Arkiv »
Arkiv for kategorien ‘Metablogging’
Tirsdag 11. november 2008
Da jeg fikk det for meg å skrive journalistanmeldelser (les en og to her), tenkte jeg ikke at det kom til å vekke mye oppmerksomhet.
Inspirert av Vampus sin kronikk om vokterne som ingen vokter, fant jeg ut at jeg kunne gjøre noe selv når jeg først skulle tilbringe ettermiddagene i intervju etter intervju.
Jeg anmelder bøker, jeg anmelder caféer, jeg anmelder opplevelser med psykiatrien og jeg anmelder filmer, TV-spill og programvare uten at noen hever et øyenbryn. Metajournalistiskken var tydeligvis intressant for journalistene. Journalisten.no gjorde en sak på anmeldelsene, og det kommer visst en oppfølgingssak i Dagbladet, også. For å gjøre metajorunalistikkeventyret komplett, gir jeg her min journalistanmeldelse av de to intervjuene om å anmelde intervjuer (omg, for en settning):
Journalisten.no
Dette var et plutselig telefonintervju hvor jeg måtte svare på direkten, og hvor den stakkars mannen nesten ikke fikk stilt spørsmål i det hele tatt. Jeg stod for all pratingen. Hans største bragd var å be meg komme med tre ønsker av en journalist som skulle intervjue meg – vi skulle jo skrive en kort artikkel. Den ferdige teksten ble bra, og han lenket ikke bare til bloggen min, men også til kildene jeg oppga. Sånt liker vi.
Verste spørsmål:
Eh. Mangelen av spørsmål, kanskje? Jeg pratet og han strukturerte det jeg sa. Tidvis begynte jeg å stille ham spørsmål, og det er jo helt feil roller. Men som sagt – det er mulig dette var et resultat av Virrvarr med mye på hjertet…
Beste spørsmål:
Å få meg til å oppsummere i tre punkter. Det gjorde det både enklere for ham og fikk meg til virke mer velformulert…
Dagbladet:
Også et plutselig telefonintervju. Jeg fikk følelse av at han satt på kontoret og hadde dårlig tid. Han virket som om han tok utgangspunkt i artikkelen på journalisten.no, ikke på innleggene jeg hadde skrevet, siden første spørsmålet hans var i rettning av: «Er du lei av slappe journalister?» Hvis han hadde skummet innleggene journalisten.no lenket til, ville han sett at storparten av anmeldelsene var helt eller delvis positive.
Jeg måtte bruke litt tid på å forklare intensjonen med anmeldelsene og at jeg gjerne ville vise hvordan intervjuene av meg ble til – siden du som intervjuobjekt sier mye av det samme til alle mediene og resultatene blir svært forskjellige. Du kan lese resultatet her. Han ville også snakke om bloggernes rolle i mediene, og om vi fungerer som «vaktbikkjer for journalistene». Jeg sa et rungende «tja».
Jeg skulle ønske vi gjorde det, og Dagens onde kvinners «I hate Dagblad og Aftenposten» har bedrevet god mediekritikk lenger. Likevel har vi – takket være twingly- horder av halvtygde avisartikler som resirkuleres på blogger rundt omrking.
Verste spørsmål:
«Men er det ikke bra som forfatter at vi snakker om litt dumme, irrelevante ting i tabloidene, da? Da er du vel salgbar?» Og jeg bare «Jøss. Hvor teite tror dere at leserne er?» Jeg måtte forklare ham at i skriftlige intervjuer så føres journalistens spørsmål sjelden opp, så hvis jeg får apeteite spørsmål som «Liker du sex?» og svarer «Ja, jeg liker sex!» så kommer det til å stå «Virrvarr liker sex!» i avisen. Dumme spørsmål får meg til å virke dum.
Beste spørsmål:
Han stilte et godt spørsmål om medienes forskjellige målgrupper og natur -at rask tabloidpresse er på jakt etter andre opplysninger enn smale tidsskrifter og ukeblader. Ja, jeg skjønner at mediene har ulike vinklinger på saker. Samtidig synes jeg ikke at det unnskylder å ikke gjøre et kjapt googlesøk og skumlese noen sider.
