Mandag 19. oktober 2009

Du er invitert i bloggbursdag!

Kjære lesere og medbloggere!

Fredag 13. november fyller Revolusjonært Roteloft tre år, og siden det ikke er så ofte at bloggbursdager faller på ulykkesdager, følte Mr. Jackson og jeg at dette måtte feires.

Dermed har vi booket oss på inn på et utested – hyggelige M3 Mat og Bar i Maridalsveien, og tenkte at vi skulle invitere alle kjente og ukjente til å feire sammen med oss.

Det kommer til å bli underholdning, koseprating, moro og overraskelser, og du får muligheten til å møte andre bloggere og lesere, i tillegg til å feire høstens store ulykkesdag med øl og brus.

Vi begynner kl. 18 og holder det gående hele kvelden, men har du lyst til å få med deg mikrofon-biten og underholdningsbiten, anbefaler jeg at du stikker innom rundt 18-19. Ta med deg venner og godt humør!

Er du en sånn Facebook-person, finner du arrangementet her.

Har du lyst til å si noe i mikrofonen i anledning dagen, er det bare å si fra i kommentarfeltet eller maile meg. Vi håper på å se akkurat deg!

Tirsdag 13. oktober 2009

PS: Jeg blir pensum

Er du elev på videregående og bruker norskverket Spenn? Er du lærer på videregående og underviser i norskverket Spenn? Da kommer du til å undervise i meg om ikke så lenge!

Nærmere bestemt: I mitt kapittel om tegneserier og mine tegneserie-eksempler. Det er også mulig du kommer til å undervise i kapittelet mitt om blogging til samme læreverk.

Til alle dere andre som ikke går på vgs: Cappelen Damm har Spenn som digitalt læreverk, så dere kan lese det på Internet.

(Og til dere som lurer: Dette er ikke Årets Bokprosjekt. Det er et litt mindre prosjekt, men fortsatt veldig artig!)

Fredag 18. september 2009

Milepæler og blodprøver

Jada, jada, Internet. Jeg vet du ikke er så interessert, men dette er min blogg og jeg liker å huske viktige øyeblikk ved å skrive dem ned.

Altså: Idag er første gang jeg har gått til legen alene uten å være redd. Idag er første gang jeg har tatt blodprøve alene uten å være skrekkslagen, svimmel og kvalm.

Jeg gav meg selv en kake i premie. Dette har jeg øvd meg på de to siste årene, og jeg er veldig stolt.

Redd for å ta blodprøver, du også? Svimer du av? Jeg har funnet et par ting som funker for meg:

1. Få lagt deg ned før de stikker deg. Det er mye vanskeligere å svime av når du ligger enn når du sitter.
2. Pust. Pust dyyyypt ned i magen gjennom nesen og langsomt ut gjennom munnen. Smarte bioingeniører stikker når du puster ut, og da kjennes det nesten ikke. Pustingen holder angsten i sjakk og du får ikke svimt av så lenge du husker å puste godt. Jeg pleier å begynne å puste lenge før noen stikker meg, så jeg har en god rytme når stikket kommer.
3. Fortell den som skal stikke deg at du er redd og kanskje svimer av. Da er det enklere for dem å ta hensyn.
4. Blir du svimmel: Bli liggende nede litt og samle deg før du reiser deg opp.

Jeg er veldig begeistret for at noe som tidligere kjentes som en livslag forbannelse (Jeg skal ta en blodprøve, jeg må nesten kaste opp, jeg må akkutt på do, jeg er så redd at de ikke finner årene mine og må stikke flere ganger, jeg svimer av på gulvet på legekontoret) faktisk kan temmes.

Jeg føler meg så kul og barsk at jeg gliser som en gærning hver eneste gang jeg ser meg i speilet.

Onsdag 16. september 2009

Kjærlighet til gamle damer

Jeg har en rekke kjærlighetsbrev til gamle damer i notatboken min. Det er en del av dem som får meg til å tenke at jeg skal være meg hele livet. Det kommer ikke en rar alderdom og forvandler meg til noe fremmed.

