Arkiv »
Arkiv for kategorien ‘Metablogging’
Tirsdag 27. januar 2009
Det er så mye jeg ikke visste om forskning. Som at du får kaffe og kake mens det pågår, at du blir tatt opp på bånd og rundspurt av noen som har lest bloggen din grundig.
Jeg regner med at flere har fått den sjarmerende henvendelsen fra UIO-stipendiaten som forsker på forskjellen mellom hvordan kinesisk ungdom og norsk ungdom fremstiller seg selv på Internett. Hvis du føler deg ung nok til å gå for ungdom – still opp på intervju.
Jeg tenkte det kom til å ta ca. en time, men brått hadde vi det så knallfint at vi diskuterte kinesisk sensur og Tao Te Chin og glemte alt om bloggen. Noe av det beste var følelsen av å måtte forsvare, forklare og utdype alle bevisste og ubevisste valg på bloggen – fra taglinen «litteraturbedreviter, feminist, kommunist og forfatterspire med konstant skrivekløe» til skillet mellom det offentlige og det private.
Stikkord: Fiksjonalisering, selvbiografi i bevegelse og blogginnlegg som sjanger. På noen timer hadde jeg lært mer om Kina enn jeg har gjort på timers nyhetlesning og planlagt flere metabloggingstekster enn jeg har godt av.
Dette er bare et kjapt innlegg for å si at «Hey, dama er knall, prosjektet er bra og du bør stille opp om du får en eposthenvendelse!» Aww, forskning. Det redder verden, og du får kake på kjøpet.
Fredag 23. januar 2009
Journalisten.no hadde en artikkel i går om hvordan bloggere stjeler bilder uten å kreditere fotografen eller å si hvor de har bildene fra. Artikkelen inspirerte meg til å skrive en liten guide til bildebruk og kreditering, også som et ledd i det å bli flinkere til å kreditere fotografer selv.
Først: Hotlinking vs å lagre bilder lokalt:
La oss ta utgangspunkt i at du er Wordpress-bruker. Når du legger ut bilder har du to muligheter – en bildeknapp (eller img-tag) hvor du kan legge inn lenken til et bilde, og en knapp for å laste opp bilder fra maskinen din og plassere i innlegget. Hvis du skal bruke et bilde fra noens nettside eller blogg, regnes det som høfligst å laste ned bildet til seg selv før du bruker det.
Hvorfor? Fordi hotlinking til et bilde gjør at den som har lastet opp det opprinnelige bildet til sin nettside, må betale for den ekstra trafikken og bruken av båndbredde det koster at du snylter på bildet. Enten du fant bildet via google-image-search og ikke aner hvem som har laget det eller har lyst til å bruke et av Buster sine bilder som dekorasjon til et dikt du legger ut på bloggen, er det høfligst å ikke hotlinke. Trykk «save image as» og last det ned.
Unntaket er sider som Flickr, som tåler ekstratrafikken ved hotlinking, og som gjerne oppfordrer til å poste bilder på denne måten. Grunnen? Når du hotlinker til noens bilde, kan de bestemme om de vil at du skal vise bildet eller ei. Hvis du bruker et Flickr-bilde og ikke krediterer fotografen, kan de enkelt fjerne bildet fra blogginnlegget ditt.
Det å lagre bildet lokalt gjelder også hvis du planlegger å bruke bilder uten lov, som fotografier fra avisartikler. Hvis du laster ned bildet og gir det et annet navn før du legger det ut, er det mindre sjanse for å bli oppdaget. Den beste løsningen er å maile avisen eller fotografen og spørre om lov, men hvis du skriver noe i huj og hast er det ok bildepirat-skikk.
Her finner du gode, lovlige illustrasjoner:
Ja, det finnes andre måter å finne bilder til blogginnleggene på enn bildesøk på Google og hotlinking av bildene i nettavisene. Mange talentfulle fotografer og illustratører lisensierer bildene sine under Creative Commons-lisens istedenfor under tradisjonell Copyright, og gir deg dermed muligheten til å bruke bildene deres fritt på bloggen, så lenge du sier at du har det fra dem.
