Jeg likte deg bedre enn Hillary fra begynnelsen av, og det ser ut som om du er den som ikke blir stemt ut til slutt. Eller- stemt inn, heter det kanskje i valgkampen. Du må tilgi meg – jeg ser fremdeles ikke forskjellen på den amerikanske valgkampen og Top Model sånn i prinsippet. Jeg har valgt meg en favoritt, mislikt resten og heiet foran tv-apparatet.
Nå blir du valgt i morgen, og all statistikk tilsier at McCain må få bilder av deg som knuller geitekillinger om han skal ha noen sjanse. Og la oss innse det: Hadde det funnes bilder av deg som knuller geitekillinger hadde republikanerne plantet dem i pressen for en måned siden. De ville ikke dukket opp på én dags varsel. Ergo kommer det til å være rått parti amerikanerne skal ut og stemme i morgen. Du og folka dine har brukt alt fra PostSecret til dør-til-dør-kampanjer for å få folk til å registrere seg og jage dem ut og stemme.
Ryktene sier at McCain-kampanjen har vært slappe med å «bring out the vote», i motsetning til ved Bush sine kampanjer tidligere. Jeg fatter ikke at dere kan kalle dere et demokrati og ha en lov som sier at ingen har stemmerett før de har registrert seg, og det å registrere seg er noe byråkratisk bæsj.
Nok om det. Jeg spiser hatten til Mr. Jackson om du ikke blir valgt i morgen. Deretter skal Mr. Jackson og jeg ha et par dager mens vi spiser godis, ser på CNN og heier på alle amerikanerne som gjør opprør og snakker om valgfusk. Ja, for du er klar over at det er det som kommer til å skje om du ikke blir valgt, Obama? Du har engasjert folk. De kommer til å ta med seg de private våpenarsenalene sine ut og snipe republikanere hvis alle stemmene fra de mørkhudede bydelene «plutselig var ugyldige og måtte makuleres»…
Jeg kommer til å slutte å heie på deg når du blir president. Jeg vet at uansett hvor mye du snakker om forandring, så kommer du fremdeles til å være president av USA. Det er en del jobber som følger med den tittelen du ikke kommer unna, en del spilleregler du må forholde deg til. Det er litt som raddisguttene Mr. Jackson studerte samfunnsøkonomi med på Blindern. De rakte jevnlig opp hånden og sa: «Men dette systemet er så feil! Det er så urettferdig!» «Jeg driter i om du synes det er urettferdig eller ikke,» sa professoren. «Skal du stå til eksamen, må du lære deg å bruke modellene, ikke bare kritisere dem.»
Presidenten i USA ivaretar USAs utenriksinteresser, og det betyr mer krig, flere millitære intervensjoner, uavhengig av om personen som gir ordren er velformulert eller en klønete apekatt. Du kommer til å være en stiligere krigsherre, Obama. Du kommer ikke til å drite deg ut i diplomatiske sammenhenger og du kommer til å vite at man kan flekse muskler over forhandlingsbordet for å få viljen sin, ikke bare fly inn alt du har av Apachehelikoptere med en gang. Du sier du vil flytte fokuset fra Irak til Afghanistan, og gå inn i Pakistan om nødvendig. En krigstrussel mot Pakistan er ikke bedre eller verre enn en krigstrussel mot Iran, jeg beklager.
Samtidig – jeg har noen forhåpninger til deg, også. Jeg er ikke bare negativ. Jeg håper at du kommer til å slåss mot nettsensur, antiabortfolka, intelligent design i skolen og forbud mot stamcelleforskning i amerikanske universiteter. Fordi deres syn på nettsensur kommer til å påvirke vårt syn på nettsensur, og det at universitetene deres har begrensninger gjør at vi får mindre bra forskning ellers også.
I tillegg har jeg aggresjoner mot antiabortfolk, kreasjonister og nutcasekristne generelt. Jeg vil gjerne at de skal få en litt mer slitsom tilværelse enn under Bush. Likevel, det er ikke her jeg tror du har muligheten til å gjøre den virkerlige forskjellen, Obama. Det som gjør meg mindre bekymret når du inntar presidentplassen i januar, er at du faktisk har en miljøpolitikk som ikke går ut på å holde seg for øynene og si: «Klimaendringer? Jeg ser ingen klimaendringer? Overforbruk-shcmoverforbruk.»
Jeg håper du får åtte år på å bytte ut alle bensinbilene med mer effektive, elektriske og hydrogenbaserte saker. Jeg håper du får åtte år på å investere pengene i vindkraft og andre alternative energikilder. Ja, jeg har en mistanke om at den reelle energiplanen kommer til å bety en masse atomkraftverk og ferdig med det. Men det hadde vært fint. Det er dere som ikke ratifiserte Kyotoavtalen. Det er dere som bruker mest olje, kaster mest plast, kjører mest bil og ikke har noen kollektivtrafikk. Det betyr at det er i USA at miljøbevisstheten må på plass for at det skal skje noen reell endring på verdensbasis.
Kom igjen, Obama. Halvannet år frem i tid kommer jeg til å demonstrere mot noe av utenkrikspolitikken din. Det kommer til å være vanskeligere enn å demonstrere mot Bush, fordi alle kan se at Bush er dust hvis de bare får et bilde av ham. Du er flink og velformulert. Jeg har brukt hele valgkampen på å heie på deg. Det er over når du vinner.
