Revolusjonært roteloft

Nok en Jenter som kommer-bloggpost: Flere har spurt om g-punktet, om g-punktets relasjon til klitoris, og ikke minst: Når vi sier at «Alle orgasmer er klitorisorgasmer» - gjelder det også g-punktsorgasmene?

Siden blogging handler litt om å tilfredstille etterspørsel fra leserne, tenkte jeg at et eget blogginnlegg om g-punktet kunne være en fin ting å skrive.

La oss begynne med å sitere min snart utgitte bok. Her er det vi skriver om g-punktet i anatomioversikten vår:

G-punktet ble opprinnelig oppkalt etter gynekologen Ernst Grafenberg, men du trenger ikke vite det for å nyte å stimulere g-punktet. G-punktet er ikke en magisk innretning som gir deg orgasme med en gang, men et svært erogent punkt som befinner seg et lite stykke inne i vaginaen. Du kan finne det ved å stikke opp en finger og gjøre en «kom her»-bevegelse med den.

Da kan du kjenne at det er en endring i teksturen inne i vaginaen, omtrent på størrelse med et kronestykke eller en bønne. Området blir større når du blir opphisset. G-punktet er egentlig vevet som går rundt urinlederen, men som kan kjennes inne fra vaginaen. G-punktet kan også sees på som den kvinnelige motsatsen til mannens prostata, og noen kvinner ejakulerer under orgasme når de stimulerer g-punktet.

G-punktet har vært omstridt siden Grafenberg introduserte teorien om en kvinnelig «prostata», og det er først de siste femten årene vi har fått tilstrekkelige tall på at g-punktet faktisk eksisterer. Engelske gynekologer bruker termen urethral sponge om punktet, som kan oversettes med «urinrørssvamp». Vi har foretrukket g-punktet i boka siden det er hakket håttere. Her er et bilde av hvor punktet befinner seg.

Det du kjenner når du gjør «kom her»-bevegelsen opp i skjeden er egentlig svampvev som ligger mellom vagina og urinrøret, og som blant annet har som fysiologisk funksjon å forhindre deg fra å pisse mens du puler. G-punktet er slik svampen kjennes ut gjennom skjedeveggen din. Urinrørssvampen har en del væskeproduserende kjertler som lager den kvinnelige ekvivalenten til sperm, om som er det som skilles ut når damer ejakulerer under orgasme.

Likevel- selv om spruten i sprutorgasmer produseres rundt g-punktet, finnes det damer som ejakulerer når de får orgasme på andre måter enn ved g-punkt-stimuli. Hvorfor? Fordi nervebanene rundt svampen og klitoris løper sammen. Ved å stimulere klitoris, stimulerer du g-punktet indirekte og omvendt. Orgasmen settes i gang i klitten, g-punktet står for spruten.

For noen damer er g-punktstimuli den beste veien til himmels, andre synes direkte berøring mot punktet er plagsomt. Jevnt over tåler g-punktet mer dunking og hardere press enn klitoris - fordi du stimulerer den gjennom skjedeveggen.

Hvor vanlig er det at damer får sprutorgasmer? Statistisk sett spruter 10% av alle damer under orgasme, og ganske mange kan lære seg det ved å «prøve å tisse» rett før, under eller etter orgasme. Væsken som kommer ut er ikke urin, men sæd uten sædceller. Det er usikkert om alle jenter er i stand til å sprute - rett og slett fordi størrelsen på kjertlene rundt urinrørssvampen varierer veldig, og hos noen er de nesten ikke til stede. Ingen kjertler = ingen væske, logisk nok. Tidligere opererte man damer som sprutet under orgasme for å være inkontinente, men nå vet man heldigvis bedre.

Hvorvidt g-punktet eksisterer for alle kvinner er fremdeles en diskusjon. Status quo kan oppsummeres med at urinrørssvampen finnes, men i hvor stor grad den kjennes som et følsomt punkt gjennom skjedeveggen kan variere. De aller fleste damer finner punktet som en endring i tekstur fra en ellers glatt vagina.

Såh- ble dere noe klokere?

