Torsdag 15. januar 2009

Bloggtreff i Bergen?

Oppdatering: Vi sier 15 i stedet vi.

Hei verden! Jeg skal til Bergen, fordi Bergen er best og fordi Grevinnen og jeg holde Jenter som kommer-vorspiel på Fincken fredag 16. januar. Mr. Jackson og jeg reiser i morgen ettermiddag og unner oss en riktig lang Bergenstur. I den forbindelse tenkte vi at vi burde ha et Bergensblogger-treff.

Hvordan vi gjør det? Vel, jeg vet ikke hva du har tenkt å gjøre, men jeg kommer til å stå og hoppe opp og ned på den blå stenen klokka 1215 lørdag formiddag. Jeg har kort, blondt hår og en sjørøverveske. Hvis du har lyst til å hilse på, kan du ta turen da. Hvis ikke får jeg kanskje nye venner av å hoppe opp og ned på et så synlig sted uansett…

Torsdag 1. januar 2009

Her er vinnerne av tegneseriekonkurransen

Noe av det fineste med denne konkurransen, er at jeg har fått bli kjent med en rekke nye bloggere. Jeg tenkte jeg skulle begynne innlegget med å reklamere litt ekstra for nye, fine bekjentskaper. Gå og besøk Saudasjøen – ein livssoge, for eksempel. Hun har et nydelig språk. Ellers kjente jeg ikke Samuel og Lilly Craft fra før av, heller.

Men du leser kanskje ikke her for å finne nye bloggere? Du leser her for å finne ut om du vant konkurransen eller ei, ikke sant. Mm. Tenkte meg det.

Bare ha én ting klart: Det var vanskelig å velge en vinner. Inntil sent kvelden før var løpet så jevnt om førsteplassen at jeg så for meg at vi måtte ta det på loddtrekning. Mange, som Esquil og Minneapolise, hadde kommet med knallsterke bidrag, men det var fremdeles ingen soleklar vinner. Hvordan gjenkjenner man en soleklar vinner, spør du? På overmot, galskap og intens smisking, muligens.

Sent nyttårsaften kveld tikket det galeste bidraget inn, og smeltet hjertet mitt. Katarina Storalm har laget sin egen tegneserie om hvordan hun sin private superhelt til å slåss mot alt fra drager til kaninen min for å få lov til å bli tegneseriefigur.

Kombinasjonen av stormannsgalskap og nedlagt arbeid står til førsteplass.

Katarina Storalm får en tegneserie om seg selv. Snakk om konkurransens Dark Horse.

Hva med de to andreplassene våre?

Den første premien går til Bussemann, fordi han var flinkest til å svare på oppgaven jeg gav dere. Med tabloid overskrift som «Virrvarr bedre enn Øverli?» legger han frem en argumentasjon om at han bør bli tegneseriefigur, siden Pondus har sluttet i jobben som bussjåfør og begynt å stå i bar. Jeg er helt enig med Bussemann at Pondus burde fortsatt bak rattet. Jeg tar utfordringen om å sørge for at det finnes én tegneseriebussjåfør på norsk. En smart en som ikke samler på Colakorker, that is.

Den andre tegningen går til bloggeren med best valgkamp og størst fanklubb: Sonja Dadam. Hun fikk sin egen facebookgruppe med imponerende (?) ti medlemmer for å få lov til å bli tegneseriefigur. Denslags innsats må belønnes, i tillegg til at Sonja hadde et godt innlegg på bloggen sin og er riktig tegnbar.

Sonjas tegneserie av seg selv:

Vinnerene er altså:

Katarina Storalm
Bussemann
Sonja Dadam

I tillegg vil Revolusjonært Roteloft forbeholde seg retten til å tegne samtlige deltagere på helt uforutsigbare tidspunkter. Noen av dere har ekstremt tegnbare nick, som Sandra Banan, Jannekake og Tante Grønn. Andre er bare skrekkelig søte. Men: Ingen løfter. Mani er uforutsigbare greier.

Uansett – tusen takk til alle som har vært med, og ingen sure miner! Å velge tre av over tredve veldig bra er ikke en enkel jobb!

Mandag 29. desember 2008

Siste frist for å delta i tegneseriekonkurransen!

Om to dager går fristen ut for å være med i Roteloftets tegneseriekonkurranse!

