Lørdag 19. desember 2009

Presangfjes og sex med ender

Garfunkle & Oates er fantastiske. De er en komikerduo med søte smil og kassegitar som tar for seg de store problemstillingene her i livet. Du vet – som at gravide damer er så selvgode, det er bare ingen som sier det høyt fordi de er gravide damer. Eller de forferdelige anstiksutrykkene folk lager når de får gaver de virkelig ikke liker og må takke pent.

Her er sangen om presangfjesene:

Du vet det kommer til å skje, nå som de har latt homsene lov til å gifte seg.

Nemlig: Sex med ender

Her er sangen om selvgode, gravide damer:

Du finner flere videoer på hjemmesiden deres. Pass opp for presangfjesene på julekvelden!

Lørdag 12. desember 2009

Virrvarrs julegaveguide, del 2:

Det nærmer seg jul, og du mangler kanskje noen julegaver å legge under treet? (Åkei, jeg kjøpte alle mine i midten av november, men jeg er spesiell.)

Jeg tenkte jeg skulle publisere et par av de beste gavetipsene i år. Jeg er ikke sponset av noen av produsentene til produktene jeg legger ut, forøvrig.

Årets beste gavetips (i følge meg:)

Gode gjerninger:

Jada, det er fint å gi bort sånne veldedighetsgaver, men det er ikke alltid så gøy å få et kort med beskjed om at du har fått robust såkorn til en bonde i Bangladesh. Gode gjerninger fra Lush løser problemet, og gir både penger til et veldedig formål samtidig som mottakeren får en fysisk gave.

Lush Norge har inngått et sammarbeid med Regnskogsfondet, og laget en bodylotion der alt unntatt moms går til regnskogen. Når det i tillegg er en god bodylotion, er dette den beste veldedighets-dealen i årets julehandel, me thinks.

Hvorfor akkurat Regnskogsfondet? Fordi alle Lush-produkter er laget på palmefrie ingredienser. Det betyr at ingen palmetrær var kuttet ned i tilblivelsen av lotionen. (Ja, det meste som heter «vegetabilsk olje» er i realiteten pressede palmetrær. Kjipe greier.)

Bunny-love og andre etsy-godsaker:

Etter å ha kjøpt julegaver på nettet, kan jeg med hånden på hjertet si at Etsy-folket shipper først. Det betyr at det ikke er for sent å bestille etsy-julegaver selv om det snart er tredje søndag i advent.

Du kan praktisk talt finne alt på Etsy, men en av mine favoritter er håndlagde smykker det bare finnes én i hele verden av. Alle vil ha kaninkos på fingeren, f.eks.

Xkcd-boken:

Fordi alle elsker Xkcd, fordi den har striper og ekstramoro du ikke får på nett, fordi det er noe veldig tilfredstillende å kjøpe en bok som er Creative Commons-lisensiert og fordi Randall Mundroe allerede har fått inn nok inntekter på boken til å bygge en skole i Laos.

PostSecret-bøker:

Fordi alle vil ha en. Minst. Hallo. Selv de som ikke vet om prosjektet på forhånd.

Flamme Forlags Singelklubb:

Fordi alle vil ha plutselig poesi gjennom hele året, istedenfor én bok til jul. Åkei, utenom de som ikke liker poesi, da. Jeg bare glemmer at de finnes fra tid til annen.

Hva er dine beste julegaveidéer?

Lørdag 14. november 2009

Hvis vi intervjuet menn som damer

…ville vi spurt Jens Stolteberg hvordan rollen som statsminister påvirker rollen hans som far
…ville vi spurt Kåre Willoch om han var en guttegutt eller en jentegutt da han var barn
…ville vi spurt Lars Sponheim hva han gjør for å føle seg maskulin
…ville vi spurt Torbjørn Jagland hvem som er hans mannlige stilikoner og hvilke kjendiser som inspirerer ham i klesveien
…ville vi bedt Fredrik Skavlan, Ingvar Ambjørnsen og Åge Alexandersen vise frem det de hadde av produkter i skapet på badet
…ville vi kalt Dag Solstads bøker for «inderlige», «private», «melodramatiske» og «intime»
…ville vi spurt Erlend Loe om han så på seg selv som en typisk mannlig forfatter

Mandag 28. september 2009

Vennene mine om valget:

I en artikkel om nett og nettdebatt i siste nummer av Samtiden, der sosiolog Arve Hjelseth skiver at nettdebattene bærer preg av samtalene rundt kafébordene – at debatten på nett minner mer om samtalene vi har i den private sfære.