12 Comments »

Glabladet publiserte en artikkel om skeptisisme for litt siden. Et av hovedpoengene hans var at skeptikere, med sin spørrende, lite åpne og tidvis negative innstilling til fenomener forhindrer dem i å oppleve nye ting som ville fungert selvutviklende for dem. Mitt svar er å publisere et positivt nummer av skeptikerskolen - om et tema som mange er skeptiske til, men som består de kritiske testene. Jeg snakker selvfølgelig om meditasjon.

En hippie i lotusstilling, med øynene igjen og nynnende på «Ohm» er en New Age-klisjé. Meditasjon har, på lik linje med en rekke andre alternative fenomener, vært lagt under lupen av forskere verden over. Og jeg synes det er spennende at mens homeopater, aromaterapauter, kvantemedisinere og urtekoner klager over at forskningen ikke har begrepene, forståelsen og metodene til å forstå dem, er det ganske stille om de fenomenene forskningen har trykket til sitt bryst.

Jeg leser helsebøker skrevet av konservative leger. Deres beste stressmestringstips kan oppsummeres med: «Mediter, mediter, mediter». Psykiateren på sykehuset foreslo det som alternativ til humørstabiliserende medisiner og sovepiller. Selv min lesing av sexbøker har tatt for seg meditasjonsbegreper - fordi masturbasjon har mye av den samme effekten på biokjemien din som meditasjon har.

Storparten av den norske forskningen på området er gjort på Acem-meditasjon - en livssynsnøytral rettning som bare fokuserer på ren meditasjonsmetode, med forsøkspersoner som er henholdsvis lokførere og toppidrettsutøvere. Grunnen til at man har valgt disse to gruppene er at lokførere gjerne er dem med de rareste døgnrytmene og mest søvnproblemer statistisk sett, og at toppidrettsfolk utsetter kroppen sin for hard stress hele tiden, og at det gjør det lettere å måle stigninger og senkninger i stresshormoner.

I tillegg er det bra for blindtesting av metoden å både ha en forsøksgruppe som rører mye på seg og en som sitter stille hele dagen. Testpersonene mediterte to ganger om dagen, 30 minutter morgen og ettermiddag.

Her er de viktigste, dokumenterte effektene av meditasjon:

• Du stresser ned. Undersøkelsene har vist at mengden stresshormoner senkes og at mennesker som mediterer takler hektiske og travle hverdager bedre enn mennesker som ikke mediterer. En undersøkelse gjort på skarpskyttere viste at skytterne som mediterte fikk bedre resultater i konkurranser enn dem som ikke mediterte. Mindre stress gir bedre innsats.
• Det bedrer immunforsvaret. Stress gjør oss mer utsatt for sykdom, og ved å meditere bedres også immunforsvaret ditt.
• Du sover bedre. Døgnrytmen justeres, og søvnen blir dypere og jevnere hos personer som mediterer.
• Du reduserer risikoen for hjerte og karsykdommer. Forskningen gjort på lokførerne, en yrkesgruppe som er mer utsatt for hjerteproblemer enn resten av befolkningen, viste at meditasjonen reduserte blodtrykk og kolestrolnivå hos testpersonene. Dette henger antageligvis sammen med redusert stress.
• Du får bedre psykisk helse. Mennesker som mediterer har vist seg å takle egne følelser og emosjonelle påkjenninger bedre enn dem som ikke mediterer. Det ser også ut til å ha en positiv effekt på deprimerte.

Selv om forskningen er gjort på ACEM-meditasjon, viser flere undersøkelser at andre meditasjonsteknikker gir lignende resultater. Det eneste som er viktig er at du bruker en ledighetsteknikk, en avspenningsteknikk. De fleste teknikkene som gir god effekt kan oppsummeres slik:

Slik mediterer du:

1. Sitt godt. Sitt oppreist, gjerne i en stol med god støtte i korsryggen. Hvis du er komfortabel med å sitte i lotusstilling, så gjør det. Sovner bena dine etter fem minutter, så finn en stol.
2. Demp lyset, fjern forstyrrende lyd.
3. Pust inn og ut et par ganger, fall til ro.
4. Bruk en metodelyd eller et mantra, om du vil. Tar du et kurs hos Acem eller tilsvarende, får du en metodelyd spesialtilpasset deg. Andre bruker gjerne ord som hamsa eller satnam. Generelt sett er det tostavelsesord med mye a-er du ikke legger noen annen betydning i.
5. Gjenta lyden i hodet med samme konsentrasjon du ville lest et ord på et ark - altså lett.
6. La deg selv forstyrre av tanker, følelser, kroppslige inntrykk eller lyder utenfra. Begynn å gjenta lyden når du merker at den har forsvunnet.
7. Mediter minst tre kvarter hver dag for full effekt.

