Arkiv »
Arkiv for kategorien ‘Hverdagsliv’
Tirsdag 27. mars 2007
Eg likar å prøve nye ting. I går gjekk det opp for meg at eg ikkje kan skriva nynorsk ordentleg utan å slå opp heile tida. Vel, så kvifor ikkje berre hoppa i det og skriva det? Øving gjør meister, og det å kunne skriva like godt på begge målformar må væra eit mål for ein språk-nørd som meg.
Ok, eg ikkje verdsmeister enno og eg skriv sikkert ein masse fel. Kan ikkje nokon av dei nynorskfrelste venene mine gi lyd frå seg om eg skal rette opp i noko?
Mandag 19. mars 2007
Det har skjedd veldig mye de siste dagene.
Vi har fått ett nytt, fjongt parti på norsk venstreside.
Jeg har hatt bursdag.
Jeg har gjort farlig mye lekser.
Mannen min er blitt blogger, og for en snasen blogg!
Mandag 19. mars 2007
Det har skjedd veldig mye de siste dagene.
Vi har fått ett nytt, fjongt parti på norsk venstreside.
Jeg har hatt bursdag.
Jeg har gjort farlig mye lekser.
Mannen min er blitt blogger, og for en snasen blogg!
Mandag 26. februar 2007
Ok- av og til må til og med jeg riste på hodet og spørre meg selv om kollektive løsninger alltid er en god idé. La meg snakke litt om vaskekjelleren min. Der jeg bor, deler vi nemlig vaskemaskin og tørketrommel. For en fin idé!- tenke jeg da jeg flyttet inn. Diger vaskemaskin, og kjempemiljøvennelig. Den gang ei.
Først er det vasketider- regelen er enkel nok: Man skriver seg opp på en tavle til en bestemt tidspunkt og vasker da. Førstemann til mølle osv. Likevel har jeg opplevd å komme ned mens noen skyldbetynget stryker navnet mitt av tavla mens de akkurat har satt på en vask mens det er min tur…
I dag har det imidlertid gått over alle støvelskafter. Klærne som hang til tørk var overalt og hultertibulter på stativet vårt og mange ting manglet. Og jeg spør deg- ukjente tyv: Hvorfor stjal du undertøyet mitt? Hva i granskogen skal du med det? Tenner du på fremmede sloggi-truser og ullstrømpebukser? Hadde du intenst behov for rent undertøy da du var i kjelleren og tenkte du skulle stjele det? Har du tenkt å dra en “Something Positive” og selge det på eBay? Hva i all verden var formålet, o ukjente undertøystyv? Er du en av naboene jeg møter når jeg henter posten? Den hyggelige damen over gangen? Hvordan vet jeg om du har et hemmelig lager av undertøyet til naboene dine i skapet? Når jeg ser en tilfeldig fyr tømme søpla utenfor, kan det være han i all hemmelighet er en undertøysstjelende pervo? Kanskje han har strømpebuksene mine på seg?
Er du hemmelig medlem i en undertøysstjelende liga som tilfeldigvis kom over kjelleren vår den dagen? Selger du fremmede truser svart på et snuskete marked? Er du en undertøyselskende nisse som bor i bodene i kjelleren og bruker trusene mine som lue mens jeg skriver dette? Hva vet jeg?
En ting er sikkert: jeg har mistet noen illusjoner om folk rundt meg. Ok om det var penger- men fuktige strømpebukser. Hallo?
Søndag 4. februar 2007
Jeg har liiitt lyst til å forsvinne inn i min egen verden, drite i studier, venner, politikk, og alt det andre nyttige jeg driver med om dagen. Ok at jeg ikke har spilt siden jeg overførte hovedvekten av data-aktiviteten min til Gnu/Linux, men nå kjenner jeg trangen til å slå av mobilen, drite i alt, boote Windows-partisjonen og spille World of Warcraft. “Burning Crusade” er her.
