Revolusjonært roteloft

91%How Addicted to Blogging Are You?

Created by OnePlusYou

Ingen overraskelse. Via Frøken Makeløs.

14 Comments »

Jeg har en narsissistisk morgen og googler meg selv. Erfaring tilsier at hvis skal jeg få trivelige resultater, er det «Revolusjonært Roteloft» jeg må google. Da kommer treff om bloggen, bloggen og mer om bloggen. Hvis de skriver om bloggen, skriver de også om meg, og kanskje jeg finner noen steder hvor noen skriver om meg som jeg ikke har merket før. Pene ting. Søte ting. Fin ego-mat på morgenen.

Idag googlet jeg «Virrvarr». Jeg er nr. 3 på Google. Du skjønner- det finnes mere Virrvarr der ute enn du tror. En del språkpedantiske venner av meg har forklart at ordet «virrvarr» ikke staves med to r’er, men med én. Den korrekte måten å gjøre det på er å skrive «virvar». «Jeg er orginal, jeg!» har jeg tenkt. Den stavefeilen er det som skiller kallenavnet mitt fra et vanlig begrep. Uheldigvis er det flere der ute som ikke kan stave.

Jeg kunne hatt barna mine på Virrvarr SFO, de sleipe folka som har stukket av med domenet virrvarr.no. Ikke at jeg har noen barn ennå, men dere vet hvordan det er. Det beste er dog forklaringen på hvorfor de heter det de heter. (De er en svømme-sfo).

Virrvarr er en Norsk oversettelse av det Finske ordet : “herveli” Det er navnet på et stup m skruer og volter.

Hvis jeg noen gang skal forklare hva jeg heter i Finland, har disse folka hjulpet meg. Impregnerende.

Virrvarr har også vunnet desingpriser. Ikke yours truly, men mønsteret Virrvarr som du kan få på alt fra tapet til grytekluter i heimen. Hvis jeg noensinne skal lage en nettside med repeating patterns som bakgrunn på bloggen, må det være med dette mønsteret.

Her er et eksempel på klassisk Virrvarr:

SFO, designpriser og meg.

3 Comments »

Virrvarr: Du hjernen?

Hjernen: Hvis dette blir en av de teite «Si meg, er du alene?»-samtalene, så vil jeg ikke snakke med deg.

Virrvarr: Nei, dette er ikke en DeLillos-dag. Vi har fått en masse skjemaer vi må fylle ut sammen.

Hjernen: Jaha? Hvis du har gått med på å hjelpe Norsk Gallupp å kartlegge forbruket ditt av sparepærer igjen, så ikke regn med meg.

Virrvarr: De vil kartlegge aktiviteten vår og stille en diagnose på oss.

Hjernen: WTF? Diagnose?

Virrvarr: En endelig diagnose, ja.

Hjernen: Hva mener du med endelig? Betyr det at vi har en diagnose og du ikke har sagt det til meg?

Virrvarr: Vi har en temptativ diagnose. Det er den pene måten å si «arbeidsdiagnose» på. Alle på galehuset skal behandle oss som vi har arbeidsdiagnosen til de har Helt Sikre resultater.

Hjernen: Og det har ikke falt deg inn at det er litt uhøflig å ikke informere hjernen din om hva fagfolket mener er problemet dens?

Virrvarr: Hysj nå. Hjelp heller til med å fylle ut skjemaet. «Tror du at dukan gjette hva andre mennesker tenker? Og tror du det aldri, sjelden, noen ganger, ofte eller svært ofte?»

Hjernen: Du får ikke ha hemmeligheter for meg! Hva er det psykiateren har sagt?

Virrvarr: Vel, først trodde de at jeg var schizofren, men de fant ut at jeg mangler det antisosiale tendensene. Jeg bruker for lite av tiden min på å gjemme meg i klesskapet og telle tærne mine til det.

Hjernen: Schizofren? Maken til vrøvl. Jeg ville merket om jeg var schizofren, tusen takk. Hva fikk dem til å tro det?

