Søndag 24. august 2008

Det er ikke over før den feite damen synger

- en Virrvarr og Mr. Jackson- historie

Mr. Jackson har brukt mye penger på høytalere og forsterker den senere tid, og tilbringer helsefarlig mye fritid på Hifi-klubben. Problemet med å gå fra dritt-høytalere til bra høytalere er å finne musikk hvor man faktisk hører kvalitetsforskjellen man har investert i.

Mr. Jackson har derfor byttet ut Daft Punk og Eminem med tung opera under påskudd av å «utvide sin kulturelle horisont», og få testet kapasiteten til høytalerne best mulig.

Dermed endte vi opp med å ligge i sengen en lørdagskveld og høre på mer og mindre tiltalende gauling, skråling, korsatser og arier. Til slutt kommer det en virkerlig skingrende lys sopran.

Mr. Jackson: Blir de aldri ferdig?

Virrvarr: Du vet hva de sier. Det er ikke over før den feite damen synger.

Mr. Jackson: Jeg så på coveret. Hun som synger nå er ikke spesielt feit.

Virrvarr: Da må jeg synge etter at hun er ferdig, da.

Mr. Jackson: Jeg tror ikke det hjelper stort. Hun er omtrent like stor som deg.

Virrvarr: Aww. Det var en pen måte å si at jeg ikke er feit på!

Mr. Jackson: Åh, det var ikke dét jeg mente! Du er ganske slank til å være en operasanger!

Virrvarr:…

Fredag 15. august 2008

Hvorfor Linux? Del 2

Hvis Mac OSX, Windows og ulike Linux- distribusjoner var redskaper. For at du skal kunne beskrive operativsystemet ditt som «a more civilized weapon for a more civilized age.»

Søndag 27. juli 2008

Kaniner, for fanden!

Ja, jeg er stumble-upon-avhengig. Ja, jeg surfer flere rare nettsider enn jeg har godt av. Ja, jeg driver og pådrar meg en svært eksotisk og lang ønskeliste selv om det er et halvt år til jul. Det er bare det at jeg har forelsket meg. Jeg har forelsket meg i noe komplett unyttig. Jeg har forelsket meg i en internett-oppkoblbar, snakkende plastkanin. Og ikke hvilken som helst plastkanin: Det er en Nabaztag.

Den leser høyt nyheter, RSS-feeds, eposten din og forteller deg hva klokka er, i tillegg til at den danser, blinker og snakker seksten forskjellige språk. De pleide å ha den på Think Geek før, men de har fått produsert sin egen åpen kildekode-variant i Tux-form. Som et ikke-properitært prosjekt laget spesielt for Linux er dette den mye hyggeligere leken jeg burde ønske meg. Mm. Dette burde jeg ha lyst på.

…det er bare det at det er ingen kanin. Jeg trenger en snakkende kanin i livet mitt.

Lørdag 19. juli 2008

Så geek er Virrvarr

83% Geek

OnePlusYou Quizzes and Widgets

Grunnen til at jeg ikke kom høyere er fordi jeg aldri har sett Firefly. Jaja. Sammenlign med den forrige nerdetesten, der jeg skåret kvalmt høyt. Også bare fordi jeg kan det periodiske systemet utenat.
Denne fant jeg via Audun Wangen og ble tagget av Kristin Wangen. I det hele tatt har Kristin tatt geek-pulsen på hele nerdeblogger-land, snart.

Oppdatert: Jeg ble tægget om den nye, oppdaterte nerdetesten også. Som dere kan se, er jeg verst på litteratur og tegneserier. Ingen overaskelser, altså.

Grunnen til at jeg ble så asosial? Jeg ville heller hatt T-skjorter enn øl og TV. Også via Kristin W.

Onsdag 16. juli 2008

Hvordan overleve legevaktbesøk

Ah, Oslo Legevakt. Du skyndter deg ned med taxi siden du har utrolig vondt, og ender opp med å sitte tre timer i kø for å få komme inn i samme gang som legen , for deretter å få sitte en time i kø før legen tar deg inn, en time i kø for å ta røntgenbilde og en time i kø for at legen skulle se på røngenbilde.