«Kan jeg ikke bare slappe av?» spør noen. Og det er en god innvending. Hvorfor er meditasjon mer effektivt enn å se en film, sove på sofaen eller bare sløve en time? Forklaringen er at hjernen jobber mens du mediterer, og tankene dine går ned på såkalt alfa-nivå selv om du er bevisst. Hjernescanner av mediterene mennesker viser intens aktivitet i pannelappen - området som kontrollerer språk, tenkning og personlighet.

Vi har ikke oversikt over hva all den aktiviteten er ennå, men det ser ganske annerledes ut en hjernescann av en person som ser TV eller sitter og glor. Man antar at det aktivitetsnivået forklarer den gode effekten meditasjon har på oss helsemessig, og at det derfor ikke hjelper å bare «slappe av».

Jeg prøver å meditere hver dag. Det er ikke alltid det går, fordi jeg er vel, manisk, deler av tiden. For meg, som liker å putte følelsene mine i et mørkt skap og ignorere dem mens jeg gjør viktigere ting, er det å sitte alene med dem en øvelse i seg selv. Likevel har jeg klart meg uten sovepiller storparten av høsten på grunn av meditasjonsvaner.

Jeg tok et acem-kurs, siden de har kontor like nede i veien for meg, og er relativt fornøyd med opplegget deres. Jeg tror imidlertid ikke at det er nødvendig å gå et kurs for å lære å meditere. Det som gjør kurset effektivt er at det er fire møter over fire uker hvor man diskuterer vaner og erfaringer, hvilket gjør at du faktisk må komme i gang og meditere om du skal ha noe å snakke om på møtet.

Her er kilder og videre lesning:

Forskning på Acem - et overblikk
When you meditate, you’re using your brain.
Meditasjon er sunt
Meditasjon forandrer hjernen

28 Comments »

Darwin og jeg feirer snart treårsdag sammen. Jeg er 21. Darwin er gammel. Og selv om begreper som «evolusjon» og «naturlig utvalg» er godt innarbeidet hos de fleste, har jeg vært kreasjonist storparten av mitt korte liv. Du tror de bare befinner seg i USA og blant siste dagers hellige, ikke sant? Tro om igjen.

Jeg er oppdratt kreasjonistisk, har ikke lært noe annet enn kreasjonisme i skolen og måtte finne ut av disse darwingreiene på egenhånd i voksen alder - med en god hjelp fra en viss Mr. Jackson og en viss Mr. Dawkins, mind you. Jeg vokste opp i en verden der Genesis var fasiten og Det var en gang et menneske bare var eventyr.

Jeg tenkte at jeg skulle dele et par klassiske, kreasjonistiske «argumenter» med deg, slik at du kan kjenne dem igjen. De aller færreste kreasjonister sier nemlig: «Jorden er skapt på 6000 år og alt det dinosaurpratet er bare jug.» Etter noen år med ganske hard motbakke har storparten av folka som mener at universet er skapt, ikke blitt til av seg selv, utviklet en del subtile, tilsynelatende relevante innvendinger. Heldigvis gir Revolusjonært Roteloft og Skeptikerskolen deg skytsen du trenger for å skyte ned de mest klassiske kreasjonist-innvendingene. Jeg kan dem ut og inn - jeg har jo brukt dem selv.

1. «Mennesker er noe mer enn dyr.»

   «Jeg har ikke utviklet meg fra noen ape!» Å trekke spørsmålet om evolusjon over fra naturvitenskapen til troens og følelsenes banehalvdel er en av de vanligste, kreasjonistiske diskusjonsteknikkene. Du som et fintfølende, åndelig, opplyst, velduftende, lite hårete menneske kan ikke ha utviklet deg fra en ape.