Vel, vi får se. Jeg var ikke forbredt på så mye reaksjoner på dette. Hva tror du er bloggerens rolle i forhold til etablert media? Hva burde være bloggerens rolle?
Oppdatert: «Jeg skulle nesten fått kjøre sitatsjekk på deg, jeg!» lo journalisten fra Dagbladet, da han ringte meg opp for min sitatsjekk. «Jeg har gjort mer research enn den artikkelen på journalisten.no,» presiserte han. «Vi må bare stille veldig spissede spørsmål. Greit om jeg siterer anmeldelsen av intervjuet i intervjuet?» Og snipp snapp snute, da var metaeventyret ute.
Lørdag 8. november 2008
«Tenk om alle kommer til å synes jeg er kjempedum? Tenk om ingen kommer til å like meg mer? Tenk om alle bare ser ned når de treffer meg på gaten? Tenk om jeg må sitte og se på alle bloggerne jeg liker slakte meg opp og ned og jeg mister alle vennene mine?»
Dette er følelser som har tumlet rundt i hodet mitt siden boka var ferdig og jeg visste at den gikk i trykk. Takket være Twingly og et gigantisk Dagblad-oppslag har det vært intressant for mange bloggere å skrive om Jenter som kommer, og jeg har lest mange varme, fine og rosende kommentarer. Samt en del kjipe.
Og vet du hva? Det er digg når de som kommer med de kjipe ytringene ikke er de smarte, velformulerte folka som ellers mener fine ting. Det ville jeg tatt innover meg. Nei, de som har skrevet ubehagelige ting er faktisk the slime of the Internets. Vet du ikke hvordan slimet ser ut? Det er de bloggerne som har meninger som de verste kommentatorene i en riksdekkende nettavis.
Jeg tenkte vi skulle gi dere en liten kavalkade – dette er de bloggerne jeg er mest fornøyd med at skriver negativt om meg. (Ja, jeg gir dem linklove når jeg skriver om dem, men det er fair når man bloggbasher noen. Ja, jeg vet jeg mater trollene. Det er nødvendig for at du skal få gå på trollsafari.)
Mine favorittkritikere:
Frie ord:
Ikke bare er dette en ren twinglydrevet blogg tapetsert med reklame- det er en brunsvidd utgave av sorten.
Han skriver følgende om Jenter som kommer:
Mulig det bare er meg, men..
Jeg blir rett ut kvalm av tanken på at sex med en av samme kjønn skal være så forbannet normalisert og inn i tida.
Videre har han blogginnlegg mot homofiles rett til og gifte seg, litt koseskriving om at Obama faktisk er neger og generell sympatiblogging med alle verdens horekunder. Frie ord, jeg håper det bare er deg som blir kvalm av tanken på at sex med samme kjønn skal være så forbannet normalisert. I really do.
Altamagazin
Altamagazin skriver nok også om boka vår fordi det er mulig å twinglypinge den. Jeg har vært innom denne bloggen før, fordi han har hatt en tendens til å skrive innlegg om hvorfor voldtekt er jentenes feil og havne høyt oppe på bloggrevyen. Han kaller boka vår «unyttig» og begrunner det med to utsagn:
Jeg synes rett og slett slike bøker har lite å fortelle, fordi ingen har til nå klart å skrive ei bok om jenter og sex, på en måte som kan fortelle ungegutter noe om jenter og sex. Enten så fokuserer dem på jenter sjennerelt eller så fokuserer dem på jentesex. Men hva forteller dette de ungeguttene?? At det ikke er behov for dem? Penisen er overflødig?
Ved å si at boka er penisfri, kan vi ikke lære gutter noe. Gutter kan ikke lære noe om sex med mindre kuken er representert i teksten. Jeg satser på at de fleste unge gutter er istand til det, jeg ^_^
Kanskje påtide det skrives ei bok om emnet av både en mann og ei kvinne, for ellers får man vel ikke ut informasjonen på ordentlig måte, hvis man ikke er flatbanker da, noe de ferreste jenter og de ferreste gutter er homofile også da.
Flatbanker? Er det noen som skriver flatbanker mer? Jeg kan ikke gi ordentlig sexinformasjon til menn fordi jeg ikke er mann, men flatbanker, og ingen er flatbankere uansett…såh. Ja. Takk for at du synes boka mi er unyttig. Generelt sett – hvis du bruker flatbanker om damer som liker damer, er det greit at du ikke liker boka.