Dette er bilder som ber om å bli brukt, så du kan se på prosjektet om å bruke lovlige bilder i bloggen som noe mer positivt enn å unngå å gjøre noe kriminelt: Du bruker arbeidene til små, ivrige kunstere istedenfor å reprodusere fra de store gutta, som Scanpix.
Her er en samlig nettsteder du kan finne illustrasjonsbilder til fritt bruk:
- Wikimedia Commons har bilder, filmer, illustrasjoner og lydklipp du kan dele, bruke og modifisere fritt. Siden nesten alle illustrasjonsbilder på Wikipedia er Wikimedia Commons betyr det at du finner illustrasjonsbilder til alt fra molekylstrukturer til kjente personer her.
- Flickr gir deg muligheten til å bla gjennom bilder etter hvilken Creative Commons de er lisensiert under.
- Stock.xhng er en stor fotoside der du kan finne bilder du kan bruke lovlig og gratis, både til bloggillustrasjoner, webdesign, bakgrunnsbilder og mye mer. De har også bilder du kan modifisere og få bruke til kommersielt bruk. Anbefalt av PeterAndreJ
- Dreamstime er også et godt sted å finne gratis bilder du kan bruke fritt, anbefalt av Greylady Hun har forresten et innlegg om samme problemstillingen idag, også.
- Getty Images er også et alternativ når du leter etter bilder du ikke behøver å betale for som du kan bruke lovlig. Kristin Storrusten tipset meg om denne.
- MorgueFile har høyoppløsningsbilder til fritt bruk – her ble jeg tipset over twitter av Nina Eide.
- Deviantart og Picasa har bilder lisensiert med Creative Commons, selv om man må lete litt for å finne dem. Tips fra henholdsvis Morten Formo og Fredrik Ljone Holst.
- Creative Commons har laget sin egen søkemotor der du kan søke etter bilder du fritt kan bruke.
Creative Commons – hva er hva?
Når du finner Creative Commons-lisensiert arbeid, støter du på en rekke symboler og symbolkombinasjoner det kan være greit å vite betydningen av:
Attribution:
Dette symbolet betyr «Attribution», som igjen betyr: Bruker du dette åndsverket, må du si hvor du har det fra.
Share Alike:
Share Alike betyr: Du kan dele dette åndsverket så fritt du vil, så lenge alle andre får ha samme rettigheten når du gjør det. Hvis du skriver et dataprogram, og så har Windows lyst til å bruke det, har de ikke lov til det, med mindre alle andre har like stor rett til å dele det og bruke det som de hadde. For eksempel.
Non-commercial:
Du får lov til å bruke dette åndsverket om det ikke er til kommersielt bruk. Enkelt og greit.
No derivative:
Dette symbolet betyr at du ikke kan basere nye verker på et eksisterende åndsverk under denne lisensen.
Som regel bruker de fleste som lisensierer verkene sine under Creative Commons med mer enn én lisens. Alt som står skrevet og tegnet på Revolusjonært Roteloft er under en Attribution Non-Commercial No Derivatives -lisens. Det betyr at alle kan kopiere det jeg lager for ikke-komersielle formål så lenge de sier at de har dem fra meg. Å endre tekster og bilder jeg har laget er ikke greit.
Hva slags lisensiering har du på bloggen din? Har du noen form for copyright eller lisens i det hele tatt? Har bloggsystemet ditt copyright på innholdet ditt?
Onsdag 21. januar 2009
Nei, jeg har ikke blogget de siste dagene. Jeg har vært i Bergen, ellers så har jeg skrevet på prosjekter som ikke er bloggrelatert. Her er en kort oppsummering av hva jeg har gjort de siste dagene, skrevet med et lettere tabloid perspektiv:
Derfor har jeg ikke fått blogget:
- Jeg har spist rå flyvefiskrogn. En logisk grunn til å ikke blogge.
