Onsdag 6. august 2008

Brevet som ikke ble sendt fra asylet

Denne samtalen fant sted ved den siste innleggelsen min på psykiatrisk:

Psykologen: Kan jeg få et par ord med deg i enerom, Virrvarr?

Virrvarr: Sure. Hva skjer?

Psykologen: Ikke ta dette ille opp, men… jeg hører du blogger mens du er her på sykehuset?

Virrvarr: Eh. Ja. Hvordan det?

Psykologen: Du har ikke tenkt på at det kan være problematisk?

Virrvarr: Problematisk på hvilken måte?

Psykologen: Vel, noen av pasientene kunne ta det ille opp. Og pleierne for den saks skyld…

Virrvarr: Ille opp? Hva mener du?

Psykologen: Du kan jo ikke forvente like god behandlig om du henger ut pleierne dine på internett ved navn.

Virrvarr: Jeg henger ikke ut noen ved navn! Jeg skifter kjønn og stilling på folk! Jeg skriver om hendelser så de skal bli ugjenkjennelige! Jeg har til og med kallenavn på mannen min og meg! Hva er det folk har reagert på i bloggen min?

Psykologen: Eh. Altså. Jeg har jo strengt tatt ikke lest den i det hele tatt. Bekymringen om at du blogget kom opp på et morgenmøte. Vi må jo tenke på sykehusets rykte, ikke sant?

Virrvarr: Ikke lest det? OMG! Gå og les før dere bekymrer dere, da! Jeg har ikke skrevet hvilket sykehus det er jeg er innlagt på en gang!

Psykologen: Vel, jeg kan sikkert ta en kikk, men du må huske på at jeg har mye å gjøre. Vi ville bare at du skulle tenke deg om før du skrev noe om oppholdet her på nettet.

Virrvarr: Jeg har blogget i halvannet år. Tro det eller ei, men jeg har en personvernspolicy. Jeg vet hva jeg driver med.

Psykologen: Jada, jada. Likevel tror jeg at det hadde vært best om du lot være å blogge mens du er her. Tenk på det som en … taushetsplikt?

Virrvarr: Pasienter har ikke taushetsplikt!

Psykologen: Selvfølgelig ikke. Kanskje du bare kan øve deg på å skrive om noe annet enn det som har skjedd i løpet av dagen? Om en bok du har lest eller noe i den duren?

Virrvarr: Tror du at jeg skriver dagbok på nettet, eller?!

Psykologen: Er det ikke det blogging er, da?

Virrvarr: Nei. Gå og les bloggen min og slutt å vær paranoid.

Psykologen: Vi er ikke paranoide, men jeg håper du forstår at pleierne kommer til å være skeptiske til å låne deg datamaskin resten av oppholdet?

Virrvarr: …

Psykologen: Vel, da tror jeg ikke det var noe mer? Det vil være bra for deg med en pause fra bloggingen, uansett. Du blir jo litt oppskaket når vi snakker om den.

Virrvarr: Note to self: Blogg dette.

Fredag 1. august 2008

Skeptikerskolen: Vil du bli bloggmillionær?

Disclaimer: Jeg er manisk nå, så det blir en del innlegg ^_^

Fra tidlig i sommer av har norsk blogosfære fått en ny klasse bloggere. De kaller seg «webentrepenører», «probloggers» og «kapitalistbloggere», har tapetsert bloggene sine med reklame og har pinget bloggrevyen jevnlig med innlegg som kort og godt har vært ulike versjoner av temaet: «Hvordan bli bloggmillionær?», «Hvordan leve av å blogge?» og «Hvordan tjene penger på å blogge?»

For meg som skriver for å skrive var dette først bare Uintressant med stor U. Så begynte jeg å gruble litt. Jeg leser jo en mengde fulltidsbloggere på engelsk som har inntekt fra blant annet reklame. Hva var forskjellen på dem og de norske «probloggerne»?

Så slo det meg: Når jeg leser Lifehack.org, Cuteoverload.com og lignende ytenlandske blogger skriver de aldri om hvor mye spenn de tjener. De skriver aldri om hvordan bli blogg-riking. De skriver om hvordan strukturere hverdagen din bedre, publiserer søte katter og hva slags mat som har mye antioksidanter. Hvorfor skriver de norske bloggerne så mye om pengene de tjener og hvor mye penger det er i blogging?

Jeg ser to sannsynilge grunner til dette:

• De vil skryte.
• De vil gi et inntrykk av at det er mer penger i blogging på norsk enn det det egentlig er.

Hvis du vil tiltrekke deg annonsører, affiliate-firmaer og ikke minst- kunne selge konsulenttjenester til unge, lovende bloggere som vil tjene penger må du faktisk skape et inntrykk av at du har lykkes med å tjene godt på dette. Etter Blondinbella har det dukket opp mange motebloggere på norsk som i utgangspunktet kan lite om nett og nettpromotering, men som er innstilt på å kjøpe tjenester, få råd og tips for å kunne satse skikkelig på det å nå målet om å bli norges Isabella.

Da er det jo praktisk at det finnes folk som skriver mye om hvor mye penger det er i blogging, at du bare må være flink og tålmodig nok for å leve av dette og at de har svaret på hvordan det skal gjøres? For å få folk til å annonsere hos deg, må du gi et inntrykk av at du allerede er veldig schvær. For å få folk til å betale deg for å gi dem råd, må du fremstå som en som har greid det de prøver å lykkes med. For å gi blogging den profesjonelle, forettningsmessige følelsen trenger du et overambisiøst arrangement på fancy hotell og stiv pris for deltagelse.

Petter skrev et godt og nøkternt innlegg om det å tjene gode penger på blogging. Han kom frem til at ikke en gang store, kjente blogger på norsk har nok unike brukere og treff til at de kan tjene noe særlig mer enn noen få tusen i måneden. Dette betyr at en blogging med mye treff og annonser kan være en ok ekstrainntekt ved siden av studier eller når du bor hjemme hos mamma, men skal du leve av det er det større penger i en vaskejobb.