Noen er mer drevne ventere enn andre. Min favoritt var en gammel mann som hadde klok av skade pakket picknick-kurv, termos, pledd, lesestoff, smertestillende og en pute til å ha i nakken. «Det hender det tar litt tid, og kan man jo ha det koselig mens man venter», sa han og delte ut varme vafler og ballerinakjeks til småjenter med øreverk og joggere med forstuede ankler.

Dette gav meg idéen til et slags «legevakt- survival kit», som består av en del du har stående ferdig pakket til enhver tid. Jeg deler det geniale systemet mitt med dere, kjære lesere, slik at dere enklest mulig kan få en mer behagelig venteromsopplevelse. Følg med:

Legevakt-overlevelsesutstyr:

Det er bare å innse det: Vi blir syke av og til. Vi snubler i trapper, får rare hevelser og utslett, akkutte smerter og skumle symptomer på rare tidspunkter du ikke kan ringe fastlegen på. Her er tingene du trenger å ha liggende klart i ditt «førstehjelpsskrin for å overleve helsevesenet».

1. Pledd. Drar du på legevakten når du føler deg pigg og opplagt? Nei. Du drar dit en sen vinternatt når du har 40 i feber og hoster som styggen sjøl. Den lungebetennelsen blir ikke bedre av at du hutrer på et venterom i fem timer.
2. Pute(r). Du kommer garantert til å ville sove eller legge deg ned.
3. Smertestillende. Sykepleierne har ikke tid til å hjelpe deg, og kommer til å mistenke at du er en narkoman skrulling som vil selge pillene langs Akerselva om du ber om noe sterkere en Paracet. Ta med ditt eget dop så du holder deg gående til legen får se deg.
4. Nesespray. Hvis du er forkjølet når du drar ned, vil opplevelsen garantert bli bedre av å få puste.
5. Ispose. Du kommer til å måtte vente hundre år på å ta røntgen av den armen.
6. Varmeflaske. Varme virker stressdempende og smertelindrende, og du kan fylle på nytt varmtvann på sykehusdassen. Lindrer alt fra ryggplager til øreverk mens du venter.
7. Lesestoff. Fordi Oslo Legevakt ikke har så mye som et gammelt Se og Hør-blad på bordene sine. Er du heldig, har noen glemt et VG alle slåss om. Fyll skrinet med tegneserieblader, pocketbøker, og kjedelige papirer du vet du burde lese, men ikke har ork til å se på ennå. Etter sju timer i den sofaen leser du telefonkatalogen med stor interesse.
8. Spyposer. Nei, pasientene som kaster opp kommer ikke foran i køen. Du konkurrerer med folk som har sprukket blindtarmen og stukket ut øyet.
9. Godis. Du kommer til å synes så synd på deg selv. Pakk kjeks, løsvektgodis, snacks, pottis og sjokolade nok til å fore en barnebursdag.
10. Vannflaske. Nei, det er ikke drikkeautmat der. Nei, ikke en gang en av de vanndispenserne med minikopper til. Du må sørge for ditt eget væskeinntak.
11. Elektronisk underholdning. Ta med deg mp3-spiller, DS’en, den gamle Gameboy’en, og en gammeldags kortstokk hvis du vil ha nye venteværelse-venner.

Bitter? Hvem? Jeg? Neinei, jeg hadde det utmerket på legevakten mellom halv syv og halv ett i går natt. Ohyess.

Lørdag 28. juni 2008

Og en liten trall mens vi venter:

Starten på Grevinnen og mitt sitt medforfatterskap begynte med å skrive dikt og sanger. Noen av sangene ble et lite korverk, andre ble til slagere som fremdeles synges på gangen en steinerskole nær deg. Etter at jeg ble sperret inne på lukket avdeling igjen, og dermed måttet avlyse sommerferien min, har jeg fått en av Grevinnens tidligste hits på hjernen. Siden jeg er fullt opptatt med å skrive skrekkelig navlebeskuende, selvmedlidende dagboknotater, tenkte jeg å publisere den her. Mine damer og herrer:

Sommerdepresjoner!

(synd vi ikke kan ha melodi i et blogginnlegg, for dette er en skikkelig gladsang)

Sommerdepresjoner er undervurdert!
Hvorfor kan man ei om somren være deprimert?
UV-stråler braser ned og griller huden rød!
Jeg blir så trett og varm og svett- sku’ ønske jeg var død!

