Arkiv »
Arkiv for kategorien ‘Politikk’
Torsdag 13. september 2007
Jeg har ofte lurt på hva man tenker når man sier «Yay! Invasjon! Bombing av fattige land!». Men 9/11-brannmann Brian Fitzsimons vet svaret: Det er fordi han vil hjelpe afghanerne til å bli som amerikanerne. Derfor, altså. Det burde jeg skjønt.
Vi er her fordi afghanerne ønsker oss, og det er utrolig hva vi får til. Vi bygger skoler, deler ut medisiner og skaper sikkerhet. Det er inspirerende i seg selv at amerikanere er i Afghanistan fordi alle vil være som oss. Alle vil ha den friheten vi kan glede oss over, sier Tolson.
Dagsavisen sier pent det jeg ville spurt om selv: Men tror du afghanere ønsket at USA skulle invadere landet i 2001?
Heldigvis er det det samme hva afghanerne ønsker. Jeg kan ikke svare for hva afghanerne ønsket, men jeg vil si de trengte oss. [...] Men det er jo åpenbart at opprørerne ikke vil ha oss her. Og så lenge de er her, vil vi være her.
Jeg elsker selvmotsigelsen her. Og med den instillingen ser det ut til at USA har tenkt å bli her en stund…
Kilde.
Torsdag 13. september 2007
Det er over. Jeg gjennomførte det. Jeg har presset meg gjennom ettusenogsøttifem sider med Ayn Rand. Ja, hun er Laissez-faire-tilhenger, homofob, rasist, antifeminist og ideologisk mor til Det Liberale Folkeparti (bare sjekk ut leselisten deres), samt mange lignende partier verden over. Så- det var delvis med innstillingen «kjenn din fiende» og delvis etter en del overtalelser fra Wilhelm, som holdt fast ved at det var en Utmerket bok, trass i det faktum av «damen er Ravende Gal».
Vel, jeg kom meg gjennom det. Og jeg er fristet til å si som Atlas Shrugged som Pål Steigan en
gang sa om Stalin (ml-autister står fri til å korrigere meg): Nemlig at den er 70% bra og 30% dårlig.
Først- tillat meg å si et par ting som litteraturbedreviter in spe: Hadde jeg vært Rand sin forlegger i 1957, hadde jeg strøket minst 400 sider av den boken. Likevel skal hun ha det at hun greier å gjennomføre, beholde driv og interesse i en spennings og propagandaroman på over tusen sider. På mange måter skriver Rand roman som en blanding av thriller og drøftende, akademisk tekst. Dette fører til at hun bruker litt for mange hendelser, samtaler, karakterer osv for å illustrere og argumentere for de filosofise poengene som ligger til grunn i boken. Lenge etter at leseren har tatt poenget, trekker hun inn nye aktører, nye vinkler, nye versjoner av de samme for og mot-argumentene for det hun vil frem til. Dette aspektet gjør at boken er Renspikket Propaganda ned til minste, lille, språklige detalj. Bare det å utmeisle 1000 sider rendyrket meningsinnhold i skjønnlitterær form er en bragd.
Men hva handler den om?
Advarsel: Her kommer det avsløringer. Har du ikke tenkt å slite deg gjennom herligheten, kan du dog trygt lese videre (c;
Atlas Shrugged handler om velferdsstatens fall, om avslutningen av den den tusenårige utnyttelsen av the men of mind and ability (oversatt: kapitalister og alle andre vellykkede folk, som forskere, kunstnere og professorer av ymse slag), og kapitalistenes streik, som avsluttes i en slags apokalpyse der de Smarte, Vakre, Dyktige kommer tilbake for å bygge verden opp på nytt. Narrativen tar for seg kampen til den vakre, kalde, talentfulle Dagny Taggart, den barske damen som driver USA’s største jernbane, mot «looters» (les: byråkrater, snyltere osv), udugelige mennesker, statlige direktiver og forretnigsfolk som forsvinner på mystisk vis, og sist, men ikke minst: Mot mannen i hennes liv. Mannen er ingen ringere enn John Galt, den antikrist-aktige, egoistiske frelseren som både stopper verden og setter den igang igjen. Ellers er boken gjennomført industriromantisk, utstyrt med levende skildringer av tog, smelteverk, diselmotorer og kullgruver. Den er også delvis en si-fic-fantastisk-bok, som både introuduserer ny og magisk teknologi (f.eks generatoren som trekker strøm ut av statisk elektrisitet fra verdensrommet), og The Utopia of Greed- de rømte kapitalistenes skjulested, Atlantis, som et slags halvveis magisk element.
Hva er 30% dårlig?
Enhver som leser Atlas Shrugged og har litt feministisk ballast vil, finne ut at de er i skvis. På en måte er Rand relativt radikal på en del ting. Som at vakre Dagny faktisk er Best til å drive jernbanen sin, er selvstendig businessdame, hverken gråter, sutrer, er tilbakeholden eller har noen av de klassiske, feminine egenskapene, bortsett fra at hun er Pen og Velkledd. Likevel er måten forhold mellom menn og kvinner beskrevet på en måte som kan gi hvem som helst som ikke en gang ville kalt seg feminist vondt i magen. She had the most beautiful look a woman can have; chained. Slike, og lignende beskrivelser preger Rands skildringer av kvinner i forhold; nettopp fordi hun mener at kvinnens egentlige rolle i kjærligheten er heltedyrkelse. Hun skal dyrke sin mann, og han skal behandle henne som An object of desire. Sist, men ikke minst på negative ting- listen: Boken er ikke veldig godt skrevet. Å lese en bok om hvorfor man skal dyrke eliten, holde frem talentet osv av en person som ikke skriver så veldig bra er en kjedelig selvmotsigelse. Skillet mellom liv og lære på dette punktet er bare pinlig. Ikke minst er den uten selvironi eller humoristiske karakterer på heltenes side. Og det er et usjarmerende trekk. Den skjønnlitterære formen er også bokens største svakhet: Når Rand er allmektig forteller i universet hun selv har konstruert, gir hun ikke bare argumentene, men også motargumentene den formen hun selv vil. Og det å kunne forme svarene til dem man polemiserer mot, gir henne mindre troverdighet.
Men hva er så 70% bra?
Først og fremst er den en hyllest til det produktive mennesket, og en velskreven romantisering over den teknologiske revolusjonen. Og det likte jeg veldig godt. Rands poeng er at man skal legge gamle, religiøse, filosofiske og idealistiske ideer til side og se hvor Fantastisk virkerligheten egentlig er og hvor langt mennesket faktisk har kommet. Hun beskriver skjønnheten i tog, skyskrapere, forskning og moderne industri på en veldig overbevisende måte, og hyller det skapende, produktive mennesket. Hun har også en del fantastiske parodier på selvhøytidelige akademikere, mislykkede kunstnerspirere og alt mulig annet ræl jeg treffer når jeg slasker rundt i studentmiljøet på Blindern. Befriende lesning. Slutten av boken er likevel den beste: I John Galts radiotale til befolkningen, fremviser hun både med den beste dekonstruksjonen av sinnelagsetikk, pliktetikk, kristen altruisme og ymse, shady ideer om godt og ondt siden Nietzche skrev Beyond Good and Evil, og en argumentasjon for en matrealistisk virkerlighetsforståelse som er bedre enn den jeg har lest i mange grunninnføringer i marxisme. På slutten kommer det frem at Rand ikke først og fremst er skjønnlitterær forfatter, men filosof, og det er der hun er i sitt ess. Om man skal lese ett gigantisk, filosofisk orginalverk, er Atlas Shrugged kanskje det mest underholdende og lettleste, men det må sees på som filosofisk verk og ikke en roman i vanlig forstand. Som vekkelsesbok har den også mye for seg på de områdene der den henvender seg direkte til individet: Uanvhengig av hvor uenig jeg er med damen politisk, er jeg enig i det hun illustrerer: Nemlig at mennesket er «størst» («Great» betyr jo litt mer) når det har et formål, skaper ting, er kreativt og fritt, forholder seg til virkerligheten og lærer seg å beherske og trancendere den på best mulig måte, og at enhver moral som oppfordrer til selvutslettelse, jobber i mot det som er «det beste i mennesket». Innepakket i handels og kapitalismepropaganda, er det dette som er budskapet. Og det er ganske så givende lesning.
Ellers- boken er godt fundert i populærkulturen. Jeg skjønner det kommer spillefilm med Angelina Jolie som Dagny og Brad Pitt som stålmagnaten Hank Rearden. Jeg kom også over denne vanvittige nettbutikken med fan-merchandice til boken, John Galt Gifts. Det er ikke alle romaner jeg leser man kan få t-skjorte og askebeger fra i ettertid.
Noen andre som har lest det fantastiske makkverket?
Søndag 9. september 2007
Og alles blogger handler om det vanskelige Valget. Å stemme eller ikke stemme- er det spørsmålet? (oh, Harry Shakespeare-henvisninger.) Mirakel mener de
t er bra nesten samme hva vi stemmer (men om vi ikke vet hva vi bør stemme, kan vi godt stemme AP), Victoria ber oss huske å stemme (SV) på mandag, mens Brage sier at vi skal stemme, og stemme RV så det svir!
Jeg stiller meg helhjertet bak siste taler- ingen tvil om at bloggen min har hatt et valgkamppreg de siste ukene, selv om jeg har brukt spalteplass både på pene menn og kondomer og annet fjas (c;
Ellers morer intensitetsgraden i de ulike oppfordringene til å stemme meg. AP? Det beste er at du stemmer. Implisitt: Vi er det enkleste alternativet. SV? Stem i vei- (og helst på meg) En litt mer opplagt oppfordring, samtidig som man er snille og tolerante om du stemmer noe annet, selvfølgelig. RV? Stem på oss, alt annet er Teit! Ah, jeg liker å være med i det kompromissløse bråkepartiet ^-^
Ellers oppgir både Brage og Jokke mange gode grunner til at du skal stemme på oss. Sjekk dem ut, og tenk deg om tre ganger før du stemmer i morgen. På siste måling var vi inne med fire representanter i Oslo. Vær med å gjøre det mulig- stem RV på mandag!
Tirsdag 4. september 2007
Skolevalgsresultatene tikker inn, og det viser seg at RV (snart Rødt) har gjort sitt beste skolevalg til nå, og fått 6,6 % av stemmene på landsbasis. Hadde det vært resultatet på et stortingsvalg, hadde vi vært inne med 13 representanter. Fin tanke. Hurra for alle som har hjulpet til. Nå gjelder det bare å bruke stemmeretten sin den 10.
Søndag 2. september 2007
Jeg har så kule venner! En god del av dere har fått med dere min mobbing av de ekle, tragiske, nazistiske, ubrukelige Norgespatriotene tidligere her på bloggen, men min aksjonisme mot dem har stoppet der. Hvorfor? Fordi det har vært mindre slitsomt å peke og si «OMG! Tragisk og Teite Tapere» enn å virkerlig ta innover meg alt det motbydelige de mener. Heldigvis kjenner jeg folk som er flinkere til direkte konfrontasjon, som min nye helt fra Buskerud, Jon Trygve Bergsåker.
Under skoledebatt konfronterte og hang han ut det lokale, profilerte Norgespatriotmedlemmet som var elev ved skolen han var på. Dette er han blitt anmeldt for i dag, og VG dekker det på en måte der det ikke kommer frem at 17-åringen han faktisk konfronterer er medlem i det nazistiske partiet.
Torstein Dahle har kommentert saken på en god og utfyllende måte, det samme har Nesodden RV.
Norgespatriotene, har selv bidratt til debatten ved å skrive et sint innlegg på (den utrolig stygge) nettsiden sin, der de sutrer noe om «kommunistiske dødsleirer», «landssvik» og har lagt ut et utrolig sjarmerende banner jeg føler jeg må videredistribuere (c;
Her er det skjellett- Che Guevara, sigd og hammer, RV-logo og et pent bilde av Jon Trygve. Er det ikke fint?
(Og folkens: Enhver som flørter med gammel nazipropaganda, Vigrid ol har bør ikke rope for høyt om dødsleirer. Den brune fare, hvite busser, anyone?)
Så- full støtte til Jon Tryge for min del. Og en god del skryt for å konfrontere skadelige folk i sitt nærmiljø, tilknyttet et parti som har en leder som både er Vigrid-symper, er dømt for besittelse av barneporno og har drapstruet justisministeren. Woot, for et rulleblad.
Ellers har jeg- på grunn av mitt ufine utspill om den stygge nettsiden deres (kombinert med en oppfølgingsgreie om det å være «Norgespatriot» og ha norsk rettskriving som en som ikke har bestått barneskolen) den kjekke norgespatrioten Asbjørn løs på bloggen min.
Han har- i sitt siste angrep på meg, uttalt følgende: Din landsviker,du er med på
å ødelegge den etnisk Norske kulturen.Du er kanskje homofil
også.Hvis ikke er du høyst sannsynlig feminisert av sosialist
lærerene du hadde på skolen.Sosialister fremmer unaturlige livsformer. [...]Tilogmed ett barn skjønner hva som er rett i den sammenheng
tenker på rompepulere.Slå deg sammen med homsehøyre
og lær barna at homofili er naturlig æsj.Degraderte mennesker
sosialister.Sikkert noen rettskrivningsfeil du finner men jeg staker ikke kloakkrøret til andre.Gjør du????
Ohyes. Hva skal jeg si? Kjære Asbjørn, jeg er ditt verste mareritt. Jeg er kommunist, feminist og ja. Jeg er bifil. Jeg «staker derimot ikke andres kloakkrør», da jeg er dame, og to damer generelt sett veldig skjelden har analsex eller noe å stake med. Gå på wikipedia og finn ut av den biten av seksualopplysningen. Du henger etter.
Ellers: én homofob kommentar til på bloggen min som inneholder den type argumentasjon og språkbruk, vil bli merket som spam og slettet fremover. Takk.
Og ellers- jeg håper alle henger ut Norgespatrioter der de bor. Dette er en oppfordring til navngiving, aksjonisme og alt du kan komme på av kreative utspill. Vi har ikke plass til nazister, rasister og homofobe, rett og slett.
Lørdag 1. september 2007
Alle driver valgkamp på nettet i år, og det flommer over av Youtube-filmer, Facebookgrupper, filmklipp og partilederblogger (sjekk ut Torstein og Jon, blant annet. Vi leker ikke valgkamp!).
Nå har jeg brukt litt tid på å sitte og glo på disse filmklippene og lekt en lek. Den leken heter «Tenk om jeg ikke var RV-dame og faktisk skulle overbevises om hvem jeg skulle stemme på. Tenk om jeg måtte bestemme meg, blant annet på bakgrunn av disse filmklippene.»
Jeg skal unnlate å fortelle hvorfor RV-filmene er så fortreffelige, hva jeg synes om Venstre sine absurde små stunt, eller unnlate å gi en lang analyse av hvert enkelts parti nettvalgkamp. Jeg tenkte jeg bare skulle skrive litt om hvorfor jeg for en hver pris _ikke_ ville stemt Høyre.
Ja, alle ev Høyrefolk som leser bloggen min: Om jeg var dere, ville jeg bedt om pengene igjen fra det byrået som har utformet valgkampen deres. Tilgi meg, folkens, men skal ikke dere være det konservative partiet? Jeg har gamle klistremerker med stygge bilder av Kåre Willoch på der det står klart og tydelig: «Høyre tar ansvar!». Og slik tror jeg de fleste tenker på dere. Et voksent, ansvarlig parti som argumenterer med bakgrunn i økonomi, som er for slips og kvalitet og valgfrihet og folkeskikk og sånt.
For å bli litt mer konkret: Ta en kikk på bloggen til Carl Bildt. Ok, jeg er ikke enig med mannen på en flekk, men det han gjør her virker betraktelig mer seriøst og tillitsvekkende enn det makkverket du finner på Erna Solberg sin «babyblogg». Med kjempefont, orange kruseduller har Erna en blogg skrevet delvis i tredjeperson, slik at hun mest av alt fremstår som en femåring noen har lagt en plan for. «Idag skal Erna til Bodø.» Fint for Erna, altså.
Dette er likevel bare starten. Jeg har satt meg ned og sammenlignet valgvideoene til Høyre og Frp. For om jeg var sånn delvis overbevist borgerlig politisk sett, er det de to partiene jeg ville vurdert. Hvorfor er Frp et dårligere alternativ i mange sammenhenger? En av grunnen er at de virker langt mer useriøse enn alle andre partier på en god dag. Norske kvinner er for lite hjemme, gift deg med en asiater istedet, slå ned motstanderne dine i skoledebatt og fri til Levende Ord ved å snakke skit om Muhammed og Islam- det er mange, gode grunner til at Frp ikke bare virker som noe man ikke er enig med alltid; i mange sammenhenger fremstår de som rent ut Skikkelig teite.
Uansett- hvis vi ser på Høyres film her. (Nei, teite Wordpress støtter ikke -tagen. Derav link til snutter.no)
Istedenfor å være politiske, argumenterende eller noe i den stilen, er de forsøksvis morsomme. Trist nok er det rett og slett veldig lite morsomt (og det sier jeg ikke fordi jeg er «rød»).
Derimot, om vi tar en kikk på Frp sine filmer i år, populært kalt Frp-TV (hey, vi har RVTV), er de langt mer seriøse. Skulle jeg bestemt meg for et parti, virker Frp langt mer ryddige enn fjasete tøyse-Høyre. Beklager, men jeg tror alle som stemmer på at parti liker å føle at de blir tatt alvorlig som velgere.
Det teiteste Høyre har gjort i valgkampen, er uansett å inkludere Lene Alexandra som stemmesanker med «To vote is ok». 
Rumpa til Fabian Stang, glamourmodeller, femåringsblogger og teite sketsjer for å forklare foreskjellene på «rødt» og «blått» kombinert med skattesnyter-Diffen? Kjære Høyrefolk: Om det blir rødgrønt byråd i Oslo, bør dere be om reklamepengene deres igjen, samt lære noen mediatriks fra norges største, bruneste parti: Frp har nemlig skjønt det.
Ellers skrev Esquil pene ting om meg på bloggen sin for litt siden, da han skulle anbefale nye bloggere. I tillegg spekulerte han i om jeg kan komme til å bli Den Røde VamPus, som er et artig utsagn. «Hm. På hvilken måte ligner jeg Vampus, mon tro?» spurte jeg meg selv. Og kom frem til at Den Røde VamPus må være mye av den samme som anti-vampus, da det nettopp gikk opp for meg at jeg i skrivende stund eier INGEN par med sko (sic!), er hundemenneske og avholdsdame, kommunist og adoptert av Kvinnegruppa Ottar. Men jeg tar det som et kompliment, Esquil (c;
Hvorfor jeg ikke har sko? Jeg har en lei tendens til å ville bade midt på natten med alle klærne på, og det siste skoparet mitt har nettopp gått på dynga etter en litt vel trist og våt opplevelse ved Sognsvann. Jeg har gått delvis barbent og delvis med et par Dr. Martens jeg har knabbet av Grevinnen i sommer, men siden min kjære venninne flytter til Troms, villle hun ha dem igjen. Såh- noen som føler seg kallet for å stikke i skobutikken for meg?
Søndag 26. august 2007
Krf har laget verdens mest håpløse test som skal vise hvor enig du er i deres politikk, der de stiller utrolig ladede spørsmål det er umulig å være mot. Selvsagt vil jeg ha bedre eldreomsorg og et samfunn med plass til alle, mindre fattigdom og økt satsning på miljøet. Men jeg vil jo ikke stemme på homohets-kontantstøtte-antiabort-partiet for det? Maken til juksetest.
Uææ- jeg er jo ikke KRFer!
Tirsdag 14. august 2007
Jeg innrømmer gjerne at det er få ting som gleder en RU-gamlis som meg som et velfungerende, aktivt lokallag.
Jeg kommer til å bruke høsten min i Torsdagslaget, et av de hyggligste lagene i Oslo (ja, det har møtet på torsdager, du gjettet riktig). I den forbindelse har jeg fått i oppdrag å forsyne dem med en blogg der man kan lese litt politikk, litt om aktiviteten og få vite om hva som skjer på møtene.
Sjekk den ut her, folkens. Og er du Rød-blogger, har du pent å linke til den. Nemmelig (c:
Søndag 12. august 2007
SCO har tapt saken sin om rettighetene til Unix-koden mot Novell ^-^
For dere som ikke henger med nå, er det Novell som har rettighetene til Linux-distribusjonen SUSE.
SCO har måttet betale så mye penger til Novell at de ser ut til å gå konkurs, og enda har de fire rettsaker til de kjører, blant annet mot IBM. Microsoft, som kjøpte masse aksjer i SCO da rettsakene begynte, vil ha pengene sine tilbake, hvilket gjør at selskapet som startet noen av tiårets mest omtalte rettsaker er i enda større økonomiske problemer.
Koden forblir dermed fri, og vi kan skåle over en Linux-seier mot Microsoft og andre som vil eie og patentere kode (c;
Bernt 
Kristín A. Sandberg
Elisabeth
Beate
virrvarr
Ingrid Ping
Hege F
Irene 
Alt godt
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
