Mandag 26. november 2007

Dirty Mr. Jackson

Mr. Jackson: Du? Hvis jeg skulle lenke deg til sengen..?

Virrvarr: Eh…ja?

Mr.Jackson: Hvordan måtte jeg gjort det da?

Virrvarr: Eh…er det mange måter?

Mr.Jackson: Ville det blitt <a href=”Virrvarr”>Sengen</a> eller <a href=”Sengen”>Virrvarr</a>, tror du?

Ingenting er som litt dirty html på forspillfronten.

Onsdag 7. november 2007

Ingen PC uten Windows?

Det mener hvertfall Lenovo. IT-avisen har testet hvilke laptopforhandlere som gir deg pengene igjen om du sier «Neitakk!» til Windows Vista, og Lenovo er det eneste firmaet som ikke vil gi deg pengene tilbake for programmet du ikke vil ha. Hvorfor?

Eva Forsgren hos Lenovo: – Vi ser på det som en pakkeløsning. Man kan sammenligne det med å kjøpe en bil der man plutselig ikke vil ha motoren lenger, kanskje et dårlig eksempel, men det er sånn det er akkurat nå. Windows følger med, forteller Forsgren.

Er det rart det blir monopol? Og hvor mye kan egentlig damen om data, hvis hun synes operativsystemet kan sammenlignes med motoren på en bil?

Likevel- Vista fører til at flere og flere velger bort Windows, og hardwareprodusentene begynner å ta tegningen. Microsoftprogrammer kan ikke bare «følge med som en del av pakken» lenger ^_^

Onsdag 17. oktober 2007

Jasså, bruker du fremdeles Windows?

Det får jeg ofte lyst til å spørre om når venner av meg ber meg ta en kikk på den triste pc’n deres. Eller så sier jeg høyt og kanskje litt for frekt: «Hhahahaha! Herregud! Windows Vista? Kondolerer!»

Mange av Windowsbrukerne jeg kjenner er litt som røykere: «Ja, jeg vet jeg har masse virus, jeg vet det er dyrt, at jeg støtter en råtten industri og at pc’n min er mye tregere enn den trenger å være. Men det er så vanskelig å slutte. Og det er sosialt, da. Nesten alle bruker Windows. Og alt annet er jo for sånne som kan masse og sånt…»

Siden du nå nesten bare får kjøpt nye pc’er med Windows Vista, der nesten ingen printere, mp3-spillere eller DVD-brenne-programmer passer til, er det enda flere gode grunner til å bytte operativsystem.

«INGENTING funker mer!» skriker venninnen min og smeller lap-topen i bordet. Hun har fått Vista. En annen venn av meg oppsummerte fint: «Hva er forskjellen på et virus og Windows Vista? Et virus tar aldri kontroll over HELE pc’n din.»

Er du «vanlig» databruker (du blogger, sjekker mail, skriver ting, laster ned film og musikk, leser nyheter, redigerer bilder, spiller poker, henger på msn), er det hundre gode grunner til bytte til Linux. Revolusjonært Roteloft gir det et lite utvalg:

1: Du får Aldri virus.

2: Det er HELT GRATIS, og alle programmene følger med. Mens du til Windows må kjøpe Office separat og stjele eller betale det hvite ut av øyet for Photoshop, kommer Linux med Open Office og Gimp (godt bilderedigeringsprogram) fra starten av. I tillegg har Linux bedre film og musikkavspillere enn både Apple og Microsoft klarer å prestere.

3: Du kan kjøre den nyeste Ubuntu-distribusjonen på en mye eldre pc enn du kan kjøre Windows XP (eller Gud forby: Vista)på, fordi Microsoft har en avtale med dem som lager maskinvare til pc’er om at programmene skal være tyngre og tyngre og kjøre, så folk må kjøpe kraftigere og kraftigere pc’er. Derfor går Linux raskere.
Jeg har en button der det står «Farten dreper, kjør Windows.» (c;

4: Linux gjør aldri noe uten å spørre deg. En venninne av meg som har brukt Linux hele livet, fikk seg en Windows-pc. Sjokkert ringte hun meg og fortalte at den drev og startet på nytt og oppdaterte seg selv uten at hun gav den tillatelse, midt mens hun hold på med noe viktig. «Hva driver den med? Det ba jeg den ikke om!» Sånn gjør aldri Linux.

5: Glem lang oppstartstid og restarting hele tiden. «Svusj» sier Linux når det installerer noe. Ingen grunn til å starte på nytt.