- Jeg har kjørt Fløybanen og hoppet så mye opp og ned på toppen av Fløyen at Mr. Jackson fikk høydeskrekk og måtte trøstes. En selvsagt grunn til å ikke blogge.
- Jeg har brukt tiden på å skisse masse fine trollmenn, kaniner og pene menn til en tegneserie jeg lager, som skal stå på trykk i papirutgaven til Fritanke om alt går etter planen. En god grunn til å ikke blogge, og en god grunn til å melde deg inn i HEF hvis du ikke allerede har gjort det. Du vil jo ha tegneserien min i posten, hmm? (c:
- Blitt «Søndagsgjest» hos Fredriksstad Blad. Dette innebærer at jeg skriver en kommentar til dem hver sjette uke. Jeg leverte min første tekst i går, etter en interessant misforståelse mellom redaktøren min og meg. 4500 tegn er ikke det samme som 4500 ord, rett og slett. Godt jeg er en rå jævel på å kutte tekst. Nei, det ble ikke noe blogging av det. Følg med i Fredriksstad Blad på søndag om du er østfolding og intressert.
- Vunnet den mest prestisjetunge bloggkåringen til nå: Latterligs kåring av norgest dårligste blogg. Jeg slo de andre ned i støvlene, med type en stemme mot 15 stemmer. Jeg har en vag mistanke om at de femten utgjør en gruppe av mine nærmeste familie og venner, som fant bloggkonkurransen via statusoppdateringen min på Facebook. Vel, jeg fikk muligheten til å smykke meg med tittelen «Norges Dårligste Blogger». Her er et bilde av den utrolig fine premien, Den Grønne Brødskalk:
Dessverre, kjære lesere, merket jeg ikke at jeg hadde vunnet vidunderet før det hadde gått et par ukers tid, og ble dermed diskvalifisert. For dårlig til å være Norges dårligste blogger. Der har du meg 
- Hatt den store bloggnoiaen. Jeg har to og åtti lagrede utkast til blogginnlegg, og jeg har ikke fått meg til å publisere noen av dem. Jeg lurer på om dette er et tegn på at jeg er i ferd med å utvikle kritisk sans. I såfall ser det dårlig ut for Roteloftet fremover…
Jess, da satser jeg på at alle var oppdatert på hva som skjer med moi om dagen? Når det gjelder premiene i tegneseriekonkurransen, er de littegranne forsinket pga serieprosjektet nevnt ovenfor. Beware, de kommer plutselig ^_^
Torsdag 15. januar 2009
Oppdatering: Vi sier 15 i stedet vi.
Hei verden! Jeg skal til Bergen, fordi Bergen er best og fordi Grevinnen og jeg holde Jenter som kommer-vorspiel på Fincken fredag 16. januar. Mr. Jackson og jeg reiser i morgen ettermiddag og unner oss en riktig lang Bergenstur. I den forbindelse tenkte vi at vi burde ha et Bergensblogger-treff.
Hvordan vi gjør det? Vel, jeg vet ikke hva du har tenkt å gjøre, men jeg kommer til å stå og hoppe opp og ned på den blå stenen klokka 1215 lørdag formiddag. Jeg har kort, blondt hår og en sjørøverveske. Hvis du har lyst til å hilse på, kan du ta turen da. Hvis ikke får jeg kanskje nye venner av å hoppe opp og ned på et så synlig sted uansett…
Fredag 2. januar 2009
BLOGGtips annonserte at han hadde en kåring av årets beste blogg på gang i november. Jeg skrev en liten passiar om hvordan alle stemte på radiohodet i kommentarfeltet hans, og dermed ikke tok konkurransen spesielt seriøst.