For å sitere meg selv:

1. Du må ha en blogg. Beklager, ukjente og kjære kommentarfeltvenner, men hvis jeg skal lage en tegneseriefigur av noen, må jeg kunne lese bloggen deres ordentlig og lage meg et bilde av dem.
2. Du må skrive et innlegg på bloggen din om hvorfor du bør vinne (vær kreativ), som også beskriver deg som person (vær enda mer kreativ), samt litt om ditt forhold til tegneserier. Du må lenke til dette innlegget i innlegget du deltar med.
3. Du gir meg beskjed om at du deltar ved å pingback’e (sjekk at det synes) eller skrive en kommentar i denne tråden. «Jeg er med!» holder i massevis.
4. Du kan kjenne meg kjempegodt eller være helt ukjent for meg, alle deltar på lik linje her.
5. Jeg velger ut tre vinnere 1. januar. Hvem som vinner kommer i et innlegg på bloggen. Førsteplassen får en liten serie om seg selv, andre og tredjeplass får tegninger av seg selv som tegneseriefigurer. Bildene og seriene er Creative Commons, og dere kan publisere dem hvor dere vil.

Meld deg på her!

*koser seg med å lese bidragene som har kommet inn*

Torsdag 27. november 2008

Et forsøk på å skape bloggsamfunn

Du skjønner – jeg liker ikke msn. Jeg liker ikke facebookchatten. Jeg liker god, gammeldags irc i et terminalvindu nær deg. Jeg liker hvit skrift på sort bakgrunn, liker /msg og /me, liker at alle kan prate i munnen på hverandre og at jeg kan lese backlog i etterkant hvis jeg er opptatt. Jeg vet at irc er ut for alle mennesker som ikke runker unix og synes at all form for ajax er fandens pølse, som mener at det ikke er nettleser før det er lynx.

Etter å ha hengt i Tordenblogg-pjatten en stund slo det meg at «jøss, vi bloggere har jo et skravlebehov!». Så jeg laget en irc-kanal som heter #bloggerby som er åpen for deg som har en blogg og kjenner behovet for å slarve litt uforpliktende med andre bloggere. Du trenger ikke kjenne noen av oss. Det er lov å komme på og si «hei på deg, ukjente venn!»

Likevel skjønner jeg jo at ikke alle er bestevenn med irc, og at mange som en gang var bestevenn med irc, var det i 1999 og husker ingenting.

Derfor har Mr. Jackson skrevet en utmerket guide til å komme seg på bloggerby-kanalen vår:

Hvordan komme seg på chatte-kanalen #bloggerby

Teknisk numbojumbo for de som vet hva de vil:

• Nettverk: IRCnet
• Mulig server: irc.ifi.uio.no
• Kanal: #bloggerby

For firefox-brukere

1. Installer ChatZilla
2. Restart firefox (som den ber deg om)
3. Gå til #bloggerby på irc.ifi.uio.no (Funker ikke lenken? Se under.)
4. Du burde få opp et vindu hvor den logger deg på. De som er pålogget er til venstre:
   

5. Velg navn med /nick DittNyeNavn og trykk enter.

Alternative lenker

Lenken gitt over logger deg på irc.ifi.uio.no og åpner kanalen bloggerby. Om du ikke er i Norge (evn.t. langt unna Oslo) kan det være det ikke funker. Prøv disse i stedet:

• Generisk (prøver å finne server selv)
• Høyskolen i Tromsø
• NTNU

For Opera-brukere

1. Ignorér steg 1 og 2 over. Din nettleser kommer med IRC.
2. Følg steg 3 og utover over.

IE-brukere, Safaribrukere etc.

Bruk en ekstern klient, f.eks. xchat eller mIRC. Google er din venn.

Problemer? Spør i kommentarfeltet Velkommen skal du være!

Mandag 24. november 2008

Skikkelig schendisblogging: Harald Eia i stua mi

TV er skumle greier. Først blir du oppringt en sen kveld av en fyr du bare har sett på fjernsyn, og han begynner å kjøre halvannen times testintervju på telefon uten å forklare at det er nettopp det han gjør. «Jeg leste en undersøkelse om at kvinner angrer mer på one night stands enn menn. Hvorfor?» lød første spørsmål. Heldigvis er jeg en breial berte som liker å synse høyt og uhemmet, så jeg svarte ganske bra for meg.

