Arkiv »
Arkiv for kategorien ‘Hverdagsliv’
Fredag 4. mai 2007
- 1. mai gjekk eg i Blitz-delen saman med 700 andre fine folk og dansa heile vegen.
“Blitz blir!”
- Eg var på Samvirelaget-konsert som var utruleg gøy!
- Me har stifta Rødt Blindern.
- Eg jobbar med eksamen, noko som gjer at eg kjem til å blogge på engelsk i tida framover, for å øve meg til skuleeksamen den 29. mai.
Dette er noko av det bra og morosame eg gjer. Elles i verda er ting Trist og Kjipt.
Saka mot Trond Volden og dei andre politifolka som pågrep Eugene Ejike Obiora er avslutta.
Norsk-nigerianaren var bevisstlaus etter pågripinga, og obduksjonen synar at dødsorsaka var kvelning.
Eller- for å seie det med Dagbladet: “48-åringen døde av surstoffmangel, men det var delvis hans egen feil,
mener Spesialenheten for politisaker.”
Ein mann blir kvalt i hjel av politiet, ein mann som tilfeldigvis har “feil” farge på huden.
Saka er avslutta. Eg har berre ein ting å si: Rasisme.
Det kjem til å være demo utanfor justisdepartementet kl 16 på tysdag her i Oslo,
og ein på torget i Trodheim same dagen klokka 19. Møt opp.
Og for å sitere siste songen til Samvirkelaget: Stopp Volden!
Torsdag 26. april 2007
Det er nokon dagar som berre er triste. Når kjærasten kastar opp, det regnar ute og alt er kaos i hovudet. Du veit kva eg meiner. Som terapi for meg sjølv og andre, har eg laga ei “kjem i godt humør kjapt”-liste til bruk ein regnværsdag eller noko i den stilen.
- Denne sida får deg glad igjen på eit augeblikk. Det er ei overdose søte dyr som berre venter på deg. “Ååå” seier me i kor.
- Denne panda-beibien som nyser også ein slagar
- Tori Amos
- Belle & Sebastian
- Neil Gaiman gjer alltid meg ein god kjensle^^ Og sidan han har ein eigen blogg, kan eg lese litt av han sjølv om han ikkje har nokon ny bok ute.
- Såpeboblar. Kjøp eit rør på Nille for ei tikrone og pynt verda omkring deg. Kvardagsmagi med og kjemi på ein gong!
- Det som funka for meg idag- å lese Philip Pullmanns bøker His Dark Materials er ei fantastisk trilogi
- Det som alltid funkar for mannen min: Å sjå dette klippet frå Freakzoid. “Lykilig liten Naarkhval”
Freakazoid #5.5 – Conversational Norwegian
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=YQvVVsq6vYY]
Skriv i kommentarfeltet kva som funker for deg (c:
.
Fredag 13. april 2007
Eg har forelska meg i PostSecret- eit kunstprosjekt der folk fra heile verda sender inn postkort med løyndomar dei ber på. Det har blitt til fleire bøker etterkvart, samt ein blogg som oppdaterast kvar sundag. Dei er så fine!
Nokon er triste, nokon fine, nokon kvalmende og nokon berre morosame.
Her er eit par- sjekk dei ut!
Onsdag 11. april 2007
Eg har ikkje skrivi noko på ei stund, eg har nytta tida til å endre design på bloggen og sånne ting.
Eg trur det er få ting eg har fått så mykje reaksjonar på som freistnaden min på å skriva nynorsk.
Alt frå vener av meg som seier dei kjem til å nekte å lase bloggen min framover til entusiastar og norsklærere som hoppar i taket over ideen. “Kvifor ikkje ordentleg høgnorsk?” spurde faren min, mens han retta stavefeil. Eg skjønner at eg skriv dårleg nynorsk, og at eg akkurat har rota meg ut i ei verd der alle anten elsker eller hatar måten eg skriv på. Dei aller fleste hatar måten eg skriv på uansett, sidan eg skriv dårleg nynorsk. Same det.
Eg er heller ikkje aleine i nynorsk-konverteringa: Kamerat Tymi Gabrielsen er med i “bokmålsbrukarar som skriv dårleg nynorsk om dagen”-klubben.Men eg kjem til å bli bedre. Berre vent og sjå.
Elles: Eg er på påskeferie i Fredrikstad.
Eg har vore hjå tannlegen og det var ikkje noko gøy.
Eg har hatt besøk av Ellinor, (Katarina har skrivi ein inmari fin post om både henne og bloggen hennar)
Mamma har byrja å lesa bloggen min- så no må eg passe på kva eg skriv her (c;
Ho har laga si eigen blogg, også.
I det heile tatt er folk rundt meg bitt av blogg-basillen: Solveig har fått si eigen blogg ho også, der ho kan skrive om bæsj og alt anna ho tykker er stas.
Eg skal skrive noko lurt her snart, altså. Det er heilt sant.
Men nok for i kveld.
