Onsdag 11. juli 2007

Og her er fasiten

En del forskjellige har gjettet og prøvd seg litt, og det er blitt på tide å kåre en vinner.
Ikke minst fordi noen har gjettet riktig. Vedkommende er ikke noen som kjenner meg, men som jevnt over er flink til å gjette. Og jeg innrømmer det gjerne; fleip eller faktaen min var ikke veldig vanskelig. For å ta dette punkt for puntk:

1. Selvsagt har jeg skrevet en musical. Og ja, jeg har oppet og danset og dummet meg ut under fremføringen. Alle med _litt_ Ida-kunnskaper vet dette.

2. Ja, Sjur. Jeg danset en liten dans på muntlig. På universitetet, nå i våres, faktisk. Og jeg fikk en A til tross. Av og til må jeg danse. Sånn blir det bare ^-^

3. Selvsagt hadde både Esquil, Jokke og Nicolas rett. Kjendis-greier er lett å lyve på seg, og midt i rekken av påstander er det mest logisk å plassere en som er falsk. Jeg HAR jobbet på Babysvømming, dog. Men jeg stod i kassa og badet ikke barna.

4. Ja, svigermor. Jeg HAR barbert av meg alt håret før mitt første skoleball. Jeg var 13 år og mamma gråt. Egentlig var det ganske greit å ikke ha hår, du sparer shampo og tid på badet. Ulempen er at det blir farlig kaldt om vinteren.

5. Ja, jeg har vært på bananslang. Da vi kjørte båt nedover Nilen i fjor vår, stoppet vi mange rare steder for å tisse. Et sted var det en bananåker. Da må man jo ta med seg en klase?

Vel, Esquil var først. Jeg utlovte kake/øl og mye annet fint til den som gjettet først.
Så om du vil ha bloggpost om deg selv- eller en diger godtepose eller noe annet spennende, får du si fra ^-^

Tirsdag 10. juli 2007

Fleip eller fakta?

Den siste tiden har jeg dillet rundt med en Quiz-aplikasjon på Fjasebok. For dere som ikke kaster bort deres sårt tilmålte fritid (ev. snoker der i arbeidstiden), er Facebook full av mystiske funksjoner man kan legge til på profilen sin. En av dem er muligheten til å lage personlige tester, for å sjekke hvor godt vennene dine EGENTLIG kjenner deg.

Dette fikk meg til å tenke på en greie som gikk rundt på en del blogger en tid tilbake. Nemlig det å liste opp en fire-fem forskjellige påstander og la sine kjære lesere gjette hvilken av påstandene som ikke stemmer. Siden har jeg hatt lyst til å prøve dette. Den som gjetter riktig først får…kake/øl/heder, ære og en bloggpost om seg selv/godis – stryk det som ikke passer deg (c;

Såh- da starter vi dagens runde med «Fleip eller fakta»:

Påstand 1: Jeg er medforfatter av en amatørmusical om prinsesser og reality-tv, der min venn John hadde hovedrollen som Askepott?

Påstand 2: Jeg danset en liten dans for sensorene mine på muntligeksamen og fikk en A?

Påstand 3: Jeg badet babyen til kronprinsparet da jeg jobbet på babysvømming?

Påstand 4: Jeg barberte av meg alt håret på hodet en uke før mitt første skoleball?

Påstand 5: Jeg har gått på bananslang i en bananåker?

Så- gjett i vei ^-^ Én av påstandene er fleip (c:

Torsdag 28. juni 2007

“Jeg heter Ida og jeg er avhengig av Facebook”

Jeg vet det er flaut. Jeg vet det er altfor populært til å kunne sees på som “hipt & kult.” Jeg vet at alt jeg poster eies av ett selskap, at det er en spam-maskin og at det er personvernsmessig på trynet. Likevel. Jeg er blitt avhengig av en håpløs nettverkings-side. Og jeg spør meg selv: Hva er så fantastisk med den? Jeg har endt opp med følgende liste:

1. Det er LETT å registrere seg, noe som gjør den til den første siden der virkerlig alle du kjenner har profil. Folk som har pleid å si til meg at “de ikke klarer å skru på pc’n uten hjelp”, “synes msn er komplisert” eller er ute av stand til å skaffe seg en gmail-konto fordi det er for vanskelig har Facebookprofil. Sånn sett finner du faktisk folk du kjenner.
2. Det er pent og brukervennlig designet, uten ekstra dill og stæsj med mindre du vil.
3. Siden “alle” er der, blir det også mye aktivitet der, og for meg som synes det er slitsomt med msn-samtaler med mindre man har Mye å snakke om, er det å skrible på folks meldinger en ypperlig mulighet.
4. Stalker-effekten. La oss bare innrømme det- man blir stalker av Facebook. “Ah, der er Tina-Maria fra ungdomskolen. Hahah- SÅNN hun ser ut i dag, jaa. Huhu. Og sammen med Per, det burde jeg skjønt…” Du kan finne ut hva slags tapere de gamle mobberne dine fra barneskolen har endt opp som, se på stygge fyllabilder av nabojenta og få pene oppdateringer når vennene dine blir sammen eller slår opp. Sladdermessig er det supereffektivt.

Men er det mer? Facebook er basically pent, brukervennelig design og mennesker som sosialiserer på nett i stor skala (om vi ser bort fra den fishy biten om eierskap og sånt). Avisene hyler ut om hvorvidt Facebook er farlig eller ei, forteller skrekkhistorier om folk som blir hengt ut ol. Og det er jo ikke så rart, siden Facebook jevnt over bare er masse mennesker som underholder seg. På Facebook har jeg innsyn i interessene og diskusjoner med folk jeg liker best, men må også kræsje aura med folk jeg virkerlig ikke tåler. En av mine favorittgrupper er den internasjonale “This is what a feminist look like!”, der jeg leser noen av de beste diskusjonene på området. Samtidig flommer nettverket over av håpløse grupper som får håret til å reise seg i nakken min. Så- nå som alltid er ikke redskapet Facebook så fryktelig skummelt, men folk kan være ganske skumle. For å illustrere poenget mitt poster jeg min topp ti teite Facebook-grupper:

1. Pene jenter bæsjer ikke!Påskriften lyder: Dette er gruppa for oss som VET at pene jenter ikke bæsjer… De slipper bare rosa såpe bobbler =) Best er dog utsagnet til en kjekk kar nede på veggen: “Det sier jo seg selv da.. ser du for deg jessica alba elle rihana sitte på do og trøkke eller? de gjør jo ikke det.. det hullet der er enveiskjørt..”
2. På en god nummer to kommer den tidligere nevnte Mannsgruppen Bjørg som også har sin egen Facebook-gruppe, der de skriver enda dummere ting enn på bloggen sin med enda dårligere norsk. Ja, disse folka er genuine og, ja, det er flaut.
3. Jeg blir jo god og lattermild av flotte grupper som denne: any one of you beautiful ladies can earn big money in porno med dårlig engelsk og ett medlem. Satser på at du ikke finner noen fremtidige pornostjerner på Facebook, jeg.
4. Norsk Sjåvinistisk Kringkasting er jo ellers kjekke karer. De har lekre bilder av menn som fiker til konene sine, samt masse veldig ekle bilder av eldre menn med ballene utenfor shortsen. Hvor sammenhengen mellom “jeg er sterk, stor mann” og “tissen min henger ut” er vet jeg ikke, men disse gutta ser den tydeligvis. NSK jobber for å bedre mannens rettigheter. De senere år har likestillingen løpt løpsk og surnet til menns tilværelse verden over.Svulsten vokser ukontrollert og feministgrupper som Ottar og Sosialistisk Ungdom rekrutterer stadig flere intetanende, uskyldsløse og uberørte jenter i feminismens navn. Litt trist de ikke nevner Rødt eller RU, jeg skulle gjerne vært med på den hatlisten
5. Nei til felles ekteskapslov fortjener en plass. Det verste med denne gruppa er at den har så mange medlemmer- 1225 stykker o_O. Er det en så big deal?
6. ANTI Hillary Clinton for president`08 må med. Særlig med dette fantastiske bildet av Hillary ved siden av.
7. Abort liberals, not babiesoppsummerer greit alt jeg irriterer meg over i amerikansk politikk. “Pro-life”, pro-krig (på ordentlig) og kvinnefiendlige i en diger smørje. Riktig lekker gruppe. Å lese diskusjonene anbefales ikke, siden man bare blir irritert og frustrert. Vitsetegningene (mye liberalere fremstilt som esler) viser ganske sterkt hvor den kjekke mannen som tegner Duplex står politisk. Yay, jeg som aldri har likt den. Nå har jeg dobbeltgod grunn ^-^
8. Mot homofil adopsjon kommer også med på listen, bla på grunn av gruppebeskrivelsen. Den viktigste personen i ens liv er mamma. To skrulle-pappaer gjør mer skade enn godt. Det hjelper heller ikke at skrulle-pappaene kan skryte på seg 17 lesbe-tanter i omgangskretsen. Alle barn fortjener en skikkelig mor. Nei, homser, det hjelper ikke om dere bruker parykk og gjemmer tåteflasken i brystlommen. Dere kan ikke være mammaer og unger trenger mammaen sin – enkelt og greit. Jeg heier på at de tror “homofil adopsjon” bare dreier seg om at to gutter skal få adoptere. Og at de tror gutter er ute av stand til å ta vare på barn. Folk.
9. Gi alkohol nobels fredspris karrer seg opp på lista på grunn av gruppebeskrivelsen, den også. Ok at noen vil ha en “så koselig det er når alle er fulle”-gruppe. Jeg vil bare ikke bli med. Men “se hva som skjedde med verden etter at George W. Bush ble avholdsman. muslimer får ikke lov å drikke, se så sinte de er, noen muslimer drikker allikevel, se så hyggelige de er.”gjør at den kommer med likevel
10. Jeg lurte litt på hvem som skulle komme på siste plass, og bestemte meg for Riv Blitz! En gruppe for ovenstående individer som deler den mening om at blitzhuset kan rives/brennes/knuses/jevnes med jorden! Raddis-tapere og bånnfolk! Undermennesker som faktisk skylder IQ! Og husk å smelte naglene, brenne palestinaskjerfet og de ellers så usmakelige “klærne”! ÆSJ! kast dem ut som i københavn! Jess. Flott. Og dere er…kjempeseriøse. Skylder IQ? Er det fysisk mulig. For meg er Blitz et bra hus med billig veggismat, bra konserter, radiokanal og et fint tilbud til mange, i tillegg til å gjøre mye nyttig politisk. Er du politisk uenig? Ok. Men gruppa di er teit.

Har du flere forslag til grupper som bør på lista?
Skriv i kommentarfeltet (c:

Er du med i en av gruppene og ble sur og muggen? Så bra! Meld deg ut og vær flau

Tirsdag 26. juni 2007

Fått stjålet kortnummeret ditt?

Er ikke dette verdens søteste, slemmeste lille sak?

Lørdag 12. mai 2007

Save him?

Surfing the web, I found this web page made by some old friends of mine. It’s about saving our friend Eirik, made after he quit school and became a radical activist. When I first saw it, there was only a text, some pictures and a “Sign here to save Eirik!”-campaign. No the web page has got a store, you tube-films and a blog as well. Since I’m such a nice person, I give some free commercial space for their cause. Save Shmeirik^^ Check it out here.

Mandag 7. mai 2007

In English, please.

With my written exam in English coming closer every day, I’ve decided to start write my blog-posts in English for while. I’m not doing this without a certain feeling of concern, because I know all my clever friends will correct me and laugh at my mistakes. Don’t misunderstand me- I’m doing this to get feedback and corrections. Still, it doesn’t make it less scary (c:

There’s lots ways of occupy yourself on a Saturday night; you can attend a party or spend the night on a bar somewhere, go dancing, – the opportunities are endless. I spent this Saturday night at my parents place, helping my younger sister with her homework; something that turned out to be way to much fun.

