Når jeg trenger litt nerdeterapi ender jeg ofte opp med Jonathan Coulter. Internetfenomenet lager utelukkende musikk under creative common-license. Dette fører til at han lever av mp3-salg, konserter og donasjoner, samt at youtube er full av artige musikkvideoer basert på låtene hans.
Har du allerede stjålet musikken hans, kan du kjøpe en dansende ape eller banan og ha på nettsiden din for å vise at du er kul. Mange gjør det.
Jeg tenkte jeg skulle introdusere dere for tre av mine Coulter-favoritter. Jeg har valgt tre musikkvideoer basert på World of Warcraft. Delvis fordi jeg er tørrlagt WOW-spiller, delvis fordi folk faktisk iscenesetter sangene i spillet og lager filmer av det. Det er en av de mer særegne måtene å lage musikkvideoer på.
Første sang ut:
>re: Your brains
Teksten er formulert som en epost til Tom fra Bob. Bob er blitt en zombie sammen med mange kollegaer på kontoret. Tom har stengt seg inne. Bob forsøker å forhandle med Tom så han skal få spise hjernen hans. Ubetalelig.
Grevinnen og jeg skal intervjues av radiOrakel på mandag, og i den forbindelse ba programlederen oss å velge ut fire låter vi ville at skulle spilles under sending. Musikk er et vanskelig tema for min del. Jeg er vokst opp med lite annen musikk enn allsang og barnesangkasetter, og har mer utøvende enn lyttende erfaring med kunstformen. Jeg elsker musikk, men jeg har ikke noe språk å snakke om det i.
Mens vennene mine sitter og diskuterer vokalister, bassister og ulike lydbilder hos favorittartistene, blir mine utsagn om sanger jeg liker mer i nærheten av: «Åh, den der ja. Den gråtung regnværsdag med lunken Earl Grey-sangen, den som er litt fiolett i kantene og lukter råttent løv. Den får meg til å ville skrive vemodig poesi og legge puslespill.» Å be meg liste opp favorittsjangre og yndlingssanger blir en pine. Jeg har 200 gig musikk og en proppfull mp3-spiller, men kan ikke si noe mer presist enn at jeg «liker sanger som får meg til å føle noe».
Må jeg svare noe kjapt, sier jeg alltid «jazz». Ikke fordi jazz er favorittsjangeren min, men fordi alle jeg treffer er metalheads og kan ikke en dritt om jazz. Dermed slipper jeg oppfølgningsspørsmål om hvilke artister og stilarter jeg foretrekker, og om Miles Davis eller Chet Baker har betydd mest for sjangerens utvilkling.
Uansett: Jobben var å finne fire sanger. Jeg gjorde som jeg gjør når jeg er i tvil: Jeg spurte Internett. Jeg fant kåringer av de beste, skeive kjærlighetssangene, de beste feministlåtene og de beste womanistlåtene. Jeg fikk svar på facebook, jeg fikk svar på Twitter, og vips- så hadde jeg ikke fire fine sanger som passet, men et lite album av sexpositive, hurra-for-jenter, skrålende kule pulesanger med feministisk snert.
Nå har det seg sånn at jeg får inn meldinger overalt om at folk har kjøpt boken, og er i ferd med å lese den. Så hva er vel bedre enn å lage et lite Jenter som kommer-soundtrack du kan høre på mens du leser?
Soundtrack - ikke i proioritert rekkefølge:
Rebel Girl
Bikini Kill’s klassiker, her med en youtube-film med alle de barskeste damene populærkulturen har å by på. Jeg kunne sikkert funnet den ordentlige musikkvideoen til sangen, men det kjennes dobbelt så bra med Buffy til. Sånn er det bare. Takk til Trude og Marte.
Real Woman:
Poison Girls er et av bandene jeg har oppdaget i prosjekt «lete etter låt». Et feministisk, anarkistisk punkeband med en middelaldrende, knallbarsk dame som vokalist. I’m in awe. Her er en av musikkvidioene deres, Real Woman. Takk til TB og Fr. Martinsen.
Can’t Hold Us Down
Fra punk til populærkultur: Feministing har kåret Christina Aguilera og Lil’ Kim sin låt til tidenes beste feministsang, og selv om dette ikke er min type musikk, er jeg tilbøyelig til å være enig. Det er godt å høre tekst som dette fra vår tids store tenåringsforbilder. De når flere enn Poison Girls, om ikke annet.
This is for my girls all around the world
Whove come across a man who dont respect your worth
Thinking all women should be seen, not heard
So what do we do girls?
Shout louder!
Fuck the pain away
Det er ikke en skikkelig sexbok uten skikkelige pulesanger, og Peaches sin Fuck the pain away er en utradisjonell, het låt. Takk til Mihoe for tips.
Jeg fant ingen god musikkvideo du ikke må logge deg inn på youtube for å se (mindreåringe osv), så her er en med statisk bilde av en rosa truse.