Mm. Så mye for å være schvær i kjeften. Gjett hvem som vant? Virrvarr herself. Jeg ble litt overrasket over seieren, men kommentarfeltet viste mange hyggelige, varme stemmer til meg. Så: Tusen takk til dere. Det var fint å lese ^_^
Problemet mitt er premien i bloggkonkurransen. Den gjorde meg til den stolte vinner av…gullklumpen 2008? Ikonet forestiller en haug med gull og en hakke. Bare sånn for å si at en store populær blogg == gold digger. Jeg vet ikke om jeg skal tolke det som ironisk eller ektefølt, og jeg liker ikke leksa som går på at «de beste blogger for pengenes skyld». Her blogges det kjempemasse, kjempegratis.
Nå er det sånn at jeg har puttet både Q-seieren og Tordenblogg-seieren i sidebaren min. Jeg er litt mer usikker på Gullklumpen. På en måte er det moro å vinne konkurranser hos en blogger som ikke lar meg kommentere hos ham, og det føles rettferdig mot dem som har stemt på meg å vise frem premien jeg har fått. På den andre siden må jeg faktisk ha gullgraverikonet permanent i sidebaren min, og jeg vet ikke om gold digger-looken matcher Ad-free-blogg-ikonet mitt. Hva synes dere, folkens?
Vi avgjør det demokratisk:
Loading ...
Torsdag 1. januar 2009
Noe av det fineste med denne konkurransen, er at jeg har fått bli kjent med en rekke nye bloggere. Jeg tenkte jeg skulle begynne innlegget med å reklamere litt ekstra for nye, fine bekjentskaper. Gå og besøk Saudasjøen – ein livssoge, for eksempel. Hun har et nydelig språk. Ellers kjente jeg ikke Samuel og Lilly Craft fra før av, heller.
Men du leser kanskje ikke her for å finne nye bloggere? Du leser her for å finne ut om du vant konkurransen eller ei, ikke sant. Mm. Tenkte meg det.
Bare ha én ting klart: Det var vanskelig å velge en vinner. Inntil sent kvelden før var løpet så jevnt om førsteplassen at jeg så for meg at vi måtte ta det på loddtrekning. Mange, som Esquil og Minneapolise, hadde kommet med knallsterke bidrag, men det var fremdeles ingen soleklar vinner. Hvordan gjenkjenner man en soleklar vinner, spør du? På overmot, galskap og intens smisking, muligens.
Sent nyttårsaften kveld tikket det galeste bidraget inn, og smeltet hjertet mitt. Katarina Storalm har laget sin egen tegneserie om hvordan hun sin private superhelt til å slåss mot alt fra drager til kaninen min for å få lov til å bli tegneseriefigur.
Kombinasjonen av stormannsgalskap og nedlagt arbeid står til førsteplass.
Katarina Storalm får en tegneserie om seg selv. Snakk om konkurransens Dark Horse.
Hva med de to andreplassene våre?
Den første premien går til Bussemann, fordi han var flinkest til å svare på oppgaven jeg gav dere. Med tabloid overskrift som «Virrvarr bedre enn Øverli?» legger han frem en argumentasjon om at han bør bli tegneseriefigur, siden Pondus har sluttet i jobben som bussjåfør og begynt å stå i bar. Jeg er helt enig med Bussemann at Pondus burde fortsatt bak rattet. Jeg tar utfordringen om å sørge for at det finnes én tegneseriebussjåfør på norsk. En smart en som ikke samler på Colakorker, that is.
Den andre tegningen går til bloggeren med best valgkamp og størst fanklubb: Sonja Dadam. Hun fikk sin egen facebookgruppe med imponerende (?) ti medlemmer for å få lov til å bli tegneseriefigur. Denslags innsats må belønnes, i tillegg til at Sonja hadde et godt innlegg på bloggen sin og er riktig tegnbar.
Sonjas tegneserie av seg selv:
Vinnerene er altså:
Katarina Storalm
Bussemann
Sonja Dadam
I tillegg vil Revolusjonært Roteloft forbeholde seg retten til å tegne samtlige deltagere på helt uforutsigbare tidspunkter. Noen av dere har ekstremt tegnbare nick, som Sandra Banan, Jannekake og Tante Grønn. Andre er bare skrekkelig søte. Men: Ingen løfter. Mani er uforutsigbare greier.