«Flott» sa mannen som introduserte seg som Harald Eia. «Da kommer produsenten min til å ringe deg opp.» Noen dager senere fikk jeg telefon fra NRK som sa at de kom til å komme på befaring hjemme hos meg for å se om vi kunne filme der. Hjelpes, tenkte jeg. Hjemme hos. Jeg som har norges største samling av muggen mat og skitne sokker. Resultatet? Mr. Jackson ryddet og vasket som en gal, mens jeg bare…gjorde ingenting. Som en gal. Sånn er det i blant.

Grytidlig fredag morgen ringte NRK på døra. En smilende dame småløp inn i leiligheten vår, tok en bråte bilder og løp ut igjen. Rundt tolvtiden idag kom kamerateamet. De hadde med seg nok utstyr til en liten armé og fylte opp kjøkkenet mitt. Jeg skjønte at «Virrvarr, skal du bildeblogge noensinne, så må det være nå.» Så jeg fant frem kameraet og knipset alt som skjedde. Jeg lånte kamera av svigermor, btw. (Nå som jeg har kamera, skal jeg jammen få gjort noen bilde-meme’er folk har tægget meg med for tusen år siden. Mas på meg.)

Her er litt av alt utstyret de hadde med seg. En tredjedel, omtrent.

Mens jeg passet utstyret, gikk kamerateamet for å ta lunsj. Jeg benyttet tiden til å sminke meg kraftig – de hadde med noen gigantiske lyskastere og anbefalte meg masse pudder. Her er et bilde som viser hvor flink jeg er til å ta selvportrett.

Heldigvis var Mr. Jackson der til å dokumentere hvor gira jeg egentlig så ut.

Så kom kamerateamet tilbake. De var en slags blanding av enmannsorkester, Ghostbusters og Men In Black. Søte var de. Dette er den ærverdige lydmannen:

De rigget til lys og kameraer med en zenbuddhistisk ro. Vel, nesten. Det ser sånn ut på dette bildet.

Her er en kameramann som gir instruksjoner til resten av teamet.

Vips, så var Harald Eia på plass i stua mi, også.

Han kjedet seg litt mens kamerafolkene stresset rundt. Eventuelt prøvde han å immitere orangutang for å muntre meg opp. Kanskje litt begge deler.

Jeg fikk selvfølgelig ikke ta noe bilder under TV-opptakene. Dere kan glede dere til høsten 2009, fordi da skal programmet sendes på TV. Jeg ble pepret med alle mulige spørsmål og svarte så fort og så godt jeg kunne. Det var ganske stor spennvidde – fra spørsmål om essensialistisk syn på kjønn til: «Du er gift. Har du ligget med andre mens du var det?» Hvorpå jeg plumpet ut med et «jah?» fordi settingen var så diskusjonsaktig og jeg nesten glemte at jeg skulle på TV. Jeg satser på at jeg ikke får tusen slibrige tilbud fordi jeg outer min og Mr. Jacksons egendefinerte versjon av trofasthet i beste sendetid.

Etterpå tok vi det klassiske «Se! Jeg har møtt en kjendis!»-bildet. Harald har en fin grimase som matcher den litt uggne situasjonen «kan ikke du ta bilde av oss sammen?» Vakkert, hm?

Uansett – jeg tror dette er det første kjendisbildeblogg-innlegget på Roteloftet. Fancy, hva? Snart skal jeg begynne med paparazziblogging og «tabloid overskrift, intet innhold»-blogging. Heng med!

Torsdag 16. oktober 2008

Varme, nytrykte bøker! Sikre deg nybakt bok idag!

Helt ærlig: Jeg aner ikke hvordan man gjør reklame for boken utover å si at «Woo, jeg har skrevet en bok! Den synes jeg du skulle kjøpe, hmmmm?» Skal du selge kake, kan du friste med close-up bilder av krem og friske bær, av sensuell sjokoladesaus som flyter utover askjetten. Lebestifter markedsføres av halvnakne damekropper og glinsende trutemunner.

Biler plasseres i vakre naturlandskaper og kjører rundt til klassisk musikk og poplåter. Jenter som kommer har bare sin egen reklamenettside, og den har Mr. Jackson og jeg laget helt selv. Den har ikke noe mer fancy shmansy enn bilde av en postkasse med påskriften «Orgasme rett hjem». Titta, så fin den er. Vi laget den helt selv, den også.