Tirsdag 27. mars 2007
Eg likar å prøve nye ting. I går gjekk det opp for meg at eg ikkje kan skriva nynorsk ordentleg utan å slå opp heile tida. Vel, så kvifor ikkje berre hoppa i det og skriva det? Øving gjør meister, og det å kunne skriva like godt på begge målformar må væra eit mål for ein språk-nørd som meg.
Ok, eg ikkje verdsmeister enno og eg skriv sikkert ein masse fel. Kan ikkje nokon av dei nynorskfrelste venene mine gi lyd frå seg om eg skal rette opp i noko?
Mandag 19. mars 2007
Det har skjedd veldig mye de siste dagene.
Vi har fått ett nytt, fjongt parti på norsk venstreside.
Jeg har hatt bursdag.
Jeg har gjort farlig mye lekser.
Mannen min er blitt blogger, og for en snasen blogg!
Mandag 19. mars 2007
Det har skjedd veldig mye de siste dagene.
Vi har fått ett nytt, fjongt parti på norsk venstreside.
Jeg har hatt bursdag.
Jeg har gjort farlig mye lekser.
Mannen min er blitt blogger, og for en snasen blogg!
Mandag 26. februar 2007
Ok- av og til må til og med jeg riste på hodet og spørre meg selv om kollektive løsninger alltid er en god idé. La meg snakke litt om vaskekjelleren min. Der jeg bor, deler vi nemlig vaskemaskin og tørketrommel. For en fin idé!- tenke jeg da jeg flyttet inn. Diger vaskemaskin, og kjempemiljøvennelig. Den gang ei.
Først er det vasketider- regelen er enkel nok: Man skriver seg opp på en tavle til en bestemt tidspunkt og vasker da. Førstemann til mølle osv. Likevel har jeg opplevd å komme ned mens noen skyldbetynget stryker navnet mitt av tavla mens de akkurat har satt på en vask mens det er min tur…
I dag har det imidlertid gått over alle støvelskafter. Klærne som hang til tørk var overalt og hultertibulter på stativet vårt og mange ting manglet. Og jeg spør deg- ukjente tyv: Hvorfor stjal du undertøyet mitt? Hva i granskogen skal du med det? Tenner du på fremmede sloggi-truser og ullstrømpebukser? Hadde du intenst behov for rent undertøy da du var i kjelleren og tenkte du skulle stjele det? Har du tenkt å dra en “Something Positive” og selge det på eBay? Hva i all verden var formålet, o ukjente undertøystyv? Er du en av naboene jeg møter når jeg henter posten? Den hyggelige damen over gangen? Hvordan vet jeg om du har et hemmelig lager av undertøyet til naboene dine i skapet? Når jeg ser en tilfeldig fyr tømme søpla utenfor, kan det være han i all hemmelighet er en undertøysstjelende pervo? Kanskje han har strømpebuksene mine på seg?
Er du hemmelig medlem i en undertøysstjelende liga som tilfeldigvis kom over kjelleren vår den dagen? Selger du fremmede truser svart på et snuskete marked? Er du en undertøyselskende nisse som bor i bodene i kjelleren og bruker trusene mine som lue mens jeg skriver dette? Hva vet jeg?
En ting er sikkert: jeg har mistet noen illusjoner om folk rundt meg. Ok om det var penger- men fuktige strømpebukser. Hallo?
Søndag 4. februar 2007
Jeg har liiitt lyst til å forsvinne inn i min egen verden, drite i studier, venner, politikk, og alt det andre nyttige jeg driver med om dagen. Ok at jeg ikke har spilt siden jeg overførte hovedvekten av data-aktiviteten min til Gnu/Linux, men nå kjenner jeg trangen til å slå av mobilen, drite i alt, boote Windows-partisjonen og spille World of Warcraft. “Burning Crusade” er her.
Alternative kamerat Stian har blogget om sin tilværelse som noob på Wow- og jeg ser poengene hans. Hvorfor Wow er så fantastisk facinerende er litt mystisk. Å løpe rundt for å drepe mest mulig ulv for å plukke opp kjøtt og få poeng for å bli sterk nok til å drepe troll er kanskje ikke så lett å forstå. Dog fenomenet “jeg blir bedre og bedre” er mer motiverende enn man skulle tro. Og ved siden av å bli flink til å drepe ting, kan man bli flink til å fiske, lage mat, banasjere og smi sverd, for å nevne noe. Alt dette er veldig engasjerende. Likevel- WoW er også “social interaction”, selv om det er litt vanskelig å skjønne det når du blir mødt med “money plz dude” og “LFG SM HEALER OR TANK PLZ PLZ PLZ!!!!111″ hvorenn du går. Wow er et eget samfunn, en egen verden, med eget språk og sosiale hirarkier. Likevel- Stian har noe feil i karakteristikken sin. Det er flest vanlige folk som spiller Wow, og slett ikke så mange super-nerder. De vanligste folkene jeg kjenner, med bleket hår, rørleggerjobb og fotballinteresser har jeg møtt på WoW, der forkledd som level 60 warriors.
Det som det derimot er lite av, øyensynelig, er jenter. Som eneste jente i et guild på 350 folk blir du vant til litt av hvert. Først- ingen tror på deg. Det “finnes ikke” jenter på Wow. En av mine favorittsamtaler går følgende:
Virrvarr: Ok, nice questing with you guys, but I have to go now. It’s my boyfriends turn to play. (Danny og jeg deler spill)
Warrior: shit, you gay?
