Jeg slettet Facebook-kontoen min en stund i våres. For mange meldinger, for mange forespørsler, for mange glitrende teddybjørner, klem-en-venn, gro-en-hage-i-flash-applikasjoner fikk meg til å stenge butikken for en stund.
Da jeg vendte tilbake på slutten av sommeren slettet jeg 10.000 meldinger (ubesvarte, beklager folkens) og enda flere henvendelser fra tilfeldige fettere som ville at jeg skulle melde meg inn i gruppa for å få Bigbrother tilbake på TVNorge. Nå har jeg sortert vennelistene mine, innstilt kontoen så jeg ikke får horoskophenvendelser i hytt og gevær og er i stand til å bruke Facebook som verktøy igjen.
Og likevel. Jeg har brukt Facebook siden 2006, og det er iferd med å bli tre år siden jeg første gang logget meg inn og fylte ut profilen min. Siden da har fjesboka blitt et slags sosialt felleseie, en egen arena som veldig mange mennesker over hele verden har felles.
Du kan bruke Facebook-forståelsen til å lage poltisk satire, som denne falske profilen til Sarah Palin:
Jeg skjønte ikke helt hvorfor du ville være venn med meg på Facebook, Mads. Jeg kjenner ikke deg, du kjenner ikke meg og jeg har ikke noe stort behov med å bli kjent med deg heller.
«Hmm,» tenkte jeg. «Det er flere mulige forklaringer på denne sære forespørselen:»
Du skjønner ikke hvordan Facebook funker og tror du kan legge til hvem som helst. Den som har flest venner vinner. Hurra!
Du vet på mystisk vis hvem jeg er og tenker at vi burde henge sammen. Litt sært, siden vennene mine gjerne mobber bøkene dine så mye de kan, og jeg ikke skjønner hvor vi skulle ha felles bekjente- men det er ikke umulig, heller.
Da jeg spurte deg om hvorfor du ville være vennen min, siden vi ikke kjente hverandre, sa du at du ville «melde deg inn.» Melde deg inn? Hvor da? I meg? I Facebook-gruppen min som er åpen for hvem som helst?
«Neinei. Jeg prøver å melde meg inn i Ottar!» svarte du fornøyd.
Mads Larsen. I Ottar. Ved å friende meg på Facebook.
Jeg fant denne nettsiden der du lager sammensetninger av anntrekk ånnlain, og tenkte jeg skulle unne meg å være Glamourbibliotekaren for en kveld. Nå er klessmaken min på «OMG! Shiny!»-stadiet. Knallfarver? Ja! Stormønstrete? Ohyes! Tapetsert i Hello Kitty-trykk? Nå snakker vi! Likevel- jeg er blitt sosialisert med dameblader og vet hvordan disse greiene skal gjøres. Idag: Før og etter-bilder.
Klesstilen min da jeg var 14:
Klesstilen min idag:
Jeg regner med at alle kommer til å kopiere stilen min etter dette. Jeg forventer Virrvarr-kloner med rosa sko og piratveske over hele byen. Tyllskjørt er litt 2002 for meg, men ikke la det hindre deg. Joggebuksa er Mr. Jacksons kjepphest. Det er hans form for fetish-gear, og vi kvinner må anstrenge oss for å tilfredstille mennene våre, har jeg lest et sted. Kjøp makne for å imponere kjæresten din.
Jeg har et korrekturleserspøkelse løs i bloggen min. Han har brukernavn og passord til Roteloftet, og sniker seg inn for å rette alt av stavefeil og dårlig språk så fort jeg har publisert noe. Før listet han opp stavefeil på stavefeil i kommentarfeltet, inntil jeg gav streng beskjed om at hvis det var mere enn fem stavefeil i et innlegg, skulle han sende meg feilene på epost.
Etter det fikk jeg bare epost fra ham. Til slutt gikk jeg lei av hånlige eposter med «morsomme» vitser til hver enkelt stavefeil, og gav ham muligheten til å redigere innleggene mine. Takket være ham leser du Revolusjonært Roteloft med langt færre irriterende skrivefeil enn du ellers ville ha gjort.
De siste dagene har det samme korrekturleserspøkelset fått lov til å rette alle stavefeilene i Jenter som kommer. Han er en ordentlig heldiggris. Etter å ha gått gjennom manus er konklusjonen at jeg er en rå jævel på kreative, nyskapende stavefeil. Dette har inspirert meg til å lage en kåring av de beste trykkleifene mine.