Det er Blog Action Day idag – en «fellesblogging» om fattigdomsproblematikk med deltagere fra hele den internasjonale bloggosfæren. Jeg ble utfordret til å delta og har slengt meg på. Fattigdom er et mangesidig tema for meg, så hold deg fast: Dette blir et langt blogginnlegg.
Først – la oss definere fattigdom. Vi har to typer: Absolutt fattigdom og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom er definert som å leve på 1 dollar om dagen eller mindre. I 2005 levde 20% av verdens befolkning i absolutt fattigdom, altså over en milliard mennesker. Jeg kommer ikke til å skrive noe inngående om den absolutte fattigdommen, fordi jeg blir for sint, for satt ut til å si noe konstruktivt.
Jeg vil bare gråte, og jeg har tenkt å si noe om fattigdom i Norge. Jeg kan ikke gjøre det hvis jeg sammenligner med Sudan. Den relative fattigdommen er like reell som den absolutte, men den er ikke livstruende. Den er livskvalitetstruende, den begrenser livet ditt og den går på helsa løs fordi du lever med et konstant stress. Å være relativt fattig betyr at du har for få penger til å leve «et normalt liv» etter standaren rundt deg. Det betyr ikke at du er fattig om du har en vanlig lønning og bor i det verste sossestrøket på Oslo vest, men det betyr at om du ikke har råd til det vi definerer som minimum for norske borgere, er du fattig etter norsk standar.
Det er mange i Norge som lever under fattigdomsgrensa. Jeg er et av de 2,6 % barna som har vokst opp under den norske fattigdomsgrensa. For å oppsummere hvordan det var:
Du vet du er barn i en fattig familie når:
…du tror at sukker, salt og ketchup er helt vanlige pålegg.
…favorittmaten din er potet med smør og salt.
…mamma bestemmer at du er syk hver eneste gang det er klassetur.
…du er den eneste i klassen som aldri reiser på ferie om sommeren.
…foreldrene dine stadig drøfter problemstillingen «middag eller bensin?»
…du lyver om at du har glemt gymtøy fordi du egentlig ikke har noen joggesko.
…du spiser som en gal når du er på besøk hos andre barn.
…du får skyldfølelse hvis du får lørdagsgodt.
…du bruker konfirmasjonspengene på merkejeansen du alltid har ønsket deg og kjenner du har gjort en investering for livet.
…du stjeler rundstykker, grovbrød og lapskausbokser i butikken.
…du regner middagen som dagens første måltid. Frokost og matpakke får du aldri uansett.
…du gruer deg til bursdagen din, fordi du vet den er en ekstrautgift.
…du haater Polly Pocket, Pogs, klistremerkebøker, Pockemonkort, Tamagotci, GameBoy og andre leker «alle andre har».
…du stjeler andre barns lommepenger for å kompensere for at du ikke har noen selv.
…du er en rå jævel på sopp-plukking, bærsanking, neslesuppe, skvalderkålsalat, mellestokkstuing, fisking og hjemmedyrkede grønnsaker. Ikke fordi du er intressert i å leve som i «Ut i naturen», men fordi det betyr mat.
Hvorfor var familien min fattig? Fordi det var «skammelig å gå på sosialkontoret». Fordi «de hadde integritet.» Fordi vinduskonvolutter var det mest skremmende i verden og raske lån uten sikkerhet for å betale gammel gjeld virket så lettvint der og da. Fordi de hjelpeapparatet for fattige fra det offentliges side er håpløst for folk som sliter med angst for skjemaer, kontorer, for avvisning, for andre mennesker.
Jeg spiser lunsj med en angstpasient og uteligger som forteller meg at det er mindre skummelt å tigge og bli spyttet i tryne enn å søke om uføretrygd. «Alle ser på meg som en slask, men jeg er egentlig bare vettaskremt.» forklarte han meg. Og jeg skjønner ham.
Jeg hadde aldri greid å ta kontakt med NAV hvis ikke Mr. Jackson hadde fikset for meg. Jeg skammer meg som en hund når jeg må forklare legen at «unnskyld, men jeg er ikke….» «istand til å ta lønnet arbeid?» fyller han ut. Foreldrene mine var ikke fattige fordi systemet ikke stilte opp, men fordi de ikke var istand til å benytte seg av systemet som det er.
Mange grupper er fattige selv når systemet fungerer som det skal. Da jeg ble innlagt på psykiatrisk første gang, hadde ikke Mr. Jackson og jeg råd til egenandelen på psykologtimene legen sa jeg måtte ha i etterkant. 280 kr to ganger i uka? Haha. Vi hadde 12.000 til sammen og 6000 av dem gikk til husleia. Vi spurte sosionomen på sykehuset om det var mulig å få dekket egenandelen opp til frikort. «Ikke for studenter. Dere får pengene fra lånekassa.» Vi forklarte at pengene fra lånekassa ikke strakk til. «Men dere har jo foreldre?» lød svaret.