6: Å kjøre Linux er litt som å kjøpe økologisk melk. Du er med på å redusere at Microsoft har monopol. Det er en fin ting. (Apple er like kjipt som Microsoft firmamessig sett, og det koster jævla mye mere enn gratis Linux.)

7: Linux er et dugnadsprosjekt. Det betyr at det finnes mengder av artige funksjoner, feilene blir fikset fortere, og mange flere kreative hoder kan lage nye ting hele tiden. Mange venner av meg som skiter litt i data generelt, bruker Linux fordi det er flere kule skjermsparere, bakgrunnsbilder, og artige effekter du kan få.
Lyst på tusen småspill alá kabal? Det sitter folk og lager pakker på hundre stykker, et tastetrykk unna deg.

8: Nei, det er ikke vanskelig å bruke. Det ser ut som og ligner det meste du har brukt av programvare før, og du trenger ikke kunne noe ekstra. Er det vanskelig med engelsk, kan du få Linux på bokmål og nynorsk. Bestemoren min får det til. Jevnt over er det lettere enn å slite med anti-virusprogrammer og kopisperrer.

9: Ingen kopibeskyttelser. Last ned! Brenn dvd! Gjør hva du vil! Og best av alt- den hjelper deg å bryte de kopisperrene du får fra andre steder. «Denne filen skal ikke kunne spilles av her, du har ikke lov til det. Vil du gjøre det likevel? Ja eller nei?» Et tastetrykk, og den laster ned cracken for deg.

10: Den nyeste Ubuntu-versjonen, Gutsy Gibbon, kommer i morgen og den EIER alt du har sett Windows eller Mac gjøre noensinne. Se selv:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=Fz7lfUa711k]

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=td_lW6BRllI]

Som dere kan se, er noe av det kuleste hvor utrolig personlige og forskjellige uttrykk man kan lage. Linux kjenner ingen grenser (c;

NB: Jada, er du spillegal og vil bruke hele dagen din på Wow, er Windows XP mest praktisk. Og skal du lage film på profesjonelt nivå, trenger du Appleprogrammer. Men ellers? Da er det like kult med Windows som det er å røyke. Gå hit og bytt operativsystem idag (c;

Søndag 30. september 2007

Geeky love

Jeg sitter sammen med en venninne og diller på pc’n når det tikker inn en melding fra mannen min i innboksen.

Slik ser den ut:

Jeg blir automatisk rørt, rødmende og Lykkelig og utbryter «Åååååh!»

Venninnen min ser ut som et spørsmålstegn.

Hun: Det er…jedi…skrevet med rare tegn, ikke bokstaver?

Jeg: Jedi i ascii-art!

Hun: Fremdeles helt gresk.

Jeg: Dét er det nok.

Det er jo ikke så lett å skjønne at «jedi» betyr jeg elsker deg ida?
Romantiske nerder er ikke som alle andre romantikere (c;

Torsdag 13. september 2007

På andre siden av Atlas Shurgged

Det er over. Jeg gjennomførte det. Jeg har presset meg gjennom ettusenogsøttifem sider med Ayn Rand. Ja, hun er Laissez-faire-tilhenger, homofob, rasist, antifeminist og ideologisk mor til Det Liberale Folkeparti (bare sjekk ut leselisten deres), samt mange lignende partier verden over. Så- det var delvis med innstillingen «kjenn din fiende» og delvis etter en del overtalelser fra Wilhelm, som holdt fast ved at det var en Utmerket bok, trass i det faktum av «damen er Ravende Gal».

Vel, jeg kom meg gjennom det. Og jeg er fristet til å si som Atlas Shrugged som Pål Steigan en
gang sa om Stalin (ml-autister står fri til å korrigere meg): Nemlig at den er 70% bra og 30% dårlig.
Først- tillat meg å si et par ting som litteraturbedreviter in spe: Hadde jeg vært Rand sin forlegger i 1957, hadde jeg strøket minst 400 sider av den boken. Likevel skal hun ha det at hun greier å gjennomføre, beholde driv og interesse i en spennings og propagandaroman på over tusen sider. På mange måter skriver Rand roman som en blanding av thriller og drøftende, akademisk tekst. Dette fører til at hun bruker litt for mange hendelser, samtaler, karakterer osv for å illustrere og argumentere for de filosofise poengene som ligger til grunn i boken. Lenge etter at leseren har tatt poenget, trekker hun inn nye aktører, nye vinkler, nye versjoner av de samme for og mot-argumentene for det hun vil frem til. Dette aspektet gjør at boken er Renspikket Propaganda ned til minste, lille, språklige detalj. Bare det å utmeisle 1000 sider rendyrket meningsinnhold i skjønnlitterær form er en bragd.