Alternative kamerat Stian har blogget om sin tilværelse som noob på Wow- og jeg ser poengene hans. Hvorfor Wow er så fantastisk facinerende er litt mystisk. Å løpe rundt for å drepe mest mulig ulv for å plukke opp kjøtt og få poeng for å bli sterk nok til å drepe troll er kanskje ikke så lett å forstå. Dog fenomenet “jeg blir bedre og bedre” er mer motiverende enn man skulle tro. Og ved siden av å bli flink til å drepe ting, kan man bli flink til å fiske, lage mat, banasjere og smi sverd, for å nevne noe. Alt dette er veldig engasjerende. Likevel- WoW er også “social interaction”, selv om det er litt vanskelig å skjønne det når du blir mødt med “money plz dude” og “LFG SM HEALER OR TANK PLZ PLZ PLZ!!!!111″ hvorenn du går. Wow er et eget samfunn, en egen verden, med eget språk og sosiale hirarkier. Likevel- Stian har noe feil i karakteristikken sin. Det er flest vanlige folk som spiller Wow, og slett ikke så mange super-nerder. De vanligste folkene jeg kjenner, med bleket hår, rørleggerjobb og fotballinteresser har jeg møtt på WoW, der forkledd som level 60 warriors.
Det som det derimot er lite av, øyensynelig, er jenter. Som eneste jente i et guild på 350 folk blir du vant til litt av hvert. Først- ingen tror på deg. Det “finnes ikke” jenter på Wow. En av mine favorittsamtaler går følgende:
Virrvarr: Ok, nice questing with you guys, but I have to go now. It’s my boyfriends turn to play. (Danny og jeg deler spill)
Warrior: shit, you gay?
Virrvarr: Nooo?
Warrior: you kidding me? you not a dude? LOL!!11
Sånne episoder skjer hele tiden. Jenter gjør ikke morsomme ting, de. Vi gjør nyttige ting, vi kaster ikke bort timesvis foran data’n for å drepe troll. Søsteren min har to level 60-karakterer og er dreven Wow-spiller. Hun møter mye rart som flink gamer-girl. Via reaksjonene hun får, er det ikke vanskelig å skjønne at det er ganske strenge regler for hva en jente er og kan gjøre.
Noen får se et bilde av henne på msn, og sier alvorlig: “Omg- you’re too pretty to play Wow!” Spiller man Wow, og er jente, må det naturligvis være fordi man er stygg. Kjekt å vite. Søsteren min har også en ganske røff spillestil, og fornærmer motsandere og mobber folk for å være “noobs” rett som det er. Når det kommer frem at hun er jente, tror de ikke på henne. Etter litt overtalelser utbryter en av dem: “But I thought girls were, you know…Nice?”
Oppsummering: Jenter er snille, spiller ikke dataspill, og gjør vi det er det fordi vi er stygge (og dermed mindre kvinnelige). Yay.
Kanskje jeg kan kamuflere Wow-spillingen min som feministisk prosjekt? Hmm….
Søndag 4. februar 2007
Jeg har liiitt lyst til å forsvinne inn i min egen verden, drite i studier, venner, politikk, og alt det andre nyttige jeg driver med om dagen. Ok at jeg ikke har spilt siden jeg overførte hovedvekten av data-aktiviteten min til Gnu/Linux, men nå kjenner jeg trangen til å slå av mobilen, drite i alt, boote Windows-partisjonen og spille World of Warcraft. “Burning Crusade” er her.
Alternative kamerat Stian har blogget om sin tilværelse som noob på Wow- og jeg ser poengene hans. Hvorfor Wow er så fantastisk facinerende er litt mystisk. Å løpe rundt for å drepe mest mulig ulv for å plukke opp kjøtt og få poeng for å bli sterk nok til å drepe troll er kanskje ikke så lett å forstå. Dog fenomenet “jeg blir bedre og bedre” er mer motiverende enn man skulle tro. Og ved siden av å bli flink til å drepe ting, kan man bli flink til å fiske, lage mat, banasjere og smi sverd, for å nevne noe. Alt dette er veldig engasjerende. Likevel- WoW er også “social interaction”, selv om det er litt vanskelig å skjønne det når du blir mødt med “money plz dude” og “LFG SM HEALER OR TANK PLZ PLZ PLZ!!!!111″ hvorenn du går. Wow er et eget samfunn, en egen verden, med eget språk og sosiale hirarkier. Likevel- Stian har noe feil i karakteristikken sin. Det er flest vanlige folk som spiller Wow, og slett ikke så mange super-nerder. De vanligste folkene jeg kjenner, med bleket hår, rørleggerjobb og fotballinteresser har jeg møtt på WoW, der forkledd som level 60 warriors.
Det som det derimot er lite av, øyensynelig, er jenter. Som eneste jente i et guild på 350 folk blir du vant til litt av hvert. Først- ingen tror på deg. Det “finnes ikke” jenter på Wow. En av mine favorittsamtaler går følgende:
Virrvarr: Ok, nice questing with you guys, but I have to go now. It’s my boyfriends turn to play. (Danny og jeg deler spill)
Warrior: shit, you gay?