Uansett – tusen takk til alle som har vært med, og ingen sure miner! Å velge tre av over tredve veldig bra er ikke en enkel jobb!
Onsdag 31. desember 2008
Som du sikkert har fått med deg til nå, har jeg en tegneseriekonkurranse på gang. Vi kårer en vinner i morgen. Da er det greit at jeg er sikker på at jeg har lest samtlige innlegg. Her er en liste over alle deltagere jeg har fått med meg. Har jeg glemt noen? Deg?
Ta deg en tur gjennom alle de fine, søte og artige kvalifiseringsinnleggene – så ser du hva jeg har å stri med når jeg skal velge tre finalister. Og ja, du kan fremdeles melde deg på til kl. 12 i natt (c:
Godt nyttår, fine bloggerby!
Mandag 29. desember 2008
Om to dager går fristen ut for å være med i Roteloftets tegneseriekonkurranse!
For å sitere meg selv:
- Du må ha en blogg. Beklager, ukjente og kjære kommentarfeltvenner, men hvis jeg skal lage en tegneseriefigur av noen, må jeg kunne lese bloggen deres ordentlig og lage meg et bilde av dem.
- Du må skrive et innlegg på bloggen din om hvorfor du bør vinne (vær kreativ), som også beskriver deg som person (vær enda mer kreativ), samt litt om ditt forhold til tegneserier. Du må lenke til dette innlegget i innlegget du deltar med.
- Du gir meg beskjed om at du deltar ved å pingback’e (sjekk at det synes) eller skrive en kommentar i denne tråden. «Jeg er med!» holder i massevis.
- Du kan kjenne meg kjempegodt eller være helt ukjent for meg, alle deltar på lik linje her.
- Jeg velger ut tre vinnere 1. januar. Hvem som vinner kommer i et innlegg på bloggen. Førsteplassen får en liten serie om seg selv, andre og tredjeplass får tegninger av seg selv som tegneseriefigurer. Bildene og seriene er Creative Commons, og dere kan publisere dem hvor dere vil.
Meld deg på her!
*koser seg med å lese bidragene som har kommet inn*
Lørdag 27. desember 2008
Jeg har fått en utmerkelse fra Britt-Åse og SerendipityCat. Utmerkelsen går på å være en blogger som behandler temaet «nærhet» godt. Jeg skal gi den videre til åtte andre.
Jeg synes det er vanskelig å velge åtte bloggere blant alle dem jeg leser, men bestemte meg for å fokusere på dem som behandler temaet nærhet i bildeform. Her er åtte blogger du bør oppdage som alle bruker bilder for å få frem budskapet sitt på.
Underveis:
Denne bloggen er noe så spesielt som en kunstustilling under utvikling. Som leser får du smugkikke på prosessen og se hvordan bildene og motivene utvikler seg. En fin måte å komme under genseren på en billedkunster i arbeid. Oppdag Underveis idag.
Bharfot:
Bharfot har ingen ren bildeblogg, men hun bruker fotografiene hun tar til å hente deg nærmere kulturarrangementene hun beskriver i innleggene sine. Dette bildet er en del av illustrasjonen til bokanmeldelsen av debuten til Aina Basso.
Busters notater:
Buster klarer å fange angsten, skøyeraktigheten og livet i Fredrikstad i enkeltbilder. Her er siste i en serie om forråtnelse. Det begynte som et lekkert fruktfat.
Streck:
Streck driver med et så spennende prosjekt som å skrive en bildebok i en blogg. Emo er en tenåringsfugl til å bli glad i. Skjønnlitteraturen kan være nærme, den også.