Tirsdag 28. oktober 2008
For oss som henger mye i kommentarfeltene på reddit, 4chan eller andre steder der kommentarfeltene har sitt eget liv og sin egen kultur (eller ukultur, i 4chans tilfelle), har ordet «meme» en litt videre betydning enn det ordet har i den norske bloggosfæren.
Ja, du har meme-er som går i form fra utfordringer fra blogg til blogg, men du har også meme-er som går fra kommentarfelt til kommentarfelt.
En av de mest kjente meme-ene er Rickroll. Å rickrolle noen betyr å poste en lenke til noe og si at det er noe du gjerne vil se, men så viser det seg at lenken går til Rick Astleys debutsingel Never gonna give you up.
En rickroll kan se slik ut:
- De har lagt ut nakenvideoen til Mette Marit på Youtube!
- Du kødder!
- Nei, se her!
Trykket du på lenken? Du ble akkurat rickrollet! Nå må du rickrolle meg! Eid.
Uansett, poenget med at jeg skriver denne posten, er at jeg bare vet om ett kommentarfelt-meme på norsk, nemlig:
Er det for sent å stemme på radiohode?
Meme’et oppstod under Tordenbloggen i fjor, fordi det dukket opp så mange som skulle stemme på radiohodet etter at han røk ut og spurte alle mulige passende og upassende steder om «det var for sent å stemme på radiohode?» Etterhvert begynte alle å stemme på radiohode på passende og upassende steder i konkurransen, for moro skyld. Replikken dukket opp igjen i BloggIdol, da radiohode var dommer. Folk stemte på ham for det, fordi det var en intern vits fra Tordenbloggen.
Siden har uttrykket fortsatt å gå igjen i kommentarfeltene. Folk har stemt på radiohode i Den Gyldne Q, som mulig tittel på boka mi, i avstemniger som ikke har noe med bloggkåringer å gjøre i det hele tatt. Kort sagt: Har du muligheten til å stemme i en konkurranse, men synes at konkurransen er litt teit, kan du spørre om det er for sent å stemme på radiohodet istedet. At han har lagt ned bloggen er intet hinder – han er blitt et kommentarfelt-meme på linje med rickroll, HypnoToad og BelAir.
Jeg skriver dette innlegget fordi jeg tror det kan være nyttig for fyren bak BLOGGtips.no å vite at hans kåring av Norges Mest Populære Blogger muuuligens ikke blir tatt helt seriøst. Du skjønner – det er flere som har stemt på radiohode enn på noen andre. Problemet med kommentarfelt-meme’er er at de er helt uforståelige for folk som ikke har møtt dem før. Så BLOGGtips-mannen teller inn stemmer til radiohode. Jeg hadde syntes det var hysterisk morsomt hvis kåringen endte som «Norges Mest Populære Blogger har ingen blogg», så for all del: Gå og stem. Og husk at det aldri er for sent å stemme på radiohode (c:
Oppdatert: Nomineringen til Tordenbloggen begynner i dag, også. Gå og nominer favorittbloggerne dine til høstens største og mest velarrangerte bloggkåring. Det er kanskje sju stemmer til radiohode i skrikeboksen på siden, for meme-intressertes skyld…
Mandag 20. oktober 2008
Jeg begynte å blogge fordi alle jeg kjente hadde en blogg. Fra 2006 til idag har listen over «Røde bloggervenner» blitt kortere og kortere, og når jeg blar gjennom listen og spør meg selv: «Hvem har egentlig oppdatert de siste…tyve dagene? Den siste måneden? Siden august? Siden 2007?» blir det en svært kort liste igjen. Nå er ikke listen helt rettferdig, siden jeg har plassert Tiram på feminist-lista, og hun definitivt er rødblogger, også, men tallene er talende: Hvor er alle rødbloggerne mine hen?
Jeg spør meg selv: Er problemet at jeg er utdatert, eller at det faktisk er færre rødbloggere der ute enn da jeg begynte? Har alle mine gamle kamerater med skrivekløe lagt inn årene, og blitt erstattet av nye, flinke folk jeg bare ikke…vet om?