Virrvarr: Det er disse plagsomme stemmene, ikke sant…

Hjernen: Plagsomme stemmer? Jeg foretrekker å se på dem som hyggelige samtalepartnere! Våre mentale Platon-dialoger, det er det de er.

Virrvarr: Ja, jeg prøvde å forklare det til psykologen, men hun ble ikke overbevist. Uansett, de har gått bort fra den diagnosen nå.

Hjernen: Og hva har de kommet frem til istedet? Er vi personlighetsforstyrrede? Paranoide? Nevrotiske? Klin kokos?

Virrvarr: Njet. Vi er manisk depressive.

Hjernen: Hmjasså.

Virrvarr: Det høres kjent ut, ikke sant?

Hjernen: Altså. Vi er deprimerte i perioder. Også fungerer vi bra i perioder.

Virrvarr: Fungerer vi ikke litt vel bra i perioder?

Hjernen: Dette høres ut som et sleipt lurespørsmål. Man kan vel ikke funke for bra? Vi er produktive, blide, aktive og svært effektive i perioder.

Virrvarr: Så aktive at vi må stå opp klokken fire om natten fordi vi bare måå bake verdens mest kompliserte kake?

Hjernen: Nattbaking er en helt anstendig hobby.

Virrvarr: Naken nattbaking, også?

Hjernen: Hysj! Det var et engangstilfelle.

Virrvarr: Dét var naboen som så oss sin fortjeneste.

Hjernen: Jeg skjønner ikke hvor du vil hen?

Virrvarr: Jeg tror at når man er så glade og aktive som vi er, heter det «manisk».

Hjernen: Mulig du har et poeng. Det er fint å være manisk, dog. Det er praktisk.

Virrvarr: Ja, storparten av tiden er det praktisk. Det er ikke praktisk å begynne på tusen prosjekter, kjøre rutsjebane ned i den mentale kjelleren og så bli selvdestruktive fordi vi ikke klarer å fullføre alle prosjektene vi startet da vi var maniske.

Hjernen: Jeg liker ikke dette. Hvis vi får den diagnosen, betyr det at jeg har en sykdom. Det suger å være en syk hjerne, hvis du ikke har fått det med deg.

Virrvarr: Jeg synes det er litt fint om det viser seg at du faktisk er syk.

Hjernen: Jaha? Hvorfor det?

Virrvarr: Fordi da er ikke all faenskapen du finner på vår feil. Da skyldes det biokjemi, ikke manglende gjennomføringsevne.

Hjernen: Poeng.

Virrvarr: Det er en ganske stigmatiserende diagnose…

Hjernen: Til blokksberg med stigmatiserende! Vi er et knallteam, uavhengig om humørsvigningene våre har et skummelt, klinisk navn!

Virrvarr: Eh. Du er klar over at de kommer til å ville medisinere det påståtte knallteamet vårt?

Hjernen: Nei, de kommer til å ville medisinere det som får humøret vårt til å oppføre seg som en jojo uten grunn. Stor forskjell.

Virrvarr: Jeg håper vi kan klare oss uten dop.

Hjernen: Vel, det er ikke du som er hjernen av oss to, da! (Hehe)

Virrvarr: Hold kjeft og hjelp meg å fylle ut skjemaer. Vi må ta «Hvor gal er du?»-testen for at de skal kunne si noe helt sikkert.

Hjernen: Du er klar over at vi må lære oss masse bipolar-vitser? Vi burde hatt en t-skjorte eller ti: «Jeg ble mentalundersøkt, og alt jeg fikk var denne dumme diagnosen» osv.

Virrvarr: Arg. Og DER ble du manisk. Hvis du får meg til å lage bipolar-bling-bling hele natten, blir jeg sur…

Hjernen: «Jeg er ikke effektiv, det er faktisk en sykdom!»-buttons hadde vært bra!

Virrvarr: Eller så kan vi språkvaske boken vår hele natten til du blir deprimert igjen.

Hjernen: Utmerket alternativ.

Virrvarr: Så kringkaster vi hvor gale vi er i samme slengen?

