Fredag 7. september 2007

Ting jeg ikke har prøvd før

I helgen skal jeg gjøre en del ting jeg ikke har gjort før.

1. Dra til Tronheim.
2. Sove på hotell uten horer og kakerlakker.
3. Besøke mennesker som alltid besøker meg.
4. Se på Mannen debattere piratpolitikk med Fono
5. Se på Nidarosdomen.

Woot! Her kommer jeg, barteby!

Lørdag 1. september 2007

Om sko, blogging og hvorfor jeg heller ville stemt Frp enn Høyre i år

Alle driver valgkamp på nettet i år, og det flommer over av Youtube-filmer, Facebookgrupper, filmklipp og partilederblogger (sjekk ut Torstein og Jon, blant annet. Vi leker ikke valgkamp!).

Nå har jeg brukt litt tid på å sitte og glo på disse filmklippene og lekt en lek. Den leken heter «Tenk om jeg ikke var RV-dame og faktisk skulle overbevises om hvem jeg skulle stemme på. Tenk om jeg måtte bestemme meg, blant annet på bakgrunn av disse filmklippene.»

Jeg skal unnlate å fortelle hvorfor RV-filmene er så fortreffelige, hva jeg synes om Venstre sine absurde små stunt, eller unnlate å gi en lang analyse av hvert enkelts parti nettvalgkamp. Jeg tenkte jeg bare skulle skrive litt om hvorfor jeg for en hver pris _ikke_ ville stemt Høyre.

Ja, alle ev Høyrefolk som leser bloggen min: Om jeg var dere, ville jeg bedt om pengene igjen fra det byrået som har utformet valgkampen deres. Tilgi meg, folkens, men skal ikke dere være det konservative partiet? Jeg har gamle klistremerker med stygge bilder av Kåre Willoch på der det står klart og tydelig: «Høyre tar ansvar!». Og slik tror jeg de fleste tenker på dere. Et voksent, ansvarlig parti som argumenterer med bakgrunn i økonomi, som er for slips og kvalitet og valgfrihet og folkeskikk og sånt.

For å bli litt mer konkret: Ta en kikk på bloggen til Carl Bildt. Ok, jeg er ikke enig med mannen på en flekk, men det han gjør her virker betraktelig mer seriøst og tillitsvekkende enn det makkverket du finner på Erna Solberg sin «babyblogg». Med kjempefont, orange kruseduller har Erna en blogg skrevet delvis i tredjeperson, slik at hun mest av alt fremstår som en femåring noen har lagt en plan for. «Idag skal Erna til Bodø.» Fint for Erna, altså.

Dette er likevel bare starten. Jeg har satt meg ned og sammenlignet valgvideoene til Høyre og Frp. For om jeg var sånn delvis overbevist borgerlig politisk sett, er det de to partiene jeg ville vurdert. Hvorfor er Frp et dårligere alternativ i mange sammenhenger? En av grunnen er at de virker langt mer useriøse enn alle andre partier på en god dag. Norske kvinner er for lite hjemme, gift deg med en asiater istedet, slå ned motstanderne dine i skoledebatt og fri til Levende Ord ved å snakke skit om Muhammed og Islam- det er mange, gode grunner til at Frp ikke bare virker som noe man ikke er enig med alltid; i mange sammenhenger fremstår de som rent ut Skikkelig teite.

Uansett- hvis vi ser på Høyres film her. (Nei, teite Wordpress støtter ikke -tagen. Derav link til snutter.no)

Istedenfor å være politiske, argumenterende eller noe i den stilen, er de forsøksvis morsomme. Trist nok er det rett og slett veldig lite morsomt (og det sier jeg ikke fordi jeg er «rød»).
Derimot, om vi tar en kikk på Frp sine filmer i år, populært kalt Frp-TV (hey, vi har RVTV), er de langt mer seriøse. Skulle jeg bestemt meg for et parti, virker Frp langt mer ryddige enn fjasete tøyse-Høyre. Beklager, men jeg tror alle som stemmer på at parti liker å føle at de blir tatt alvorlig som velgere.

Det teiteste Høyre har gjort i valgkampen, er uansett å inkludere Lene Alexandra som stemmesanker med «To vote is ok». 

Rumpa til Fabian Stang, glamourmodeller, femåringsblogger og teite sketsjer for å forklare foreskjellene på «rødt» og «blått» kombinert med skattesnyter-Diffen? Kjære Høyrefolk: Om det blir rødgrønt byråd i Oslo, bør dere be om reklamepengene deres igjen, samt lære noen mediatriks fra norges største, bruneste parti: Frp har nemlig skjønt det.