   Mennesket er noe mer spesielt enn dyrene, og i en del religiøse kretser, som hos liberale jøder og katolikker som ellers ikke har noe i mot Darwin, har alle andre vesner på jorda enn mennesket utviklet seg. Gud bare puttet Adam og Eva på kloden fiks ferdig. Rent teologisk skjønner jeg at kristenfolket sliter med den «stamme fra apene»-biten. Om Gud har skapt oss i sitt bilde, er det ikke Julius og resten av sjimpansene du har lyst til å se for deg.

2. «Evolusjonsteorien er bare en teori. Forskerne er uenige. Darwinisme er ingen vedtatt sannhet.»

   Dette argumentet har to problemer. Det første er at «teori» i dagligtale og «teori» i naturvitenskaplig sammenheng er to forskjellige ting. I dagligtale betyr «Jeg har en teori» mye det samme som «Jeg fant på noe helt av meg selv, og jeg er ikke sikker». I vitenskaplig sammenheng betyr «Jeg har en teori» at det er en velbegrunnet påstand, ingen hypotese eller løs tanke.

   Det andre problemet er tankegangen som mange små mindretallsgrupper driver med: «Forskere er uenige om menneskeskapte klimaendringer» er ikke det samme som at «Menneskeskapte klimaendringer er snart motbevist, de har funnet masse ny info.» Har du hundre gode undersøkelser og en ravende gal nuttie med doktorgrat i noe mindre relevant, kan det skrives om til at «forskerne er uenige.» Argumentet over er like konsistent som å si «evolusjon, shcmevolusjon.»

3. «Noe så komplisert som øyet eller hjernen vår kunne ikke lage seg selv. Du får ikke en klokke av å kaste masse skruer sammen i en haug. Du får ikke noe så fantastisk som universet uten en intelligens.»

   Dette argumentet kjenner jeg godt fra da jeg selv var religiøs. Du står og ser utover et nydelig skogslandskap og tenker: «Det må finnes en Gud.» Problemet er at logikken i argumentet ovenfor ikke står til exphil: «Åh! Så komplisert øyet er! Det er helt usannsynlig at det ble til av seg selv. Det må finnes en klokere, gudommelig skaperkraft som laget meg og øyet mitt!»

   Beklager, men hvis vi skal beregne sannsynlighet, er det enda mer usannsynlig at det finnes en skaper som laget alt og har oversikt over alt og ikke gir seg til kjenne. Hvem skapte skaperen? Og som Mr. Jackson pleier å si når han setter maten i halsen: «At jeg puster, spiser og drikker med samme hull er ikke særlig smart design. Det er mye mer sannsynlig at det oppstod tilfeldig.»

4. «Evolusjon er uetisk. Alt fokuset på utvalg via konkurranse har utspring i markedsliberalistisk tankegang.»

   «Konkurranse er ikke det som skal til for å skape et godt samfunn», lyder Steinersbevegelsens kritikk av evolusjonsteorien. (Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om Steiner-kreasjonisme) Så følger Darwin sammen med en kritikk av et kaldt, fremmedgjort samfunn. Jeg skjønner at det er morsommere å være høyrefolk når man blir møtt med denne formen for darwinisme-kritikk, men jeg kan ikke foreskrive stort annet enn lesning av The Selfish Gene, hvor Dawkins forklarer hvorfor altruisme og det å ta vare på hverandre tjener genenes egeninteresse. Tankegangen om en Hobbs-aktig «alles krig mot alle» som forklaringen på hvordan livet har oppstått på jorda stemmer ikke. Det er bare de som har vært flinkest til å formere seg av ymse grunner som har overlevd.

5. «Evolusjon er fysisk umulig. Kan du se for deg et dyr med et halvt øye? En halv vinge? Det hadde ikke overlevd.»

   Dette er det rareste motargumentet. Selvsagt ville et halvt øye som kunne skille mellom lys og mørk være mer effektivt enn ikke noe øye. Logisk nok overlevde det litt mindre blinde dyret og fikk formert seg. Og en halv vinge? Se på den pingvinen, da! Se på flyveekornet! Det kan nesten fly, og det er mer effektivt enn å ikke kunne fly.