Etter en liten realitetsjekk i Petters kommentarfelt, kom det frem at Agurkposten, som Peter Andrej skriver er god for 10.000 i måneden og forsøker å selge for 125.000 nok egentlig bare har et potensiale for 10k, og at Peter Andrej drar 3k på den i måneden. Et godt pr-grep for å hype opp en nettsides verdi.

Sindre fra Gladbladet skriver stolt at han har fått inn 10.000 en måned på blogging, og at dette riktignok var den beste måneden, men at han håper det går raka vegen.

10.000? Hvor mange arbeidstimer har du lagt ned, Sindre? Hadde du vært ansatt et sted, og hatt dét som månedsinntekt, hadde du streiket. Tjente du mindre de andre månedene du skulle «leve av blogging», ble det vel mye nudler og overtrukne kredittkort?

Likevel – flere sier at de lever av blogging. Spørsmålet er: Lever de av bloggen eller rett og slett av nettrelatert aktivitet?

Her er måtene jeg har funnet ut at «probloggerne» får hjulene til å gå rundt på:

1. Drifte flere blogger av gangen, hvor flere av dem er rene splogs som treffhorer, twinglyhorer og er tapetsert med annonser.
2. Game google- det vil si, forsøke å legge inn falske søkeord, lage mange sider som linker til hverandre for å justere ranken din og på andre måter forsøke å flere treff via søkemotoren. Norske Plugins er blitt fjernet fra Google, som jo er en vanlig belønning for å bryte reglene deres.
3. Besøkende på grunnlag av andre ting enn selve bloggen. Har du Wordpress Templates til nedlastning, får du logisk nok mer trafikk på grunn av det.
4. Selge bloggrelaterte tjenester, enten i form av konsulenttjenster, design, hosting og webutvikling. Ikke at det er noe galt i å gjøre dette, men det er ikke å leve av blogging. Det er å leve av webdesing og webutvikling. Mange lever helt fint av å gjøre utelukkende dette.
5. Drifte andre typer nettsider ved siden av. Porno er en populær biintekt. Her er en drevet av MillionEuroMan og en av Picxx. NB: NSFW!

Å leve av blogging er en sannhet med store modifikasjoner. Du kan leve av å frilanse på nett, drive nok nettsider og aktivt utnytte splogging, men det er ikke det samme som å leve av en personlig blogg.

Fokuset på blogging som god inntektskilde er rett og slett et forsøk på å etablere blogging som mulig inntektskilde. Hvis firmaer plutselig blir intressert i å kjøpe blogger «med potensiale» for å tjene spenn, kan noen tjene gode penger fremover. Ulempen er at firmaer ikke blir intressert med mindre blogging som pengemaskin hypes tilstrekkelig. Ingen vil lage private reklame og sponsoravtaler med deg om du ikke lager et image som svært vellykket allerede. Dermed er det viktig at Blogcamp arrangeres et sted som får alt til å virke veeeldig proft.

Derfor blogger folk om hvor mye penger det er i blogging samtidig som de drifter spamsider, legger ut bilder av nakne thai-damer og selger bloggdesigns til tenåringsjenter som vil bli Blondinbella.

Reklame kan være en grei måte å få bloggen din til å gå i null hvis du hoster selv og har litt utgifter på den. Kristin Wangen har skrevet et ryddig innlegg om hva slags funksjon reklameinntekter har i realiteten. Jeg tror at en ordentlig undersøkelse vil vise at mange av de beste håndarbeidsbloggerne tjener mer penger enn «probloggerne», rett og slett fordi de selger flere produkter og har en større kundekrets. (Hvorfor ikke lære strikking, Sindre?)

Konklusjonen er: Hvis du tror du skriver godt nok til å få nok treff til å leve av å blogge, vil du antageligvis tjene mye bedre penger på leve av å skrive. Hvis ikke- Don’t quit your day job. Vil du virkerlig karre til deg mest mulig penger ved å være en nettplage, og ikke en nettressurs?

Her er betalte jobber der du gjør det samme som du gjør på bloggen din:

1. Frilansjournalist. Sjekk ut frilansliv for frilanstakster.
2. Fotojournalistikk. Har du en god nok bildeblogg, bør du prøve deg som fotograf. Det har bedre utsikter for et levebrød enn bloggen har.
3. Generell søppelskribent. Du får 1000 kr for hver erotisk tekst du får på trykk i Cupido. Hver av dem er like lang som et blogginnlegg. Det er bedre betalt pr. time enn reklameinntektene dine og du når flere lesere. Allers og Hjemmet trykker noveller og «personlige brev» for flere tusen pr. innlegg.
4. Modelljobbing. Du får bedre betalte oppdrag for å posere i reklame enn ved å posere i bloggen for reklame.

Erfaring har vist at flinke folk kan få denne typen arbeidsoppdrag med bloggen som portefølje. Det er kanskje en mer realistisk målsettning?

Og helt til slutt: Lyst til å lese hvordan «probloggerne» omtaler den norske bloggsfæren? Les denne forumtråden som tar for seg kritikken som har kommet av Blogcamp08. Dere er sauer, kjære lesere, og jeg er halve Ottar. Ta den, Ane Stø!

Fredag 1. august 2008

Bloggkoll- et alternativ til RSS?

Nei, ikke alle liker RSS. Ikke alle skjønner bæret av RSS. Ikke alle føler seg komfortabel med RSS-lesere. Samtidig er det ikke til å komme fra at det er praktisk å ha alle bloggene man leser på et sted, få beskjed når de oppdateres og kanskje få innlegg på epost om man liker det.

Svenskene har laget et system for å følge med på favorittbloggene dine som har mye av samme funksjonen som RSS. Jeg snakker om Bloggkoll; en slags blanding av RSS-leser og rangeringstjeneste. Jeg fant systemet via Jannekake, og selv om det egentlig er laget for svensker og er dominert av svensker, har det mye for seg.