Ref: Sommerdeprimert om sommern.
Sommerdeprimert om sommern.

Nakne mennsker overalt, det er så stygt å se!
Jeg holder magen inne, jeg blir blå i fjeset!
Jeg kan’e gå i badedrakt, jeg er for sjenert.
Jeg sitter her og gråter, jeg er brent av brennmanet.

Ref: Sommerdeprimert om sommern.
Sommerdeprimert om sommern.

Sommerdepresjoner er undervurdert!
Jeg sitter her i skyggen og er snart helt dehydrert!
Før sommern er over er jeg blitt til en rosin!
Jeg sitter heller her og synger klagesangen min!

Ref: Sommerdeprimert om sommern.
Sommerdeprimert om sommern.

Onsdag 25. juni 2008

Bø! Vart eg skremt no?

Jeg tilstår! Selv om jeg har tilbragt storparten av livet mitt i Det Lille Huset I Den Store Skogen et sted på østlandet, har jeg blitt en jævla vestkantsoss de siste årene. Jeg elsker Oslo. Jeg elsker luksuskaffe på St. Hanshaugen, å kunne gå på en ny café hver dag, finne rare sidegater, spasere i Frognerparken midt på natten og si: «Trikken er din venn- ikke kræsj med den!» til alle mindre byvante venner som besøker meg.

Oslo har natur og kultur i skjønn forening, og jeg har mitt eget spesielle sted for chai latte, mitt eget spesielle buksekjøpested hvor alt passer, skrivebenker i små parker nedover i Bogstadveien, sushirestauranter og billig, indisk mat. Likevel skal jeg flytte fra den nye hjembyen min. Til Telemark, som i følge Wikipedia ikke handler om annet enn nynorsk, haringfele, rånere, sølvsmedkunst, bunader, epledyrking og Henrik Ibsen.

Og jeg skal ikke til Porsgrunn eller Skien. Hah! De er jo nesten byer, ikke sant? Jeg skal ikke til wannabe-sørlands-kystbyen Kragerø. Det er for idyllisk, folk betaler jo for hytte der. Notodden? Vi nærmer oss, men det er fremdeles for mye by. Seljord? Litt for mye skog, vi skal et sted som er litt mer sentralt og litt mindre beryktet for sjøorm.

Stedet er Bø, mine damer og herrer. Jeg har, som tidligere nevnt, kommet inn på forfatterstudiet der, og gleder meg veldig. Likevel betyr det jo at jeg må flytte fra storbyen til ingen kunne tru at nokon kunne bu. Sa jeg bu? Jeg mente BØ.

Uansett: Mr. Jackson, svigerfamilien og jeg bestemte oss for å ta en nærmere kikk på fasilitetene. Dette betydde en idyllisk biltur på fire timer gjennom vakre, grønne vestfold-landskap og frodige Telemarks-strøk til vi kom til…..et veikryss.

Veikrysset het Bø. Det hadde en togstasjon, en hovedgate, en rundkjøring, et par hoteller, noen fillete, skitne butikker og et par «restauranter» med suspekte navn. De mest bemerkelsesverdige het «Stallen» og «fjoset»- fjøset, hvis du er noe så unorsk som bokmålsbruker.

Jeg bytter altså ut Java, Valkyrien Kaffe og Tehus, Kitty Sushi, Colletts Café og Mecca med utesteder som er oppkalt etter en julekrybbe nær deg og Gastro og Gutta på Haugen med Rema og Sparmat. Ja, de har bokhandel. Ja, de har «kino». Ja, de har «kaffebar». De har også skihopp og en klesbutikk som får til og med en antimote-fantast som meg til å vurdere å gå patetisk shoppingbananas før jeg flytter dit.

Høgskolen ser likevel lovende ut, og gleder meg til å komme i gang med skrivingen for fullt. Stakkars Mr. Jackson, derimot, må gå på informatikkstudiet på selvsamme høgskole; en linje som kan skryte av gratis, sponset Microsoft-programvare til alle it-studenter. Godt jeg har min egen Linux-pc.