Jeg begynte å grine. Jeg hadde betalt strømregningen til foreldrene mine fra jeg flyttet hjemmefra. Hadde ikke Mr. Jackson vært der og tatt seg jobben jeg ikke kunne ta, ville jeg ikke kunne gått til psykolog. Hadde jeg vært singel ville jeg antageligvis sultet ihjel, siden jeg ikke tør å gå på sosialkontoret og ikke greier å jobbe i den helsemessige situasjonen jeg er i nå. Jeg ville ikke fått oppfølgingen jeg hadde trengt for å bli frisk heller, fordi egenandelen var uoverkommelig. Det gikk på grunn av nettverket, ikke på grunn av systemet som skulle fanget meg opp.
Å fjerne egenandeler og gjøre tannlege gratis vil bety utrolig mye for fattigdomsbekjempelse i Norge. Å justere studielån, minstepensjon og sosialstønad til nivået Statens institutt for forbruksforskning ser på som mulig å leve for vil redde liv og livskvalitet. Å heve fattigdomsgrensa vår til EU-nivå vil gjøre at vi får et mer reelt tall på fattige i Norge. Det er pussig at det dyreste landet i Europa har den laveste fattigdomsgrensa. Sjekk forskjellen i tabellen.
I tillegg trenger vi en reell undersøkelse på hvor mange som detter utenfor NAV og Sosialkontoret sine hjelpetiltak. Hvem søker ikke arbeidsledighetstrygd?
Hvem lever på familien fordi det er så avsindig skummelt å oppsøke hjelp? Hvordan gir man disse menneskene den hjelpen de trenger? Og hvordan hjelper man barna deres? Jeg synes det er fortvilet at barn er økonomisk avhengige av foreldrene sine. Jeg vet ikke hvordan man løser den problemstillingen, men jeg synes det er urettferdig at foreldrenes økonomiske situasjon er så definerende for mulighetene du har senere i livet.
Jeg har ikke svar på alle problemstillingene, men jeg vet at hjelpetiltakene idag ikke fungerer. Og jeg vet én ting til: At alle som snakker om at matrielle goder ikke betyr noe aldri har stjålet boller og lompe i butikken for å sluke det lykkelig mens de sniker på bussen hjem.
Jeg husker følelsen av å få min egen økonomi og nesten svime av når Mr. Jackson smurte brødskive med både ost og skinke. Flere skiver skinke på samme brødskive! Jeg kunne spise mat hver eneste dag! Jeg kunne kjøpe nye sko før de gamle gikk helt i stykker! Jeg kunne tenke på om jeg spiste økologisk, sunt, fairtrade, fornuftig – kort sagt- ha et bevisst forbruk. Jeg kunne tillate meg å ikke være opptatt av penger, fordi jeg hadde dem.
Leste du helt hit? Spre ordet! Blogg om fattigdom idag, og kom med dine beste råd til fattigdomsbekjempelse i kommentarfeltet.
Jeg går en del tur om dagen, og siden jeg har en lei uvane av å prate med meg selv, sørger jeg for å ha med meg med skikkelige turkamerater. Som Sarah Palin, for eksempel. Vi tok med oss fruktnøtt, te på termos og bikkja til Mr. Jackson (uten lebestift) og bestemte oss for å disktuere vår felles favorittsåpeserie: Den amerikanske valgkampen.
Palin: Såpeserie, sa du? Du kan ikke likestille politikk og Days of Our Lives, girlfriend.
Virrvarr: Kom igjen. Jeg er en føkkings commie. Ingen av presidentkandidatene er MIN kandidat. Spørsmålet er hvem jeg synes er minst ille av Obama og McCain. Dessuten har jeg har like stor innvirkning på hvem som vinner valget som jeg har hvis jeg heier på en fotballkamp.
Palin: At du ikke har noen demokratisk innvirkning, gjør det ikke mindre viktig hvem som vinner. Det kommer til å bli avgjørende for situasjonen i Midt-Østen og krigen mot terror om det blir oss eller demokratene som får presidenten. Obama har skremmende liten utenrikserfaring, i motsetning til Senator McCain.
Virrvarr: Du har jo heller ikke noe særlig utenrikserfaring, Sarah? Alaska er jo ganske…innenlands?
Palin: Jeg var kommandant for nasjonalgarden da jeg var guvernør der.
Virrvarr: Men var det utøvende makt? Ikke at jeg skal kaste vrak på erfaringen din som guvernør and all that jazz, men det er jo litt som å si at Kong Harald har masse utenrikserfaring siden han viser seg i uniform når hæren har parader?
Palin: Vel, nasjonalgarden ble sendt til Irak mens jeg var kommandant!
Virrvarr: Det var vel Washingtons avgjørelse?
Palin: Hvorfor er utenrikserfaringen min så viktig, uansett?
Virrvarr: Jeg har jo fulgt såpeserien en stund, og hovedkritikken mot Obama fra McCain-kampanjen har vært «No experience with foreign policy» frem til du ble en del av gamet. Så stilnet det, siden du er like uerfaren.
Palin: Senator McCain og jeg utfyller hverandre her. På samme måte som Biden utfyller Obama på dette punktet.
Virrvarr: Jo, jeg kan se den. Ulempen er jo at visepresidenten må ta over om presidenten dør, og det er jo en større sjanse for at McCain tar kvelden enn at Obama gjør det? Da sliter du litt, gjør du ikke?
Palin: Jeg lærer raskt.