Jeg satt og tenkte at «Shit, jeg er jammen glad for at jeg er mer kultivert på nett enn jeg er i den private sfære. Lurer på hvordan det ville sett ut om jeg la et utdrag av de private samtalene på nett?»

Så: Her er noen eksempler på replikker fra venner og kjente fra diskusjoner rundt stortingsvalget. Alle er anonymisert og lettere omskrevet for å passe formatet. NB: Ikke for sarte sjeler.

Tilfeldige utsagn om valget:

«Buuuhuuu! Jeg kan ikke se en politisk debatt mer i mitt liv! Det er ikke noe morsomt uten Lars Spooonheim! Buuu!»

«Du ligner faktisk skikkelig på Siv Jensen. Du må slutte å gjøre den hakegreia når du blir irritert.»

«Herregud, ingen kunne stemme på SV eller SP etter alle de partilederdebattene. De har gått fra å være selvstendige politikere til å bli posergirls som bare “Åååh, Jens! Vi er helt enig med Jens! Ja, når Jens sier det, så blir det nok sånn, assa!”»

«Jeg ville egentlig ha stemt Venstre, men jeg er jo føkkings homofil, og det hjelper ikke hvor bra politikk de har når de har tenkt å hoppe til køys med Dagfinn Høybråten hvis de hadde blitt valgt. Sorry, men Krf nuller ut Venstre. Det var nok en av grunnene til at de fikk så få stemmer.»

«Tenk deg om det hadde blitt en Høyre-Arbeiderparti-regjering! De ville regjert til evig tid, og det ville vært skrekkelig stabilt, skrekkelig kjedelig og ingen debatter! Alle bare “jeg er ikke politisk, jeg bare styrer landet”.»

«Jeg stemte Rødt fordi noen må sitte på stortinget og si “Nix. Kommer ikke på tale. Nope. Nei. Aldri i verden. Jeg kommer til å lenke meg fast. Åneidu, ikke enstemmig. Jeg er kjempemot.” »

«Jeg stemte SV. Det gjør at jeg føler at jeg tapte valget selv jeg vant det. Huhei.»

Etterhvert blir diskusjonene mer usaklige:

«Hvilken politiker ville du ligget med, om du måtte? Og hvis fikk reservere deg mot én – hvem ville det blitt?»

Flere: «Åh, jeg reserverer meg mot Bjarne Håkon Hanssen! Tenk å våkne opp dagen derpå også ligger han og gliser til deg!»

Et par: «Siv Jensen, helt klart. Grensen går ved Siv Jensen!»

Noen: «Nei, gi deg’a! Det er jo bare fordi du er så uenig med henne! Jeg hadde pult Siv Jensen, hun er barsk!»

En: «Åh, se for deg Kristin Halvorsen – Siv Jensen-sandwich! Hvem hadde vært på toppen?»

Samstemt: «Kristin Halvorsen!»

Noen: «Jeg tror jeg går for Kristin Clemet, jeg. Hun er heit!»

Noen andre: «Neinei, Ine Marie Eriksen og Inga Marthe Torkildsen!»

En: «Haha, da skal jeg ha trekant med Gro Harlem Bruntland og Kåre Willoch!»

Flere: «Awww, Kåre Willoch!»

Jess. Sånn går nu dagan. Gudskjelov er jeg bedre filtrert på Internet enn i virkeligheten, gitt.

Søndag 12. juli 2009

Ting jeg ikke liker

Det er en del ting jeg ikke liker og som jeg har gode grunner til å ikke like. Som Frp. Som Preben Z Møllers Deflora. Som Hege Storhaug. Du vet – rasisme, sexisme, dårlig litteratur og god, gammeldags stupiditet ispedd tonnevis av dårlig argumentasjon forkledd som forskning. Ting jeg kan forklare hvorfor jeg misliker.

Så er det de tingene jeg ikke liker, og som jeg ikke kan forklare hvorfor jeg ikke liker. De instinktive, irrasjonelle tingene. Jeg er i listemodus om dagen, så her er en oversikt over ting jeg misliker uten å skjønne hvorfor. Bidra med egne ting i kommentarfeltet.

