Arkiv »
Arkiv for kategorien ‘Litterariteter’
Tirsdag 27. mars 2007
Eg likar å prøve nye ting. I går gjekk det opp for meg at eg ikkje kan skriva nynorsk ordentleg utan å slå opp heile tida. Vel, så kvifor ikkje berre hoppa i det og skriva det? Øving gjør meister, og det å kunne skriva like godt på begge målformar må væra eit mål for ein språk-nørd som meg.
Ok, eg ikkje verdsmeister enno og eg skriv sikkert ein masse fel. Kan ikkje nokon av dei nynorskfrelste venene mine gi lyd frå seg om eg skal rette opp i noko?
Tirsdag 20. mars 2007
Jeg er svak for lister til å fylle ut, og særlig når det er om bøker. Denne her stjal jeg av Violent Dreams (c:
- Hvor mange bøker eier du?
Virkerlig mange. Vi har to bokhyller fulle, flere står hos foreldrene mine, noen bor i esker og noen i kjellerboden. Får jeg stort nok hus, skal jeg ha bibliotek.
- Hvilken bok var den siste du kjøpte
Hm. The Western Canon, Harold Bloom, Epileptic og boken om å skrive bra av Stephen King ble med meg hjem fra Tronsmo i går. Ellers ble jeg den stolte eier av en mengde fine bøker til bursdagen min, bla en diktisamling av Bjørneboe og en kjempefin bok om å skrive fra svigermor ^-^
- Hvilken bok var den siste du leste?
Beloved, av Toni Morrison. Nå skal jeg ut i solen og lese Prossessen og To the lighthouse.
- Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
- Ole Brumm av A.A. Milne. Den første boken jeg leste, og jeg har lest den mange, mange, mange ganger.
- Den Uendelige historie av Michael Ende. Jeg leser den gjerne på nytt og på nytt, og oppdager stadig nye ting fra første gang jeg leste den da jeg var syv.
- Tsarens juveler av Tormod Haugen. Eventyrbok som aldri slapp taket i barndommen min.
- Young Godesses av Francessa Lia Block. Utrolig novellesamling som jeg har lest gjennom hele ungdomstiden.
- Harry Potter, hele serien av J.K. Rowling. Jeg har lest dem selv og høyt for søstrene mine dusinvis av ganger. Kommer ikke utenom.
- Oppfordre andre til fylle ut dette i sin blogg
Jeg sender utfordringen videre til Ellinor, jeg. Hadde du hatt en blogg, skulle jeg tagget deg også, Lillith (c:
Fredag 26. januar 2007
Jeg er veldig glad i Mari jeg studerer sammen med, og tenkte jeg skulle starte en ganske utrivelig blogg-post med å snakke litt om denne trivelige personen som har gitt meg inspirasjon til et ganske utrivelig blogginnlegg.
Mari og jeg er innbitte skolelys, og ved siden av å sitte og prate om pensum til sent på kvelden, ta avsindig mange studiepoeng og sitte som to utgaver av Hermione Granger med hånden i været i alle seminartimer med de beste svarene på samtlige spørsmål, gir vi stadig hverandre nye og spennende leseropplevelser. Mari var den som introduserte meg for den
fantastisk sørgmodige novellen jeg delte med dere sist, og i dag introduserte hun meg for noe helt nytt og anderledes.
“Guts” er skrevet av Chuck Palahniuk; mannen bak Fight Club, og er mest kjent for å være novellen folk svimer av når de leser. Mens forrige novelle endret dagen din, fikk deg til å gråte, gav deg en fantastisk innsikt du ikke hadde fra før, er “Guts” verre enn noe du får på kino- teksten som får deg til å le og kaste opp på en gang.
Så mye makt i en liten tekst.
Jeg mener fortsatt at det er snilt å dele, selv mer opprivende opplevelser.
Novellen ligger her
Er du smart, laster du ned Adblock-addon til Firefox- da kan du fjerne det plagsomme blinkebildet på siden.
Ikke skyld på meg hvis du svimer av- skyld på Mari (c;
Fredag 26. januar 2007
Jeg er veldig glad i Mari jeg studerer sammen med, og tenkte jeg skulle starte en ganske utrivelig blogg-post med å snakke litt om denne trivelige personen som har gitt meg inspirasjon til et ganske utrivelig blogginnlegg.
Mari og jeg er innbitte skolelys, og ved siden av å sitte og prate om pensum til sent på kvelden, ta avsindig mange studiepoeng og sitte som to utgaver av Hermione Granger med hånden i været i alle seminartimer med de beste svarene på samtlige spørsmål, gir vi stadig hverandre nye og spennende leseropplevelser. Mari var den som introduserte meg for den
fantastisk sørgmodige novellen jeg delte med dere sist, og i dag introduserte hun meg for noe helt nytt og anderledes.
“Guts” er skrevet av Chuck Palahniuk; mannen bak Fight Club, og er mest kjent for å være novellen folk svimer av når de leser. Mens forrige novelle endret dagen din, fikk deg til å gråte, gav deg en fantastisk innsikt du ikke hadde fra før, er “Guts” verre enn noe du får på kino- teksten som får deg til å le og kaste opp på en gang.
Så mye makt i en liten tekst.
Jeg mener fortsatt at det er snilt å dele, selv mer opprivende opplevelser.
Novellen ligger her
Er du smart, laster du ned Adblock-addon til Firefox- da kan du fjerne det plagsomme blinkebildet på siden.
Ikke skyld på meg hvis du svimer av- skyld på Mari (c;
Torsdag 25. januar 2007
Jeg blir ofte møtt med at jeg studerer noe fjasete. Litteraturvitenskap, er som så mange HF-fag det er usikkert om du får noen jobb med, et studie folk rynker på nesen av. “Du utdanner deg til arbeidsledighet” “Klipp håret og få deg en jobb” er utsagn jeg møter rett som det er. Så hvorfor studerer jeg litteratur når jeg hverken blir rik, berømt, er garantert en Jobb eller imponerer folk i lystig lag? Svaret er såre enkelt: Fordi det er fantastisk gøy.
Å unne meg selv gleden av å ligge i sengen et år og lese Faust og Waiting for Godot er grunn nok til å studere litvit i seg selv; det er like gøy som folkehøyskole, bare at du får betraktelig flere studiepoeng. Samtidig er også det å befatte seg med litteratur å gå inn i en verden av nye, vidunderlige opplevelser, stemninger og inntrykk du ikke ville hatt tilgang på ellers. Å gi seg selv tid til å lese litteratur er å leve mange flere ganger enn du får sjangsen til selv.
I dag hadde jeg en opplevelse som gav meg en skikkelig oppvekker på hvorfor jeg studerer hva det jeg gjør.
Jeg satt hjemme hos en venninne i dag, da hun gav meg en novelle jeg måtte lese. “Den kommer til å ødelegge deg fullstendig”, sa hun. “Den er fantastisk.”
Litt skeptisk satte jeg meg ned med den lille teksten, og på en halvtime forvandlet noen sider ord og setninger dagen min fullstendig. Jeg vet ikke om dere som studerer matematikk eller samfunnsfag er i stand til å tenke dere den dagen pensum får dere til å gråte eller forandrer livet deres. Det opplever du stadig vekk på litvit (c:
Siden deling er en fin ting, er novellen tilgjengelig her. Den heter Singing my sister down. Les den, og kjøp bok av den flinke damen. Jeg lover deg at dagen ikke blir den samme etterpå.
- mer siden.