Virrvarr: Du har hvertfall guts. Samtidig må dere republikanere være klar over denne svakheten i valget av deg som visepresident? John McCain har jo nektet å stille opp på CNN etter at et av journalistene deres grillet kampanjelederen hans på spørsmålet…
Palin: Det var fordi CNN oppførte seg uforskammet på spørsmålet om familien min!
Virrvarr: Ja, hele fokuset på den gravide datteren din i media er veldig kjedelig.
Palin: Godt vi er enig om det.
Virrvarr: På den andre siden kan du vel ikke klandre folk for å diskutere én del av familien din, når du bruker en annen del av familien din som virkemiddel i mange diskusjoner?
Palin: Utdyp den, girlfriend. Jeg prøver å holde familien unna politikken.
Virrvarr: Du kan ikke diskutere abort uten å trekke frem datteren din med Downs syndrom. Du kan ikke diskutere Irak uten å trekke frem at sønnen din er soldat. Da er det kanskje litt hyklerisk å skulle diskutere tenåringsgraviditet uten å trekke frem den gravide tenåringen din?
Palin: Nå er du ufin. Jeg er politiker og jeg er mor. Ville du holdt Obama ansvarlig for ting Michelle sa eller gjorde?
Virrvarr: Nei, men det er du som trekker frem barna som argumenter i noen saker. Jeg skulle gjerne sett at vi slapp noe fokus på familien din i det hele tatt. Privatlivet til avkommet ditt er lite intressant politisk.
Palin: Jeg representerer en større gruppe som mor til noen med Downs, som mor til en soldat. Det har en politisk verdi å bruke det offentlig.
Virrvarr: Da må du regne med at må representere de med gravide tenåringer i huset også. Hvorfor så opptatt av seksuell avholdenhet når det ikke fungerer?
Palin: Det er et spørsmål om verdier. Du skal ikke ha sex med mindre du er klar for konsekvensene.
Virrvarr: Det er også et spørsmål om hvorfor ditt verdisett skal prege hele USA. Biden er konservativ katolikk, og like skeptisk til abort og prevansjon som det. Forskjellen er at han ikke mener at hans personlige livssyn skal gjelde alle.
Palin: Typisk postmoderne demokrat-pisspreik. Enten er noe riktig, eller så er noe galt. Vanskeligere er det ikke.
Virrvarr: Og du er sikker på at du har rett?
Palin: Skråsikker, girlfriend. Jeg har ikke fem barn for ingenting.
Virrvarr: …du trekker inn familien din igjen. Slutt, det gjør deg veldig sårbar.
Palin: Demokratene kritiserer meg jo for det, uansett!
Virrvarr: Nei, media kommer til å kritisere deg uansett. Biden og Obama må trå forsiktig når de skal angripe deg. Du er en uerfaren dame, du får sympati om de går en centimeter over streken.
Palin: Obama kalte meg en gris.
Virrvarr: Nei, det er bare du som er hårsår.
Palin: Hysj med deg. Alle dere liberale europeere heier på Obama, uansett. Sosialistisk helsevesen og Darwin all day long.
Virrvarr: Neida. Vampus har laget egen fan-blogg til deg og greier.
Palin: Sannelig. And it’s pink!
Virrvarr: Du har hvertfall fått personfokuset tilbake på republikanerne. John McCain var helt usynlig før du ble en del av kampanjen hans.
Palin: Du kommer til å se mye mer av oss fremover, I promise!
Virrvarr: Jeg tror det er begrenset hvor mye jeg tåler…
Jeg var med på oppstartsmøte av Fredrikstad Rød Ungdom i 2001. Jeg var 14 år og en av tre jenter, samt en bråte med uflidde, langhårede fjortisgutter. En av guttene presenterte seg som Danny Jackson. Vi er gift i dag.
Jeg har drevet RU-lag i Østfold i seks år, lusket rundt i landsstyrer, utvalg og Oslo-lokallag i snart åtte. Og jeg skjønner at jeg begynner å bli for gammel når jeg leser om Fredrikstad RU i avisen og kjenner meg som en stolt bestemor.
Ungdomsorganisasjoner har kortlevde aktivistgenerasjoner. Du blir med i løpet av ungdomskolen, og flytter ut av småbyen og lokallaget året etter videregående. Jeg lærte opp de som lærte opp de som utgjør Fredrikstad RU idag. De er mine barnebarn på 17 år. De har vært ute og demonstrert og jeg er helt irrasjonelt stolt og kry, som bare bestemødre kan bli.
La meg gi dere litt bakgrunnsinformasjon på lokalsakene:
Fredrikstad fikk Frp-ordfører ved siste kommunevalg, og valgløfte nummer 1 var å avvikle eiendomsskatten. Arbeiderpartipamp Ole Haabeth ble byttet ut med uerfarne, men akk så ivrige Eva Kristin Andersen. Kommunen hadde masse gjeld, og FRP sin oppgave var å finne andre måter å få inn penger på enn via skatteseddelen. I tillegg skulle sykehjem og servicetorg og faderullan bli myye bedre på 1-2-3.
Og joda, de gjorde en del søte innsparingstilltak, som å slutte å klippe gresset på kommunal eiendom. Til og med de andre borgerlige partiene sutret over dette. Fredrikstad liker jo å late som om de er en turistby, og det er litt kjipt å se ut som en overgrodd hage når sommergjestene kjører ut mot Hvaler.