Ja, dette er et rent reklameinnlegg. Du skjønner, du kan nemlig forhåndsbestille Jenter som kommer fra forlaget fra og med idag. Fra nettsiden vår. Vi kommer til å betale portoen for deg, og du kommer til å få en rykende fersk bok i posten så fort den har er ferdig hos trykkeriet. Nybakt. Glodvarm. Bare å brekke i to, smøre med smør og sluke i en jafs. Nomnomnom.

(Ja, jeg prøver å selge boka som om den var en varm hvetebolle. Jeg vet den er trykksverte, papp og papir. Den endrer ikke innhold eller kvalitet hvis du kjøper senere. Men vi spanderer portoen, som sagt.)

Jeg synes du skal gå inn og sikre deg boken først som sist. En til deg og en til hunden din. Eller noe i den stilen. Hvis du kjenner meg rl kommer jeg til å mase som en gal fra nå og frem til 10. november. Og du forhindrer masingen ved å kjøpe den nuh. Og hvorfor vil jeg egentlig at du skal forhåndsbestille boken? Fordi stresspølse-Virrvarr sin forutanelse om at «Ånei,ånei, ingen vil kjøpe den» kommer til å bli litt mindre stressende om folk forhåndsbestiller. Og fordi jeg får ørlitegrann mer spenn om dere går direkte fra forlaget enn via en forhandler.

PS: Tror dere ikke forlaget fikser partaj likevel etter at jeg sutret sånn? ^_^

Tirsdag 7. oktober 2008

Temablogg om psykisk helse

Victoria har startet et blogginitiativ i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober. Jeg har bidratt med en tekst om syn på kropp, sjel og mestringsstrategier.

Jeg oppforderer alle til å lenke til den, lese, kommentere og bidra selv. Skriv om deg selv, skriv om rollen som pårørende, skriv personlig, skriv akademisk, skriv løs! Det er masse sterke, vakre, kloke tekster ute allerede. Vær med og lag bloggbevegelse. The bloggers united will never be defeated osv.

Søndag 5. oktober 2008

Vil du være med Grevinnen og Virrvarr på tur?

Jenter som kommer skal presenteres på en rekke arrangementer utover høsten, frem mot utgivelsen 10. november. Vi skal showe fra slutten av oktober til slutten av november, og har lyst til å se nettopp deg blant publikum. Derfor tenkte jeg at jeg skulle legge ut en liten tidsplan med informasjon om arrangementene, så folk får mulighet til å planlegge litt. De som ikke er gratis, er deler av større bokfestivaler, så hvis du investerer i en billett, får du mange andre kulturopplevelser på kjøpet.

Bok i byen:

Bok i byen er en litteraturfestival midt i Oslo sentrum, nærmere bestemt på Spikersuppa. Den finner sted fra 23. til 26. oktober og du finner alt fra signeringer til skrivekurs på programmet. Grevinnen og jeg skal delta på to arrangementer- Pecha Cucha og Sex i byen.

Pecha Cucha er et skravleshow der en mengde forfattere får seks minutter og førti sekunder til å si akkurat hva de vil. Vi har fått vår tilmålte taletid og tenker å bruke den til noe… uanstendig. Møt opp på Bok i Byen torsdag 23. oktober kl. 20.00 for å få med deg moroa.

Sex i byen er bokfestivalens svar på Sex and the City. Her skal vi prate om puling i en eller annen variant, og jeg tror taletiden vår er på 20 minutter. På programmet finner du også Marian Godø som skal prate om boken sin om kvinner og skam (du vet, den jeg blogget her) og ….Jan Thomas. Som skal kåre den best kledde i publikum. Jeg foreslår at du tar på deg noe skikkelig stygt og kommer og hører på oss fredag 24. oktober kl. 19.

Oslo City:

Ja, Oslo City vil at vi skal komme og prate om jenter, sex og seksualpolitikk på kjøpesenteret. Og selv om jeg ser for meg snurpete bestemødre som holder barnebarna sine for ørene mens vi snakker, er Grevinnen og jeg klar for å ta utfordringen på strak arm. Vi skal snu kjøpesenteret på hodet 6. november kl. 18, og jeg håper at du kommer. Dette er et typisk arrangemet det er kjipt å ikke ha kjentfolk som tilskuere på, og det er helt gratis å være med. Ulempen er at du må tilbringe en times tid på Oslo City, men vi håper det dukker opp folk likevel ^_^

Bokmessa:

Bokmessa er kanskje årets største bokarrangement. Det er fra 21. til 23. november, i messehallen på Lillestrøm. Du har muligheten til å gå på show og foredrag eller bare vandre fra bod til bod, prate med forfattere, forleggere og snoke på bokhøsten generelt. Jenter som kommer har fått en egen post på programmet, fredag 21. fra klokken ti over ett. Vi lover at det kommer til å bli smashing (c:

Så- hvis du var i tvil om hva du skulle gjøre i høst, lizzom. Innleggene vi holder kommer til å bli lagt ut på bloggen etter at vi har holdt dem.