Folkens- jeg ønsker meg ikke så mye. Jeg ber bare om blogger med tidvis politisk innhold skrevet av en person som definerer seg selv som revolusjonær i en eller annen form – kommunist, sosialist, ræddis, radikaler, marxist, marxist-leninist, ml’er – velg merkelappen du er komfortabel med.
(Hey, du må gjerne være trotte for min del; men er du SV’er eller lengre til høyre kommer jeg til å putte deg på «Smarte synsebloggere», ikke rødbloggere.) Og jo – én ting til: Du må oppdatere den bloggen din. Du trenger ikke være like manisk som meg og skrive hver dag/natt, men du bør publisere et eller annet annehver uke. En gang i måneden om du skriver skikkelig bra. Jevnlige oppdateringer – all I ask.
Røde, døde blogger jeg pleide å lese:
Hvis du ikke er på listen, så er det fordi bloggen din er så død at jeg ikke kunne lenke til den, eller at du skriver om så upolitiske ting at du ikke kvalifiserer til «rødblogger», men «venn av Virrvarr som har vært medlem av rørsla»-blogger. Og ja- jeg har ikke regnet med dem som har lagt ned bloggen sin med vilje. Dette er en liste over folk som fadet stille ut. Likevel- noen gjenoppstår hver fjerde måned eller noe i den stilen:
Lazarusbloggere:
- Gud bedre
- Hat og kjærlighet
- Alternativet, selv om han har gjort comeback med å skrive om hvor gøy det er med dyrevold, så jeg vet ikke om det telst. Ja, Stian. Å le av maltrakterte kaniner gjør deg til et dårlig menneske. Fakta.
- Propagandakanalen (woops, her lovte jeg å hjelpe til selv en gang i tiden. Så mye å skrive, så lite tid.)
- Raddisfjortis
Klorer seg fast:
Problemet med den siste listen er at storparten av bloggerne skriver nesten utelukkende personlig, og jeg oppererer med en vid definisjon av rødblogger når jeg tar dem med. Dette blogginnlegget er en utfording til dere som aldri oppdaterer mer: Begynn å skrive igjen. Jeg savner dere. Jeg liker å lese det dere skriver og det er kjipt å slette folk fra lenkelista fordi dere ikke har oppdatert siden 2007.
Dere som vet at dere ikke kommer til å skrive mer: Si fra til meg, så sjekker jeg ikke bloggen deres nevrotisk hver måned for å vite om jeg skal legge dere til lista over aktive rødbloggere igjen. Til dere blogglesere der ute: Linker til gode rødbloggere, vær så snill?
Er det bare det at jeg kjenner én rødbloggerøy, eller er denne raddistørken en generell tendens på Interettets åpne hav? Dere skjønner- hvis denne tendensen fortsetter kommer de få rødbloggerne som oppdaterer til å havne i andre kategorier og hele rødbloggerlista blir slettet. Trist, men nødvendig når nesten alle forsvinner. Jeg startet denne bloggen på grunn av dere, folkens. Ikke skuff meg.
Torsdag 25. september 2008
Jeg vant Den Gyldne Q. Jeg vant Esquils-hjemmelagde-elitistiske-interne-lite-representative kåring av «Norges beste blogger». Uansett om den ikke representerer hele blogger-øyriket burde en sånn positiv tilbakemelding være et høydare.
Jeg burde vært glad. Ja, jeg fikk sommerfugler i magen av nominasjonsrunden, jeg ble glad for alle de pene kommentarer. Nå er jeg bare svimmel og kvalm, så dette blir verdens dårligste takketale.
Jeg blir glad av veldig mange ting. Jeg kan ikke kjøre bergensbanen uten å gå i ekstase av fjell med snø på. «Fjell-fjell-fjell-fjell-tooooog! Stooore fjell!» synger jeg. Like entusiastisk hver eneste gang, til Mr. Jacksons store ergrelse. Jeg går i Star Wars-trance når vi kjører forbi Finse. Jeg tror jeg ser Han Solo grave snøhule mellom alle de nedsnødde små hyttene.
Jeg blir glad av farvekritt og soyamelk og av å plukke sopp i skogen. Jeg blir lykkelig av vannliljer, syriner og lønneblader som plutselig blir knallrøde i slutten av september. Det er plass til så mye lykke i brystet mitt.