Jeg har drevet og lekt litt med systemet de siste dagene og kommet frem til at Bloggkoll er et godt alternativ for deg som synes RSS er noe mystisk knot. La meg gi deg en kjapp guide:

Først- registrer deg.
Du trenger ingen blogg for å registrere deg på Bloggkoll. Du trenger en epostadresse, et ønsket passord og svusj- er du i gang.

Finn bloggene du leser til vanlig.
Etter å ha laget deg en bruker, kommer du til en forside med de bloggerne som har flest «følgere» på bloggkoll. Siden du ikke er svensk, er disse antageligvis ikke så veldig relevante for deg. Derimot kan du søke på favorittbloggeren dine i søkefeltet og «følge» dem ved å klikke på det blå ikonet ved siden av. Du leser jo Revolusjonært Roteloft akkurat nå, så søk på Virrvarr og legg meg til ^_^

Les de nyeste blogginnleggene på ett sted.
Når du har lagt til noen blogger, kommer det til å dukke opp et tall som viser uleste innlegg øverst. Trykk deg inn og se at du nå ser innledningen på alle de nyeste blogginnleggene dukke opp som små snakkebobler ved siden av forsiden av bloggen du vil lese. Du kan merke innlegg som lest, lagre favorittinnlegg og organisere bloggene du leser i ulike kategorier. Du må riktignok trykke på linken til bloggen for å få lest hele innlegget, men det er pent og oversiktlig.

Konfigurer kontoen din.
Vil du motta beskjed om når bloggene du leser oppdaterer via epost, eller vil du bare logge deg inn og sjekke selv? Du kan justere dette under innstillinger.

Her er et skjermskudd som viser hvordan brukergrensesnittet ser ut. Slik sorteres innleggene i bloggene du leser. Ganske stilrent, eller hva?

Jeg er for glad i RSS-leseren min til å gå inn for å bruke systemet, men kanskje noen av dere kan ha glede av å prøve det ut?

Torsdag 31. juli 2008

Drømmeprogrammet for bloggseminar!

Mine damer og herrer, lesere og medbloggere: Her kommer Virrvarrs drømmeprogram til et seminar om blogging. MillionEuroMan har kommet opp med et arrangement som mye av bloggerby ikke er fornøyd med, og i god fri programvare stil forker vi prosjektet. Oversatt fra nerd til norsk: Vi lager vårt eget seminar. Så langt har jeg hørt rykter om at Bare Thomas og Thomas er på saken, og jeg har et lite håp om at det lusker en Kristin Storrusten og en Vampus rundt og trekker i trådene, også.

Siden jeg er en manisk, liten galning kommer det til å være flere forslag enn det er mulig å realisere, men jeg håper at de som ender opp med å være arrangører plukker og mixer fra alle forslagene som har dukket opp og kommer til å dukke opp utover. Har du lyst til å være med å arrangere? Si fra i kommentarfeltet!

Praktisk arrangement:

1. Vi må ikke ha selve seminaret et sted med attenårsgrense. Det er kjipt å ekskludere, flinke skriveføre 17-åringer. Jeg er for utelivsmoro etter foredrag og diskusjon, men det er etter foredrag og verksteder.
2. Det må være rimelig som mulig å være med på seminar. Jeg er mer for at folk betaler litt ekstra for fellesmiddag eller at vi spleiser på forfriskninger enn å ta en stor sum for påmelding. Smarte arrangører søker Populus eller annet forbund som gir driftstøtte til konferanser.

Smørbrødliste, foredragsholdere og temaer i skjønn forening:

1. Arne Hjorth Johansen- om Sonitus, bloggpolis eller et annet tema han brenner for, som yttringsfrihet og personvern-problematikk.
2. Heidi Norby Lunde om borgerjournalistikk, å blogge så man mister jobben og om bloggernes rolle i samfunnsdebatten. Eller noe annet hun har lyst til å snakke om.
3. Eirik Newth, og han har vel nesten takket ja allerede, eller hva, Eirik?
4. «Hva er god blogging?»- en plenumsdebatt med korte innledninger fra en rekke bloggere. Jeg ser for meg bza, Vampus, Oda Bhar, Mihoe og Minneapolise, men kom med flere forslag.
5. Teknologi-verksted med Kristin Wangen, med spørsmål om ulike bloggsystemer, blogging på eget domene, hvordan lage plugins, tilgjengelighet og søkemotoroptimalisering. Spørsmål og svar.
6. Jill Walker Rettberg snakker om den siste boken sin om forskning hun har gjort på temaet blogging.
7. «Blogging- litteratur, journalistikk, dagbok eller pengemaskin?» Paneldebatt mellom en litteraturgærning (som meg selv), en aktiv-inorden-person av fritt valg, Fr. Martinsen og muligens Sindre fra Gladbladet, med åpning fra spørsmål fra salen.
8. Jon Bing.
9. Gisle Hannemyr.
10. Trond Buland om virituelle lokalsamfunn eller andre ting han brenner for. Kom igjen, TB! <3
11. Bokbad og høytlesning fra tekster av Avil, Esquil, Binka, Emelie, Spilliv-Thomas og andre bloggere som skriver skjønnlitteratur.
12. Blogging på ordentlig? Debatt om fiktive karakterer, skjønnlitterærifisering av eget liv og tillitten vi har til hverandre. Her kan jeg se for meg at Spilliv-Thomas og Hjorthen har fornuftige og forskjellige synspunkter.
13. Bloggopolis: En folkelivsskildring. Her har jeg lyst på Kristin Storrusten, Iversen og flere andre til å beskrive skikk og bruk og det generelle livet i bloggerby.