Virrvarr: Nooo?
Warrior: you kidding me? you not a dude? LOL!!11
Sånne episoder skjer hele tiden. Jenter gjør ikke morsomme ting, de. Vi gjør nyttige ting, vi kaster ikke bort timesvis foran data’n for å drepe troll. Søsteren min har to level 60-karakterer og er dreven Wow-spiller. Hun møter mye rart som flink gamer-girl. Via reaksjonene hun får, er det ikke vanskelig å skjønne at det er ganske strenge regler for hva en jente er og kan gjøre.
Noen får se et bilde av henne på msn, og sier alvorlig: “Omg- you’re too pretty to play Wow!” Spiller man Wow, og er jente, må det naturligvis være fordi man er stygg. Kjekt å vite. Søsteren min har også en ganske røff spillestil, og fornærmer motsandere og mobber folk for å være “noobs” rett som det er. Når det kommer frem at hun er jente, tror de ikke på henne. Etter litt overtalelser utbryter en av dem: “But I thought girls were, you know…Nice?”
Oppsummering: Jenter er snille, spiller ikke dataspill, og gjør vi det er det fordi vi er stygge (og dermed mindre kvinnelige). Yay.
Kanskje jeg kan kamuflere Wow-spillingen min som feministisk prosjekt? Hmm….
Torsdag 25. januar 2007
Jeg blir ofte møtt med at jeg studerer noe fjasete. Litteraturvitenskap, er som så mange HF-fag det er usikkert om du får noen jobb med, et studie folk rynker på nesen av. “Du utdanner deg til arbeidsledighet” “Klipp håret og få deg en jobb” er utsagn jeg møter rett som det er. Så hvorfor studerer jeg litteratur når jeg hverken blir rik, berømt, er garantert en Jobb eller imponerer folk i lystig lag? Svaret er såre enkelt: Fordi det er fantastisk gøy.
Å unne meg selv gleden av å ligge i sengen et år og lese Faust og Waiting for Godot er grunn nok til å studere litvit i seg selv; det er like gøy som folkehøyskole, bare at du får betraktelig flere studiepoeng. Samtidig er også det å befatte seg med litteratur å gå inn i en verden av nye, vidunderlige opplevelser, stemninger og inntrykk du ikke ville hatt tilgang på ellers. Å gi seg selv tid til å lese litteratur er å leve mange flere ganger enn du får sjangsen til selv.
I dag hadde jeg en opplevelse som gav meg en skikkelig oppvekker på hvorfor jeg studerer hva det jeg gjør.
Jeg satt hjemme hos en venninne i dag, da hun gav meg en novelle jeg måtte lese. “Den kommer til å ødelegge deg fullstendig”, sa hun. “Den er fantastisk.”
Litt skeptisk satte jeg meg ned med den lille teksten, og på en halvtime forvandlet noen sider ord og setninger dagen min fullstendig. Jeg vet ikke om dere som studerer matematikk eller samfunnsfag er i stand til å tenke dere den dagen pensum får dere til å gråte eller forandrer livet deres. Det opplever du stadig vekk på litvit (c:
Siden deling er en fin ting, er novellen tilgjengelig her. Den heter Singing my sister down. Les den, og kjøp bok av den flinke damen. Jeg lover deg at dagen ikke blir den samme etterpå.
- mer siden.
Mandag 22. januar 2007
Som Ingeborg kommenterer under, ble demoen avlyst. Vi som var jaget opp til Bergen i huj og hast for å være demonstanter og sivil-ulydighets-aktivister andre dagen, slapp både bot og det å fryse fastlenket til Mongstad-gjerdet. Kjæresten min syntes dette var en behagelig løsning, mens vår kjære kamerat og reisefelle Communistkickback så litt ut som om noen hadde avlyst bursdagen hans…
Litt om Bergen: En by jeg ikke hadde vært før, men hørt mye om. Man kjenner jo storkjeftede bergensere så det holder? Og for en rar by? Ja, den er pen. Pene hus, parkanlegg og et torv som Oslo kan lære mye av. Men så …bulkete? For å sitere Ole Paus: “Uansett hvor du kommer fra, blir det motbakke hjem igjen”. Hadde jeg studert her, ville jeg blitt veldig sprek.
Avil
Sexy Sadie
Dilli
Korrekturspøkelset 
Inger
Unge Storalm
sara 
Mats Hanssen
Daniel Søland Jackson 
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