Men hva handler den om?

Advarsel: Her kommer det avsløringer. Har du ikke tenkt å slite deg gjennom herligheten, kan du dog trygt lese videre (c;

Atlas Shrugged handler om velferdsstatens fall, om avslutningen av den den tusenårige utnyttelsen av the men of mind and ability (oversatt: kapitalister og alle andre vellykkede folk, som forskere, kunstnere og professorer av ymse slag), og kapitalistenes streik, som avsluttes i en slags apokalpyse der de Smarte, Vakre, Dyktige kommer tilbake for å bygge verden opp på nytt. Narrativen tar for seg kampen til den vakre, kalde, talentfulle Dagny Taggart, den barske damen som driver USA’s største jernbane, mot «looters» (les: byråkrater, snyltere osv), udugelige mennesker, statlige direktiver og forretnigsfolk som forsvinner på mystisk vis, og sist, men ikke minst: Mot mannen i hennes liv. Mannen er ingen ringere enn John Galt, den antikrist-aktige, egoistiske frelseren som både stopper verden og setter den igang igjen. Ellers er boken gjennomført industriromantisk, utstyrt med levende skildringer av tog, smelteverk, diselmotorer og kullgruver. Den er også delvis en si-fic-fantastisk-bok, som både introuduserer ny og magisk teknologi (f.eks generatoren som trekker strøm ut av statisk elektrisitet fra verdensrommet), og The Utopia of Greed- de rømte kapitalistenes skjulested, Atlantis, som et slags halvveis magisk element.

Hva er 30% dårlig?

Enhver som leser Atlas Shrugged og har litt feministisk ballast vil, finne ut at de er i skvis. På en måte er Rand relativt radikal på en del ting. Som at vakre Dagny faktisk er Best til å drive jernbanen sin, er selvstendig businessdame, hverken gråter, sutrer, er tilbakeholden eller har noen av de klassiske, feminine egenskapene, bortsett fra at hun er Pen og Velkledd. Likevel er måten forhold mellom menn og kvinner beskrevet på en måte som kan gi hvem som helst som ikke en gang ville kalt seg feminist vondt i magen. She had the most beautiful look a woman can have; chained. Slike, og lignende beskrivelser preger Rands skildringer av kvinner i forhold; nettopp fordi hun mener at kvinnens egentlige rolle i kjærligheten er heltedyrkelse. Hun skal dyrke sin mann, og han skal behandle henne som An object of desire. Sist, men ikke minst på negative ting- listen: Boken er ikke veldig godt skrevet. Å lese en bok om hvorfor man skal dyrke eliten, holde frem talentet osv av en person som ikke skriver så veldig bra er en kjedelig selvmotsigelse. Skillet mellom liv og lære på dette punktet er bare pinlig. Ikke minst er den uten selvironi eller humoristiske karakterer på heltenes side. Og det er et usjarmerende trekk. Den skjønnlitterære formen er også bokens største svakhet: Når Rand er allmektig forteller i universet hun selv har konstruert, gir hun ikke bare argumentene, men også motargumentene den formen hun selv vil. Og det å kunne forme svarene til dem man polemiserer mot, gir henne mindre troverdighet.

Men hva er så 70% bra?

Først og fremst er den en hyllest til det produktive mennesket, og en velskreven romantisering over den teknologiske revolusjonen. Og det likte jeg veldig godt. Rands poeng er at man skal legge gamle, religiøse, filosofiske og idealistiske ideer til side og se hvor Fantastisk virkerligheten egentlig er og hvor langt mennesket faktisk har kommet. Hun beskriver skjønnheten i tog, skyskrapere, forskning og moderne industri på en veldig overbevisende måte, og hyller det skapende, produktive mennesket. Hun har også en del fantastiske parodier på selvhøytidelige akademikere, mislykkede kunstnerspirere og alt mulig annet ræl jeg treffer når jeg slasker rundt i studentmiljøet på Blindern. Befriende lesning. Slutten av boken er likevel den beste: I John Galts radiotale til befolkningen, fremviser hun både med den beste dekonstruksjonen av sinnelagsetikk, pliktetikk, kristen altruisme og ymse, shady ideer om godt og ondt siden Nietzche skrev Beyond Good and Evil, og en argumentasjon for en matrealistisk virkerlighetsforståelse som er bedre enn den jeg har lest i mange grunninnføringer i marxisme. På slutten kommer det frem at Rand ikke først og fremst er skjønnlitterær forfatter, men filosof, og det er der hun er i sitt ess. Om man skal lese ett gigantisk, filosofisk orginalverk, er Atlas Shrugged kanskje det mest underholdende og lettleste, men det må sees på som filosofisk verk og ikke en roman i vanlig forstand. Som vekkelsesbok har den også mye for seg på de områdene der den henvender seg direkte til individet: Uanvhengig av hvor uenig jeg er med damen politisk, er jeg enig i det hun illustrerer: Nemlig at mennesket er «størst» («Great» betyr jo litt mer) når det har et formål, skaper ting, er kreativt og fritt, forholder seg til virkerligheten og lærer seg å beherske og trancendere den på best mulig måte, og at enhver moral som oppfordrer til selvutslettelse, jobber i mot det som er «det beste i mennesket». Innepakket i handels og kapitalismepropaganda, er det dette som er budskapet. Og det er ganske så givende lesning.