Men jeg ble ikke glad av å vinne denne kåringen, og det skremmer meg. Siden jeg ikke klarer å feike «Hoppsan-hurra-hurra!» til dere, må jeg bli litt intim istedet. Here goes:
Hodet mitt er delt i en rasjonell og en emosjonell del. Den emosjonelle delen er overbevist om én ting: At jeg er den mest forferdelige personen i hele verden. Utkrøpent uspiselig. Dum. Slem. Og skyld i alt som er galt noen sinne. Den rasjonelle delen av hodet mitt vet at dette muligens er litt…usynkronisert med virkeligheten.
Dermed leter tenke-delen av hodet etter bevis på at følelsesdelen tar feil. Den rasjonelle delen har nemlig fått med seg at den emosjonelle delen er psykisk syk, og ikke til å stole på. De to delene av hodet ender dermed opp i spennende rettsaker om hva som er Sannheten om Virrvarr. De kan se slik ut:
Føle-Virrvarr: Jeg kan ikke skrive.
Tenke-Virrvarr: Du gjør det hele tiden. Det er en indikasjon på at du er flink til det.
Føle-Virrvarr: Jeg kan ikke skrive.
Tenke-Virrvarr: Spartacus Forlag vil utgi boken din. Det er en indikasjon på at du kan skrive.
Føle-Virrvarr: Jeg kan ikke skrive.
Tenke-Virrvarr: Du kom inn på Forfatterstudiet i Bø på grunn av tekster du skrev. Det er en indikasjon på at du er flink til å skrive.
Føle-Virrvarr: Jeg kan ikke skrive.
På en side er selvfølelsen min avhengig av ekstern bekreftelse for å ikke implodere. På den andre siden er jeg like flink til å forholde meg til positiv respons som en sil er til å være vannbøtte.
Derfor blir denne «Gratulerer – her er en premie!»-greia veldig vanskelig for meg å takle. Den rasjonelle delen av hodet mitt skjønner at dette er et øyeblikk for seiersdans, selvtilfreds glising, jubling og takketaler.
Problemet er at Føle-Virrvarr fremdeles sier «Du suger. Bloggen suger. Ingen liker deg. Og nå som du har vunnet en premie, kommer alle til å synes at du er en overlegen viktigper i tillegg. Du suger.» og førsteplassen blir en påminnelse om hvor mye jeg egentlig sliter. Fordi jeg skjønner at jeg er ganske på bærtur når jeg føler meg som verdens minste lort i verdens største potte samtidig som jeg får positiv oppmerksomhet av en annen verden. Det er en påminnelse om at det sorte hullet jeg har inne i meg ikke kan fylles av andres ros, men av min egen trygghet.
Bare så det er sagt: Jeg får utrolig mye ut av å skrive denne bloggen. Jeg setter pris på alle kommentarene dere skriver. Jeg er helt lamslått av alle de hyggelige kommentarene, stemmene og utspillene om meg på bloggen til Esquil. Tusen takk. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Jeg møtte meg selv i døra nå.
Edit:
Mr. Jackson lagde denne fine kuen til meg:
Tirsdag 23. september 2008
Ja, jeg vet at konkurranser ikke egentlig betyr noe. Ja, jeg vet at det enste man vinner er heder, ære og en stygg, gul animert Q å klistre i bloggmargen sin. Og nå som Amos har utlovet skuddpremie på den gyldne kua er det jo nesten litt risikofylt å delta i denne konkurransen 
For å komme til saken: Jeg klarer ikke la være å la meg rive med. Det er Gyldne Q-finale idag, og jeg er en av de nominerte. Så det hadde jo vært kos om du gikk inn her og skrev Virrvarr i kommentarfeltet? Virrvarr sammen med ni andre navn hadde vært enda koseligere ^_^ Pretty please? *dådyrøyne*
Onsdag 17. september 2008
…selv om jeg er helt udugelig på dette med å blogge anonymt. Jeg vet at flere andre klarer å sjonglere «hemmelig emoblogg», «anonym fotoblogg», «sur sinnablogg» og «ordentlig blogg med mange lesere» uten å bli fersket, men jeg har kullseilet alle de anonyme bloggprosjektene mine.