Jeg misliker:

1. Tørr bomull som knirker mellom fingrene.
2. Blod. Nærmere bestemt blod frembragt av metall mot hud. Jeg har sluttet å svime av når jeg kutter meg, men jeg blir fremdeles farlig svimmel. Og nei, jeg vil ikke høre om at du har kuttet deg. Hold det for deg selv.
3. Edderkopper. Ok, jeg misliker dem ikke. Jeg har en fobi. Jeg er redd for tegninger av edderkopper. Jeg er redd for leker som ser ut som edderkopper. En dag skal jeg eksponere meg for dem og bli ferdig med det, men inntil da kommer jeg til få høy puls av å skrive ordet edderkopp.
4. Kjøttdeig. Det friker meg ut. Det friker meg ut mer enn pølse, og det er litt irrasjonelt. Jeg vet jo at pølse er vel så ekkelt.
5. Teletubbies. Du vet de egentlig er her for å drepe deg.
6. Lunken melk.
7. Ferdig oppskåret toast-brød som har ligget lenge i plastpose.
8. Ting som er fettete i tillegg til støvete.
9. Å barbere seg. Jeg later som om de hårete leggene er et feministisk standpunkt, men egentlig er det fordi jeg har barberhøvelangst. Som leder til neste punkt:
10. Hårfjerningskrem. Seig, illeluktende krem med løse hår i? Yuck.
11. Å kjøpe sko. Jeg vil ha sko som varer livet ut, men selv de dyre typene dør jo etter halvannet år med veldig jevnlig bruk.
12. Snus.
13. Å se på TV. Jeg begynner å klø etter type ti minutter og må opp og gå litt.
14. Pannekaker med sukker eller syltetøy. Jeg liker tykke, amerikanske pannekaker med bacon eller sirup, men tynne, norske pannekaker dynket i stekefett og fylt med blåbærsyltetøy gjør meg uggen.
15. Frottéhåndklær som ikke har blitt vasket med tøymykner.
16. Løshår som drysser ned når man er hos frisøren.
17. Blå kulepenner.
18. Kokt torsk.
19. Folk som serverer smeltet margarin og later som om det er saus.
20. Slipknot.
21. Solarium.
22. Husoldningssaft.
23. Wienerpølser
24. Flash. Flashreklame. Flashbaserte nettsider. Urkburk.
25. Standardutseendet til Windows XP.
26. Klær som gjør håret elektrisk.
27. Rekeskall. Særlig de tynne, flisete følehornene.
28. Ordet «golv».
29. Ordet «salve»
30. Yatzy.
31. Lano.
32. Kokt skinke.
33. Norvegia.
34. Servelat.
35. Askebegere.
36. Makaroni. Jeg vet det er rart. All annen pasta går greit, makaroni går ikke greit.
37. Mr. Bean. Jeg blir bare flau når jeg ser på. Jeg liker Blackadder og annet av Rowan Atkinson, men Mr. Bean gir meg noia.
38. Realityshow. Jeg blir bare flau på deltagernes vegne og må gå ut av rommet og finne på noe annet mens programmet står på. Jeg er sart når det kommer til folk som driter seg ut.
39. Baconpostei. Jeg pleide å like det før, men så spøkte noen om at det var fluepostei, og hver eneste gang jeg ser baconposteipakken, tenker jeg på moste fluer. Logisk, men ikke rasjonelt.
40. Nylonstrømper.
41. Haremsbukser. (Mulig det ikke er irrasjonelt.)
42. Kjøpesentre. Det må enten være handlegate, marked eller stooor butikk. Kjøpesentre er stressfeller.
43. G-streng-truser.
44. Omreisende tivolier. De bråker og blinker og stinker.

Mandag 15. juni 2009

En fæl kvinnes bekjennelser

Jeg er en av disse fæle, norske kvinnene. Jeg er en sånn du får når kvinnekampen går for langt. Jeg kler meg som en ti år gammel gutt og har samme sveis som Tommy i Tommy og Tigern.

Jeg vasker opp mens mannen vasker klær, vi kliner på kjøkkenet mens han stryker skjorter og jeg leser tegneserier. Vi har sex når vi har lyst. Har ikke han lyst, har jeg det på egenhånd og omvendt. Vi tafser midt mellom skittentøy og uvaskede gryter hvis ingen av oss gidder å gjøre husarbeid først.

Jeg har skrevet bok der jeg oppfordrer til gruppesex. Jeg synes sekulariseringen av samfunnet er helt knall. Jo mindre kristne verdier, jo bedre.

Jeg synes damer kan nekte menn sex. Jeg synes menn kan nekte damer sex. Jeg tror Lysistrata er utdatert. De kulturene der kvinner læres opp til å tilfredstille menn fra de er små er gjerne de samme kulturene der kvinner ikke skal ha noen egen seksualitet. Jeg tror ikke vi får mer varme og kjærleik i samfunnet ved å gå bort i fra det.