Neste skritt i The Grand Master Plan er å selge kommunal eiendom, som er en klassisk, midlertidig inntektskilde. Søviknes i Os har vel solgt kommunale parkbenker til Clear Channel og lagt ut kommunale kaffetraktere på Finn.no etter å ha solgt det kommunen eide av større eiendommer.
La oss overføre dette til Fredrikstad: Hva kan dere selge i min lille fødeby, Eva Kristin? Ikke vri hjernen din med å finne bortgjemte, kommunale badestrender eller svømmehaller ingen bruker. Det må være store bygninger i sentrum du får øye på når du går en tur rundt rådhuset. St. Croix-huset ligger der jo som et landemerke og huser bare kaféer, kulturskoler, frivillige organisasjoner, raddiser og mennesker med mystisk hudfarve som danser rar dans. Typisk salgsobjekt.
Litt reklameplakater hadde gjort seg på de røde murstensveggene. Dyrere kaffe til småbarnsfamiliene og noe annet enn lokale band og teatergrupper på scenen, og jag ut alle de ungene som løper rundt i ballettdrakt og med fiolinkasse. Jeg skjønner at om Frp vil selge noe, vil de selge noe stort og synlig. Hvilke andre ting vil være lette å få solgt? Jo, kommunalt eide foretak som går bra. Fredrikstad Kino, selvsagt.
Ikke bare har de bedre lokaler enn alle andre Oslokinoer enn Colosseum, ikke bare har de saler nok til å kjøre smale kunstfilmer og store blockbusters på en og samme kveld; de har førpremierer, animasjonsfilmfestivaler og engasjerte entusiaster som jobber der. Best av alt – Fredrikstad Kino er en del av det rådhuset som kommunen tidligere satte seg i gjeld for å bygge. Å selge det du satte deg i gjeld for å investere i er det beste regnestykket jeg har hørt på lenge.
«De private må også få prøve seg og se om de kan drive det bra!» sier Fredrikstad Frp entusiastisk. Jeg tror at flere ville gått med på denne argumentasjonen om de hadde snakket om kommunal virksomhet som gikk dårlig.
Hvis kinoen hadde vært som Sarpsborg kino; dvs hatt halvannet lerret og ikke fått storfilmene før de var ferdig med å gå i alle andre byer, ville ikke protestene blitt så høylydte. Klassisk, borgerlig privatiseringspolitikk er å la kommunal eiendom forfalle før politikerne foreslår det solgt. «Ingen vil bade i dette triste svømmebassenget, uansett. La private ta hånd om det.» Fredrikstad Frp er ikke så drevne i dette «sitte i posisjon»-greiene.
Åh – men nok politikk! De søte barnebarna mine laget sørgemarsj for kinoen, og fikk alt fra Rødt til LO til Krf til å komme med støttende utspill. Nusselige, er de! Vel, strengt tatt er de sjuskete, uflidde raddiser med en dyster «prest» i spissen, men – hey! De er mine barnebarn, og derfor de søteste i verden ^_^ Som bestemødre flest, vil jeg selvfølgelig vise dere et bilde:
Jeg har ikke blogget noe fra den amerikanske valgkampen inntil nå, delvis fordi jeg trodde både Clinton og Obama var bedre alternativer enn Bush og McCain og delvis fordi jeg er svært klar over at skillet mellom demokrat og republikaner ikke på noe vis er et skille mellom rødt og blått, men ekstremhøyre og litt mindre ekstremhøyre. Jeg har lest og holdt meg oppdatert, sett youtube-filmer og nyhetsklipp, men ikke engasjert meg nevneverdig.
Nå begynner ting å bli svært intressant, ihvertfall på et metapolitisk nivå. Hvorfor? Fordi det er intressant å se hva slags skyts McCain må bruke for å forsøke å vinne mot Obama. På den ene siden har du en folketaler som er ung, fresh, kjekk og gjør seg godt i media. Han sier «change!» i hver tredje settning og tiltrekker seg større publikum enn en popstjerne.
På den andre siden har du en gammel, gråhåret gubbe som hverken er noen spesielt god taler eller står for noe særlig spennende. Han har gleden av å representere partiet som har fostret USA’s mest upopulære president noensinne. På hvilken måte kan den gamle republikaneren vinne over den unge demokraten?
McCain sin kampanje forsøker å fremstille Obama som en popstjerne, klipper ham inn sammen med Britney og Paris Hilton og stiller spørsmål ved hvorvidt han er i stand til å lede noe som helst. Greit, snu motkandidatens største fordel til kritikk. Smart grep. Ulempen er at alle McCains reklamer for seg selv først og fremst handler om motkandidaten hans, ikke om ham selv. Sjekk ut denne:
Det mest spennende og litt kuriøse er hvordan McCain legger opp til å utnytte den superkristne befolkningens redsel for dommedag. Spørsmålet «Er Obama Antikrist?» brer seg som en farsott, og McCain spiller på samme frykten i denne valgkampvideoen.
La oss ta et skritt tilbake og se på hvordan Antikrist fremstilles i Johannes Åpenbaring. Han skal være den dyktige, tilsynelatende gode og velmenende folketaleren som skal få hele verden med seg. Folk skal tro at Antikrist er Kristus, mens han egentlig er Satans utsending på jorden som skal narre med seg de troende ut i synd og fortapelse. Bare Guds utvalgte skal se hvem han egentlig er.