Hjernen: Hjerne for meg ^_^

40 Comments »

…alle avslutter alle samtaler med deg med utsagnet: “Jajaj. Du er jo ikke død, i det minste.”
…folk ringer undertegnede galehuspasient for å vite hva de bør stemme på Rødts landsmøte i helgen. Ikke at jeg har sett sakspapirene. Litt selvstendighet, folkens?
…redaktøren din forteller deg at “Ja, du kan forsyne deg med så mange Spartacus-utgivelser du vil. Bare ta gratis bøker fra hylla.”
…forlaget begynner å komme med idéer til den neste boken du skal skrive.
…du blir gjenkjent som “OMG! Du er jo Virrvarr!” av en av pleierne dine på sykehuset.
…du kan stryke ut alle tekstene utenom én som “nesten ferdig” på den meterlange todo-listen din.
…du er så snauklipt at du blir mer solbrent på hodet enn i fjeset.

2 Comments »

Hjernen min har skrudd seg av. Jeg satt i tretiden i natt og grublet: «Insomnia eller sovepiller? Insomnia eller sovepiller?» Det ble sovepiller, selv om døgnrytmen gikk i stykker og jeg har en hjernekapasitet som en selvdød spekeskinke idag. Ja, jeg har sånne hang-over-piller som egentlig var allergitabletter i tidenes morgen, men som ble byttet ut fordi alle allergikerne sovnet.

Jeg prøver å lage meg frokost, og sitter tålmodig og venter på at den skal steke. Middagsrester og kakerester. Ikke blandet sammen. Så sløv er jeg ikke. «Hm. Den har ligget lenge, men ikke fått farve.» stusser jeg mens jeg snur på maten i stekepannen. «Men det er jo varmt nok i massevis. Nesten for varmt?» Så er jeg nær den andre, ledige platen ved en feil. Au! Jeg har skrudd på feil plate!

Jeg sender feil epost til feil person, søler mat på klærne mine, bommer på munnen når jeg skal drikke vann og er generelt sett ubrukelig. Som bonus har jeg fått Ordentlig Forfatterblogg på Forfatterbloggen.no. Dette er selvfølgelig bare en utkrøpet vits, jeg greier ikke logge meg inn og sitter og river av meg håret for hver 500-feil og 404-feil jeg får. Til slutt viste det seg at hele driten brakk om jeg ikke trykket av på «Husk meg!», siden jeg lagrer passordene i Opera, ikke på siden jeg bruker.

Jeg knoter rundt på sidene og innser at «Ok, dette er kanskje enda dårligere en VG-blogg software-messig.» Likevel- hva gjør man ikke for å få lov til å stå under listen av forfattere?

Og jeg vet at jeg er ikke forfatter før det har kommet bok, og det kommer ikke bok om jeg ikke skriver den ferdig og det er himla vanskelig å skrive ferdig når man er zombiequeen på zzzzovepiller som ikke har styring på hvilken dag det er. «Er det ikke onsdag?» «Nei, det var pinse på mandag, vettu! Du tenker feil!» «Åh, så da er det…torsdag? Tirsdag? Tredje dag jul?»

Kanskje jeg bare skal gå og legge meg igjen. Ellers setter jeg bare fyr på huset med en feil, faller av toalettet og brekker lårhalsen eller drukner i forsøk på å dusje.

6 Comments »

Siden vi alle vet at det er moteblogging som er veien til blogg-suksess om dagen har Revolusjonært Roteloft de heteste motetipsene. Og da snakker vi ikke fjase-trend for 18 år gamle jenter, men stylingtips for motebevisste nerder og lesehester! Her er sommerens «må ha»!

Først ut: Litterær parfyme!

Nei, du vil ikke lukte roser, musk og fioler. Nei, du vil ikke lukte Calvin Klein, Kenzo eller Armani. Du vil lukte som figurer fra Neil Gaiman og Terry Pratchett-romaner, som Mad Hatter fra Alice in Wonderland og Spider fra Anansi Boys. I tillegg kan du få fine, lite feminine parfymer med lukt som «War» og «Pollution». Disse, og mange fler er i salg hos Black Phoenix Alchemy Lab, og kommer i alkoholfrie, lekre og allergikervennlige utgaver.

Xhtml-smykker!