Mine beste trykkleifer – topp 3:
Klassisk freudianske glipper: Vi har «Orgasme» istedenfor «organisme», som «I havet er det mange micro-orgasmer» og «Encellede orgasmer». MSN-favoritten «Spank» istedenfor «spansk», som i «Jeg liker spank, jeg! Jeg gjør det bra i det på skolen. Spansk! Jeg mener spansk! Åneeei!»
Hvordan forærme folk ved å stave navnet deres feil: Den snille damen fra Humanetisk Forbund undertegnet med «Kirsti», men jeg skrev tilbake og kalte henne «Kristi». Stavekontrollen på mobilen fornærmer vennene mine hele tiden, siden jeg ikke ser på hva jeg faktisk taster inn. «John og Stine» blir «Løgn og Svine» hvis jeg glemmer å trykke meg frem til den riktige stavemåten.
Hvordan tape stavekonkurransene en gang for alle: Ha muntlige trykkleifer. «Kom, vi går og drikker kaffe. K-A- FE- FE!…ventlitt.»
Dyslexics of the world untie, sier jeg bare. Betro meg dine (eller andres) beste stavefeil i kommentarfeltet.
Årets forsidepike til FHM har en hyppig oppdatert blogg fra flatbygdende. 19-åringen fra Toten forteller om modellarbeid, festing og mye annet. Stort fokus på bilder. (Min utheving)
Jeg setter pris på at massemedia dekker bloggsaker, men er litt (merk ironien) usikker på om dette er den beste måten å vise det beste av norske, kvinnelige bloggere? Likevel- Side2 oppfordrer folk som er misfornøyde til å lage sin egen liste.
Revolusjonært Roteloft tar utfordringen og gir deg listen over Norges mest sexy bloggere- med stort fokus på tekst. I statsfeminismens navn går vi for 50/50 menn og damer. Er det ikke nok menn som skriver sexy der ute, kvoterer jeg. Enkelt og greit ^_^
Hvordan kan én Virrvarr være en hel jury, spør du? Hvordan kan én TV2-journalist være en hel jury, svarer jeg.
Tada! Norges mest sexy bloggere- skriftlig sett:
Fjordfitte. Ikke bare har hun våvet, erotisk sprog i navnet på bloggen; hun er også en av få norske bloggere som har hatt så ufint innhold at det ble rapportert til Google som «voksent innhold», og folk måtte trykke seg gjennom en splash-screen om at de var over 18. Hvor sexy er ikke det, dere? Juryen (les: meg) har lagt vekt på skarp penn, provoserende innlegg og grov språkbruk da vi kåret vinneren. Gratulerer! Du kan kalle deg Norges mest sexy blogg, Fjordfitte!
LordX: Alle runkeres superhelt lager «trygt på jobben»-porno, kommer med de groveste vitsene på norsk og har utviklet et helt eget vokabular for å skrive om sex på. Kent har ikke analsex, han boller damer i fisen. Juryen har fokusert på det grisete språket og den enorme sexfikseringen som preger bloggen. Dette er hått støff. Grunnen til at Kent ikke nådde førsteplassen er fordi han oppdaterer så sjelden. Likevel- andreplass er ikke dårlig! Vi gratulerer!
Fru Lur Sur: Skriver dirty doku-dikt på klingande nynorsk; brutalt ærlige og velskrevne haiku om kroppen. Klassisk Fru Lur Sur: «skilnaden på å pula ute
og å pula inne er
at ute er det maur »
Grenseløs: Bloggerbys opprører #1 har et bad-boy-image og en skarp penn, i tillegg til at han skriver suggerende beskrivelser av paganistiske ritualer. Amos Kepler skriver seg inn på den alternative sexy-lista, og undertegnede håper at han ikke blir altfor provosert over å være nevnt ^_^
KleMegNaken er HvaHunSa: Hun har en forførerisk tittel på bloggen, og skriver ellers en sexy kombo av poesi, prosa og pitbull-blogging. Skarp penn og et løfte om å kle seg naken i teksten gjør henne selvskreven på denne lista. (Hun eneste på lista som kunne deltatt i en konkurranse om sexy med fokus på bilder også, siden hun er en utmerket fotograf.)