Kulturelt arrangement – fordi vi må ha fest og moro:

1. Invitere alle fotobloggere og kunstbloggere til å lage utstilling på en vegg eller tavle-montasje der vi har seminaret. På denne måten får alle typer bloggere vist seg frem litt bedre, og kanskje noen får solgt et bilde eller tre?
2. Åpen microfon hvor folk kan melde seg med kåserier og morsomme innslag de har lyst til å vise forsamlingen.
3. Flytte treffet ut på utested etterhvert. Flinke arrangører kan kanskje få en avtale med et bra sted om at vi får lov til å ha offisiell blogger-pub der? Mange utesteder blir glade for muligheten til å kunne selge mer enn vanlig.
4. Siden Virrvarr må få lov til å drive med skamløs egenreklame, kan jo deltagerne ta turen innom lanseringsfesten til «Jenter som kommer», siden den kommer til å være i slutten av oktober? Det er lov å prøve seg, tross alt.

Jeg kommer sikkert på flere etterhvert. Hva savner du? Gå bananas i kommentarfeltet. Alle idéer er gode idéer (c;

Onsdag 30. juli 2008

Arrangement for bloggere?

NB: Dette innlegget er oppdatert etter mer informasjon jeg fikk tak i etter å ha skrevet innlegget.

Å bonde med andre bloggere har vært noe av det hyggeligste jeg har gjort det siste året. Jeg har blitt kjent med Esquil, Minneapolise, Kristin Storrusten, Emelie og Delirum, i tillegg til at jeg har hatt gleden av å være sosial med Tine i Taiwan, Drusilla, Vampus, Iversen og Bare Thomas. Kort sagt- blogging er en utmerket måte å bli kjent med bra mennesker på, og min erfaring er at bloggere gjerne har mye å snakke om når vi først møtes.

Nå har noen tatt initiativ til å lage en bloggercamp; et arrangemet for bloggere og blogglesere. Arrangøren er en forhåndsvis ny blogger som er ganske ukjent for meg, henholdsvis MillionEuroMan. Han har satt tidspunktet til 23-24 oktober, booket Thon Hotel i Oslo og lokker med Blondinbella som foredragsholder. I tillegg skal den prestisjetunge Gullbloggen deles ut lørdag kveld. For dere som lurer, har arrangørene rappet Dagbladets tittel på prisen de delte ut til norges beste blogger i 2005. Kåringen har ingentid med Dagbladet å gjøre denne gangen, så langt jeg vet.

På en måte synes jeg dette er et utmerket tiltak: Jeg vil gjerne gå på konferanse, treffe andre bloggere, lære nye ting og diskutere blogging og bloggstrategi. Samtidig er det en del ting ved dette arrangementet som gjør meg skeptisk.

Her er en liste over de viktigste bekymringene mine:

1. Arrangøren er en blogger jeg knapt har hørt om før nå. Ikke at det er noe galt i at nye folk tar initiativ, men jeg lurer på om han kjenner bloggnorge godt nok til å lage et program som er intressant for det store, brokete blogglandskapet. I tillegg er jeg usikker på hvor mange påmeldte man får på et arrangement man lager reklame for på en blogg jeg aldri har besøkt før i går, og jeg leser MANGE blogger.
2. Programmet til nå er Blondinbella og muligheten til å snakke med firmaer som er intressert i å lage reklameavtaler med deg og bloggen din. Fint for dem som er i den nisjen, men jeg og alle litteraturblogger, politiske blogger, fotoblogger, dagbok og kulturblogger er ikke inkludert i dette programmet.
3. Kåring av årets Gullblogg er sikkert fint og flott, men jeg er usikker på hvordan utføringen av dette er planlagt? Jeg er fornøyd med Hjorthens gjennomføring av Tordenbloggen, og lurer på om man planlegger avstemning eller jurybasert kåring? Isåfall: Hvem er juryen og hva er kriteriene? Godt språk? Mange treff? Evne til å lage et godt bloggsamfunn omkring seg?
4. Det er dyrt. Deltageravgiften er satt til 1800 kr for en helg. Det ekskluderer mange unge bloggere fra å delta, og kutter drastisk antall studentbloggere som har råd. Kunne man ikke leid storsalen på Litteraturhuset, hatt enkel servering og tatt en bitteliten billett i døra istedenfor å leie hotell?
5. Jeg er skeptisk til Bjørn Kenneth Muggerud, aka MillionEuroMan som arrangør basert på annen bloggvirksomhet han har på nettet. Han står blant annet bak pornosiden Naboens datter, og jeg føler ikke at en for meg ukjent blogger som ellers bruker tiden sin på å blogge «Red Light Center» og nakne nittenåringer er typen jeg gjerne vil gå på konferanse med. Og det kom fra hun som er sexskribent.

Samlet informasjon om arrangementet gjør at jeg rett og slett vurderer Blogcamp 2008 som svært useriøst, og selv om jeg ikke er mot bloggtreff, er ikke dette arrangementet noe jeg er villig til å delta på eller støtte opp under med mindre det kommer inn flere arrangører og jeg ser et mye bedre program.

Likevel- det er bedre å være konstruktiv enn negativ. Derfor utfordrer jeg alle bloggere og blogglesere til å uforme sitt eget drømmeprogram og skrive litt om hvordan en slik konferanse eller bloggertreff burde legges opp, og skrive om det i kommentarfeltet sitt eller på sin egen blogg.
(Mitt geniale programforslag kommer i en egen post.) Kanskje noen andre påtar seg å lage et arrangement flere av oss føler vi kan stille oss bak?

Torsdag 24. juli 2008

Slik vil jeg leses

Bza har beskrevet hvordan han vil leses, og hva «den perfekte leseren» gjør. Han oppfordrer oss andre til å gjøre det samme. Jeg tenkte jeg skulle skrive en liten brukerveiledning til Revolusjonært Roteloft på hans oppfordring.