Ellers- boken er godt fundert i populærkulturen. Jeg skjønner det kommer spillefilm med Angelina Jolie som Dagny og Brad Pitt som stålmagnaten Hank Rearden. Jeg kom også over denne vanvittige nettbutikken med fan-merchandice til boken, John Galt Gifts. Det er ikke alle romaner jeg leser man kan få t-skjorte og askebeger fra i ettertid.

Noen andre som har lest det fantastiske makkverket?

Lørdag 18. august 2007

Spam- har det et bruksområde?

Spam er en mystisk ting. Jeg skjønner at det er søppelpost som fyller innboksen min rett som det er, men hva er formålet? Mange av dem gir inntrykk av å skulle være reklame, men mye av hovedpoenget med reklame er at det er velformulert, med et formål, med målsetningen å selge noe. Jeg spør meg selv: Er det VIRKERLIG noen som kjøper viagra fra et mystisk selskap som sender deg en rar mail med overskriften «Can’t be a lover anymore?» og den innbydende teksten « Dear customer. The pha bzk rmacy you shop at got too expensive? Why spend more if you have the opportunity to buy medic yrr ations of the same gen cel eric quality for less?» Så er det en lenke til en eller annen suspekt nettside. Om det er noen lenke, da. Eller adresse. Eller ordentlig tekst. En del spam har bare tilfeldig klipp-og-lim-tekst.

Og jeg spør: Hvorfor? Folk kjøper fra postordrekataloger i blant. Men spam? Hva slags selskaper er det som sender folk spam-post? Vil ikke det å spamme folk være måten å fremstå som useriøse? Dette er ikke retoriske spørsmål, jeg er enormt nysgjerrig. Noen har bare rare bilder. Er dette god reklame? ER det overhodet reklame?

Idag har jeg dog funnet ett fornuftig bruksområde for spam. Via den fantastiske webcomicsøkemotoren Oh No Robot! fant jeg tegneserien Spamusement som lager serier inspirert av overskriften på ulike spam-mails. Lyst til å se visualiseringen av Just 15 minutes and it will be hard as ROCK! og Does your girl like surprises? Sjekk det ut ^-^

Søndag 12. august 2007

Dagens Linux-seier

SCO har tapt saken sin om rettighetene til Unix-koden mot Novell ^-^
For dere som ikke henger med nå, er det Novell som har rettighetene til Linux-distribusjonen SUSE.

SCO har måttet betale så mye penger til Novell at de ser ut til å gå konkurs, og enda har de fire rettsaker til de kjører, blant annet mot IBM. Microsoft, som kjøpte masse aksjer i SCO da rettsakene begynte, vil ha pengene sine tilbake, hvilket gjør at selskapet som startet noen av tiårets mest omtalte rettsaker er i enda større økonomiske problemer.

Koden forblir dermed fri, og vi kan skåle over en Linux-seier mot Microsoft og andre som vil eie og patentere kode (c;

Tirsdag 7. august 2007

Privat, politisk og en dæsj drøgs.

Ja, livet mitt er alltid like action-paction. La meg oppdatere deg, kjære leser.