Sorry, Hanne. Jeg har tenkt å fortsette å være en ateist. En feminist. En hedonist. En sånn fæl kvinne. Jeg skriver for Humanetisk Forbund. Jeg får Ottarbladet i posten. Jeg er en av dem som er i med å gjøre Norge til et av de mest gudsfiendtlige landene i verden. Jeg er skyldig i at kjønnskampen er blitt for hard.

Og Mr. Jackson? Han er enda verre. Han er svoren Beauvoir-entusiast og har lest mye mer Dawkins enn meg.
Jeg tror det som er problemet ditt, Hanne. Du har ikke skjønt at vi er allierte, Mr. Jackson og jeg. At vi jobber sammen for flere fæle kvinner, mer gudsfientlighet og mer ensomhet og kulde i samfunnet.

Du tror at du er på parti med den norske mannen. Du tror at Mr. Jackson er mer gira på noen litt mer spake og smørevillige. At all den kyssiningen og kosingen vår er en dekkoperasjon. Rosene og jordbærene bare spill for galleriet. Du har ikke skjønt at de bra norske mannfolka har en fetisj for fæle kvinner.

Etter å ha lest kommentarfeltene under innleggene Sissel Vedal og Undreverset har skrevet om utspillene dine, slår det meg at fanklubben din er et fåtall fæle menn, intet mer.

Fæle menn + Krf. Kos deg.

Fredag 12. juni 2009

En million giraffer

Ole skal overbevise Jørgen om hvor fantastisk Internet er. Hvordan? Ved å samle inn en million giraffer til 2011. Jeg digger idéen og har bidratt selv. Jeg hadde faktisk en gammel girafftegning liggende! Snakk om hendig sammentreff, hva? Lag giraff du også, og spre ordet!

Mandag 18. mai 2009

Da jeg tapte valget som Krf

Jeg husker min store fryd første gang jeg fikk være med mamma og stemme til kommunevalget. Jeg var ni år og hadde liten politisk oversikt. Jeg visste at det fantes et parti som het Arbeiderpartiet som mamma og pappa ikke likte.

Farmor var med i noe som het Senterpartiet, og de var mot EU. Jeg visste at det fantes et parti som het «Nei til storkommune!» som foreldrene mine skulle stemme på. De var mot kommunesammenslåing og hadde lite annet program.

Men i valglokalet lå det lister med navn jeg aldri hadde hørt før: Fremskrittspartiet. Høyre. Venstre. Sosialistisk venstreparti. Rød Valgallianse. Kristelig folkeparti. Jeg stjal med meg en liste fra hvert parti og satte meg utenfor valglokalet for å studere dem nøye. Problemet var at bortsett fra navnet på partiene og navnene på alle som stilte til valg hadde listene liten eller ingen informasjon om hva partiene stod for.

Hva betydde det for eksempel at et parti var til høyre? Til venstre? Til sosialistisk venstre? Greit, jeg visste hva fremskritt var, men hva betydde fremskritt i politisk sammenheng? Og Rød valgallianse? Fin farve, javisst, men jeg var skeptisk til et parti som utelukkende var opptatt av utseende.

Kristelig folkeparti, derimot. Det ga jo mening. Jeg sa aftenbønnen min hver kveld, Gud var min hemmelige venn, jeg hadde tre barnebibler, en drøss med kasetter fulle av kristne sanger og kunne navnet på disiplene utenat. Selvsagt måtte Gud ha noen utsendte i politikken, også. Kristelig folkeparti, der hadde du partiet for meg.

Rett etter kommunevalget skulle vi ha om politikk og sånn i o-fagen. Siden vi gikk i tredje klasse var ikke opplegget veldig komplisert: Vi skulle gå sammen i grupper på tre og tre, bestemme oss for hva slags parti vi ville være, lage en plakat med kravene vi stilte til valg på. Plakatene skulle henges på klasseromsveggen på “valgdagen”. Så skulle det være hemmelig valg.

Jeg havnet i gruppe med to lite interesserte gutter og fikk den store glede av å lage parti, politikk og plakat helt selv. Hvilket parti vi skulle være måtte være opplagt: Kristelig folkeparti, selvfølgelig.

Jeg satt oppe et par kvelder og grublet på hva som skulle være politikken vår. Det måtte være noe som angikk alle tredjeklassinger på Torsnes barneskole, men som samtidig hadde et mer langsiktig perspektiv…

Resultatet ble seende sånn ut:

Kristelig folkeparti:

Vår politikk:

1. Nei til seksåringer i skolen! De er altfor små!
2. Kjøpe nye fotballmål!
3. Få malt opp paradis i skolegården!
4. Varm, gratis mat på skolen hver dag, sånn som i Sverige!
5. Skoletur hvert år!
6. Flere og bedre bøker på skolebiblioteket! (Min kampsak)
7. Nytt klatrestativ med tunnelsklie.
8. Nei til gym!