6. «Ja, jeg vet det er politisk ukorrekt, men jeg er kritisk til evolusjonsteorien. Det er jo nesten fullstendig tabu i disse dager.»

   Du vet at folk sliter med å forsvare et standpunkt når de må spille «politisk ukorrekt»-kortet. Gratulerer. Du har akkurat plassert deg i bås med rasister, sexister, homofobe mørkemenn, folk som er for å slå barn og andre gromgutter. Å fortelle hvor urettferdig andre behandler ståstedet ditt istedenfor å forsvare poengene dine er den tapendes side strategi.

Argumenter eller ei- evolusjon er et ubehagelig tema for mange. Ved å fjerne Guds inngripen i verdens utforming, fjerner man veldig mye av religionens funksjon. Hvis hele den magiske floraen og faunaen på jorda ble til ved en tilfeldighet, ikke ved noens bevisste avgjørelse, blir den brått ubehagelig sårbar. Nei, du er ikke bedre enn de andre dyrene.

Nei, det er ikke noen iboende mening i tilværelsen. Eksistensialistisk er evolusjonsteorien hard å svelge. Og likevel - darwinismen er omtrent like godt teoretisk fundert som tyngdekraften. Tatt i betrakning av hvor mange kreasjonister det er der ute, er det rart å tenke på at å tro at jorda er skapt på seks tusen år er i klasse med å tro at jorda er flat.

49 Comments »

Første gang jeg leste om klitoris var i Vi og Gutta. Jeg var 11 år og skjønte ikke bæret av hva de snakket om i teksten. Jentebladet hadde en erotisk novelle beregnet på fjortisjenter hvor Anna bare var så kåt at hun måtte onanere før hun gikk på skolen. Ord som «klitten», «klitoris» og «den lille knoppen av nytelse» dukket opp. Jeg hadde kjøpt bladet i min evige jakt på Leonardo Di Caprio-informasjon og jeg skjønte ikke bæret. Hva var den klitorisen, egentlig?

Jeg vet ikke hva du lærte i seksualundervisningen på barneskolen, men min kunnskap strakk seg til mensen og kondomer. Skjeden var stedet der sæden gikk inn og babyer kom ut. Klitoris? Jeg hadde aldri hørt ordet ført, og jeg så på meg selv som en relativt oppegående ung dame. Jeg kunne forklare hullene i ozonlaget og hvorfor jeg var mot EU-medlemskap på stående fot. Og så satt jeg der med Vi og Gutta og grublet meg grønn. «Hun har sex med…seg selv? Så smart!»

Noen Vi og Gutta-blader senere hadde jeg løst klitorismystieriet. Det var den lille forhøyningen over de skrukkete greiene, det var senteret for jenters opphisselse, det var dekket av en liten hette og gikk mellom en og halvannen centimeter inn i kroppen. Masse nerver i en liten tert. Ok. En slags påknapp for nytelse. Dette bildet illustrerer ganske godt:

Bildet mitt av klitoris som en «orgasmeknapp» ble ikke endret før jeg begynte å gjøre research til Jenter som kommer. En smart mann sa at man skal være forsiktig med hva man får inn i hodet til folk. Når det først er kommet dit, er det et helvete å få det ut igjen. Slik er det med oppfattningen vår av klitorisen, også. Ordet klitoris kommer av det greske kleitoris, som betyr liten ås. Formuleringer som «knapp», «knopp», «tapp» og «tupp» er det vanlige vokabularet når klitoris beskrives i erotikk og «voksenblader». Likevel har det eksistert forskning i snart ti år som viser at klitoris er nesten 20 ganger større enn den halvannen-centimeter store knappen jeg leste om i jentebladene. Bildet under viser et tversnitt av damers underliv fra en skolebok. Punkt fem er klitorisen. Som du ser, har de ikke tegnet den så veldig schvær.