Det holder ikke å ha nerdepynt, skal du ha html-smykker, er det viktig å ha noen som validerer. Dette er skikkelig xhtml 1.0 strict, og er i et sett med armbånd og øredobber. Husk- ingenting er viktigere enn å ha et velformatert hode! Smykkene er laget av Natasha, som har en designportefølje her.

XKCD-tilbehør

La oss innse det: Ingen er en større trendsetter enn Randall Munroe, enten det gjelder å lage innendørs ballbasseng eller innkjøp av hamsterhjul og elektriske rullebrett. Du er rett og slett ikke komplett uten xkcd-tilbehør i sommerens garderobe, og t-skjorten over er midt i blinken for en realfagsnerd nær deg. Vitenskap funker! Kjøp det du trenger her.

Spesielt for herrene:


Ja, Thinkgeek er som alltid trendleverandør for hele den nerdete verden. Og ingenting er vel bedre enn et åttebits-slips til herrene? Ja, Mario ville vært stolt av deg. Bestill ett her.

For alle kvinnelige bloggere:

Skrem nye, potensielle partnere med disse trusene! Bedre å være brutalt ærlig - du kommer tross alt til å blogge dette! Bestill artig undertøy og mer til her.

Ja, da venter vi bare på at ulike nettbutikker kommer til å begynne å sende meg klær i posten. Woho, jeg kommer til å bli rik ^_^

8 Comments »

Ja, jeg leser for mye om sex disse dagene. Det finnes mye snodig sexleketøy der ute, men her om dagen fant jeg det som tar prisen. La meg presentere: Rumpegnomen! Eller- The Ass Midget, som han heter på orginalspråket. Det er en hagegnom i latex, spesialdesignet til din anus! Den er nesten 30 cm høy og en 11-12 cm i omkrets på det tykkeste. En diger gnom, altså!

Jeg regner med at alle gleder seg til boken kommer, eller hva? ^_^

28 Comments »

Jeg har blitt okkupert mens jeg var på galehuset! Alt jeg ikke får med meg ^_^
Se, så mye penere det ble etter at Lady Keira,Betty, Anja og co grafittimalte det? Som Blitz-elsker og Hausmania-kjær tar jeg dette som et kjempekompliment, og huset jeg fikk på Esquils kart over bloggeby er virkerlig stort nok til alle som vil bo her. Finn dere et rom og gå bananas, godtfolk!

For uinvidde: Noen som føler seg som ugresset i bloggerbys botaniske hage har laget en tidvis smakløs, tidvis festlig «gateavis» der de skriver stygge ting om de bloggerne med mest trafikk. Jeg ble okkupert i nummer fem og seks, men fant det ikke ut før nå. Jeg tror konseptet er: Alle med mange lesere er slemme? Samme det. De har malt mitt virituelle hjem i alle regnbuens farver og vant hjertet mitt. Aww.

Jeg har likevel en gnagende følelse at dette ikke var pent ment. Til det kan jeg bare si at skulle man vært ekkelt rebelsk her, er det Vampus House som burde vært omgjort selvstyrt gale-og-ungdomshus. Hun er jo uttalt motstander av alle bygg som lukter skitne anarkister.

Og det er jo det eneste minuset med den fine okkupasjonen: Alle anarkistsymbolene. Når jeg er tilbake fra galehuset på fulltid, er det mulig jeg må spraye litt sigd og hammer ved siden av regnbuestripene og anarkist-a’en. For å få The Commie-touch.

24 Comments »

Noen observasjoner:

1. Du vet du er i trøbbel når du havner et sted der de fremdeles har røykerom. Nylig hjerteopererte sleper seg ut for å røyke på sykehusterassen, mens mentalpasientene har tre-fire røykerom til rådighet, trass i Dagfinn Høybråten og røykeloven.
2. Jeg er faktisk ganske frisk. Jeg eier Snikende Ullteppe, Sumobryter-babe i magetopp, Hypokonderen med psykose og Allahs 13 (og akk så snørrete profet) i mental stabilitet når som helst. Gud ligger på isolat og er heldigvis for feit til å henge i kantinen og forstyrre meg.
3. Flere av de andre pasientene skal også utgi bok til høsten. Den Virkerlige Kultureliten møtes på psykiatrisk. Det er bare å legge seg inn, Avil. ^_^
4. Sykehusmat har gode og dårlige sider:
   God side: Du får sukkerfri dessert!