Niflheim:
Fata har en skrike, sutre og surmuleblogg, men han har også massevis av gode illustrasjoner med politisk snert. Engasjement er en form for nærhet. Jeg vil gjerne slå et slag for det.
Spill levende:
Tomas skriver om snurrige dyr, møter mellom mennesker og livet med barn. Oppdag den sprell, spill levende bloggen hans! Dessuten ser jeg at du kan ønske deg en personlig tegning fra Tomas, også. For deg som er opptatt av din figur, som han sier det selv.
Androida.net:
Hellyeah har startet en egen kunstblogg med illustrasjoner og fotografier som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Det er en god blanding av adbusting, hodeskaller og politisk kommentar i bildeform. Hurra!
Mannfolkprat:
Jeg syntes Mannfolkprat var pur poesi da det bare var tekst, men i den senere tid har innleggene fått nydelige fotografier som gjør tekstene enda vakrere, sårere og definitivt nærere.
Sånn. Nå velger dere åtte andre dere kan dele utmerkelsen med. Og dere andre? Dere har vel oppdaget minst én ny blogg med kunsterisk innhold?
Lørdag 27. desember 2008
Jeg skjønner meg ikke på Ipublish. Thomas Moen, Ipublishsjefen, følger meg på Twitter, og det var på grunn av ham at jeg begynte å snuse på systemet.
Jeg har snust på mange bloggsystemer før. Jeg har lekt med wordpress i mange varianter, har et utall ubrukte blogspot-blogger, har plundret med testblogger på blogg.no og vgblogg og lekt med mer obskure systemer som blogsome og MyOpera.
Ingen av testbloggene har fått meg til å skifte system, wordpress er overlegent alt annet, men det er spennende å se hva slags systemer folk bruker. Jeg liker å spionere på andre systemutviklere sitt brukergrensesnitt – hvordan de har lagt opp programmet sitt for meg som bruker.
Med alle bloggsystemene jeg har lekt med som utgangspunkt, satte jeg meg ned og laget en Ipublish-blogg. Og jeg beklager å si det: Thomas Moen med venner har kanskje det dårligste bloggsystemet jeg har vært borte i. Jeg snakker ikke om konsept, design eller hvordan de har fått profilerte tenåringsbloggere til å skrive for seg ved å gi dem ekstra oppfølging og dedikert plass på forsiden. Jeg snakker om systemet under Ipublish-panseret, og hvordan det systemet er designet for meg som bruker.
Min første reaksjon da jeg snublet over Ipublish første gang var «Jøss. Finnes det et Mac-bloggsystem?» Et par minutter med undersøkelser viste at nei, systemet var riktignok like proprietært (les: ikke fri programvare) som andre programmer fra Apple, er det utviklet av én fyr og markedsført med et Mac-inspirert navn. Likevel lever systemet så mye på følelsen av å være Mac-inspirert, at det første som møter deg når du logger inn på den nye Ipublish-bloggen din er et bilde av en berte med en Mac.
Hvis du finner ut hvordan du skal logge deg inn på bloggen gang nr. 2, da. Ipublish er også det eneste bloggsystemet jeg har lekt med hvor du ikke har en logisk innloggingsmulighet på bloggsiden din. Du må enten bookmarke innloggingslenken du får når du registrerer deg, eller så må du gå til hovedsiden til bloggsystemet, finne en bitteliten lenke kalt «kontrollpanel» og trykke der for å kunne oppdatere bloggen. Ingen «logg inn»-knapp hverken på min personlige blogg eller på hovedsiden. Jeg hører Jakob Nielsen vri seg i smerte. Det er som om jeg måtte gå til Wordpress.com for å logge meg inn hver gang jeg skulle publisere noe på roteloftet.
Hovedsiden Ipublish.no er et kapittel for seg selv. Fokuset på nettsiden ligger på kjendisene de har fått til å blogge på tjenesten sammen med noen svært populære tenåringsblogger. Hvis du lurer på noe, er feedback-knappen plassert langt ute på siden og du må scrolle deg ned gjennom alle de nyeste innleggene på forsiden for å finne navigasjonen på siden.