Helen O’Connell gjorde en undersøkelse i 1998 som revolusjonerte kunnskapen vi har om damers kjønnsorgan. Det man til da hadde regnet som klitorisen viste seg å være tuppen på et organ som lå 20 centimeter inn i kroppen, og hvilte rundt både vaginalåpningen og urinrøret. Her er en god, grafisk fremstilling av organet hun fant:

O’Connell begynte forskningen sin etter at obduksjonen hennes av kvinnelige kadavre ikke stemte overrens med illustrasjonene og beskrivelsene i medisinske lærebøker. Hun gikk arbeidet som lå bak bøkene etter i sømmene og fant ut at nesten alle obdusjoner forskningen var basert på hadde skjedd på likene etter henrettede kriminelle - hvorav samtlige menn. Det store, medisinske læreverket hadde brukt flere hundre menn og tre kvinner som utgangspunkt for anatomibeskrivelsene. I tillegg viste det seg at de tre kvinnekroppene var damer som hadde dødd av alderdom.

Hun sammenlignet klitoris hos kvinnelige kadavere som hadde dødd før og etter overgangsalder og forskjellen var markant. Hun kartla klitorisen og konkluderte med at moderne medisin rett og slett ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om kvinners kjønnsorgan. Som O’Connell selv kommenterte: «Tenk deg en forsker som kommer på slutten av nittitallet og sier “Gjett hva! Penis er 20 ganger større enn vi trodde!” Det ville vært absurd.»

O’Connells oppdagelse gjør at skillet mellom «vaginalorgasmer» og «klitorisorgasmer» er umulig. Klitoris omslutter hele vulva med erogent, erigrerbart materiale og forskerne antar at alle orgasmer er klitorisorgasmer. Det revolusjonerer måten å se på kvinners kjønnsorgan på. Vi har skrevet sextipsene våre i Jenter som kommer med dette klitorisperspektivet i bakhodet. En god, ganske nøyaktig illustrasjon av hvordan klitorisen ligger under huden i vulva ser sånn ut:

Det er to store bobler med erigrerbart materiale og en ønskekvist full av nerveender som er forbundet med alle kroppsåpninger i underlivet. Noe av O’Connells bekymring rundt oppdagelsen sin var all kirurgi som er foretatt i kvinners underliv - være seg kreftoperasjoner, sterilisering, inkontinens eller kosmetisk kirurgi. Siden kunnskapen om hvordan klitoris fungerer er så ny, skal det ikke mye til å skade nerver eller vev under operasjoner - rett og slett fordi det har blitt forsket svært lite på det. Mens det er forsket i bøtter og spann på menns evne til ereksjon og utløsning, er nesten all forskning på kvinners underliv rettet mot sterilitet og befruktningsspørsmål, ikke mot nytelse.

For meg var det ganske rart å skulle tenke på klitoris som et pyramideformet, hyper-erogent organ. Det lille klitorishodet er senter for 8000 nerveender. Mannens penis har, til sammenligning, 3000-4000 nerveender. Jeg er ikke livmorsfeminist, men gutter: Her blir dere eid. Her er en illustrasjon som viser klitorisen alene. Jeg synes den ser litt space invaders ut:

Selv om 1998 er et svært sent tidspunkt å oppdage nye organer i kroppen, er O’Connell sin undersøkelse fremdeles ti år i år. Jeg lurer på om du var klar over at klitoris ser slik ut? Vet noen av dere som har barn om dette er inkludert i seksualundervisningen på skolen? Kort sagt - er dette perspektivet på klitoris like ukjent for dere som det var for meg da jeg begynte reasearchen? Informerer de jenter som plastisk opererer underlivet at de faktisk kutter nervebaner i klitoris selv om de ikke rører selve «hodet»?

41 Comments »

La oss feire det med en rap om fysikk og sorte hull og sånn. I tillfelle du ikke har fått med deg hvorfor det er dommedag ^_^

18 Comments »

Jeg har tilbragt de siste ukene med å lese og skrive en god del om sexleketøy, og har i den forbindelse lett etter gode, norske forhandlere jeg kan anbefale leserne av Jenter som kommer. Det har ikke vært enkelt.

Når du skal kjøpe sexleketøy, bør du være klar over at mange av de billigste typene er laget i giftige, allergifremkallende materialer og er klinisk sett umulig å holde rene. Nesten alle myke sexleketøy, utenom de som er laget av 100% silikon, vinyl og enkelte typer elastomer, inneholder mykningsmiddelet fthalates; et stoff som har blitt forbundet med livmorshalskreft og barnløshet.