I populærkulturen har vi to typer gamle damer: Den snille gamle damen som lukter lavendel og baker boller, og den slemme gamle damen som hytter med stokken og alle kaller heksa.

Da er det godt å vite at det finnes damer som er seg selv til over fylte åtti. Her er et par av dem. Inspirert av siste innlegg hos Mihoe.

Fr. Hattenål

Jeg har en favoritt på Verdensspeilet i Fredrikstad som er over søtti, og alltid bruker store hatter med blomster, silkebånd og hattenål med bling.

Hun har lang, rosa kjole og rosa tweedjakke, høye hæler og lange, rosa negler. Hun gjør det som gamle damer ikke skal: Hun viser kløft og ankler.

Hun røyker mentolsigaretter med munnstykke og drikker en flaske hvitvin før klokken blir tolv. Hun har store smykker og tung rouge i kinnene, og hun setter nesen litt ekstra høyt i sky når hun går forbi noen som peker og hvisker seg i mellom.

Diva DaCapo:

Bestemoren til en gammel venn av meg var også en sånn diva i åttiårene. Hun gikk med gåstol og pumps (fordi, Herregud, hun kunne bare legge seg ned og DØ om hun skulle gå med tøfler!) og hun danset i hagen når ingen så henne.

«Kan du ikke gi meg en liten konjakk, vennen?» spurte hun barnebarnet. «Neimen bestemor, du vet du ikke skal ha noe å drikke!» «Åååh, bestemor skal snart dø snart uansett, hun, hun trenger ingen konjakk, nei, nei nei, bare vann og vørterøl til det siste!» Så fikk hun konjakken og skrudde på DaCapo.

«Jeg ser jo ingenting lenger!» sutret hun. «Jeg er jo fullstendig blind!» Så kunne hun sitte i tussmørket og plutselig peke tvers over stua og skrike ut om at det var en edderkopp der.

Vi gikk bort og kikket, og der satt det faktisk en bitteliten edderkopp i skyggen. Blind, ja. Javisst.

Farmor:

Farmor er rå. Farmor har løpt i skogen, laget tusen glass syltetøy, sittet i bystyret, fått et uttall antall fartsbøter og slåss med flere politikere enn deg.

Hun har skapet fullt av pels og perler og kommoden full av leopardundertøy. Hun har hatt alle radikale politiske standpunkter forruten de som ville hindret henne i å gå med pelsen.

«Stemmer du HØYRE?» kan farmor finne på å brøle ut i fint selskap. «Erru idiot?» Første gang hun traff Mr. Jackson trakk hun meg til side og lurte på om jeg ikke skulle finne meg en kjekk neger istedet. «Da ville dere fått pene barn, da!»

Første gang hun så ham i dress ble hun likevel overbevist. Da snek hun seg bort og kløp ham i rumpa. Da hun hørte at vi skulle gifte oss, ble hun bekymret. «Ida! Det er jo mange andre mannfolk der ute! Tenk på alle du ikke har pult!»

Skriv om dine gamle yndlingsdamer i kommentarfeltet ^_^

Mandag 31. august 2009

Fire fine ting

Fire fine ting – bildeversjonen:

Kaffekunst

Design – denne gangen: Tesil

Løsvektgodis:

Starwars-nerder på nett:

Lørdag 8. august 2009

Den internasjonale orgasmedagen

Det er den internasjonale orgasmedagen idag! Kom, kom! (Hoho, jeg ler av min egen vits.) Jeg har lyst til å tenke litt høyt i anledning dagen.

1. Hva er en orgasme:

Okei, det er en teit overskrift. De fleste vet hva orgasme er i en seksuell kontekst. Den store O, den lille død, klimakset, høydepunktet, det punktet verden smelter – du vet: Det punktet der alt blir ekstremt godt før det blir overfølsomt etterpå. Og likevel: Orgasmer er veldig mystifiserte. Anatomisk sett kan du sammenligne dem litt med f.eks nysing: De er halvautomatiske reflekser.