   Dårlig side: Desserten er sviskegrøt.

   Institusjonskokken her på huset har bare matoppskrifter fra 1950. Hvem spiser egentlig crabsticks lenger? Kålstuing? Fruktsuppe? Sagogryn? Selvsagt er det margarin og skummetmelk til alt. Eller skummet kulturmelk for de litt mer vågale. O skrekk.

5. Alt er selvmordssikkert. Håndklærne er så små at du ikke skal kunne henge deg i dem, dusjen så kald at du ikke kan skolde deg, alle kopper og askjetter er i hardplast. Jeg er på «ganske frisk»-avdelingn. Det innebærer luksus som at jeg får ta med ting på rommet uten å bli ranskaket hver gang. Og det å få låse dodøren etter seg.

29 Comments »

Ja, jeg har skrevet om problemene mine med gamle vestkantfruer før, og det virker som om de forfølger meg. Sist gang jeg var ute og skrev på café, kom det tre stykker og okkuperte bordet mitt. De spurte ikke pent, de bare tok seg til rette. Og det var et lite en og en halvpersons-bord med plass til meg, maten min og blokken min.

Bestemor-mafiaen hentet stoler fra andre steder i lokalet og klemte seg ned rundt meg. De spurte meg om alle mulige rare ting, snakket strengt til meg og var usedvanlig høylydte. Jeg ble sur og provosert. Jeg hadde lyst til å brøle til dem. Nå er det sånn at jeg er en snill og velooppdragen jente. Jeg har problemer med å reise meg opp, trampe i bakken og oppføre meg som Karl i Mot i Brøstet mens han skriker «NEI, NEI, NEI!». Jeg gjør ikke sånt.

Så hvordan taklet jeg det boblende raseriet på de gamle damene?
Jeg skrev et dikt, selvsagt. Et André Bjerke-vers med enderim jeg kunne lese høyt for meg selv etter at damene hadde gått. Dermed virket jeg både opptatt med «viktig» skriving samtidig som jeg hadde noe å konsentrere meg om.

Dermed, kjære lesere: Slik løser Virrvarr aggresjonsproblemene:

Her om dagen da jeg fredfullt
satt og skriblet på café,
kom en flokk med gamle damer
og stjal all min arbeidsfred.

«Unnskyld, sitter De alene?
Vi er gamle, som De ser.
Kom, vi setter oss ved bordet!
Flytt Dem! Det er plass til fler!»

Og med pelskåper og vesker,
med rullatorer og stokk,
presset de seg ned ved bordet.
Kjære leser, jeg fikk nok!

Hvis de bare hadde skravlet!
Tjatret, sladret, diskutert!
Holdt seg til å prate høylydt!
Dét kunne jeg ignorert.

Fra de satt seg ned ved bordet
så gikk samtalen én vei:
Hvofor prate med hverandre
når de fikk forhøre meg?

«Si meg, frøken: Er De enslig?
Jeg har kjekke barnebarn!
Vel, De er vel litt for lubben.
Han er kresen, denne kar’n.»

«De har altfor megen make-up!
Prøv med noe mindre rouge.
Det ser ut som om de jobber
i et skittent horehus!»

«Jeg ser at De biter negler!
Hva slags oppførsel er dét?
Moren Deres burde lære
Dem en lekse eller tre!»

«Mine damer,» sa jeg dempet.
«Det er greit at dere er
de som bygget dette landet,
Oslo vestkants husmorhær.

Det gjør ikke dere hevet
over norm og folkeskikk.
Dere bryter alle regler
fra oppdragelsen jeg fikk.

Nei, det stemmer ikke at
de unges høflighet er vekk.
Vi forglemmer kun manerer
fordi du er sinnsykt frekk. »

Dyypt, ikke sant? Jeg ble i bedre humør, hvertfall!

53 Comments »