Grunnen? Jeg kommenterer hos andre og glemmer hvem jeg er logget inn som. Både blogspot og wp.com logger deg inn automatisk, og jeg kniper meg selv i å skrive personlige kommentarer hos folk som kjenner meg godt med helt obskure nick. Siden jeg alltid føler meg flau av å gi meg ut for noen jeg ikke er uten å mene det, tenkte jeg like godt at jeg skulle tyste på mine egne, hemmelige bloggprosjekter først som sist.
Hvorfor jeg ville blogge anonymt, sa du?
En del har veldig sterke meninger om anonyme blogger. Som tekstjunkie bryr jeg meg nøkken om hvem du er så lenge jeg liker hva du skriver, men jeg skjønner det er forskjell på tillitsforholdet til «forfatteren av en fin tekst jeg fant på nett» og «person som kommenterer mitt liv i skriftlig form og som jeg har en relasjon til».
Jeg begynte å blogge anonymt for å skrive for et annet publikum enn dere som kjenner meg som Virrvarr. Roteloftet finleses av gamle venner, familie og politske kamerater, og av og til er det godt å skrive noe et sted teksten får stå alene.
I februar laget jeg meg en anonym emo-blogg. Du leste den kanskje? Den het «Ærlighetsøvelse – Danielle skriver om seg selv» og var bitter selvmedlidenhet fra ende til annen. Siden jeg er elendig på å forbli anonym, ble bloggen funnet av den personen jeg aller helst ville hatt den hemmelig for. Enden på visa var at emobloggen ble slettet, og tekstene har forsvunnet fra Google-historikken nå.
Ærlighetsøvelse var opptakten til «Brev fra asylet»-bloggingen her på Roteloftet, og jeg ble innlagt på psykiatrisk et par dager etter at bloggen ble nedlagt. Jeg bestemte meg for å skrive om galskapen på «den offentlige» bloggen og omformulere emo-tekstene til Revolusjonært Roteloft-stil.
Tekstene på Danielle-bloggen var mye mer direkte enn det jeg har skrevet her:
Innse det, Danielle:
mars 26, 2008
Det er med selvskading som det er med napping av øyenbryn: Du begynner friskt, men gir opp før du får noe skikkelig dreis på det. Så sitter du der rødflammete, misfornøyd og lettere deformert, med hår og småsår overalt.
Posted in Patetisk
Ærlighetsøvelse døde i begynnelsen av april, og jeg hadde egentlig tenkt at det var mer enn nok med å holde Revolusjonært Roteloft med tekst. Og joda, jeg klarte å holde meg til september før jeg laget en ny. Denne gangen var prosjektet å ha et sted å publisere skjønnlitterære tekster anonymt. Skrivebordskuffen blir ganske full når man er en manisk skribent, og Mr. Jackson foreslo at jeg kunne strukturere dem på en annen blogg. Som sagt, så gjort.
Jeg opprettet Får jeg sluke deg levende? og begynte å publisere i vei. Planen var å ikke kommentere hos noen med denne bloggen, siden den skal fungere som tekstarkiv, men siden jeg er en vims, fikk jeg det ikke til. Hvis du har fått en rar kommentar fra en ukjent «Slørhale», så er dette Virrvarr som har glemt å logge ut av den andre bloggen sin. Enkelt og greit.
Så til dere som er flinke til å opprettholde flere internett-personligheter på en gang: Jeg er imponert. Jeg er helt elendig på hemmelighold.
Søndag 31. august 2008
Iversen gjør meg oppmerksom på at det er Blog Day idag. Hvordan feirer du Blog Day? Ved å liste opp fem nye, lovende bloggere du liker. Esquil listet opp meg i fjor og gjorde meg til en glad, liten nyoppdaget blogger. Her er min første Blog Day- liste: (Disclaimer: Jeg er glad i langt flere nye bloggere enn de fem jeg nevner her. Sjekk lenkelisten min, og ikke bli trist om det ikke ble deg)
- Fotobloggeren: Busters Notater er norges morsomste fotoblogg, i tillegg til at han tar veldig gode bilder. Buster varierer mellom artige, stemningsfulle, nifse og vakre fotografier. I tillegg er han Fredrikstad-gutt, og har mye intern Østfold-humor. Dette er sånt som Virrvarr liker. Buster er en shooting star.