Min indre femåring er selvsagt mest gira på at vi flytter så nærme Sommarland Badepark, og alt av slekt og venner ser med gru frem til at jeg kommer til å kjøpe meg et ukeskort før studiestart og dytte alle ungene ut av sklia mens jeg hviner som…den gale damen jeg er. Og hva skal jeg rope til barna for å få alle fornøyelsesparkens fasiliteter for meg selv? «BØ!» selvfølgelig.

Mandag 23. juni 2008

Hvor bloggavhenging er du?

91%How Addicted to Blogging Are You?

Created by OnePlusYou

Ingen overraskelse. Via Frøken Makeløs.

Mandag 16. juni 2008

Det finnes mer Virrvarr enn du tror

Jeg har en narsissistisk morgen og googler meg selv. Erfaring tilsier at hvis skal jeg få trivelige resultater, er det «Revolusjonært Roteloft» jeg må google. Da kommer treff om bloggen, bloggen og mer om bloggen. Hvis de skriver om bloggen, skriver de også om meg, og kanskje jeg finner noen steder hvor noen skriver om meg som jeg ikke har merket før. Pene ting. Søte ting. Fin ego-mat på morgenen.

Idag googlet jeg «Virrvarr». Jeg er nr. 3 på Google. Du skjønner- det finnes mere Virrvarr der ute enn du tror. En del språkpedantiske venner av meg har forklart at ordet «virrvarr» ikke staves med to r’er, men med én. Den korrekte måten å gjøre det på er å skrive «virvar». «Jeg er orginal, jeg!» har jeg tenkt. Den stavefeilen er det som skiller kallenavnet mitt fra et vanlig begrep. Uheldigvis er det flere der ute som ikke kan stave.

Jeg kunne hatt barna mine på Virrvarr SFO, de sleipe folka som har stukket av med domenet virrvarr.no. Ikke at jeg har noen barn ennå, men dere vet hvordan det er. Det beste er dog forklaringen på hvorfor de heter det de heter. (De er en svømme-sfo).

Virrvarr er en Norsk oversettelse av det Finske ordet : “herveli” Det er navnet på et stup m skruer og volter.

Hvis jeg noen gang skal forklare hva jeg heter i Finland, har disse folka hjulpet meg. Impregnerende.

Virrvarr har også vunnet desingpriser. Ikke yours truly, men mønsteret Virrvarr som du kan få på alt fra tapet til grytekluter i heimen. Hvis jeg noensinne skal lage en nettside med repeating patterns som bakgrunn på bloggen, må det være med dette mønsteret.

Her er et eksempel på klassisk Virrvarr:

SFO, designpriser og meg.

Tirsdag 10. juni 2008

Om å få en psykiatrisk diagnose

Virrvarr: Du hjernen?

Hjernen: Hvis dette blir en av de teite «Si meg, er du alene?»-samtalene, så vil jeg ikke snakke med deg.

Virrvarr: Nei, dette er ikke en DeLillos-dag. Vi har fått en masse skjemaer vi må fylle ut sammen.

Hjernen: Jaha? Hvis du har gått med på å hjelpe Norsk Gallupp å kartlegge forbruket ditt av sparepærer igjen, så ikke regn med meg.

Virrvarr: De vil kartlegge aktiviteten vår og stille en diagnose på oss.

Hjernen: WTF? Diagnose?

Virrvarr: En endelig diagnose, ja.

Hjernen: Hva mener du med endelig? Betyr det at vi har en diagnose og du ikke har sagt det til meg?

Virrvarr: Vi har en tentativ diagnose. Det er den pene måten å si «arbeidsdiagnose» på. Alle på galehuset skal behandle oss som vi har arbeidsdiagnosen til de har Helt Sikre resultater.

Hjernen: Og det har ikke falt deg inn at det er litt uhøflig å ikke informere hjernen din om hva fagfolket mener er problemet dens?

Virrvarr: Hysj nå. Hjelp heller til med å fylle ut skjemaet. «Tror du at du kan gjette hva andre mennesker tenker? Og tror du det aldri, sjelden, noen ganger, ofte eller svært ofte?»

Hjernen: Du får ikke ha hemmeligheter for meg! Hva er det psykiateren har sagt?

Virrvarr: Vel, først trodde de at jeg var schizofren, men de fant ut at jeg mangler det antisosiale tendensene. Jeg bruker for lite av tiden min på å gjemme meg i klesskapet og telle tærne mine til det.