(ja, jeg er vettskremt)

Tirsdag 30. september 2008

Hva slags illustrasjoner foretrekker dere?

Vi er i siste innspurt av Jenter som kommer og vi har litt problemer med illustrasjonene. Den opprinnelige idéen var at Grevinnen og jeg skulle illustrere boken selv. Siden jeg ble litt for syk til å orke annet enn å skrive, endte vi opp med halvparten så mange tegninger som vi skulle rett før frist- Grevinnen sin halvpart.

Nå hører det med til historien at jeg har en tegnekyndig lillesøster som tilbød seg å hjelpe til de siste dagene av innspurten. Hun tegnet opp samtlige av bildene vi skulle ha til boken, men i en ganske annen strek og stil enn det Grevinnen hadde gjort. Så nå sitter vi og klør oss i hodet og skal forsøke å bestemme oss for hva slags illustrasjonstype vi skal gå for.

Og det er her, kjære lesere, at jeg vil ha innspill fra dere. Personlig foretrekker jeg nemlig streken til søsteren min. Jeg er en smule inhabil- siden det faktisk er min søster det er snakk om, men jeg synes de har en mer sexy look og mindre unaturlige kropper. Grevinnens illustrasjoner har på den andre siden en mer tegneserieaktig stil, og det er kanskje det hippe og kule å ha i bøker om dagen? Forlaget er litt stressa på at ikke alt går etter planen og stiller spørsmålet: Må en sexbok ha illustrasjoner i det hele tatt?

For å gi dere et visst inntrykk av stilen på illustrasjonene:

Her er en fingerpule-scene tegnet av søsteren min:

Her er en gruppesex-scene tegnet av Grevinnen:

Siden dere faktisk skal lese boken- hva fungerer best? Lillesøsters illustrasjoner, Grevinnens illustrasjoner eller ingen illustrasjoner? Selv har jeg vært så syk at det ikke blir noe Virrvarr-illustrasjoner, så det toget har gått.

Vennligst tenk høyt i kommentarfeltet

Søndag 21. september 2008

Bloggerne som reddet livet mitt

Jeg pleide å tro at problemene mine ikke var en psykisk lidelse, men et svart, seigt belegg som lå mellom klærne og huden min som ingen måtte se. Jeg visste at andre mennesker hadde angst, depresjon og var bipolare, og aksepterte det. Det var bare at den slags lidelser ikke var merkelapper som kunne klistres på meg.

Når jeg var selvdestruktiv, var det fordi jeg var en forferdelig person. Når jeg var for tung til sinns, var jeg «ubrukelig», «motbydelig», «patetisk» og «tragisk». Jeg hadde ingen sympati for meg selv. I tillegg hadde jeg en del venner som så på all form for svakhet som foraktelig, så selvhatet mitt fikk en god del smøring utenfra. Jeg ser tilbake på hva slags oppførsel jeg har funnet meg i fra menneskene omkring meg og blir sjokkert. La meg gi dere to anonymiserte eksempler:

Eksempel 1:

Det er morgenen etter at jeg har våknet opp fra et selvmordsforsøk, august 2007. Jeg sitter i sykehussengen og er dekket i ledninger. Min daværende «bestekompis» sender meg en sms.

Den lyder: «Mongo.»

Jeg svarer: «Unnskyld.»

Han skriver: «Jeg har ingen tid til overs for tapere. Jeg kommer ikke i begravelsen din hvis du dør.»

Jeg svarer: «Det skal ikke gjenta seg. Unnskyld.»

Han skriver: «Kom deg ut fra galehuset så fort som mulig, ellers finner jeg noen andre å lage tegneserier med.»

To dager senere har jeg snakket meg ut av lukket avdeling og sitter med kompisen på café. Jeg har med tegneblokk og er klar for å jobbe umenneskelig hardt med serieprosjektet vårt. «Bra.» sier han. «Bra at du skjerpet deg og sluttet å være en mongo.»