Den perfekte leser- en oversikt i prioritert rekkefølge:

1. Koser seg med tekstene mine. Dette er første og viktigste punkt i hvordan jeg gjerne vil leses. Om du synes RSS er noe knot, at blogger er skummelt og har nerver for å kommentere er det viktigste at du faktisk leser.
2. Introduserer seg. Ikke alle føler seg komfortable med å kommentere, men en liten hilsen i introduksjonstråden gir meg et lite vink om hvem du er og at du finnes. Skriv noen ord. Du er velkommen og i godt selskap.
3. Kommenterer anstendig. Alle kommentarer er kjærkomne, men jeg setter pris på at du fyller ut en reell epostadresse og ikke bare nei@nix.net og kaller deg noe annet enn Blbblb for å få skrive «Dø, din dust!». Du skjønner sikkert hvorfor (c; Ellers er jeg en feedback-junkie som bloggere flest, og blir lykkelig for hver kommentar jeg får. Ikke føl deg sjenert, du gjør meg glad og lykkelig når du kommenterer.
4. Tilgir skribenten. Jeg vet at det er god bloggerskikk å svare på kommentarer og meme-er, men jeg håper du tilgir den gale damen at hun periodevis ikke greier å følge opp. Hvis noe er veldig viktig: Send meg en mail.
5. Kommer tilbake. Legg til Revolusjonært Roteloft som bokmerke, legg meg til i RSS-leseren din, husk at jeg heter Virrvarr og google meg neste gang du vil lese. Kort sagt: Jeg oppdaterer og det er alltid noe nytt å lese her.
6. Lenker til meg. Hvis du liker det du leser og har din egen blogg, er det hyggelig å få bo i bloggrullen din. Hvis du vil debatere det du leser her et annet sted, er det høflig å lenke til meg, så jeg kan lese hva du skriver. Hvis du liker det du leser og ikke har din egen blogg, er du hjertelig velkommen til å spre lenker til meg via forum, msn, irc og alle andre kanaler du bruker. Sharing is caring, ikke sant?

Om du bare oppfyller punkt 1, er det helt greit. Resten er bonus. Hvordan vil du leses?

Mandag 23. juni 2008

Hvor bloggavhenging er du?

91%How Addicted to Blogging Are You?

Created by OnePlusYou

Ingen overraskelse. Via Frøken Makeløs.

Lørdag 26. april 2008

Regler for bra blogging

Er hva som er en bra blogg subjektivt? Handler det om smak og behag, eller følger alle gode blogger et grunnoppsett? Er det noen sammenheng mellom hva som blir lest og hva som er bra? Er en mye besøkt blogg en bra blogg? Eliteblogger, møkkablogger, forfatterblogger og pitbullblogger- vi kategoriserer og putter merkelappene på bloggene vi er innom. Bza har gitt sin forklaring på hvordan folk blir elitebloggere, og Daniel Tarzan synser rundt hva som er bra blogging. Alf Ivar Tronsmo har skrevet om det samme tidligere.

Hovedproblemet med at bloggere skriver om hva som er «bra» og «dårlig» blogging er at det blir som når forfattere snakker om hva som er gode bøker. På en måte vet de farlig mye om bøker, siden de arbeider med å skrive dem. På den andre siden vil de alltid definere hva som er en god bok utfra hva slags bøker de skriver. De må jo nødvendigvis skrive gode bøker selv, og forsvarer sitt eget prosjekt samtidig som de kritiserer andres. Egentlig burde innlegget om hva som er en god blogg være skrevet av den anonyme leser, men så objektivt får vi det ikke. Det blir Virrvarrs holdninger og Virrvarrs synsing.

For å oppsummere bra blogging med Scott McCloud:

«There are no rules. And here they are:»

1. Din blogg bør se ut som alle andre blogger. Folk er dumme, og utseende på nettsider er ikke stedet for kreative nyvinninger. Teksten må være stor og leselig, og du bør ha følgende i sidekollonnen din:
   Arkiv, søkefunksjon, kategorier/tags, en bloggroll, de siste kommentarene og tekst om deg selv. Har du ingen lenker, ingen søkfunksjon, ingen tags og ingen tekst om deg selv, blir leseren din forvirret. Jo mer komplisert utseende, jo mer erfaren må leseren din være på den store internetten.
2. Ja, det er mulig å legge ut blinkende flash-slideshow, automatisk musikk, glitrende gif-er, hoppende javascript og animasjoner som fremkaller epilepsiannfall. Ja, det får deg til å fremstå som en umoden unge som klistrer tusen klistremerker på det ene julekortet de skal lage etter å ha dynket det i glitter. I tillegg kræsjer det nettleseren min. Du vil ikke at leseren skal bli distrahert og ikke merke seg teksten din.
3. Finn din egen bloggstemme. Skriver du lange, seriøse artikler med masse kilder? Korte, skarpe replikker om dagsakutelle ting? Skjønnlitterære passiarer? Morsomme betraktninger? Alle over? Er det fotoblogging som er ditt hjerte nærmest? Les andre blogger og finn din egen stil. Poenget er ikke å kopiere, men å skjønne konseptet. Forstå hvor grensene går for utlevere privat informasjon og intime detaljer.
4. Enten du skrier kakeoppskrifter eller dikt: Gjør deg flid. Ingen gidder å lese usammenhengende dagbok-rabbel på dårlig norsk. Hvis du skal skrive for noen andre enn dem som kjenner deg, må du skrive for en indre leser. Ikke skriv: «Idag er det lenge siden jeg har oppdatert, så jeg poster en artig youtube-sang.» Skriv fordi du har noe å skrive, ikke fordi du må oppdatere.
5. Skriv om noe annet enn andre bloggere om du vil ha lesere som ikke er bloggere. Det er en stor sjangse for at de som er innom siden din aldri har lest bloggen du skriver om, og vil kjenne seg ekskludert.
6. Hva med reklame? Noen argumenterer hardt for reklame på sidene. Skikkelig bloggere blogger ikke gratis, de tjener penger på hver treff de får. Sammenlign med aviser: Synes du at en forside dekket av reklame gjør resten av innholdet ellers troverdig? Gå for diskréte google-ads om du absolutt vil ha inntekt på det du gjør, og don’t quit your day job. Skriver du godt nok, tjener du mer på å selge frilansartikler, uansett. For mye reklame fungerer som flash-show og blinkende animasjon- det er forstyrrende.
7. Bli lest. Ping Bloggrevyen, kommenter hos andre blogger og ta opp tråden fra andres innlegg. Link til dem og trekk diskusjonen over til deg. Bruk Twingly i Dagbladet. Likevel- veien til tilbakevendende lesere er gode innlegg, intet annet. Bryter du alle kriteriene over, blir folk bare irriterte når de kommer inn på siden din.
8. Bloggen din er ikke det samme som stuble-upon-profilen din. Du bør ha mere å komme med enn linker til artikler, andre innlegg, morsomme filmer og rare nettfenomener. Anbefalinger er velkomne, men utelukkende anbefalinger til andre får leseren til å lure på hvorfor du blogger. Ofte er bloggeres anbefalinger spennende fordi man er nysgjerrig på hva en intressant skribent liker å lese. Det at du skriver intressante ting, gjør ting du linker til mer intressant, også.
9. Lag dine egne regler, men baser dem på hva du liker å lese.

