn det The Pirate Bay går i retten for nå.

De “kriminelle” i The Pirate Bay-saken er deg, meg og naboen min. Jeg har vært med på å utforme en støtteaksjon for The Pirate Bay for Rødt med utgangspunkt i dette.

Den heter This is what a criminal looks like og er en side der du kan laste opp bildet ditt for å vise plate og filmbransjen at skurkene de jakter på er kundene og fansen deres, at det er vanlige mennesker. Det er en internasjonal kampanje og målet er å få så mange bilder som mulig.

Vi lanserte siden for en time siden, og har fått 126 bilder siden da. Har du noensinne lastet ned noe ulovlig, så sleng deg på! Og er du skikkelig engasjert, så kan du jo kombinere det med Martin Bekkelund og Magnus Kolstad sin kampanje – last opp et bilde av deg selv med sjørøverlapp over øyet (c:

Du kan følge rettsaken mot Piratbukta her.

Og ja – dette er et meme:
Jeg tægger dere til å laste opp bildet deres og skrive om The Pirate Bay og fildeling (lengre innlegg kommer fra meg når jeg er mindre busy) – eventuelt skrive om hvorfor du ikke blir med i noen av støttekampanjene:

Peter André Jensen, Thomas Moen, Kristin Wangen, Jannekake, Junkfoodjunkie, Marina, NRKbeta, Eirik Newt, Avil – og alle jeg ikke har nevnt i slengen (c:

Og ja- her er bilde av meg lastet opp. Fint, ikke sant?