She was going to translate the lyrics from a song of her own choice from English to Norwegian, and the task consumed us completely after a few minutes. She had picked the Johnny Cash-classic “A boy named Sue”, this crazy song with ten verses. You can check out the lyrics in English here.

To remove the attention from my lousy English, I’ll publish the marvellous translation here. Share and enjoy (c:

En mann ved navn Susann

Vel, pappa forsvant da jeg var tre
Og morsan og jeg- vi satt ‘gjen med
En sur gitar og en halvfull flaske børst
Jeg er ikke sur for at han stakk sin vei,
men det styggeste han gjorde mot meg
var at før han dro, så døpte han meg Susann.

Det var en vits av et navn jeg fikk
og folk lo og fniste hvorenn jeg gikk.
Jeg slåss for å vise at jeg var en mann!
Når jentene knise, så blei jeg flau,
og flirte en gutt- så slo jæ’n dau!
Livet ekke lett for en gutt med navn Susann.

Så jeg vokste opp fort og ble sterk og tøff,
neven var hard og stilen røff.
Jeg dro fra by til by på grunn av skam.
Planen min var klinke-klar-
å saumfare hvert bordell, hver bar,
finne navnegiveren min og kverke ham.

Det var Gatlinburg midtsommersti’
Jeg kom te byn-tørst som få kan bli
og stoppa for litt vin og øl og vann.
På en sliten pub, ved et røkfylt bord
med poker, sprit og billig hor
satt den drittsekken som døpte meg Susann.

Ja, jeg kjente slangen som min kjære far
fra et slitent bilde som mamma har,
på arret ved øyet og nesa- stor og rød.
Han var gammel og krokbøyd og grå og sær
og jeg tenkte:”Shit, nå er jeg her!”
Jeg skrek: “Jeg er Susann- og jeg er en mann!
Nå skal du DØ!”

Så jeg dro til gammern midt i synet,
han dukket og gav meg en på trynet
før han grep en kniv og kutta øret mitt.
Men jeg knuste en stol i huet hans
vi kræsja ut og slåss gatelangs:
sparket og glefset i ølrus og blod og skitt.

Jeg har nok slåss med tøffere karer,
men den historien tror jeg vi sparer;
han sparket og spente og grynta som en gris.
Han lo og bannet og kom med trøst
før han grep etter skyteren, men jeg trakk først.
Han så på meg med verdens største glis.

Han sa “kjære sønn- denne verden er tøff.
Skal en mann klare biffen, må han være røff,
og jeg kunne ikke hjelpe deg på vei.
Jeg gav deg det navnet og sa adjø,
så måtte du bli tøff eller dø.
At du er sterk og hard, det er på grunn av meg.”

Han sa “Du slåss så jeg blir svimmel og svett.
Jeg vet du hater meg, det er din rett.
Jeg skjønner om du dreper meg mens du kan.
Men du burde takke meg før jeg dør
for at du er sterk og slåss som du gjør,
for jeg er jævern som kalte deg Susann.”

Jeg fikk klump i halsen og la våpnet ned.
Vi klemte og drakk for familiefred.
Jeg reiste hjem med et helt nytt perspektiv.
Og jeg tenker på ham i ny og ne
når jeg prøver og vinner og gjør sykssé.
Og hvis jeg får en sønn så skal jeg kalle ham…
Ole! Per! Ikke Susann! Jeg hater det navnet!

Yes. And Dad in Law? If there’s more than five mistakes you’d like to comment upon- send me an e-mail (c; To much will be considered as spam^^ And yes- I do know the translation is horrid

Mandag 26. februar 2007

Undertøy-tyver og vaskemaskinvås

Ok- av og til må til og med jeg riste på hodet og spørre meg selv om kollektive løsninger alltid er en god idé. La meg snakke litt om vaskekjelleren min. Der jeg bor, deler vi nemlig vaskemaskin og tørketrommel. For en fin idé!- tenke jeg da jeg flyttet inn. Diger vaskemaskin, og kjempemiljøvennelig. Den gang ei.

Først er det vasketider- regelen er enkel nok: Man skriver seg opp på en tavle til en bestemt tidspunkt og vasker da. Førstemann til mølle osv. Likevel har jeg opplevd å komme ned mens noen skyldbetynget stryker navnet mitt av tavla mens de akkurat har satt på en vask mens det er min tur…

I dag har det imidlertid gått over alle støvelskafter.  Klærne som hang til tørk var overalt og hultertibulter på stativet vårt og mange ting manglet. Og jeg spør deg- ukjente tyv: Hvorfor stjal du undertøyet mitt? Hva i granskogen skal du med det? Tenner du på fremmede sloggi-truser og ullstrømpebukser? Hadde du intenst behov for rent undertøy da du var i kjelleren og tenkte du skulle stjele det? Har du tenkt å dra en “Something Positive” og selge det på eBay? Hva i all verden var formålet, o ukjente undertøystyv? Er du en av naboene jeg møter når jeg henter posten? Den hyggelige damen over gangen? Hvordan vet jeg om du har et hemmelig lager av undertøyet til naboene dine i skapet? Når jeg ser en tilfeldig fyr tømme søpla utenfor, kan det være han i all hemmelighet er en undertøysstjelende pervo? Kanskje han har strømpebuksene mine på seg?

Er du hemmelig medlem i en undertøysstjelende liga som tilfeldigvis kom over kjelleren vår den dagen? Selger du fremmede truser svart på et snuskete marked? Er du en undertøyselskende nisse som bor i bodene i kjelleren og bruker  trusene mine som lue mens jeg skriver dette? Hva vet jeg?

En ting er sikkert: jeg har mistet noen illusjoner om folk rundt meg. Ok om det var penger- men fuktige strømpebukser. Hallo?

Torsdag 21. desember 2006

WTF?

Menneskeheten sjokkerer meg. Noen gang finner folk på ting som jeg ikke skjønner at de kunne komme på en gang, langt mindre sette ut i livet. Jeg beklager, men sandaler av bind?

Tirsdag 28. november 2006

Fisker og baby-svømming

Det er kommet en ny versjon av SimAquarium- min elskede fiskespill! I den nye utgaven kan du gi fiskene dine viagra hvis de puler for sakte, mate dem og pleie dem som en annen tamagotchi. Soo nice!

Ellers?

Jeg har fått jobb på en babysvømmingssenter. Har du en unge du vil bade, kan du gjøre det på jobben min. Veldig fint. Gratis reklame til dem her

Eksamen i overimorgen, alt for nå

Onsdag 22. november 2006

Oh life…

Jeg sendte sms til Gerd Liv Valla i helgen, som så mange andre. Tvang alle jeg var på fest med til å gjøre det samme. Vet at telefonstorm kanskje ikke er verdens mest skremmende virkemiddel, men LO har hvertfall utsatt den spontane støtten til EUs Tjenestedirektiv. Hvilket gjør at vi har vunnet litt tid når det gjelder å få vetoet driten. Alle som ikke har skrevet under på oppropet mot gjort det bør komme seg inn på www.stopptjenestedirektivet.no

Der kan dere både lese hvorfor direktivet er så ille, samt sette navnet deres på protesten. Fint og flott.

Jeg har ellers hatt litt fraværende oppdateringer på grunn av eksamensinnleveringer. Nå er den første mappeoppleveringen min inne og jeg er en god blanding av lettet og spent.

Ellers har jeg drevet og organisert tilblivelsen av Kenneth Fuglemsmo nettside og blogg. Arbeidet er utført gjennom RU’s egentlige ledelse- nemling nettutvalget, e-tjenesten blant venner. Sånn bortsett fra at Wilhelm byttet bunaden med en med My Little Ponnies-tema like før langsering vil jeg påstå at prosjektet var vellykket (c; Nå ser siden ut som den skal. Den er fin, rød og veldig….Kenneth. Sjekk ut på www.fuglemsmo.no

Vil du ha like fin side som Kenneth? Finere? Bestill av oss^^

Alt for i natt