Vox Populi: Han ble utropt til den beste politiske bloggeren på norsk, som er relativt sexy. Ellers kommer han med på listen fordi han som hvit, velutdannet mann sjelden får gleden av å bli kjønnskvotert. Gratulerer, Vox ^_^
VamPus: La oss innse det: Du blir litt mer sexy av å være kjendis. I tillegg hjelper det å være en god skribent, skape masse debatt og skrive om pusedyr ved siden av. Vampus, du er en sexy blogger, uansett hva Side2 måtte mene om saken.
Neste mann ut blir ren kjønnskvotering. Dermed ser jeg meg pokka nødt til å velge Abre, siden han er den jeg har hatt de hardeste diskusjonene om kjønnskvotering med. Om noen av dere lurte, så er Abre veldig mot. Værsågod- du er kjønnskvotert inn på sexy-listen! Og nei- jeg tok ikke hensyn til om hvorvidt du var kvalifisert
Sonja DAA: Sonja er morsom, og det er veldig sexy. I tillegg blogger hun mat, flauser og alle andre ting som er ganske hått. Gratulerer, Sonja! Du er en av landets mest sexy skribenter! Mangelen på grisete språk og tematikk trekker ned, men du er fremdeles i topp ti!
Sist, men ikke minst er Peter Andrej, siden jeg fant artikkelen via en av bloggene hans, og jeg skjønner at dette egentlig handler om at han er lei seg over å ikke være på listen. Sånn. Du er herved en av norges mest sexy bloggere. Vanskeligere var det ikke ^_^.
Disclaimer: Denne listen er tull og tøys. Vennligst ikke bli sur og sår fordi jeg ikke har oppdaget de sexy egenskapene dine skriftlig sett. Det ville være flaut for oss begge.
Er du enig i valgene av sexy skribenter? Kom med dine egne dirty forslag i kommentarfeltet (c:
Mr. Jackson har brukt mye penger på høytalere og forsterker den senere tid, og tilbringer helsefarlig mye fritid på Hifi-klubben. Problemet med å gå fra dritt-høytalere til bra høytalere er å finne musikk hvor man faktisk hører kvalitetsforskjellen man har investert i.
Mr. Jackson har derfor byttet ut Daft Punk og Eminem med tung opera under påskudd av å «utvide sin kulturelle horisont», og få testet kapasiteten til høytalerne best mulig.
Dermed endte vi opp med å ligge i sengen en lørdagskveld og høre på mer og mindre tiltalende gauling, skråling, korsatser og arier. Til slutt kommer det en virkerlig skingrende lys sopran.
Mr. Jackson: Blir de aldri ferdig?
Virrvarr: Du vet hva de sier. Det er ikke over før den feite damen synger.
Mr. Jackson: Jeg så på coveret. Hun som synger nå er ikke spesielt feit.
Virrvarr: Da må jeg synge etter at hun er ferdig, da.
Mr. Jackson: Jeg tror ikke det hjelper stort. Hun er omtrent like stor som deg.
Virrvarr: Aww. Det var en pen måte å si at jeg ikke er feit på!
Mr. Jackson: Åh, det var ikke dét jeg mente! Du er ganske slank til å være en operasanger!
Virrvarr:…
Hvis Mac OSX, Windows og ulike Linux- distribusjoner var redskaper. For at du skal kunne beskrive operativsystemet ditt som «a more civilized weapon for a more civilized age.»
Ja, jeg er stumble-upon-avhengig. Ja, jeg surfer flere rare nettsider enn jeg har godt av. Ja, jeg driver og pådrar meg en svært eksotisk og lang ønskeliste selv om det er et halvt år til jul. Det er bare det at jeg har forelsket meg. Jeg har forelsket meg i noe komplett unyttig. Jeg har forelsket meg i en internett-oppkoblbar, snakkende plastkanin. Og ikke hvilken som helst plastkanin: Det er en Nabaztag.
Den leser høyt nyheter, RSS-feeds, eposten din og forteller deg hva klokka er, i tillegg til at den danser, blinker og snakker seksten forskjellige språk. De pleide å ha den på Think Geek før, men de har fått produsert sin egen åpen kildekode-variant i Tux-form. Som et ikke-properitært prosjekt laget spesielt for Linux er dette den mye hyggeligere leken jeg burde ønske meg. Mm. Dette burde jeg ha lyst på.
…det er bare det at det er ingen kanin. Jeg trenger en snakkende kanin i livet mitt.