- Feministen:Anathema er årets mest lovende feminist og synseblogger. Hun skriver smarte, velformulerte analyser, skaper spennende debatter og er en ivrig kommentator. Hun har markert seg som en viktig, selvstendig stemme i bloggsfæren. Jeg håper hun er kommet for å bli.
- Forfatteren: Spilliv-Tomas er min personlige oase i bloggerbygrenda. Han skriver varme, lune og tankevekkende innlegg om livet og alt det innebærer, i tillegg til at han har de herligste illustrasjonene jeg vet. Fortsatt å skriv, Tomas. Ingen er som deg.
- Litteraturviteren: Rullerusk er den nye Virrvarr. «OMG! Denne bloggen kunne vært min!» tenkte jeg første gang jeg var innom henne, og hun har ikke skuffet. Helt alvorlig – hun skriver veldig gode innlegg om tegneserier, kultur og litteratur, og jeg regner med å få se mye mer til henne fremover. Sjekk ut rableriene hennes.
- Nesten nettavis:
Kvinnekonger er kanskje den mest spennende bloggen jeg har kommet over i det siste. Hun har riktignok ikke sneket seg ut i kommentarfeltene til folk så langt jeg kan se, men skriver artikler om feminisme, sterke damer, kultur og motkultur fra et perspektiv ingen andre feministbloggere gjør. Kvinnekonger er kvalitet og jeg blir i godt humør hver gang jeg besøker bloggen hennes. Legg henne til på leselisten din. Dette er veldig bra.
Jeg anbefaler alle andre bloggere å lage sin egen liste og besøke bloggene jeg nevner! Ha en fin Blog Day!
Lørdag 23. august 2008
Jeg er fascinert over alle godt voksne skribenter som ynker seg over den utstragte graden av ytringsfrihet på internett. Dagfinn Nordbø har en kronikk i Aftenposten der han gyver løs på tilfeldige søppelinnlegg fra VG-blogg med store doser sarkasme som våpen.
Noen skriver kjipe ting på VG-blogg; ergo må hele bloggosfæren være full av søppel. Jeg ser for meg den samme generaliseringen overført til papiraviser: Jeg leste noen kjipe artikler i en liten gratisavis trykket på samme type papir som Aftenposten, og med utgangspunkt i disse artiklene skrev jeg en sviende kritikk av samtlige papiraviser.
HvaHunSa har en god, gammeldags slakt av teksten hans.
Så langt, så vel. Jeg har lest mange dumme kronikker som har blitt slaktet av smarte bloggere. Det kuriøse med diskusjonen er at Nordbø stiller opp i HHS sitt kommentarfelt for å forsvare seg, og gyver løs med lange monologer over flere kommentarer på rad.
Jeg må faktisk komme med et innspill:
Kjære Dagfinn.
Jeg skjønner av kronikken din at du tror at «alt» er lov i debatter på nett, men slik er det faktisk ikke. Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelen om trolling, samt denne wikipedia-artikkelen om saklig argumentasjon.
De aller færreste kommentatorer vi møter i bloggerby trenger denne typen basisopplæring, fordi de kan diskutere på nett og har de sosiale spillereglene inne. Ta denne diskusjonen som et kræsjkurs i god debattskikk på Internett. Kanskje du kan utvide synet ditt på blogging og spillereglene i kommentarfeltet etter dette.
Mvh. Virrvarr
Søndag 17. august 2008
Ja, Esquil, nå svarer jeg på meme’et ditt.
Hvilken post i bloggen din er bloggens mest kommenterte, og hvorfor?
La oss lage topp 3:
- Bloggposten der deltagerne i ungkaren skulle avsløre identiteten sin har 201 kommentarer. Kommentarfeltet her fungerte som «jenterom» og levde sitt eget liv under hele bloggrealityen.
- Da jeg spurte leserne mine om jeg kunne bruke ordet «fitte» om kvinners kjønnsorgan i Jenter som kommer, hadde alle en mening. 90 kommentarer på to døgn. Jeg tror det er fordi det er noe det er morsomt å ha en mening om. Min favorittkommentar vil alltid være fra Fjordfitte, som skrev: «Jeg stemmer på fitte!»