Da skulle det vel bare være å blogge i vei? The bloggers united will never be defeated, osv…

Torsdag 10. april 2008

Roteloftet okkupert!

Jeg har blitt okkupert mens jeg var på galehuset! Alt jeg ikke får med meg ^_^
Se, så mye penere det ble etter at Lady Keira,Betty, Anja og co grafittimalte det? Som Blitz-elsker og Hausmania-kjær tar jeg dette som et kjempekompliment, og huset jeg fikk på Esquils kart over bloggeby er virkerlig stort nok til alle som vil bo her. Finn dere et rom og gå bananas, godtfolk!

For uinvidde: Noen som føler seg som ugresset i bloggerbys botaniske hage har laget en tidvis smakløs, tidvis festlig «gateavis» der de skriver stygge ting om de bloggerne med mest trafikk. Jeg ble okkupert i nummer fem og seks, men fant det ikke ut før nå. Jeg tror konseptet er: Alle med mange lesere er slemme? Samme det. De har malt mitt virituelle hjem i alle regnbuens farver og vant hjertet mitt. Aww.

Jeg har likevel en gnagende følelse at dette ikke var pent ment. Til det kan jeg bare si at skulle man vært ekkelt rebelsk her, er det Vampus House som burde vært omgjort selvstyrt gale-og-ungdomshus. Hun er jo uttalt motstander av alle bygg som lukter skitne anarkister.

Og det er jo det eneste minuset med den fine okkupasjonen: Alle anarkistsymbolene. Når jeg er tilbake fra galehuset på fulltid, er det mulig jeg må spraye litt sigd og hammer ved siden av regnbuestripene og anarkist-a’en. For å få The Commie-touch.

Tirsdag 11. mars 2008

Takk for hva dere gir dagen min, folkens!

Jeg har grublet en stund på hvordan jeg skulle løse «Takk for hva du gir dagen min»-prisen. Jeg har prøvd å gjøre som Esquil og Avil, som gav meg prisen i første omgang og har lagd liste på liste på liste over bloggere jeg liker. Irritert har jeg gitt opp underveis. Listene har blitt for lange, jeg har glemt noen, jeg ville skrive skikkelige begrunnelser for hvorfor jeg liker bloggene jeg liker osv.

Men alle som gjør dagen min på internett er ikke bloggere. Noen av dere er kommentatorer som jeg ikke ville vært foruten, noe av dere er lesere som bare forteller meg hva dere synes på epost. Jeg måtte hatt en laaang liste bloggere, en lang liste kommentatorer og en laaang liste folk, generelt. Og jeg spurte meg selv: Hva er det egentlig som gjør dagen min? Er det enkelte veldig flinke skribenter? Er det enkelte veldig morsomme skribenter? Heng med og få med deg hva jeg konkluderte med. Liker du ikke meta? Du er herved advart.

Bakthin skriver om den polyfone romanen og Dostovjevski, og hvorfor polyfonien er et av de sterkeste kvalitetstegnene vi vet om. Har du ikke noe forhold til ordet «polyfon» utover at du forbinder det med ringetoner? La meg oppklare: Polyfoni betyr flere klanger på samme tid. Flere typer toner, flere typer melodier som klinger sammen. Polyfon litteratur er litteratur med mange likestilte, selvstendige stemmer. Som eksempel trekker Baktin frem Forbrytelse og straff.

I denne boken representerer alle personene ulike politiske og ideologiske syn, og istedenfor å la det ene vinne over de andre i diskusjonene, lever argumentene sitt eget liv i et broket lappeteppe der det ikke finnes én hovedstemme, én røst som overstyrer de andre. Dostovjevski personlig var en høyrevridd nasjonalist, men sosialister, ateister, anarkister, konservative, nihilister får alle sammen leve sitt eget liv i teksten hans. Han skrev anti-propaganda.

Ingenting er mer polyfont enn bloggsfæren, kanskje spesielt fordi vi ikke har én forfatter. Det er mange svært ulike stemmer som klinger sammen i et broket blandakor. Jeg fikk en gang en bok om skriving av svigermor. Den heter «If you want to write» og har som motto at «Everybody has something beautiful and intresting to say.» Den oppfordrer alle til å skrive fritt og uhemmet og la seg selv rive med. «Jodda», tenkte jeg. «Kanskje alle har noe fint å si, men finnes det noen som vil utgi det spennende alle har på hjertet?» Bloggen gir den muligheten. Du er din egen redaktør, du bestemmer på ditt domene. Skriv noe vakkert, trykk på «publish».

Så- jeg skuer utover lenkelisten min, over kommentarfeltet og introduksjonstråden. Jeg roter meg gjennom Sonitus-arkivet, jeg går på tur i lenkelisten din, jeg forviller meg inn på bloggrevyen, jeg surfer meg fra blogg til blogg. Jeg sjekker RSS-leseren som er altfor full. Jeg bruker Wordpress Dashboardet. Det er mange mennesker der ute. Nei, ikke alt er like bra. Ja, jeg liker noen bedre enn andre. Helheten er likevel best. Helheten, og det at alle kan skrive.