EU forbød fthalates i lektøy for barn i 2005, der det ble vektlagt i forbudet at barn ofte har lekene i munnen, men det er fremdeles lov å bruke mykningsmiddelet i leker voksne putter både her og der.

Likevel er ikke det eneste problemet med sexleketøy laget i denne typen materialer at de er giftige; mykningsmiddelet gjør dem også fullstendig umulig å holde rene. Du kan vaske dem med såpe og vann, men siden dildoene er laget i et så porøst materiale lukker alle bakterier seg inn i leketøyet og går ikke vekk i vask. (Til sammenligning kan leketøy laget i 100% silikon kokevaskes, desinfiseres og vaskes i oppvaskmaskin. De blir helt rene.)

Siden leketøy av denne typen kapsler inn bakterier fra hver gang du bruker dem, er de en kilde til mange mulige infeksjoner. En klassiker er leketøy som du bruker analt, vasker og tror er rene, for så å bruke dem vaginalt. Ekspertene anbefaler å bruke kondom på dildoer av denne typen, for å forhindre at du kommer i kontakt med giftige stoffer og sørger for å holde leketøyet ditt rent. Ironisk nok er mange av de giftigste lekene dem som markedsføres som at de «kjennes ut som hud! So close to the real thing!»…

Hva heter de giftige materialene, sa du?

• Cyberskin, RealSkin, SuperSkin - alle materialer som skal immitere hud. Du finner dem i naturtro dildoer og «fitter på boks». I tillegg til å inneholde fthalates og være umulig å vaske, spiser Cyberskin støv og lo. Møkkete på I-2-3. Unntaket her er VixSkin Silikon, som er en Cyberskin-klone i ren silikon.
• Jelly, gelé, gummi-gelé, gummi, jelly rubber, rubber jelly, myk plast, - kjært barn har mange navn. Hva jelly er laget av, sier du? Det oppgis ikke, men leketøy i «myk plast» smelter til en klump hvis de står siden av hverandre uten eske til å beskytte seg. De inneholder ofte både fhtalates og allergifremkallende ingredienser som latex, de brekker etter kort tid og «tar vare på» bakterier etter bruk. Man regner med at det er mye industrielt avfall og mykningsmidler i en gummi-dildo. Leketøy i disse materialene er de billigste på markedet. En gummi-dildo kan koste 140 kr mot en silikondildo på 1400 kr.
• Blandingsprodukter mellom gummi og silikon er like fulle av fhtalates som rene gummileketøy, de bare varer litt lenger. De er like håpløse å holde rene som dildoer i gummi-materialer.

Hva er trygge og hygieniske materialer?

• Leketøy i ren silikon kan kokvaskes, desinfiseres, vaskes rene med såpe og vann og vaskes i oppvaskmaskinen.
• Leketøy i hardplast, glass, akryl, lucite og tilsvarende kan vaskes i oppvaskmaskin, desinfiseres og bakterier kan ikke leve på dem over lengre tid.
• Leketøy i vinyl inneholder ikke fhtalates, men lagrer fremdeles bakteriene dine, siden det er et porøst materiale.
• Noen typer elastomer inneholder ikke fhtalates, men lagrer fremdeles bakteriene dine i den porøse overflaten.

Som du sikkert har skjønt etter å ha lest så langt, er det viktig å vite hva sexleketøyet du vil kjøpe deg er laget av. I tillegg burde butikken du handler hos opplyse deg om at «Du, fin dildo altså, men du må bruke kondom med den hvis du vil unngå sterilitet. Og infeksjoner. Og en griseskitten dildo etter noen gangers bruk.»

Etter å ha surfet nettbutikker en hel dag, er det bare Erotikknett som opplyser kundene sine om fthalates-problematikken og oppgir innholdsfortegnelse på lekene sine. De fleste skriver bare at det er en «myk og deilig dildo» du har med å gjøre. Selv folk som Cupido-shop og Kondomeriet skriver ikke noe om problematikken rundt giftige sexleketøy, og oppgir ikke hva mye av leketøyet deres er laget av.