Icicle
Tori Amos er selvskreven på denne listen, og Icicle handler om masturbasojn. Takk til Delirium som minnet meg på essensielle artister som manglet.
Jeg er av den oppfatning av at du ikke kan lage et soundtrack til Jenter som kommer uten noen sanger av Cyndi Lauper. Vibeke foreslo denne gladklassikeren. Jeg blir i godt humør bare av å se videoen. Ikke bare spruter Cyndi av energi- hun danser akkurat som meg!
En annen Cyndi Lauper-klassiker. Det kan diskuteres om sangen er god, men den handler om jenter som onanerer og får orgasme, så det er en Jenter som kommer-låt, utvilsomt. Takk til skitsamma for tips (c:
En punkrock-låt fra The Gossip, skrevet som et svar mot Bush-regjerningens forsøk på å forby homofiles rett til å gifte seg i den amerikanske grunnloven. Kul sang, tøft band, god sak. Takk til Undre.
Gunpowder and Lead
Feelgood om vold mot kvinner, også fra Feministing sin ti på topp-feministsanger. Hør og bli glad. Dette er opprørs-køntri.
I kissed a girl (and I liked it)
Ja, Katy Perry er blitt anklaget for å stadfeste myten om at klining mellom jenter bare er noe tull som skjer på fest. Dette er fremdeles en av de første mainstream-poplåtene om jenter som kysser jenter, og på reaksjonene sangen har fått, er det tydelig at den trengtes. Jeg skulle ønske denne sangen hadde eksistert da jeg var liten og engstelig inniskapet. Og reaksjonene? Dette bildet sier vel sitt:
Jeg har vokst opp i Østfold, og kjente bare Frognerbadet av omtale og fra DeLillos sang ved samme navn:
Dette ække snakk om nostalgi. Solen skinner og det er fryktelig varmt. Jeg har en pose med et håndkle i, og en badebukse det var flaks at jeg fant. Jeg slikker på en splitt mens jeg runder Matisen, og spiser opp resten av det gule på isen, mens jeg parkerer sykker’n utenfor Frognerbadet….
Mr. Jackson, derimot. Han er innfødt osloenser med inngrodd skrekk for saltvann, tang og tare. Faktisk er han like begeistret for vann som den forrige katten min og det å dra på badetur krever en del forhandlinger. Vann er jo som kjent vått. Frognerbadet, derimot. Der badet han da han var liten. Det er tredve grader ute, og temperert klorvann kan gå. Muligens. Kanskje. Okda. Det er så avsindig varmt.
Jeg hadde badet i utendørs svømmebaseng før. Kanskje det var all huden som gjorde meg så sjokkert? Overgangen fra køen ved billettluken til garderoben inne i badet? Her står vi påkledde, anstendige, sminket, med håret oppsatt, sommervarme og adskilte.
Vi går påkledde og adskilte inn i garderoben, og plutselig er det som om intimsonen smelter. Jeg står side om side med folk ved garderobeskapet; en gammel mann, en asiatisk utseende ung dame, et lite barn, en feit fyr, og vips- så forvandles de til hud, hår, strekkmerker og ulekkert badetøy.
En eldre herremann som ville glodd stygt på klærne mine på bussen formerlig vifter rundt på snopp og slengballe mens han sprader i dusjen. Det løper nakne unger av begge kjønn mellom mamma og pappa som dusjer i hver sin del av garderoben. En fembarnsmor slipper løs valker og hengepupper i en sliten badedrakt hun har trukket så vidt over knærne.
Et eller annet sted i skogen av uvesentlige, usjenerende kropper skjønner jeg at jeg er ganske så naken selv også. Jeg står i undertøyet i en stor forsamling og jeg er ikke redd.
Vi plasker over i bassenget og alt er skinnende blått. Blå himmel, blått vann, blå detaljer. På vei ut i vannet skjønner jeg hva det er som er så avsindig annerledes. Jeg er ikke tenåring mer. Sist gang jeg spankulerte uanstrengt og avkledd på et badested var før jeg fikk pupper. Lenge før jeg fikk pupper, når jeg tenker meg om.
Jeg husker følelsen av å stå rygg mot rygg med en venninne og trusetrikse-bh-trikse-skifte fort-fort bak et digert badelaken før vi beinfløy i vannet så ingen skulle se oss i bikini. Magen inn. Puppen frem. Rumpa ut. Lag trutemunn når de volleyballspillende guttene ser din retning. Så lenge du hadde vann til halsen var du fri og avslappet, men veien mellom strandlinja og håndkle var helvete.
Nå er jeg avkledd, korthåret, bolledeighvit, lubben og lykkelig uanstrengt sammen med masse andre nakne folk. Du ser ikke din egen utilstrekkelighet for bare mangfold på Frognerbadet. Likevel - de 16-årgamle jentene er absurde. Der sitter de slanke, solbrune og nervøse og dekker seg livredde med store håndklær mens Tante Tjukk ved siden av dem veller ut i hele sin toppløse transcendens.