Eksempel 2:

Det er morgenen før jeg skal treffe en annen nær venn i 12-tiden. Problemet er at jeg ikke har sovet på flere døgn, og drømmene har blandet seg med virkerligheten til en grensepsykotisk tilstand der jeg sitter sammenkrøpet bak sengen og har feiekosten klar til å forsvare meg mot kjempeedderkopper og andre monstre som plutselig kravler rundt på veggene. «Du kan ikke gå ut nå,» sier Mr. Jackson. «Send ham en sms og forklar ståa. Han tar hensyn.» Jeg skriver at jeg ikke har sovet på tre døgn, er hinsides delirisk og at jeg desverre ikke er egnet for sosialt samvær.

Svaret uteblir. Istedenfor finner jeg ut i løpet av dagen at han har slettet meg fra facebook, msn, samtlige offentlige vennelister og skrevet et innlegg om hvor svak jeg er på den anonyme bloggen sin, og at han derfor ikke kan være venner med meg mer. Svaret mitt? Jeg kontaktet ham og unnskyldte meg alt jeg greide og lovet dyrt og hellig å slutte å være svak.

(Jeg har slått opp med begge to siden.)

Alle problemene mine var en hemmelig svart side av personligheten min som ingen måtte vite om. Hvis noen fant det ut, kom de til å slutte å like meg. Heldigvis var noen bloggere med på å endre min oppfatning av det jeg slet med:

Amelie 78

Først kom jeg over Amelie 78’s beskrivelse om hvordan hun møtte veggen og hvordan «flink pike»-syndromet skadet henne. Om hvordan de mest ressursterke av oss gjerne er de som sliter seg mest ut. Jeg leste til øyet ble stort og vått. Flinke, velformulerte, normale damen! Og hun var ikke flau! Takket være bloggserien hennes sykmeldte jeg meg fra studiene og tillot meg selv å være sliten.

Delirium – Frem fra skyggene

Så fant jeg Deliriums tekster om å leve med depresjon. Jeg hadde lest bloggen til Delirium flere år før jeg startet en blogg selv, og hadde vært hemmelig forelsket i henne etter å ha sett stilige bilder av henne flere steder på internetten. Hun var helten min, og hun skrev om ting jeg ikke torde å si høyt til vennene mine en gang.

Hun skrev ryddig og personlig om antidepressiva, selvmordstanker og jakten på en god psykolog. Jeg torde ikke gå til psykologen min selv om jeg hadde en. Jeg orket ikke tenke på at jeg hadde problemene jeg hadde. Og her skrev hun klokt og innsiktsfullt om et liv med psykisk sykdom. Hvordan kunne jeg hate meg selv for å være redd&trist når Delirium var så smart og snill, men like redd&trist hun også?

Takket være bloggen hennes kontaktet jeg psykologen min på nytt og la meg inn på psykiatrisk frivillig når selvdestruktiviteten ble for påtrengende. I tillegg begynte jeg langsomt å gi slipp på tanken at alt jeg strevde med var min feil, min indre deformering.

Mat og melankoli

Den siste bloggen som virkerlig reddet livet mitt var Mat og Melankoli. Hun fikk meg til å åpne meg opp rundt problemene mine, snakket med meg i de vanskeligste øyeblikkene og gav meg 100% backing. Hun har slettet samtlige innlegg nå, men det betyr bare at dere ikke får innsikt i de tekstene som endret synet mitt på mine egne problemer. Jeg kjenner henne RL (heldigvis), så hun får rare telefonoppringinger fra meg på helt feil tidspunkt. Jeg liker henne litt for godt til å tørre å ta kontakt i de dårlige periodene. Det er sånn noen ganger. De jeg er mest redd for å miste er dem jeg i minst grad våger å snakke med når jeg er i «Omg! Jeg er et motbydelig menneske»-modus.

En bitteliten takk

Uansett: Jeg fikk en pris fra Lin som jeg har ventet med å gi videre. Jeg skal gi den til kvinnelige bloggere som har gitt meg noe spesielt, lært meg nye ting og bragt glede og ny generøsitet inn i livet mitt. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre kandidater enn dem som fikk meg til å begynne å fikse hodet mitt.

Værsågod, mine damer:

Den er opprinnelig laget av Tammy Vitale. Du kan gi den videre til én eller etthundre andre damer. Det er opp til deg.

Takk for at dere fikk meg til å endre syn på meg selv.