Virrvarr: Nooo?
Warrior: you kidding me? you not a dude? LOL!!11
Sånne episoder skjer hele tiden. Jenter gjør ikke morsomme ting, de. Vi gjør nyttige ting, vi kaster ikke bort timesvis foran data’n for å drepe troll. Søsteren min har to level 60-karakterer og er dreven Wow-spiller. Hun møter mye rart som flink gamer-girl. Via reaksjonene hun får, er det ikke vanskelig å skjønne at det er ganske strenge regler for hva en jente er og kan gjøre.
Noen får se et bilde av henne på msn, og sier alvorlig: “Omg- you’re too pretty to play Wow!” Spiller man Wow, og er jente, må det naturligvis være fordi man er stygg. Kjekt å vite. Søsteren min har også en ganske røff spillestil, og fornærmer motsandere og mobber folk for å være “noobs” rett som det er. Når det kommer frem at hun er jente, tror de ikke på henne. Etter litt overtalelser utbryter en av dem: “But I thought girls were, you know…Nice?”
Oppsummering: Jenter er snille, spiller ikke dataspill, og gjør vi det er det fordi vi er stygge (og dermed mindre kvinnelige). Yay.
Kanskje jeg kan kamuflere Wow-spillingen min som feministisk prosjekt? Hmm….
Søndag 4. februar 2007
Jeg har liiitt lyst til å forsvinne inn i min egen verden, drite i studier, venner, politikk, og alt det andre nyttige jeg driver med om dagen. Ok at jeg ikke har spilt siden jeg overførte hovedvekten av data-aktiviteten min til Gnu/Linux, men nå kjenner jeg trangen til å slå av mobilen, drite i alt, boote Windows-partisjonen og spille World of Warcraft. “Burning Crusade” er her.
Alternative kamerat Stian har blogget om sin tilværelse som noob på Wow- og jeg ser poengene hans. Hvorfor Wow er så fantastisk facinerende er litt mystisk. Å løpe rundt for å drepe mest mulig ulv for å plukke opp kjøtt og få poeng for å bli sterk nok til å drepe troll er kanskje ikke så lett å forstå. Dog fenomenet “jeg blir bedre og bedre” er mer motiverende enn man skulle tro. Og ved siden av å bli flink til å drepe ting, kan man bli flink til å fiske, lage mat, banasjere og smi sverd, for å nevne noe. Alt dette er veldig engasjerende. Likevel- WoW er også “social interaction”, selv om det er litt vanskelig å skjønne det når du blir mødt med “money plz dude” og “LFG SM HEALER OR TANK PLZ PLZ PLZ!!!!111″ hvorenn du går. Wow er et eget samfunn, en egen verden, med eget språk og sosiale hirarkier. Likevel- Stian har noe feil i karakteristikken sin. Det er flest vanlige folk som spiller Wow, og slett ikke så mange super-nerder. De vanligste folkene jeg kjenner, med bleket hår, rørleggerjobb og fotballinteresser har jeg møtt på WoW, der forkledd som level 60 warriors.
Det som det derimot er lite av, øyensynelig, er jenter. Som eneste jente i et guild på 350 folk blir du vant til litt av hvert. Først- ingen tror på deg. Det “finnes ikke” jenter på Wow. En av mine favorittsamtaler går følgende:
Virrvarr: Ok, nice questing with you guys, but I have to go now. It’s my boyfriends turn to play. (Danny og jeg deler spill)
Warrior: shit, you gay?
Virrvarr: Nooo?
Warrior: you kidding me? you not a dude? LOL!!11
Sånne episoder skjer hele tiden. Jenter gjør ikke morsomme ting, de. Vi gjør nyttige ting, vi kaster ikke bort timesvis foran data’n for å drepe troll. Søsteren min har to level 60-karakterer og er dreven Wow-spiller. Hun møter mye rart som flink gamer-girl. Via reaksjonene hun får, er det ikke vanskelig å skjønne at det er ganske strenge regler for hva en jente er og kan gjøre.
Noen får se et bilde av henne på msn, og sier alvorlig: “Omg- you’re too pretty to play Wow!” Spiller man Wow, og er jente, må det naturligvis være fordi man er stygg. Kjekt å vite. Søsteren min har også en ganske røff spillestil, og fornærmer motsandere og mobber folk for å være “noobs” rett som det er. Når det kommer frem at hun er jente, tror de ikke på henne. Etter litt overtalelser utbryter en av dem: “But I thought girls were, you know…Nice?”
Oppsummering: Jenter er snille, spiller ikke dataspill, og gjør vi det er det fordi vi er stygge (og dermed mindre kvinnelige). Yay.
Kanskje jeg kan kamuflere Wow-spillingen min som feministisk prosjekt? Hmm….
Mr.Dressmann
Maria
supermat
Per 
izzyguomarit 
Regine 
Heidi
Espen Langedal - Sleivspark
Rolf Marvin Bøe Lindgren
Soarè
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