La oss starte med Bussemann. Bussemann gir meg stadig frysninger på ryggen, mest av alt fordi han finnes. Jeg vet at sjangsen for at du får busssjåførens skråblikk på tilværelsen er noe som først er mulig med bloggen som publiseringsverktøy. Litteraturhistorien er preget av at en liten, utdannet elite bidrar, også skriver Bussemann stor litteratur om hva han finner i bussen sin, om hvordan passasjeren han ventet på om morgenen ikke kom og sterke, personlige innlegg om å være edru på fest. Det er få ting som gjorde meg så glad at denne karen fikk fast spalteplass i BT. Når jeg treffer tilfeldige venner av meg og de sier: «Jeg leste et driiitkult innlegg av en busssjåfør i Bergen!», så kan jeg si at,jo, jeg vet hvem han er. Bussemann er en viktig stemme i en stor verdensvev jeg setter stor pris på.

Andre som forteller om hverdagen sin så jeg får frysninger på ryggen er Livet Leker. Jeg synes alle skal oppdage henne, hun er fantastisk. Hun har noen av de beste fotografiene til postene sine, og blogger skoledagen og politikk om hverandre. Jeg har fulgt med klassen hennes på klassetur, sett dem ta matteprøver i pysjen, fått middagsoppskrifter og lokalhistorie, gåsehud og glede. Jeg ser læreren poetisere skoledagen, ser busssjåføren skrive kåseri om jobben.

Et annet sted i linkelisten min bor Minneapolise, som skriver smart og velformulert uten å bli ovenfra og ned. Morsom er hun, også. Jeg surfer innom Streck for å lese fortsettelsen på historien om Emo, og gleder meg over at noen skriver artikler og noen skriver bildebok.

Jeg gleder meg over hvor flink Gi et lite vink er til å skrive (på tide å våkne, Maren?), hvor talentfull Binka er på så mange områder, hvor godhjertet entusiastisk Elisabeth IC er. Det finnes blogger som skriver kort og presist om store politiske spørsmål, jeg setter pris på Vampus selv om jeg er uenig. Å si en politisk mening med tre ord er en ferdighet jeg skulle ønske jeg hadde.

På samme måte finnes det bloggere som skriver fantastisk om de minste ting, som Kristin Storrusten som kan skrive humoristisk, velformulert og deilig om det å si ingenting eller besøke dyreparken i Kristiansand. Alt Kristin tar i blir intressant. Det er flere Kristin’er i mitt liv, og jeg er like imponert over Fru W som greier å skrive personlig php-kode og har laget LotR-template til WP.

Vi bygger bro med bloggene våre. Vox Populi og jeg fant felles plattform i datalagringsdirektivet og han har kanskje det mest reale EU/EØS-synet jeg har møtt på høyresiden. Jeg kan lese om hvor vanskelige NAV er å forholde seg til på en side, Lothiane har skrevet en vakker post om at hun ikke er noen trygdesnylterslubbert, mens jeg på den andre siden ser Vibeke fortelle om hvorfor det ikke er enkelt å jobbe innenfor NAV-systemet heller. Jeg kan se flere sider av samme sak og vite at begge to har rett. Det hender at både ja og nei er like sant. Jeg kan lese både dyktige Ars Ethica-Nicolas og min kjære teologinerd-Harald Hauge skrive om Gud og vite at begge to har rett på sin måte og lære noe begge steder.

Jeg fryder meg over Drusillas dekonstruksjon av dumme mediautspill og delige Josh Whedon-nerding og sender linken til bloggen hennes til venninner som trenger en feministisk «Pick me up». Jeg avstandsklemmer Avil litt hver dag enten hun redder liv, skriver bok, blogger i kommentarfeltet mitt eller er hjertens uenig med meg.

Jeg har funnet favorittcaféer og fantastisk musikk via Glamourbibliotekaren, og Delirium har gitt meg mot til å tak i problemene i mitt eget liv. Bloggere påvirker enkeltmennesker, bloggere betyr noe. Jeg lar Oda Bhar forføre meg og jeg lar meg forelske meg i Oslo, kjenner at jeg nesten har vært på utstillingene hun skriver om og lar meg glede av herlige fotografier og trær som ser ut som enter. Finnes det en avis der ute på jakt etter kulturjournalister, er Oda neste på listen over folk som burde få en stilling.

Jeg smiler og ler sammen med Sonja og fryder meg over at det finner morsomme damer med samme sære nerdesmak som meg. Sonja skriver Alltid bra poster, snakk om å blogge på ordentlig! Samtidig lar jeg Iskwew engasjere meg og Emelie fascinere meg med noen av bloggerbys mest poetiske innlegg. Det store lappeteppet der ute berører meg på like mange forskjellige måter som det er bloggere. Jeg synes Frøken Makeløs og Othilie er noen av de flinkeste skribentene vi har, men snakk om å ha forskjellig skrivestil og tematikk!

Villkatta gjør meg stolt innvendig og jeg vet at hun hjelper langt flere enn meg ved å skrive det hun gjør, Villkatta brude bli obligatorisk lesning for mangeflere. Virveltanke danser på myke språkføtter gjennom livet mitt, og LordX får meg til å hikste i krampelatter. Jeg finner nesten flere artige linker via Iversen enn jeg gjør via Digg.com og han har et innmari bra kommentarfelt.

Jeg er hemmelig forelsket i Mihoe fordi hun skriver Best om tegneserie-feminisme-litteratur-kunst-livet og tok med datteren sin på manga-con. Jeg skulle ønske jeg var en mann, så jeg kunne blitt hengt ut i datehelvetet, jeg også ^_^ Jeg leser Fjordfitte høyt for mannen min og kjenner at jeg tar bølgen for hver bitende saftig kommentar som treffer spikeren på hodet. Siden jeg har begrenset mulighet til å påpeke akkurat hva i det og det innlegget jeg synes var en utrolig formulering, får jeg skryte uhemmet her. Jeg har stadig vekk lyst til å klemme på Flopsy.