Rent fysisk er det underlivsmuskler som spenner seg-spenner seg-spenner seg og slipper. Når musklene slipper, går signalet fra hjernen vår og gjennom ryggsøylen. Hele kroppen er med. Noen rister. Noen skjelver. Noen føler at det risler gjennom dem. Noen opplever at det kjennes ut som om de får et støt – på en god måte. Orgasmedagen er egentlig «den kuleste muskelsammentrekningsdagen». Heia den.

2. Orgasme og evolusjon

Evolusjonært sett er poenget å overleve og formere seg. Jo morsommere og deiligere og mer ultrafantastisk det har vært å formere seg, jo mer gira har vi vært på å gjøre det. De av oss som har kunnet få jordristende, tåkrøllende, åh-jeg-ble-borte-litt-opplevelser med det å formere seg har vært de som befolker jorda idag.

Nå er vi litt smartere enn naturen, og har funnet ut måter å fremkalle orgasmer på uten nødvendigvis å formere oss, med mindre vi har lyst. Vi har løsrevet naturens overlevelsesmotivasjon og kan kose oss med det når vi har lyst, alene eller sammen med andre. DNA’et mitt tror det er reproduksjonstid rett som det er, og det er en refleks jeg gjerne utnytter.

3. Om seksualmoral

Alle har rett til å lage sin egen seksualmoral. Jeg kan ikke fortelle deg hva slags forhold du burde ha til de ulike kroppsfunksjonene dine. Og likevel. Jeg blir ofte svett av hvor mye ekstra betydning som skal legges i en av de mest grunnleggene refleksene våre.

Du skal liksom ikke nyte for mye, for lite, for ofte, for sjelden, med for mange eller for få, det er status knyttet til det, det er komplekser knyttet til det, det må være de riktige følelsene involvert osv. Så lenge du har sikker sex og ikke skader eller tvinger andre kan du herje rundt som du har lyst.

Du kan ikke få “for mange” orgasmer. Du kan ikke få “for få orgasmer”. Det er ikke noen egentlig mening eller moral knyttet til orgasmer. Både «skittent» og «vakkert» er innhold vi har lagt til selv. Lag deg en du er komfortabel med og som ikke får deg til å føle deg dårlig.

——-

Ja, dette ble litt mindre hands on enn jeg pleier. Jeg har bare skrevet så mange orgasme-guider det siste tre kvart året at jeg er litt usikker på hva dere har lest og hva dere ikke har lest. Ønsker? Forslag?

Søndag 26. juli 2009

Månefestivalen

Det føles litt som hjemme. Gamlebyen har forvandlet seg til en blanding av Robin Hood-landsby og kulisser til En midtsommernattsdrøm. «Jeg må ta løs mikrofonen» sier jeg. «Jeg må alltid hoppe opp og ned når jeg leser. Det er så upraktisk med stativ.» Så leser jeg tekster dere har hørt før, men som var ukjent for publikum på Månen.

Jeg var så sjenert da jeg kom bort på festivalområdet for å skrive kontrakt. Jeg er ikke redd for noen. Nå. Men jeg er fremdeles nervøs ovenfor folk som jeg så veldig opp til. Før. Det er ikke så lett å forklare hvorfor folk som gikk i 10. klasse da jeg gikk i 7. klasse fremdeles er mye mektigere og høyerestående enn tradisjonelle statuspersoner, men sånn er det for meg. (Jeg kom over det.)

Månefestivalen er laget av alle dem som var litt eldre enn meg da jeg var liten. De har pyntet Gamlebyen, gitt statuen av Kong Fredrik elektrisk gitar, de selger økologisk mat på torget og de har hengt opp papirlanterner i trærne.

Jeg svever rundt i en sky av det beste av ungdomstiden min ispedd alt jeg forbinder med Natur og Ungdom og Steinerskolen i Fredrikstad. Jenter jeg har sett vokse opp ved siden av meg står plutselig på scenen og synger så alle stopper. De har hengt opp en solid voksenhuske over vollene. De har bygget en trojansk hest i tynne lister og silkestoff og fylt den med kammermusikk og eventyrfortellere.