Vel, hvis du mot formodning skulle greie å logge deg inn på bloggen din gang nr. 2, er det fremdeles en del helt essensiell bloggfunksjonalitet som systemet mangler. Jeg nevner i fleng:
- Muligheten til å sortere ting i kategorier og merkelapper.
- Muligheten til å lage en lenkeliste på forsiden. Sidebaren fylles automatisk opp av alle de siste kommentarene du har fått.
- Mulighet for pingbacks og trackbacks.
- Muligheten for å skrive HTML i innleggene sine. Den delen av editoren brekker i Firefox.
- Mulighet til å se din egen statistikk.
- Muligheten til å pinge tjenester som bloggrevyen.
- Muligheten til å velge mellom ulikt utseende på siden din. Du kan redigere CSS’en, men det er ikke noe alle kan.
Rent teknisk er ikke Ipublish noe mer komplisert enn en WYSIWYG-editor og en bildeopplastningsmulighet med en pen, standarisert forside. På siden «Om Ipublish» står det at Thomas Moen har jobbet med publiseringsverktøyet alene siden 1998. Og ja, det minner mest av alt om hjemmesnekra webapplikasjoner jeg har sett kompiser av meg knote på egenhånd.
Personlig synes jeg det ikke er særlig betryggende at all den tekniske jobben gjøres av en fyr som også gjør all markedsføringsjobben. Når et system får mange brukere, oppstår det masse feil som dermed ikke blir fikset fordi gründeren har nok med promotering. Typiske småfeil kan være sånt som skjer når du prøver å lage punktlister og ordnede lister i Ipublish-innlegg:
Slik ser listene ut på preview:
Slik ser listene ut når du publiserer dem på bloggen:
Jeg skjønner ikke helt hvordan Ipublish-folka har tenkt når de bestemte seg at å skrive sitt eget, lukkede bloggsystem var en knallplan. Wordpress vs Ipublish er som Audi vs Olabil. Mens Ipublish ikke har nok folk til å fikse feilene sine og få masse funksjonalitet, utvides og oppdateres Wordpress av svette nerder og søte systemutviklere over hele verden hele tiden. Google passer på Blogger, og selv blogg.no har mer funksjonalitet og færre feil.
Samtidig skal ingen ta fra folka at de flinke på markedsføring, og siden måten de får brukere til systemet på er å gi kjendiser ekstra oppfølging og oppmerksomhet, for dermed å tiltrekke seg tenåringer som vil blogge på kjendisstedet, ikke på blogg.no…Jeg skjønner hvorfor flere og flere lager Ipublish-blogger.
Samtidig opererer Ipublish med faste elitebloggere (jeg fniser når jeg bruker ordet) når de huker inn kjendiser og putter bilder av dem øverst på siden sin. Hvis du etablerer deg som helt ny blogger har du ingen mulighet til å bli stor og få mange lesere hvis du begynner på et bloggsystem hvor du ikke kan lage lenkeliste, ikke kan pingbacke andres innlegg, ikke kan pinge tjenester som bloggrevyen og bloggsystemet ditt har statiske lister basert på hvilke kjendiser de har der, ikke hvilke som har flest lesere. Kort sagt – en dårlig deal for deg som er ny blogger.
Det verste er at om Ipublish-folka hadde solgt en pakke alá det Wangen-folka gjør med Norblogg til kjendiser og store fjortisblogger fra blogg.no, med mac-inspirert navn og standarisert design tror jeg det hadde kunnet få opp et levende bloggmiljø rundt navnet sitt på null tid. Akkurat nå markedsfører de teip-og-binders-programvare uten funksjonalitet for harde livet. Det begrenser brukerne deres til folk som ikke vet noe om blogging, eller som får spesielle frynsegoder av Ipublish.
Konklusjon? Velg noe annet. Samme hva.
Morten 
Eira
Titta
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