Mitt tips er å google navnet på leketøyet du vurderer å kjøpe deg, og se om det selges på gode, amerikanske sexbutikker som Good Vibrations og Toys of Babeland. Du kan også bestemme deg for å kjøpe fra bestemte merker, som Vixen Creations og Funfactory - to firmaer som lager rent silikonleketøy. Hvis du ikke finner innholdsfortegnelse, det ikke er fra et stort og annerkjent merke og du ikke finner leketøyet i noen store butikker, ville jeg holdt meg unna.

Oppdatert: Hvis du vil kjøpe fra en norsk forhandler, vil jeg anbefale Cecilie Kjensli. Selv om hun ikke har noe info om giftige leker på siden sin, fører hun bare kvalitetsprodukter og du kan trygt shoppe her.

Nesten samtlige sexleketøy er spesialavfall og kan ikke brytes ned i naturen. Ved å velge et leketøy i silikon eller hardplast, har du et produkt som varer livet ut, mens de billige alternativene både er giftige og et bruk og kast-kjøp.

Moral: Ikke putt spesialavfall i rumpa. Du finner en lengre og bedre guide til sexleketøy i Jenter som kommer, men jeg følte for å bedrive litt folkeopplysning før utgivelse.

Les mer om fhtalates hos Babeland, Greenpeace, Erotikknett, eller nerd deg gjennom hele forskningsraporten.

9 Comments »

Science fiction blir virkerlighet i høst. Jeg leser forskningsartikler med sug i magen. Mr. Jackson sniker seg inntil meg og ser på meg med store øyne: «Jeg må bare klemme deg litt ekstra i tilfelle hele Jorden forsvinner i et sort hull.» Vi klemmer, ler og leser forskningsartikler og tillater oss å la oss rive med. Hva det er snakk om? Large Hadron Collider, selvfølgelig.

Hva skjer når partikler kolliderer? Kan vi observere prosessen vi regner med fant sted under The Big Bang? Vil det oppstå andre grunnstoffer når to partikler møtes? Disse- og mange andre sentrale spørsmål i atomfysikken håper forskerne i CERN å få svar på med eksperimentet sitt.

Og for et eksperiment, folkens. Dere må faktisk gå inn her og bla dere gjennom bildene av The Hadron Collider. Jeg får ståpels av den bygningen. Oversiktsbildet nederst viser også hvor stort område partiklene skal sendes gjennom. De regner med at på det raskeste vil partiklene suse gjennom hele løypa 1700 ganger i sekundet og kræsje i vei.

Hva som faktisk kommer til å skje når partiklene kollidere resulterer i mye spenstig spekulering. Noen entusiastiske forskere omtaler den som en tidsmaskin:

“It’s basically a time machine,” said Julia Hoffman, a particle physicist from Southern Methodist University in Texas. “We’re going back to the birth of everything and doing it again.”

Selvfølgelig er det mye høylydte bekymringer rundt muligheten for at det kommer til å oppstå et sort hull når partiklene kolliderer. Sannsynligheten for det er minimal, men ikke umulig, og sjansen for at det sorte hullet begynner å vokse og går ut av forskernes kontroll er forsvinnende liten. Likevel flommer det over av Babels Tårn- referanser og folk som er redd for at forskerne griper for mye inn i naturen/skaperverkets gang ved å tvinge partiklene til å kollidere. Et slags vitenskaplig hybris fra CERN sin side.

Kommentarfeltet under bildene av The Collider gir en god oppsummering av reaksjonene eksperimentet har møtt:

1674 comments so far…

1.

This thing is going to kill us all.
Posted by Aaron August 1, 08 11:53 AM

2.

It looks like Half life:)
Posted by Palko August 1, 08 11:53 AM

Og ja, plottet i FPS-spillet Half Life begynner med at en forskningsstasjon som ligner påtagende mye på The Large Hadron Collider sender to partikler mot hverandre for å åpne en portal til en annen dimmensjon. Eksperimentet lykkes, men ut av portalen kommer nifse face-hugger-monstre.

Hovedpersonen bekjemper dem med et kubein deler av spillet. Denne slående likheten fikk Reddit-brukerne til å ta affære og samle inn penger til å kjøpe kubein til forskerne på CERN. Sånn i tilfelle alt skulle gå veldig galt.

Selv kommer jeg til å følge eksperimentet med interesse. Det er sjelden forskning er så sci-fi og cyberpunk som nå.

13 Comments »