Torsdag 25. januar 2007

Hvorfor jeg studerer det jeg gjør

Jeg blir ofte møtt med at jeg studerer noe fjasete. Litteraturvitenskap, er som så mange HF-fag det er usikkert om du får noen jobb med, et studie folk rynker på nesen av. “Du utdanner deg til arbeidsledighet” “Klipp håret og få deg en jobb” er utsagn jeg møter rett som det er. Så hvorfor studerer jeg litteratur når jeg hverken blir rik, berømt, er garantert en Jobb eller imponerer folk i lystig lag? Svaret er såre enkelt: Fordi det er fantastisk gøy.

Å unne meg selv gleden av å ligge i sengen et år og lese Faust og Waiting for Godot er grunn nok til å studere litvit i seg selv; det er like gøy som folkehøyskole, bare at du får betraktelig flere studiepoeng. Samtidig er også det å befatte seg med litteratur å gå inn i en verden av nye, vidunderlige opplevelser, stemninger og inntrykk du ikke ville hatt tilgang på ellers. Å gi seg selv tid til å lese litteratur er å leve mange flere ganger enn du får sjangsen til selv.

I dag hadde jeg en opplevelse som gav meg en skikkelig oppvekker på hvorfor jeg studerer hva det jeg gjør.

Jeg satt hjemme hos en venninne i dag, da hun gav meg en novelle jeg måtte lese. “Den kommer til å ødelegge deg fullstendig”, sa hun. “Den er fantastisk.”

Litt skeptisk satte jeg meg ned med den lille teksten, og på en halvtime forvandlet noen sider ord og setninger dagen min fullstendig. Jeg vet ikke om dere som studerer matematikk eller samfunnsfag er i stand til å tenke dere den dagen pensum får dere til å gråte eller forandrer livet deres. Det opplever du stadig vekk på litvit (c:

Siden deling er en fin ting, er novellen tilgjengelig her. Den heter Singing my sister down.  Les den, og kjøp bok av den flinke damen. Jeg lover deg at dagen ikke blir den samme etterpå.

- mer siden.

Mandag 22. januar 2007

Bomtur til Bergen?

Som Ingeborg kommenterer under, ble demoen avlyst. Vi som var jaget opp til Bergen i huj og hast for å være demonstanter og sivil-ulydighets-aktivister andre dagen, slapp både bot og det å fryse fastlenket til Mongstad-gjerdet. Kjæresten min syntes dette var en behagelig løsning, mens vår kjære kamerat og reisefelle Communistkickback så litt ut som om noen hadde avlyst bursdagen hans…

Litt om Bergen: En by jeg ikke hadde vært før, men hørt mye om. Man kjenner jo storkjeftede bergensere så det holder? Og for en rar by? Ja, den er pen. Pene hus, parkanlegg og et torv som Oslo kan lære mye av. Men så …bulkete? For å sitere Ole Paus: “Uansett hvor du kommer fra, blir det motbakke hjem igjen”. Hadde jeg studert her, ville jeg blitt veldig sprek.