Jeg har VIP-pass og lommene fylt med bonger og egenskrevne tekster. Mr. Jackson og jeg klemmer gamle og nye kjente og danser-danser-danser. Jeg gikk hjem i natten med en følelse av at alle er på rett sted, på rett vei, at alle får til det de vil, at alle festivaler burde være sølefrie og ha smilende raddiser som arrangører.

Jeg kommer tilbake neste år.

Fredag 24. juli 2009

Anti-jante-tagging!

Akkurat-Elisabeth har tagget meg og en del andre, fine damer. Oppgaven? Å skrive ti fine ting om meg selv, i selvskrytet og anti-jantelovens navn.

Nå er det sånn at som en del av Virrvarrs «Jeg opparbeider meg selvfølelse»-prosjekt, så lager jeg slike lister hver dag. Jeg lager «Fine ting med meg», «Fine ting med verden» og «Fine mennesker omkring meg»-lister som en del av dagsrytmen. Derfor føles det å svare på denne taggingen litt som å gjøre hjemmelekser offentlig, men hei! Det er ikke den verste intime vanen dere kan få innsikt i.

Ti fine ting med meg:

1. Jeg er entusiastisk, og det er smittsomt! Inviter meg på teselskapet eller planleggingsmøtet ditt og jeg lover at min evne til å ha det kjempegøy gjør at du får det kjempegøy ^_^
2. Jeg er lærelysten, utholdende og interessert i alt. Det gjør at jeg aldri kjeder meg, og at læring kjennes ut som leking.
3. Jeg er kritisk og langt fra skråsikker. Det fører til at alle standpunkter blir plukket fra hverandre regelmessig. Idealet er å være udogmatisk, men det ville være litt dogmatisk å si at jeg får det til 100%…
4. Jeg er sanselig. Jeg nyter så tærne krøller seg.
5. Jeg er kreativ. Åkei, det er en underdrivelse. It’s bursting out of me in spite of everything.
6. Jeg er menneskekjær og har veldig gode sosiale skillz. Jeg er flink til å se hva andre er flinke til.
7. Jeg er modig.
8. Jeg har et gehør som gjør at jeg kan spille alle melodier jeg har hørt. På første forsøk.
9. Jeg har særs god formuleringsevne og sier ting med mine egne ord, som norsklæreren min ville sagt det.
10. Jeg er både en tenker og en gjører. Jeg finner problemer og fikser dem. Jeg får idéer og gjennomfører dem.

Åkei. Da tagger jeg Ønskeliste, Hjartesmil, Curly Life og Fløy en liten blåhval og alle andre som har lyst til å gjøre det samme. Vær raus mot deg selv.

Søndag 19. juli 2009

To the Lighthouse og såpevann

Jeg fikk ikke sove en sommermorgen og tenkte: «Nå leser jeg To the Lighthouse. Jeg sovner jo alltid når jeg begynner på modernistiske romaner. Jeg må alltid begynne to-tre ganger før jeg kommer i gang, og hvis jeg bare legger meg på magen og konsentrerer meg om språket, kommer jeg til å sovne i en fei.»

Planen slo feil. Jeg ble liggenden og skvulpe med Virginia Woolf i det sarte morgenlyset uten å gjespe det minste. Siden da har jeg ikke kunnet skrive noe som helst, fordi jeg har tenkt som Woolf skriver. Jeg har bare villet male bilder sammen med Lily Briscoe og gå turer på stranden som ikke finnes her på Adamstuen.

Jeg vet at To the Lighthouse finner sted i Scottland, men jeg har sett for meg Jæren mens jeg har lest. Det er ikke noe Scottland hodet mitt kan hente bilder fra, så da er det Jæren og Lista fyr The Ramsays og barna har reist til.

Menneskene er nærmere i bøkene til Virginia Woolf. Du får ikke hele fortellingen fra en persons perspektiv, du har ingen allvitende forteller som flyr over middagsbordet og har svarene klare. Nei, Woolf kaster fiskesprett fra person til person og lar fokuset gli umerkerlig fra Mrs. Ramsay til Mr. Ramsay til Charles Tansley slik at du forstår dem alle sammen, selv om de ikke forstår hverandre.