Jeg vet de er redde for at noen glor stygt på dem. De kropper seg, skotter engstelig fra side til side og haler inn slanke mager for å se enda tynnere ut. De skjønner ikke at alle Frognebadets kikkere har festet blikket på bartemannen i Borat-bikini og at den centimenteren de har med fett på magen ikke er synlig for andre enn dem selv.
Jeg svømmer, slikker sol og har «glemt» kroppen min. Det er godt å være naken. Det er deilig å tillate kroppen å være den fysiske manifesteringen av meg, ikke en gjentstand for aktiv bedømmelse og fordømmelse til enhver tid.
Jeg liker den hvite buen som er magen min, den melkehvite veien som er fjellet av lår, de lyse armene og de myke hendene. Ordene mine går fra å forklare hvor mislykket kroppen min er i sammenligning med et pornoideal og begynner å nærme seg et prospektkort-beskrivelse.
Mr. Jackson stresser rundt og prøver å unngå at den skummetmelksfarvede huden hans blir tredjegradsforbrenningsrød. Han mumler et eller annet på vei ut i vannet om at «Mad Dogs and Englishmen go out in the Midday Sun».
Jeg ligger helt stille i vannskorpen og flyter mens kjærestepar kliner, unger stuper, bestemødre synkronsvømmer og tenåringsgutter har vannkrig. Jeg som har tilbragt så mye tid med å være redd for å bli gammel og stygg. Hvem hadde ant at man egentlig blir gammel og trygg?
Jeg har ikke noe reklame eller google-ads på Revolusjonært Roteloft, men jeg gir selvfølgelig gratisreklame til Bra Folk (TM). Dagens anbefaling er rapduoen Hank & Mari, som selv vil påså at de ikke er hiphopartister, men rapaktivister.
Og la oss innse det- mens høyresiden og arbeiderpartiet har mest makt, mest penger, flest byråkrater og posisjoner, har vi på ytterste vestrefløy de flinkeste kreative folka, kunsterne og musikerne. Det er lenge siden jeg kom frem til at Unge Høyre kan stå der med den svære bussen sin fulle av bærumsgutter i lyseblå trøyer i valgkampen, når vi kan lage de beste konsertene.
Hank & Mari er blant dem som driver med både politikk og musikk. Tidligere har de laget singelen «Feminist, but gangsta!», den beste motvekten til all sexistisk hiphop der ute. Du kan jo ta en kikk på musikkvideoen?
Nå er de ute med en ny singel, Triks og slagord. Du kan kjøpe den her for en totalkostnad på 30 kr, og du kan høre to av låtene deres her. Den siste, Rist det av deg! er sluppet i solidaritet 14. mai med at Israel har okkupert Palestina i 60 år. Og «Rist det av deg!» er selvfølgelig hva Intifada betyr på norsk (c; Det fullstendige albumet kommer i 2009.
Hank & Mari har tidligere vært med i musikkprosjekter som Appendix og Røde Sauer, som skulle være kjent for en del av de faste leserne mine. Nå satser de på rapduoen, med slagordet «Halvparten så gamle som deg, dobbelt så drøye som deg!» Og hva slags musikk vil de lage? Jeg tenker jeg skal sitere dem selv:
Reint musikalsk balanserer Hank & Mari på en tynn linje mellom allsangvennlighet og beinhardhet. Innholdsmessig på en minst like tynn linje mellom moro og alvor.
Ved siden av å lage musikk, har Hank og Mari smurt aktivistmaskineriet i Oslo i mange år, organisert, fikset og sitter idag i ledelsen til Rød Ungdom begge to. Mari har fått mye oppmerksomhet som en av de få unge jentene i hiphop-Norge. Det mest påfallende var da hun og de andre fra Røde Sauer fikk fjeset sitt klistret utover hele forisden av Oslo S som en del av et kunstprosjekt om jenter som rapper. Mari i midten.
For å bøte på at det er så få jenter som driver med hiphop har hun vært med å arrangere egne rap-kurs for jenter. Jeg har vært på et sånt kurs, og det er fremdeles på «Top Ti skumle ting Virrvarr har gjort i sitt liv». Det betyr ikke at det ikke var bra, også ^_^
Best av alt- Hank & Mari skal være blogg-aktive utover, så man kan følge med på hva de gjør både politisk og musikalsk på denne siden her. Jeg har oppdatert lenkelisten min, og det burde alle andre fans og meningsfeller også gjøre. Og samtlige burde ta turen innom.
Det var dagens reklamepause. Det hjelper når den er ektefølt.
Lisbeth Salander vs depresjon 
Kvinnekongens kurs i diskursanalyse 
k 
Geir Albert Knutsen
Joe 
Martha Joy 
Eira
Jafro
Martine Votvik
virrvarr
Kniv-Jo 
Bjørn Stærk
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