Jeg liker Hva Hun Sa sine krumspring mellom pitbull og poet, jeg liker Undres grundighet og stahet som er ispedd så mye varme, jeg digger Hellyeah!. Det er ikke annet jeg kan si. Jeg setter pris på radiohode som skriver kommentarer som får meg til å sette kaffen i halsen og le på samme tid, jeg liker at han har norges mest definerte bloggpersona og egen logo.

Jeg liker å krangle med Abre. Jeg heier på Prinsesse Lea  (selv om SW-entusiasten min sliter med å ikke skrive Leia). Jeg har blitt glad i Victoria. Strekke er en liten sol jeg har vært så heldig å få hilse på i RL, også. Jeg leser innlegg opp mot hverandre, jeg lærer om livet av Rockette og Røverdatter, lar meg imponere og provosere av Sissel, synes Lin gjør en fabelaktig blogger-jobb altfor få gir henne ros for, nyter Skitsammas velformulerthet og sjelfullhet, og koser meg med Hjorthen som den kvalitetsblogger og mafiabossen han er.

Jeg koser meg med alle rødbloggerne mine. Å lese Brage er å sitte sofa med Brage, bortsett fra at bloggen bråker mindre. Jeg synes flere burde oppdage Katarina og at noen som har masse fordommer mot venstresiden bør ta et dypdykk i arkivet til Communistkickback og få alle fordommer bekreftet. Denne unge mannen gir steinkastende demonstranter en stemme og er ytre venstres svar på LordX. Jokke keeps blogging og gjøre meg alltid like glad. Jeg synes noen gladkranglefanter bør begi seg ut i kommentarfeltet til Arnfinn.

Jeg synes et forlag bør maile Mannfolkprat og si «Bok, eller hur? Du skriver for godt for å bare henge her i bloggen.» Jeg synes en avis skal skjønne at det er Somaliern som burde få spalteplass. Jeg tror vi alle ville blitt litt klokere av det. Og Saccarina- jeg ønsker meg flere oppdateringer av bloggen. I bursdagpresang, det er i morgen ^_^

Jeg er så glad i Esquil og Engeline at det ville vært teit å skrive for langt om det her, alle andre ville bare følt seg overskygget. Det holder å si at dere er min beste unnskyldning til å dra til Barteby any day, og at alle som ikke har gjort det, har å oppdage Engeline. Det kommer til å komme store romaner fra den kanten og du vil sitte der og være flau over at du ikke skjønte at hun bodde i en avsidesliggende krok av bloggeby hele tiden.

Det er mye ubehageligheter og blogging om eliter og bygrenser, noddyer, kart og generell surmuling om dagen. Det er sinnablogging og sutreblogging. Jeg vet ikke, jeg. Jeg liker å myse på lyspunktene. Jeg liker når Maria Mytterist fotograferer Jæren og publiserer Muhammed-(Ali)-tegning. Jeg setter pris på at =Anja kliner til med dikt som gleder litteraturviteren i meg.

Jeg orker ikke personhets og forakt, folkens! Er det ikke mulig å fokusere på det som er fint? Dere er har mye bra, så ikke ødelegg det ved å skrive slemme ting som gjør at jeg ikke vil følge med mer. Jeg liker å se på bloggeklikken jeg henger i som et stort, dynamisk improvisasjonteater. Noen ting er mindre bra, noen ting gjør meg lei meg og fortvilet, men som regel er det helt knall og når jeg zoomer ut og betrakter ting på avstand ser jeg et stort, farverikt landskap som aldri sover, der kunst, kvalitet og kviseklemming finner sted side om side.

Det er en polyfon forestilling, et blanda improvisasjonskor der alle vil synge solo på en gang. Beklager, men det hjelper lite å klage over hvem som høres best i koret, Betty. Det hadde ikke blitt det samme uten akkurat deg, uansett (c;

Også kommentarfeltet, da! Alle kommentatorene er med på å gjøre dette til stor moro. Jeg gleder meg over at anarkist-TB henger hos meg og legger merke til de fine, sublime detaljene alle andre går glipp av. Jeg er så glad i Spilllevende-Tomas at jeg holder på å sprekke, både som blogger og kommentator. En gang gav Tomas hjernen min premie og det skal jeg aldri gleme. Du har en trist periode i livet ditt også får hodet pokal? <3 Oppdag ham, han er bedre enn de fleste og annerledes enn Alle Andre.

Bloggen hadde ikke vært det samme uten Eugenie, Paul, Frikke, Maiken, Randi, Heidi Fleiss, Mimosa, Tehme Melck, Marthe Glad, Martine Votvik,Vegard, og alle de andre kommentatorene mine. Kjære smugleser! Jeg vil gjerne at du sniker deg ut av leserskapet og gir deg til kjenne, for jeg har lyst til å dele ut kaker og presanger til alle kommentatorene.

Jeg har kanskje spesielt lyst til å sende kake til SerendipityCat, som er i ferd med å etablere seg skikkelig som blogger nå. Hun er en ressurs, hun er smart og hun er koselig. Også synes jeg folk skal merke seg Rullerusk, siden hun nesten er meg og jeg gleder meg til å følge med på henne, selv.

Alt jeg har ramset opp er bare noen få navn, en liten øy, en virituell isbit i et stort internett-hav (Hei, Örn! Du trodde jeg hadde glemt deg du! Folk fikk puslespill-gavekort til jul takket være deg ^_^) som rommer alt fra politikk til pepperkakeporno. Det er scenen jeg ser, det er livene jeg er i berøring med, det er ordene deres som fester seg i bevisstheten min. Det er musikken jeg hører, det er samklang fra Sonitus og brøling fra bloggrevyen, det er en polyfon, likeverdig forestilling laget av mennesker som bare har én ting til felles: De har noe på hjertet.

Heia internett og takk for hva dere gir dagen min.