I del 2 er det huset som står i fokus, sommerhuset som råtner og forfaller forteller sin egen historie mens 1. verdenskrig dukker opp som små paranteser i teksten. Det er litt sånn: «Valmuene sådde seg blandt liljene. Svalene bygget rede i biblioteket. (Du døde.) Klærne mugnet i skapene. Gresset vokste seg til en høy eng.»

Jeg har ikke kunnet skrive noe, jeg har bare ryddet og vasket og lest i pausene. Jeg har stått med hendene i kokvarmt såpevann og tenkt at egentlig er jeg Mrs. Ramsay.

Jeg er hun som sitter øverst ved bordet i middagsselskaper og kjenner hele forsamlingen som en forlengelse av meg selv. Det er mitt ansvar å sørge for at alle har det bra, at alle føler seg komfortable, ellers blir jeg uvel. Relasjonene mine er et musikkinstrument, de må klinge harmonisk, ellers blir jeg sprø.

Også tenker jeg at, hm, da jeg leste Mrs. Dalloway var jeg Mrs. Dalloway. Det kan være det er sånn med bøkene til Woolf. Det kan være at du kommer så tett inn på hovedpersonen at hun kjennes ut som deg selv, uansett hvem du er på utsiden.

(Huset har blitt veldig rent.)

«Den handler ikke om noe!» sier folk som har gitt opp Woolf til meg. Det er bare sant hvis «handle om» er det samme som «et liniært plott som beveger seg fra A til B».

To the Lighthouse handler om livet, om det menneskelige, om sorg, om hvor stort og ufattelig tapet av noen du elsker er, om hvor små de store og smarte kan være og hvor store de små og tilbaketrukne kan være. Det handler om The Great War, om hvordan folk bare gikk over skyttergravskanten og forsvant, det handler om å sette åtte barn til verden i en tid uten antibiotika.

«Jeg skulle ønske jeg kunne kalle det noe annet en roman» skriver Virginia Woolf i ett av brevene sine. «Ett nytt ord. En ny …. av Virginia Woolf.» Hun skriver videre at det ordet som beskriver bøkene hennes best er elegi. Og ja, To the Lighthouse er en varm, vemodig klagesang.

(Jeg ommøblerte også.)

Om du bør lese den? Selvsagt bør du lese den. Men ikke tving den. Les den en dag den kommer glidende av seg selv, en dag hjernen din passer som hånd i hanske med Woolfs språk.

Torsdag 9. juli 2009

Virrvarr tester Lush i juliregnet

Jeg har hatt lyst til å gå bananas i nettbutikken til Lush Norge lenge. Det er som om noen har satt seg ned og tatt for seg Virrvarr som potensiell kunde og tenkt: «Hm. Hva skal til for å gi henne skikkelig, skikkelig lyst på hud og hårpleieprodukter?» og kommet frem til Lush-konseptet.

Her er hovedgrunnene til at de gjør meg glade:

1. De bruker ferske, vegetariske ingredienser som frukt, grønnsaker, leire, sukker og salt, rene essensielle oljer, og noen få, sikre tilsettningstoffer. Du får full innholdsfortegnelse på all kosmetikk du kjøper, samt informasjon om hva de ulike fremmedordene betyr.
2. Ingenting er testet på dyr, selv ikke enkeltingredienser.
3. Produktene er håndlaget av blide såpeentusiaster
4. De er uten konserveringsmidler og så godt som fri for emballasje. De kommer enten i små papirposer eller i flasker og bokser du kan levere tilbake til butikken. Du kan også kjøpe tinnetuier for en billig penge du kan bruke på nytt og på nytt.
5. Kosmetikken deres er rimelig. Det er ikke dyrt med femti kroner for en boks med ansiktsmaske eller søtti kroner for en krem.
6. De tenker nytt om bad, dusj, såpe og hudlpeie. De har såper som minner om farverik gele og shampo laget av kaffe og kakao. De har balsam for huden og ansiktsmasker for tærne.
7. Siden produktene er testet på mennesker, er de så rettet mot funksjon og reelle problemer. «For deg som alltid får masse kviser på ryggen», «For deg som alltid blir allergisk mot all såpe», «For deg som har ekstra sterk skjeggvekst på fjeset eller på leggen» Mye mer matnyttig enn kodeord som blandet problemhud.