Resultatet ble så bra at jeg lovet de andre i gruppa at vi kom til å vinne valget. Kors på halsen. Æresord. Ti fingre i nesa. Mor og far i døden.

Valgdagen opprant og jeg var klar. Jeg inspiserte de andres valgplakater med sjokk og vantro. «Men dette går jo ikke ann på ordentlig!» sa jeg til læreren min. Hun forklarte meg overbærende at vi skulle jo ikke gjennomføre noe av det som stod på plakatene uansett. Hun kunne ikke skjønne hvorfor jeg ble så opprørt over «Pias ponniparti.»

Ponnipartiet:

1. Alle elever skal få hver sin ponni
2. Svømmebasseng i skolegården
3. Ingen lekser
4. Alle trapper byttes ut med trampoliner
5. Alle får godteri hver dag
6. Sjokoladefontene i skolegården
7. Katter og kaniner i klasserommet
8. Ingen pulter, bare lenestoler og saccosekker.
9. Hoppestokker og sparkesykler til alle
10. Fyrverkeri istedenfor skoleklokke
11. Brusautomat der du ikke trenger å betale

Kristelig folkeparti fikk tre stemmer, like mange stemmer som partiet hadde medlemmer. Pias ponniparti vant overlegent. Dette var min første og kanskje viktigste leksjon om politikken.

Fredag 8. mai 2009

Du vet du har misforstått nettet når…

• Du forteller meg gledestrålende at du skrev en kommentar til meg på den delen av bloggen min som heter Undreverset. Jeg sier forfjamset at Undreverset er Undre sin blogg. Roteloftet, det er min blogg. Du forteller meg at det var en dør fra min blogg til Undreverset, og siden det var så lett å komme fra min side til hennes side, anntok du at Undreverset bare var et annet rom i blogghuset mitt. Jeg skjønner at du tror at Internet er et rekkehus. Fail.
• Du skriver et sint innlegg på bloggen din om folk du ikke liker som lusker på bloggen din om natten. Du ser IP-adressen deres i statistikken, men de får ikke lov til å besøke bloggen din, åhnei, maken til frekkhet! «Å lese her er ikke en rettighet! [...] Hvis dere ikke respekterer dette så ser jeg meg nødt til å gå ut med ip-adresse og bredbåndsleverandør. Eller jeg ringer leverandøren deres.» Fail. Du kan forhindre folk fra å kommentere. Hele verden kan lese.
• Du roper høyt og rungende om overvåkning av besøkende når noen forklarer deg hvordan statistikkverktøyet på bloggen deres viser hvem som trykker hvor når. Fail. Alle setter igjen små spor på nettet. Vi som driver en nettside analyserer de sporene for å kunne forbedre nettsiden.
• Du klager over at du har blitt «baksnakket på Twitter.» Det viser seg at noen har lenket til innlegget ditt og diskutert det der. Fail. Twitter er offentlig. Epost, msn og private meldinger på facebook kan være baksnakking. Du blir like lite baksnakket på Twitter som du blir baksnakket på noens blogg når de lenker til deg.
• Du har landsmøte og lager en hashtag for at alle på twitter skal kunne diskutere og kommentere, men blir irritert fordi noen bruker din hashtag til å skrive tøys og fjas. Du må jo kunne bestemme hvordan hashtagen brukes når det er ditt arrangement som omtales? Fail. Eller, som noen kalte det på Twitter: #høyrefail. Når du slipper noe løs på nett har du ikke kontroll over det lenger, enten det er hashtags eller youtubefilmer.

Onsdag 6. mai 2009

Dagens fangst:

1. Nøkkelkort til Litteraturhusets Skriveloft
2. Gnagesår.
3. Ariel av Sylvia Plath.
4. Vaniljeyoughurt.
5. Et fornøyd publikum.
6. En bok jeg skal anmelde for Fri Tanke.
7. Noen timer uten nøkkel til leiligheten.
8. Et stykk Mr. Jackson, maltraktert av tannlegen.
9. Blomster som dufter godt i hele stua.
10. Pizza og Star Trek med mannen tannlegen hadde maltraktert. Det er viktig å kose nerder.
11. Noen timer romanskrivning.
12. Hyggelig epost.
13. Alice in Wonderland & Through the Looking Glass med gullkant og skikkelig innbinding.
14. Solskinn på nesen.
15. Beskjed om at jeg ikke har en ordentlig blogg, jeg skriver jo ikke om mote og klær.