Hjernen: Schizofren? Maken til vrøvl. Jeg ville merket om jeg var schizofren, tusen takk. Hva fikk dem til å tro det?

Virrvarr: Det er disse plagsomme stemmene, ikke sant…

Hjernen: Plagsomme stemmer? Jeg foretrekker å se på dem som hyggelige samtalepartnere! Våre mentale Platon-dialoger, det er det de er.

Virrvarr: Ja, jeg prøvde å forklare det til psykologen, men hun ble ikke overbevist. Uansett, de har gått bort fra den diagnosen nå.

Hjernen: Og hva har de kommet frem til istedet? Er vi personlighetsforstyrrede? Paranoide? Nevrotiske? Klin kokos?

Virrvarr: Njet. Vi er manisk depressive.

Hjernen: Hmjasså.

Virrvarr: Det høres kjent ut, ikke sant?

Hjernen: Altså. Vi er deprimerte i perioder. Også fungerer vi bra i perioder.

Virrvarr: Fungerer vi ikke litt vel bra i perioder?

Hjernen: Dette høres ut som et sleipt lurespørsmål. Man kan vel ikke funke for bra? Vi er produktive, blide, aktive og svært effektive i perioder.

Virrvarr: Så aktive at vi må stå opp klokken fire om natten fordi vi bare måå bake verdens mest kompliserte kake?

Hjernen: Nattbaking er en helt anstendig hobby.

Virrvarr: Naken nattbaking, også?

Hjernen: Hysj! Det var et engangstilfelle.

Virrvarr: Dét var naboen som så oss sin fortjeneste.

Hjernen: Jeg skjønner ikke hvor du vil hen?

Virrvarr: Jeg tror at når man er så glade og aktive som vi er, heter det «manisk».

Hjernen: Mulig du har et poeng. Det er fint å være manisk, dog. Det er praktisk.

Virrvarr: Ja, storparten av tiden er det praktisk. Det er ikke praktisk å begynne på tusen prosjekter, kjøre rutsjebane ned i den mentale kjelleren og så bli selvdestruktive fordi vi ikke klarer å fullføre alle prosjektene vi startet da vi var maniske.

Hjernen: Jeg liker ikke dette. Hvis vi får den diagnosen, betyr det at jeg har en sykdom. Det suger å være en syk hjerne, hvis du ikke har fått det med deg.

Virrvarr: Jeg synes det er litt fint om det viser seg at du faktisk er syk.

Hjernen: Jaha? Hvorfor det?

Virrvarr: Fordi da er ikke all faenskapen du finner på vår feil. Da skyldes det biokjemi, ikke manglende gjennomføringsevne.

Hjernen: Poeng.

Virrvarr: Det er en ganske stigmatiserende diagnose…

Hjernen: Til blokksberg med stigmatiserende! Vi er et knallteam, uavhengig om humørsvigningene våre har et skummelt, klinisk navn!

Virrvarr: Eh. Du er klar over at de kommer til å ville medisinere det påståtte knallteamet vårt?

Hjernen: Nei, de kommer til å ville medisinere det som får humøret vårt til å oppføre seg som en jojo uten grunn. Stor forskjell.

Virrvarr: Jeg håper vi kan klare oss uten dop.

Hjernen: Vel, det er ikke du som er hjernen av oss to, da! (Hehe)

Virrvarr: Hold kjeft og hjelp meg å fylle ut skjemaer. Vi må ta «Hvor gal er du?»-testen for at de skal kunne si noe helt sikkert.

Hjernen: Du er klar over at vi må lære oss masse bipolar-vitser? Vi burde hatt en t-skjorte eller ti: «Jeg ble mentalundersøkt, og alt jeg fikk var denne dumme diagnosen» osv.

Virrvarr: Arg. Og DER ble du manisk. Hvis du får meg til å lage bipolar-bling-bling hele natten, blir jeg sur…

Hjernen: «Jeg er ikke effektiv, det er faktisk en sykdom!»-buttons hadde vært bra!

Virrvarr: Eller så kan vi språkvaske boken vår hele natten til du blir deprimert igjen.

Hjernen: Utmerket alternativ.

Virrvarr: Så kringkaster vi hvor gale vi er i samme slengen?

Hjernen: Hjerne for meg ^_^