Ok, dette ble så mye positivt tørrprat at det høres ut som om de betaler meg. Det gjør de ikke. Jeg har derimot et lønnlig håp om at noen tar poenget og gir meg masse Lushstæsj til jul ^_^

NB: Jeg er veldig bortskjemt. Jeg har allerede fått et par produkter i presang av svigers, og tenkte jeg skulle dele opplevelsen min med dere.

Jeg valgte meg to produkter – et jeg trenger og et for the lolz:

Det jeg trengte var Mask of Magnaminty – en blanding av ansiktsmaske og peeling for dyprens av fjes, hals og nakke. Jeg kunne sikkert kjøpt en ren skrubbekrem, men det er gøy med ansiktsmaske, og reklameteksten lovet meg at den skulle få meg ren selv om jeg hadde løpt maraton i kaninkostyme, så da var jeg solgt.

Masken er laget av porselensleire, malte bønner, kjempenattlysfrø, honning, peppermynte og ringblomstolje, ser ut som lysegrønn, knudrete leire og lukter det frisk pust-spray smaker. Greia er at du skal smøre den i fjeset, vente til den tørker og vaske den av med skrubbende sirkelbevegelser.

Jeg så ut som en klisjé med ansikstmasken på, og Mr. Jackson ble overbegeistret og tilbød seg til å skjære opp agurksikver jeg kunne ha over øynene i tillegg. Peppermynten kald-brant i fjeset på en god måte og tørkeprosessen tok omtrent et kvarter. Skrubbejobben gikk forbausende greit. Leiremasken gikk av uten problemer.

Resultatet? Minten og skrubben gjorde at jeg følte meg veldig fresh, selv om det ikke ble det glatt-glatte resultatet mange parfymeriprodukter etterlater seg. Derimot er jeg helt kvise og ansiktsfett-fri tre dager etter at jeg brukte den, og det er ny rekord for meg.

Moroproduktet ble en badebombe – en veldig rosa badebombe. Think Pink lovet å være en dyprosa badeopplevelse med nesten narkotisk vaniljeduft. Jeg har en forkjærlighet for knallrosa og badekarbesøk, så dette virket som min potensielle bestevenn.

Både og, viste det seg. Ballen jeg fikk i posten viste seg å være i overkant mer smuldrete og i underkant mindre rosa enn bildet viste. «Jaja», tenkte jeg. «Den skal jo bare løse seg opp i vann uansett.» Jeg tappet i badekaret, slapp bomben oppi og klappet engasjert i hendene mens den freste rundt og farvet alt Hello Kitty-knæsj. I tillegg drysset den hjerte og blomsterkonfetti overalt i badevannet. Jeg var frelst et øyeblikk, før jeg skjønte at denne vanilje og lavendellukten som visstnok skulle være halve opplevelsen faktisk uteble.

Jeg lurer på om jeg fikk en litt tristere badebombe enn gjennomsnittet, siden ansiktsmasken faktisk både så ut og luktet nøyaktig som beskrevet. Nå skal det sies at badeopplevelsen ikke var bortkastet: Jeg hadde fremdeles et sjokkrosa badekar fullt av hjertekonfetti. Det var bare ingen duft.

Uansett – nå har du også hørt om Lush. Er du så heldig og bor i Trondheim, kan du gå i Lushbutikken og kjøpe over disk. Bestillingen vår var i posten etter halvannet døgn, så nettbutikken er også ganske kjappe. Det er mulig jeg publiserer flere produktanmeldelser fra dem etterhvert som jeg prøver nye ting. Jeg liker å skrive hva jeg synes om ting, har jeg funnet ut (c: