Søndag 29. november 2009

Adventskåseri

Det er første søndag i advendt, og det er to dager til desember drar i gang. Jeg har skrevet et adventskåseri for NRK som gikk litt tidligere i dag morges.

Det handler om å være ateistisk juleelsker.

Du kan høre programmet i sin helhet her – kåseriet mitt er litt utti.

Her er det opprinnelige innlegget:

Jeg elsker julen. Jeg hører på julesanger i smug fra begynnelsen av oktober.

Jeg vet hva du skal få til jul før bladene har falt av trærne.

Jeg tilbringer desember med fingrene boret ned i fettete kakedeig. Ifjor ble jeg så revet med at jeg bakte fjorten slag.

Jeg synger uten stopp.

Jeg vet hva my true love gave to me on the first day frem til the twelft day of Christmas. Det er greit at du bare stemmer i på «Fiiiiive gooooolden riiiings!» Jeg er spesielt interessert.

Hvorfor feirer du jul når du ikke er kristen? spør folk. Det er et godt spørsmål.

Før Gud og jeg slo opp tenkte jeg mitt om alle ikke-kristne juleelskere. De var nok _egentlig_ kristne inni seg, sånn innerst. Nå vet jeg bedre.

Du skjønner: Høytiden er større en religionen. Alle de tingene jeg elsker med julen er der like fullt om jeg ikke tror at Jesus er Guds sønn.

Det er ikke mindre vakkert i byen når julelysene skrus på. Jeg har like gode minner til alle julesangene. Det er like fint å tilbringe fridager med dem som betyr mest for meg.

Julen er like rik, varm og krydret uten det teologiske elementet.

Jeg tror ikke at spiritualiteten er forbeholdt de troende. Et eksempel: På videregående startet vi desenbemorgenene med å tenne lys i den mørklagte gangen.

Så satte vi oss tett i tett og sang flerstemte salmer. Det skapte gode gåsehud-øyeblikk.

Jeg ble stille. Jeg ble forventingsfull. Jeg ble varm. Jeg kjente meg som en del av en større, syngende helhet. Kort sagt: Det var fantastisk.

Jeg tror spiritualitet handler om å stå i øyeblikket og kjenne det fantastiske. Det er fullt mulig uansett livssyn.

Jeg sammenligner julesangene med poplåtene jeg elsket før jeg lærte engelsk. Innholdet blir aldri det samme, men musikken gir meg fremdeles lyst til å danse.

Første gang foreldrene mine hentet juletre da jeg var liten, satt jeg som fjetret og bare nøt synet.

Jeg mener: Vi hadde tatt med skogen inn og pyntet det med lys. Hvor magisk var ikke det?

Jeg har den følelsen i meg fortsatt. For meg er det å feire jul å lage plass til å ta den følelsen frem.

Julen er å være i gleden, å kjenne på gåsehuden, å smake magien i vintermørket.

Jeg tror adventen er viktigere enn selve feiringen. Den største delen av å være glad er å glede seg.

Søndag 15. november 2009

Feministisk selvforsvarskurs

For en tid tilbake var jeg på Kvinnefrontens feminismekonferanse. Etter at jeg hadde pratet selv, ruslet jeg rundt og smuglyttet på en masse forskjellige debatter, pratet med folk fra ulike organisasjoner og bladde i ulike tidsskrifter.

Ut på kvelden var det ene rommet fullt av jenter som stod i en ring. Jeg spurte hva slags verksted, og de sa det var SUs feministiske selvforsvarskurs. «Kan jeg slenge meg på?» «Klart! Kom igjen!»

Jeg hadde hørt om SUs kurs før. En del i RU så på dem som rene konkurenter til RUs Bøllekurs (som strengt tatt var feministiske selvtillitskurs), og på grunn av den vanlige knivingen mellom to organisasjoner som er veldig like, var en del folk opptatt av hvor dårlige SUs kurs var.

Jeg var derfor ganske spent på opplegget. Jeg ble veldig positivt overrasket.

Som en del lesere vet, er jeg ikke særlig god på disse selvforsvarsgreiene. Jeg er omtrent like aggressiv som en saccosekk og har like god koordinasjon som en full pingvin.

Jeg stilte meg opp i sirkelen med magen full av to følelser: «Dette kommer jeg ikke til å få til» og «Flaut! Flaut! Flaut! Hvorfor sa du at du ville være med?»

Jeg var ikke den eneste med den følelsen i magen. Den entusiastiske instruktøren forklarte oss at mange jenter aldri lærer seg å slå skikkelig.

Vi tror ikke vi er noe sterke, men alle kan slå hardt om de tar i fra hofta og legger hele tyngden til.

Hun lærte oss å knytte neven, lærte oss å stå riktig og lærte oss å sikte på noe som var lenger borte enn det vi hadde tenkt å treffe.

Vi rødmet, fniste, så ned og følte oss ukomfortable. I begynnelsen.

Det var en merkerlig forvandling å se en flokk keitete, fniste jenter forvandles til ti hardtslående, målbevisste damer som slo livskiten ut av en boksesekk.

Meg selv inkludert. På slutten av det korte kurset klemte vi hverandre euforisk. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne slå noe som helst. Jeg ante ikke at jeg hadde det i meg.

Instruktøren fortalte historien om den lille søttenårige jenta som hadde vært på et av kursene, for så å dra på Roskilde noen uker etterpå.

Hun hadde kommet bort fra vennene sine og rotet full rundt alene. En eldre fyr fulgte etter henne, svært målbevisst, intil han grep håret hennes og trakk henne til seg.

Jenta? Hun slo ham ned og løp, for å ringe instruktøren og alle venninnene og skryte av opplevelsen.

Og jeg bare: «Jess. Det kunne blitt den verste opplevelsen i ditt liv, men noen nye ferdigheter gjorde det til noe du skryter av istedet. Snakk om helomvending.»

«Vi holder kurs når som helst og hvor som helst!» sa instruktøren. «Bare ta kontakt!»

Så nå sitter jeg her og bare: «Hmm. Jeg har jo blogget om det å føle seg maktesløs som dame før og mange her har kjent seg igjen. Vi kunne bestilt et kurs om noen var interessert?»

Det blir da et sted i Oslo over jul. Det ideelle er å være rundt 10-12 stykker. Noen her som har lyst? SU sa de var mer enn villige til å mekke et kurs for leserne mine.

Har du lyst til å få et eget kurs der du bor, kan du kontakte SU og bestille et også. Det koster 1000 kr, men om alle damene betaler en hundrings hver er det dekket i en fei. Det er verdt det.

Og du? Du får like mye ut av kurset selv om du ikke ser på deg selv som feminist til vanlig eller selv om du misliker SU i bøtter og spann. Det er et prosessorientert kurs, ikke politisk skolering.

Fredag 13. november 2009

Gratulerer med dagen, bloggen!

En sen kveld 13. november for tre år siden satte jeg meg ned og opprettet en blogg på wordpress.com. Bloggen fikk navnet «Revolusjonært roteloft» fordi jeg var i det kreative hjørnet og jeg satte i gang med å fylle den med alt jeg hadde lyst til å fylle den med.

Det har jeg fortsatt med frem til idag. Jeg har nå blogget like lenge som jeg gikk på videregående. Like lenge som jeg var ulykkelig forelsket i den første jenta i mitt liv. Jeg har blogget gjennom en like stor bit av livet som jeg gikk på ungdomskolen.

Jeg har blogget like lenge som jeg kjente Mr. Jackson før jeg giftet meg med ham. Tre år er ikke mye, men mye kan skje på tre år. Bloggen og jeg har beveget oss fra en tilværelse der vi var nesten hemmelige til en tilværelse der folka på legevakten flirer og spør om ikke Virrvarr skal blogge dette mens de undersøker meg både her og der.

Jeg har fått nye venner, nye jobber, nye muligheter og et nytt liv mens jeg har skrevet bloggen. Jeg har begynt å tro på mine egne evner. Jeg har fått lov til å prøve, feile, sprelle, forandre mening, rote, sprudle og herje så mye jeg bare har villet.

Og – viktigst av alt: Det har vært mulig på grunn av dere. Denne bloggen ville ikke vært denne bloggen uten dere som leste. Det er dere som gjør bloggen til en summende bikube av erfaringer, kompetanse, kos og konflikt.

Det er dere som utgjør påvirkningskraften, engasjementet og initiativet. Jeg setter sånn pris på dere, hver i sær. Du har vært uvurdeerlig. Du også. Også deg, da. Alle som har kommentert i introduser deg-tråden.

Alle som sniker seg inn og leser anonymt om natten. Alle dere som sender lenkene mine videre i ulike fora. Du er viktig. Det er deg jeg har lyst til å feire på bloggbursdagen i år.

Derfor: Som dere har fått med dere, er det fest for bloggen idag. Men alle kan ikke gå på fest, og noe av feiringen bør være her på nett, også. Det er jo nettgreier vi feirer. Jeg har noen forslag til bloggbursdags-aktiviteter. Du velger hvem av dem du har lyst til å være med på.

Bloggen og jeg ønsker oss:

1. At du tar deg tid til å skrive noe. Lenk gjerne til dette innlegget. Publiser det i kommentarfeltet om du ikke har noen blogg. Det kan være hva som helst. Poenget er at du tar deg tid til å sette tekst til verden.
2. Hvis du har en blogg: At du tenker gjennom hvordan bloggen din har påvirket livet ditt. Skriv gjerne om det. Kommenter gjerne om det.
3. At du som leser feirer deg selv. Du vet best hvordan. Fortell gjerne om feiringen din her i kommentarfeltet.

Torsdag 12. november 2009

Ønskeliste!

Jeg tenkte jeg skulle legge ut ønskelisten min her, så jeg slipper å maile den til alle som vil ha den.

Kjære Jul! Jeg ønsker meg…

1. En stooooor og myyyyyk badekåpe til de dagene jeg bare vil dusje og ikke kle på meg igjen.
2. Et deluxe-sett fra Subversive crossstitch. Jeg har et intenst behov for å brodere korssting, og dette virker som et godt sted å starte!
   
3. Alt som står på min Amazon-wishlist. Ja, jeg har redigert den så den passer til julehandel. Du kan kjøpe alt her, jeg har ikke tenkt å handle inn noe av det selv. Den er kort med vilje. Jeg vil jo ikke risikere at du kjøper en av de tingene jeg har minst lyst på, ikke sant?
4. Ny mp3-spiller. En som fungerer bra med Ubuntu, så jeg slipper på bruke hele første juledag på sudo make install.
5. Visittkort fra Sort Enke Design. Jeg har snakket litt med henne om hva jeg vil ha, så hvis du mailer henne og gjør ferdig dealen er det verdens fineste presang!
6. Stearinlys! Fine stearinlys! Så Mr. Jackson og jeg kan ha det romantisk! NB: Uten duft, ellers dør Mr. Jackson av allergi. Ikke så romantisk.
7. Balansstol. Så jeg kan sitte og skrive uten å ynke meg ihjel over stive skuldre etterpå.
8. Vin, vinhylle og vinopptrekker. Jeg kan nemlig drikke litt nå som pillene fungerer så bra og jeg er så stabil som jeg er. Likevel bærer kjøkkenet mitt preg av at jeg har vært avholds siden videregående, så litt utstyr er ikke å forrakte.
9. Spilletid på Warhammer Online. Fordi det er fint å gjøre morsomme, unyttige ting, og fordi ingenting er så romantisk som å drepe orker sammen med mannen sin.
10. Moleskines med ruter og stiv perm. Fordi jeg skriver dem ut før du har rukket å si «inspirert?».
11. Stilige bærenett til Virrvarrs bærenettsamling.
12. Følgende Lush-produkter: Woosh Showerjelly, Lip Service Lip Balm, Each Peach Massasjebar, Flying Fox Dusjgel 500 gr og Vanilla Delite Bodylotion.

Sånn, svigermor og svigerfar. Nå ligger den et sted der dere finner den igjen (c;
Har du skrevet ønskeliste ennå?

Onsdag 11. november 2009

Pst! Kommer du på fredag?

Bloggen har fyller tre år på fredag, og vi feirer det på M3 Mat og bar fra kl. 18.00 og utover. Ta med deg en venn og kom!
Det er også en fin mulighet for et litt spontant bloggtreff/tweetup (c: Vi sees!

Fredag 6. november 2009

Morsomhetsprinsippet

Noen svenske designere har utviklet rolighetsteorin i sammarbeid med Volkswagen: En teori som går ut på at vi mye heller gjør ting hvis de er morsomme å gjøre. Her er et eksempel med en trapp som ble forvandelet til et piano:

Her er et eksmepel på en søppelkasse som plutselig ble myye dypere:

Lørdag 31. oktober 2009

Rise and shine

Jeg fikk en lang klem av en dame som var så glad for at jeg får til å gjøre det jeg har lyst til. Jeg har klemmen på innsiden fremdeles. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, Internet.

Jeg har forandret meg mye siden i fjor. Jeg har lært en masse ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle lære. Jeg har greid en masse ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie.

Jeg blir glad når jeg får komplimenter, jeg gremmes ikke over at noen kan være så dumme at de tror jeg har noe å fare med. Jeg har lært meg å si nei uten å få noia.

Jeg har lært meg å lønnsforhandle uten å underprise meg. Jeg har lært meg å sette grenser. Jeg har lært meg å si «pytt, pytt». Jeg har lært meg å levere arbeider jeg ikke synes er perfekte.

Jeg har lært meg å takle kritikk. Jeg har lært meg å like meg selv. Jeg har lært meg å senke skuldrene. Jeg har lært meg å ta pause. Jeg har lært meg å reise meg opp igjen. Jeg lærer fremdeles.

For et år siden gjemte jeg meg bak et søppelspann og satt der i to timer uten å greie å røre meg fordi alt hadde hengt seg opp. For et år siden greide jeg ikke mer en to ting pr. uke.

For et år siden var alle redde når jeg gikk til butikken alene. For et år siden var jeg alltid på nippet til å falle.

De siste ukene har vært vanskelige og uoversiktlige. Jeg har stått i stormen uten å knekke sammen. Gale damen er i ferd med å betraktelig mindre gal. Jeg har aldri hatt så godt veigrep før i hele mitt liv.

Mandag 19. oktober 2009

Du er invitert i bloggbursdag!

Kjære lesere og medbloggere!

Fredag 13. november fyller Revolusjonært Roteloft tre år, og siden det ikke er så ofte at bloggbursdager faller på ulykkesdager, følte Mr. Jackson og jeg at dette måtte feires.

Dermed har vi booket oss på inn på et utested – hyggelige M3 Mat og Bar i Maridalsveien, og tenkte at vi skulle invitere alle kjente og ukjente til å feire sammen med oss.

Det kommer til å bli underholdning, koseprating, moro og overraskelser, og du får muligheten til å møte andre bloggere og lesere, i tillegg til å feire høstens store ulykkesdag med øl og brus.

Vi begynner kl. 18 og holder det gående hele kvelden, men har du lyst til å få med deg mikrofon-biten og underholdningsbiten, anbefaler jeg at du stikker innom rundt 18-19. Ta med deg venner og godt humør!

Er du en sånn Facebook-person, finner du arrangementet her.

Har du lyst til å si noe i mikrofonen i anledning dagen, er det bare å si fra i kommentarfeltet eller maile meg. Vi håper på å se akkurat deg!

Tirsdag 13. oktober 2009

PS: Jeg blir pensum

Er du elev på videregående og bruker norskverket Spenn? Er du lærer på videregående og underviser i norskverket Spenn? Da kommer du til å undervise i meg om ikke så lenge!

Nærmere bestemt: I mitt kapittel om tegneserier og mine tegneserie-eksempler. Det er også mulig du kommer til å undervise i kapittelet mitt om blogging til samme læreverk.

Til alle dere andre som ikke går på vgs: Cappelen Damm har Spenn som digitalt læreverk, så dere kan lese det på Internet.

(Og til dere som lurer: Dette er ikke Årets Bokprosjekt. Det er et litt mindre prosjekt, men fortsatt veldig artig!)

Fredag 18. september 2009

Milepæler og blodprøver

Jada, jada, Internet. Jeg vet du ikke er så interessert, men dette er min blogg og jeg liker å huske viktige øyeblikk ved å skrive dem ned.

Altså: Idag er første gang jeg har gått til legen alene uten å være redd. Idag er første gang jeg har tatt blodprøve alene uten å være skrekkslagen, svimmel og kvalm.

Jeg gav meg selv en kake i premie. Dette har jeg øvd meg på de to siste årene, og jeg er veldig stolt.

Redd for å ta blodprøver, du også? Svimer du av? Jeg har funnet et par ting som funker for meg:

1. Få lagt deg ned før de stikker deg. Det er mye vanskeligere å svime av når du ligger enn når du sitter.
2. Pust. Pust dyyyypt ned i magen gjennom nesen og langsomt ut gjennom munnen. Smarte bioingeniører stikker når du puster ut, og da kjennes det nesten ikke. Pustingen holder angsten i sjakk og du får ikke svimt av så lenge du husker å puste godt. Jeg pleier å begynne å puste lenge før noen stikker meg, så jeg har en god rytme når stikket kommer.
3. Fortell den som skal stikke deg at du er redd og kanskje svimer av. Da er det enklere for dem å ta hensyn.
4. Blir du svimmel: Bli liggende nede litt og samle deg før du reiser deg opp.

Jeg er veldig begeistret for at noe som tidligere kjentes som en livslag forbannelse (Jeg skal ta en blodprøve, jeg må nesten kaste opp, jeg må akkutt på do, jeg er så redd at de ikke finner årene mine og må stikke flere ganger, jeg svimer av på gulvet på legekontoret) faktisk kan temmes.

Jeg føler meg så kul og barsk at jeg gliser som en gærning hver eneste gang jeg ser meg i speilet.