USA er i økonomisk nedgangstid. Å trekke parallellen fra presidentvalget til jordens undergang er en måte å vekke mer frykt i folk. Ved å gi folk en subtil følelse av at Satan er i ferd med å bli valgt til president, øker man sjansen betraktelig for at Barack Obama skal bli utsatt for et atentat. 12 % av alle amerikanere tror Obama er muslim etter aktiv propaganda fra Fox News med venner. Hvis en tilsvarende del religiøse ekstremister får det for seg at han er Antikrist, svømmer han i svært varmt vann.
Det er ikke så ofte at konfliktaksen «Den Ondes Utsending» og «Det Godes Beskytter» trekkes inn så klart og tydelig som i denne valgkampen. Mens Obama snakker om tro på forandring, spiller McCain på frykten for dommedag. Hvor ble det av all politikken i metafysikken?
Jeg skal innrømme at jeg ikke har brydd meg om Isabella Lövengrip før. Moteblogg? Fint for dem som liker klær. Politisk? Djiz, hun er medlem i svenske svaret på Unge Høyre. Ikke Virrvarrs kopp med te (c: Men nå har damen gjort noe det står enormt respekt av, og som jeg oppfatter som banebrytende. La meg utdype:
Isabella ble utsatt for overgrep mens hun var på ferie i Italia. Dette har hun blogget, og som hun har blogget det! Hun har skrevet liketil, uten for mange intime detaljer om hvor sint, redd og skamfull hun har vært, hvordan italiensk politi har oppført seg og om opplevelsen generelt.
I två dygn har jag gråtit men nu är jag bara arg, arg över händelsen som jag fick gå igenom men mest arg över mitt bemötande av den italenska polisen, eller respekten som killar saknar mot svenska tjejer i Italien.
Jeg blir på gråten når jeg leser dette her, jeg. Hvorfor? Fordi jeg selv har vært utsatt for overgrep og ikke snakket om det, ikke blitt sint, bare gjemt det innvending og ikke sagt det til noen før lenge etter at det skjedde. Og jeg vet at mange jenter har hatt samme opplevelsen som meg. I følge Williy Pedersens undersøkelse fra 2007 regner man med at 1 av 10 jenter blir voldtatt i løpet av livet.
Det er ganske mange flere enn det du hører om til vanlig. De fleste av oss sier det ikke høyt fordi det er så mye skyld og skam innebefattet med det. Men Isabella her sier det høyt og plasserer skylden der den hører hjemme; ikke på seg, men på overgriperen. Isabella er arg. Det er så himla deilig å lese.
Jeg synes det er provoserende at kriminelle handlinger som rammer en så stor del av den kvinnelige befolkningen skal ties i hjel, og nesten være noe ufint og suspekt å si at har skjedd med en. Jeg blogget overgrepet mitt seks år etter at det skjedde. Først da var jeg i stand til å si det høyt.
Å si denne type ting høyt er en påkjenning, og det er ikke uten grunn at når amerikanske feminister lagde kampanjen «I was raped- wear your voice out», laget de t-skjorter med et motiv der du ser et stort, åpent pengeskap med en bitteliten «I was raped»-lapp inni.
Å si det høyt er utrolig viktig for alle andre som blir utsatt for overgrep senere, som dermed skjønner at de ikke er alene, at det ikke behøver å være en skamfull hemmelighet og at det ikke var deres feil. Jeg får håp for jentegenerasjonen som kommer etter meg når det blir en naturlig ting å «wear your voice out» rett etter at noen har gjort noe forferdelig mot deg. Jeg skulle ønske at det hadde fantes sånne jenter da jeg var en liten fjortis med verdens vondeste hemmelighet jeg ikke måtte la noen få vite.
Kort sagt: Jeg heier på deg, Blondinbella. Du har gjort noe riktig og kjempemodig, ikke bare for deg selv, men for mange, mange andre synlige og usynlige lesere. You made my day.
Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt i går, og det er en utmerket grunn til å feire.
Dagens beste kommentar om motstanderne av den nye loven stod i dagens Klassekampen:
«Jeg så ingen som demonstrerte utenfor Stortinget i går som var under åtti. Gi oss ti år, så er alle motstanderne av ekteskapsloven døde.»
Revolusjonært roteloft gir dere en liten Gay Marriage-kavalkade:
Jeg har ikke noe reklame eller google-ads på Revolusjonært Roteloft, men jeg gir selvfølgelig gratisreklame til Bra Folk (TM). Dagens anbefaling er rapduoen Hank & Mari, som selv vil påså at de ikke er hiphopartister, men rapaktivister.
Og la oss innse det- mens høyresiden og arbeiderpartiet har mest makt, mest penger, flest byråkrater og posisjoner, har vi på ytterste vestrefløy de flinkeste kreative folka, kunsterne og musikerne. Det er lenge siden jeg kom frem til at Unge Høyre kan stå der med den svære bussen sin fulle av bærumsgutter i lyseblå trøyer i valgkampen, når vi kan lage de beste konsertene.
Hank & Mari er blant dem som driver med både politikk og musikk. Tidligere har de laget singelen «Feminist, but gangsta!», den beste motvekten til all sexistisk hiphop der ute. Du kan jo ta en kikk på musikkvideoen?
Nå er de ute med en ny singel, Triks og slagord. Du kan kjøpe den her for en totalkostnad på 30 kr, og du kan høre to av låtene deres her. Den siste, Rist det av deg! er sluppet i solidaritet 14. mai med at Israel har okkupert Palestina i 60 år. Og «Rist det av deg!» er selvfølgelig hva Intifada betyr på norsk (c; Det fullstendige albumet kommer i 2009.
Hank & Mari har tidligere vært med i musikkprosjekter som Appendix og Røde Sauer, som skulle være kjent for en del av de faste leserne mine. Nå satser de på rapduoen, med slagordet «Halvparten så gamle som deg, dobbelt så drøye som deg!» Og hva slags musikk vil de lage? Jeg tenker jeg skal sitere dem selv:
Reint musikalsk balanserer Hank & Mari på en tynn linje mellom allsangvennlighet og beinhardhet. Innholdsmessig på en minst like tynn linje mellom moro og alvor.
Ved siden av å lage musikk, har Hank og Mari smurt aktivistmaskineriet i Oslo i mange år, organisert, fikset og sitter idag i ledelsen til Rød Ungdom begge to. Mari har fått mye oppmerksomhet som en av de få unge jentene i hiphop-Norge. Det mest påfallende var da hun og de andre fra Røde Sauer fikk fjeset sitt klistret utover hele forisden av Oslo S som en del av et kunstprosjekt om jenter som rapper. Mari i midten.
For å bøte på at det er så få jenter som driver med hiphop har hun vært med å arrangere egne rap-kurs for jenter. Jeg har vært på et sånt kurs, og det er fremdeles på «Top Ti skumle ting Virrvarr har gjort i sitt liv». Det betyr ikke at det ikke var bra, også ^_^
Best av alt- Hank & Mari skal være blogg-aktive utover, så man kan følge med på hva de gjør både politisk og musikalsk på denne siden her. Jeg har oppdatert lenkelisten min, og det burde alle andre fans og meningsfeller også gjøre. Og samtlige burde ta turen innom.
Det var dagens reklamepause. Det hjelper når den er ektefølt.
Bestevenninnen min og jeg har mange fine diskusjoner. En av dem er hvor bullshit-terskelen vår går. Hm? Vet du ikke hva bullshit-terskelen er, sier du? La meg forklare. Jeg har jo tross alt laget begrepet selv ^_^
Bullshit-terskel: Når du går fra å argumentere saklig, og lytte til motstanderens argumenter og istedenfor begynner å sparke vedkommende i leggen og si «Du er teit. Det der er det ikke lov å mene/gjøre/si/synes.»
Som medlem i et bittelite, ildsint parti har jeg ganske god bullshit-terskel, rett og slett fordi jeg er vant til at folk er uenig med meg, og de blir gjerne ikke enig med deg om du finner frem partiprogrammet og smeller det i hodet deres mens du sier «Teiting! Du tar feil!!!111one»
Jeg kan diskutere SV’s deltagelse i regjeringen, pensjonsreformen, AFP, norske soldater i Afganistan, løsninger på klimaproblematikk, økologisk jordbruk, lønnsforskjeller mellom menn og kvinner og tusenvis av andre temaer med is i magen, uten å hisse meg opp, uten å gå fra «gode argumenter» til «hersketeknikker, gjerne trussel om vold» uten videre.
Likevel- noen ganger snapper det også i disse sakene, særlig når man blir veldig personlig engasjert. Et av de sterkeste minnene jeg har av at noen fikk overskredet sin bullshit-terskel var da vi var satt nattevakt for de afghanske flykningene i domkirkeparken, 2006.
Det var lørdagsnatt, flyktningene hadde ikke spist på 21 døgn og hadde nettopp blitt frastjålet teltene av politiet. Vi satt med kaffekoppene rundt leiren og passet på at det ikke skulle dukke opp noen fulle nordmenn som plutselig ville «pisse på en schvarting». Da dukket det opp et par berusede frognerfruer, som masjerte rett inn i leiren og begynte å prate høylydt.
«Her ligger de altså! Også så skrekkelig de lukter!» «Fysjameg! Ja, jeg håper de DØR!»
Omtrent da var det at det snappet for vår flinke og ellers så samlede aktivist, Communistkickback, ikke hadde sovet på et par netter. Istedenfor å fattet geleide damene bort fra leiren, endte vi med å måtte holde ham fast så ikke han skulle bli skyld i mordet på to frognerfruer før det ble morgen.
Det min bestevenninne og jeg kom frem til etter å ha analysert bullshit-terskelen vår, var at det finnes noen temaer der det faktisk er lov å si: «Unnskyld, men du tar Helt Feil. Vekk med deg. Jeg vil ikke prate med deg før du har skiftet mening.» Rett og slett- hva slags meninger er så ille at du har lov å slutte å argumentere saklig og rett og slett bare vifte med pekefingeren din til Dumme Folk?
Her er synspunkter som går over bullshit-terskelen min:
«Homofili er en sykdom, homofili er unaturlig, homofili er syndig, homofile er et problem»
Homofile bør ikke få adoptere, homofile bør ikke få gifte seg.
Alle homser er pingler, alle lesber er stygge damer som ikke får seg noe, homofile er ekle, homofile ødlegger samfunnet og tråkker på meg som heterofil- kort sagt: All homofobi.
Folk i min umiddelbare nærhet som sammenligner det å ha et homofilt barn og det å ha et utviklingshemmet barn. «Man er jo glad i dem, men ønsker jo at det var annerledes!»
Alle fra folk som bruker «Homo» som skjellsord til galningene på kristenblogg.no- jeg blir like provosert uansett. Mener du dette, har jeg rett til å slå deg i hodet med Judith Butler, Fucking Åmål, The Color Purple ol til du slutter å være teit. Jeg respekterer ikke meningen din. Sorry borry.
Folk som mener det er greit å slå barn, eller- enda verre: Slår barna sine. Jeg har litt lyst til å lage en superhelt-liga med «Voksne som slår voksne som slår barn» Det er veldig tilfrestillende i fantasien, i det minste.
Dyreplageri. Ok, vi er rovdyr og har en kjøttindustri, men sulter du hunder, salter snegler og plager katter? Beklager, men vi skal ikke diskutere om det er etisk greit eller ei. Du følger med til dyrebeskyttelsen eller hilser på et balltre. Det er mulig at superhelt-ligaen skal redde mishandlede dyr, også. Jeg kjenner det er en nødvendighet.
Her er synspunkter der deler av argumentne går over bullshit-terskelen min:
Feminisme. Ja, jeg kan diskutere kriminalisering av horekunder, porno, likelønn, hvor langt likestillingen er kommet i Norge, kjønnskvotering og storparten av dagssakene uten å miste hodet. Likevel, tråkker folk over sexisme-grensen ser jeg rødt. Noen gode eksempler:
Folk som kaller venninnene mine horer når de går med så lite klær de vil og har sex med hvem de vil.
Folk som sier at kvinner som blir voldtatt var flørtete og kan skylde seg selv, de burde ikke gå ute i det korte skjørtet sitt, og de burde hvertfall ikke drikke øl og danse og sånt.
Klaging over at damer er for stygge til å være på TV, utseendefokus på kvinner i situasjoner der menn kunne sittet og vært Lars Sponheim-stygge uten å få en slengkommentar. Og snille dere- når ble Sponheim heitere enn Solberg? Og hvor ofte hører dere kommentarer på utseende hans kontra utseende hennes? Hm?
Folk som snakker om «kvinnelighet» som noe verdifullt, evig, varmt og hurra meg rundt. Et essensialistisk syn på kjønn.
Argumentet «Vi trenger flere kvinnelige toppledere, vi trenger kvinnelige verdier» Alle som generelt sett mener at kvinnelighet er en konstant tilstand og består av egenskaper som omsorg, empati Det beste er når de samme folka argumenterer om at kvinner som bryter med de «kvinnelige rollene og verdiene» prøver å gjøre seg lik menn og ikke har «funnet seg selv.»
Min personlige favoritt: «Virginia Woolf skrev jo så bra bøker at vi ikke kan regne henne for en kvinnelig forfatter.»
For å sitere Felice Newman: «Masculine=strong Feminine=weak. If you believe this, go straight to your room and don’t come out until you have read Simone de Beauvoir’s The Second Sex.» Diskusjon slutt.
Rasisme. Ja, jeg kan diskutere asylpolitikk, integrering, islam, Bjarne Håkon Hansen, kulturrelativisme og hurra-meg-rundt. Men når folk når et nivå der rasismen blir for overtydelig, greier jeg ikke mer. Eksempler:
En tidligere venninne av meg greide en gang å lire av seg dette utsagnet: «Det er jo ikke rart at ingen vil bo på Kambo! Det er jo bare gulinger her!» *klikk*
Argumenter av typen: «En person med mørk hud stjal sykkelen min. Ergo må alle med mørk hud være kriminelle.» Det er samme generaliseringsteknikken som blir brukt i debatten om guttegjengen som antastet en jente. «Guttene hadde somalisk opprinnelse. Altså må alle folk med utenlandsk opprinnelse ut av landet.» *klikk*
Hatvold, nazisme, argumentasjon om andre grupper som underlegne/skadelige/farlige osv- nei, jeg har ikke respekt for de meningenen. Jeg hadde Norgespatriotene løs i kommentarfeltet en stund. Jeg måtte enten mobbe dem eller se rødt. Du kan ikke ressonere med idioti.
Etter å ha oppsummert hvilke ting som går over bullshit-terskelen vår, kom vi frem til en ting. Spørsmålene ovenfor er først og fremst verdispørsmål, ikke bare politiske spørsmål. Likeverd er ikke bare noe du argumenterer for, det er noe du føler er riktig. Det kan være at jeg har rett eller galt når det kommer til løsningen på miljøkrisa eller subsidier av jordbruk. Likeverd er en ryggmargrefleks i tillegg til å være en argumentasjonsrekke.
Og hvis du nå føler deg kallet til å skrive noe grusomt rasistisk eller homofobt i kommentarfeltet mitt: Ikke gidd. Det blir slettet.
W 
Daniel S. Jackson
Hanne
Caro
Lisa 
Trips & Tics
Fata
sinobell
I tillegg trenger vi en reell undersøkelse på hvor mange som detter utenfor NAV og Sosialkontoret sine hjelpetiltak. Hvem søker ikke arbeidsledighetstrygd? 
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