- Bloggposten min «Inn og ut av skapet» som handler om det å være bifil, fikk 70 kommentarer. Jeg tror det var fordi den var ganske lang og personlig,
Hvilken post i bloggen din var den første som ble så mye kommentert at du ble overrasket?
Hm. Blogginnlegget mitt om hvor provoserende det var å være avholds fikk 15 kommentarer, bare et par måneder etter at jeg begynte å blogge og alle innleggene hadde to kommentarer hver (en fra svigermor og en fra meg). Ellers ble jeg overrasket over hvor mye reaksjoner jeg fikk da jeg begynte å blogge på nynorsk en liten stund.
Hvilken post i bloggen din ville du helst at statsministeren (eller en annen med makt) skulle lest?
Hm. Tja. Jeg har ingen illusjoner om at Stoltenberg ville tatt andre avgjørelser etter å ha lest bloggen min. Når jeg har skrevet om konkrete problemer jeg har opplevd, har blogginnlegget gjerne nådd de jeg ønsker skal endre praksis, som da jeg skrev om forferdelige opplevelser på Veum Psykiatriske sykehus i Fredrikstad.
Hvilken post i bloggen din ville du helst at drømmedama/mannen skulle lest?
Drømmemannen min leser jo bloggen hele tiden, og jeg henger ut det skitne sexlivet vårt i bloggen rett som det er! <3 Mr. Jackson <3
Hvilken post i bloggen din har best bilder av deg selv?
Der jeg har kledd meg naken, selvsagt
Hvilken post i bloggen din har de beste kommentarene?
Aww. Den er vanskelig. Jeg virkerlig elsker kommentatorene mine. Et høydepunkt var da TB tok Colderidge-referansen i en tegneserie jeg laget, ellers er kommentarfeltet på «Ut og inn av skapet» en klar favoritt. Jeg har lyst på en middag med Minneapolise, Delirium, Avil og Guri rundt samme bord ved en annledning. De damene har virkerlig gjort kommentarfeltet mitt til et godt og levende sted.
Hvilken post i bloggen din har kommentar fra den mest kjente personen?
Si det? Esquil tror at jeg har mange kjendiskommentatorer, siden jeg er venn med John Carew på Fjasbok (lang historie). Helt ærlig får jeg flere spennende henvendelser på e-post enn i kommentarfeltet.
Hvilken post i bloggen din ligger på toppunktet i leseutviklingen?
Jeg hadde flest lesere mai 2008, og innlegget der jeg ba leserne mine om hjelp til boktittel (og fikk en bra en!) ligger på toppen av den kurven.
Hvilken post i bloggen din blir oftest funnet av søkemotorene, og hva søker folk på?
Siden jeg har blogget en del sex, er det mye kjipe søkeord. Likevel- det flest søker på er Virrvarr. På andre plass kommer Nemi, deretter Revolusjonært Roteloft. Etter det følger Ole Brumm, Lene Alexandra, fitte og mensen. Nemi-søkerne kommer til innlegget mitt om tegneserier, kjønn og hvorfor Nemi ruler, Ole Brumm-entusiastene får dette søtladne innlegget, Lene Alexandra-fansen kan sikle på puppebildet av henne mens de leser om hvorfor jeg ikke ville stemt Høyre forrige valg, de som googler fitte får lese diskusjonen om hvorvidt det er et bra ord å bruke i en sexbok, og de som er ute etter info om mensen får denne fabelaktige, japanske illustrasjonen av fenomenet:
Hvilken post i bloggen din er mest undervurdert?
Hm. Vanskelig valg. Jeg synes jeg har fått masse positiv feedback på nesten alle innlegg jeg har puttet effort og omtanke i. Jeg er fornøyd med Psykosedyr-diktet, og det fikk få, men fine kommentarer. Mulig det å fjasedikte om alvorlige, personlige problemer er litt kraftig kost for kommentarfeltet? (c:
Hvem tagger du?
La oss prøve å spre meme-et til alle hjørner av bloggland: Jeg tagger Thememelck, Villkatta, Livet Leker, Rullerusk, Engeline og Harald Hauge. Spre!
Liv
Anne 
Ole M
Frøken Makeløs
Carina Alice Bredesen
Cecilie
placebo 
Valk
EliseT 
Ingrid 
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