1. Jeg kom akkurat hjem fra RU sin sommerleir, der jeg nøt politiske diskusjoner, tidvis shabby og tidvis bra mat, sene våkenetter og masse, plutselige regnskyll. Kort sagt, fryd og gammen.
2. På sommerleir holdt jeg innledning om fildeling og nedlastning, basert på W og min sin fin-fine artikkel jeg alltid vender tilbake til, nemlig «Fremtiden er fantastisk»
   . Jeg hadde supert publikum og innledningen gikk fin-fint. Mass Soldal Lund har forøvrig skrevet et motinnlegg til artikkelen vår i det som kommer til å bli nyeste nummeret av Rødt. Jeg er hjertens uenig med Mass sin kritikk, og mener han har misforstått en hel del, så vi kommer med et svar innen relativt kort tid.



3. Jeg har blitt syk og svak og dårlig på en måte som gjør meg til et lett bytte for vitser fulle av populærkulturelle referanser: Jeg har fått nyresten. Ikke nok med at det er en sykdom som ligger på samme smertenivå som en barnefødsel, at det er en konstant pinlig ting å fortelle folk fordi det ligger implisitt at man må tisse ut en sten, eller at det er en sykdom man først og fremst forbinder med gamle menn. Neeiida. Hovedproblemet er alle som går i barndommen og begynner å mimre om «Jakten på Nyresteinen» eller le av gamle Seinfeldt og Friends-episoder der Ross eller en annen stakkar ligger og vrir seg i smerte mens de prøver å tisse ut en sten. Hipphurra. Jeg har fått nok dop til å bedøve en elefantflokk over lengre tid, og beskjed om å vente til det går over. På den lyse siden kjenner jeg ikke tennene mine når virkningen av pillene er på sitt sterkeste. Barskt.

Såh- da forventer jeg meg lure innspill og trøstende ord. Hm?

Fredag 13. juli 2007

«Piracy kills music» er ikke kult lenger

Jeg stjal denne nyheten av Arnfinn (c:

Dagbladet slår på stortromma over at bare 37% svarte at fildeling var “kult” i en undersøkelse utført etter «Piracy kills music»-kampanjen. Før kampanjen skal litt over 40% svart at det var kult. Jeg skal ikke dvele ved det faktum at det er Universals søsterselskap som har utført undersøkelsen, og at de dermed har behov for å demonstrere med litt statistikk-magi at kampanjen ikke var en flopp (slik de fleste anti-fildelingskampanjer har gjort over dammen).

Jeg har bare lyst til å stoppe opp og se på vinklingen av spørsmålet. Er nedlastning «kult»?
Er ikke det et enormt ladet begrep? Jeg tror ikke jeg ville svart at det var «kult», nemlig. For meg er fildeling et nyttig redskap for å skaffe meg kulturprodukter, info og programvare jeg vil ha. Var det «kult» å laste ned Gudfaren i helgen? Nja. Men det var praktisk.

For de fleste jeg kjenner synes ikke fildeling er hipt og kult. Det er en helt naturlig del av hverdagen. Svusj. Gratis stæsj. Pirat Bay- t-skjorte er hipt og kult. Torrentklienten min er litt som biblioteket. Eller en enorm platesjappe der alt er gratis.

Og det er her jeg tror platebransjen og Dagbladet er litt på tur. For dette er ikke en ny ungdomsdille som kommer til å gå over. Det er den nye måten å distribuere ting på, som gjør betaling unødvendig. Som gjør at man ikke trenger forurensende transport, produksjon av plastcover og stygge butikker som tar opp plass overalt. Det er et nyttig redskap som har kommet for å bli, og ingen trend som kan slutte å være kul.

Fredag 29. juni 2007

Bling-bling

Brage skrev nettopp om hvordan han har fått slått ut en tann og fått bling-bling-tann istedet. Selv har jeg ikke gått til så drastiske metoder, men har også skaffet meg bling. Ja, det stemmer. Jeg har fått bling-bling til pc’n min.

Er du en av dem som kjører Mac fordi det er så pent og svusjete? Bah. Det kan du også få til i Gnu/Linux og vel så det. Med Beryl kan du få til alt du kan på Mac, i tillegg til masse annet fancy. Hva med effekten av regndråper og vindusvisker over skjermen? Vinduer som skjelver som gelé? Selv har skal jeg innrømme at jeg har brukt en stund (dog ikke så lenge som Mr. Jackson) på å prøve ut alle de fancy effektene. Vil jeg at ting skal eksplodere når jeg lukker dem? Gå opp i røyk? Hva med en åttekantet, snurrende desktop?

Så- sliter du med Windows fremdeles eller soser rundt med mac? Gnu/Linux er alltid best. Nå også med best bling-bling (c:

Sjekk ut fortreffelighetene på filmen under.
Beryl
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ZD7QraljRfM]