Ellers skrev Esquil pene ting om meg på bloggen sin for litt siden, da han skulle anbefale nye bloggere. I tillegg spekulerte han i om jeg kan komme til å bli Den Røde VamPus, som er et artig utsagn. «Hm. På hvilken måte ligner jeg Vampus, mon tro?» spurte jeg meg selv. Og kom frem til at Den Røde VamPus må være mye av den samme som anti-vampus, da det nettopp gikk opp for meg at jeg i skrivende stund eier INGEN par med sko (sic!), er hundemenneske og avholdsdame, kommunist og adoptert av Kvinnegruppa Ottar. Men jeg tar det som et kompliment, Esquil (c;

Hvorfor jeg ikke har sko? Jeg har en lei tendens til å ville bade midt på natten med alle klærne på, og det siste skoparet mitt har nettopp gått på dynga etter en litt vel trist og våt opplevelse ved Sognsvann. Jeg har gått delvis barbent og delvis med et par Dr. Martens jeg har knabbet av Grevinnen i sommer, men siden min kjære venninne flytter til Troms, villle hun ha dem igjen. Såh- noen som føler seg kallet for å stikke i skobutikken for meg?

Tirsdag 7. august 2007

Privat, politisk og en dæsj drøgs.

Ja, livet mitt er alltid like action-paction. La meg oppdatere deg, kjære leser.

1. Jeg kom akkurat hjem fra RU sin sommerleir, der jeg nøt politiske diskusjoner, tidvis shabby og tidvis bra mat, sene våkenetter og masse, plutselige regnskyll. Kort sagt, fryd og gammen.
2. På sommerleir holdt jeg innledning om fildeling og nedlastning, basert på W og min sin fin-fine artikkel jeg alltid vender tilbake til, nemlig «Fremtiden er fantastisk»
   . Jeg hadde supert publikum og innledningen gikk fin-fint. Mass Soldal Lund har forøvrig skrevet et motinnlegg til artikkelen vår i det som kommer til å bli nyeste nummeret av Rødt. Jeg er hjertens uenig med Mass sin kritikk, og mener han har misforstått en hel del, så vi kommer med et svar innen relativt kort tid.



3. Jeg har blitt syk og svak og dårlig på en måte som gjør meg til et lett bytte for vitser fulle av populærkulturelle referanser: Jeg har fått nyresten. Ikke nok med at det er en sykdom som ligger på samme smertenivå som en barnefødsel, at det er en konstant pinlig ting å fortelle folk fordi det ligger implisitt at man må tisse ut en sten, eller at det er en sykdom man først og fremst forbinder med gamle menn. Neeiida. Hovedproblemet er alle som går i barndommen og begynner å mimre om «Jakten på Nyresteinen» eller le av gamle Seinfeldt og Friends-episoder der Ross eller en annen stakkar ligger og vrir seg i smerte mens de prøver å tisse ut en sten. Hipphurra. Jeg har fått nok dop til å bedøve en elefantflokk over lengre tid, og beskjed om å vente til det går over. På den lyse siden kjenner jeg ikke tennene mine når virkningen av pillene er på sitt sterkeste. Barskt.

Såh- da forventer jeg meg lure innspill og trøstende ord. Hm?

Fredag 27. juli 2007

Litt reklame for svigermor

Er du sulten og lurer på hva du skal lage til middag? Mangler du den perfekte kakeoppskriften å imponere vennene dine med?

I min tid i Rød Ungdom har alltid høydepunktet når man kom hjem fra lagsmøtet vært å spise svigerfamilien min ut av huset. Begrunnelse? Svigermor lager Fantastisk mat.

Nå har jeg overtalt henne til å dele oppskriftene sine med omverdenen på denne bloggen, og jeg må bare legge ut litt reklame- dette er bra greier (c;

Jeg innrømmer gladelig at jeg er fabelaktig bortskjemt- den lille damen baker masse sukkerfrie kaker til en liten wannabe-diabetiker som meg.

Dermed- til glede og nytte for felleskapet er svigermors matoppskrifter på nett (c;

Mandag 23. juli 2007

Dødssyndig.

Fant denne sjarmerende testen via Esquil. Øyensynelig er jeg langt mer dødssyndig enn ham (c;

Luc har alltid ment at jeg er «fråtseri», men her skåret jeg høyest på gode, gamle «drift».
Prøv selv?

Søndag 15. juli 2007

Akkurat nå

…er dette det jeg ønsker meg mest av alt. *sukk*

Torsdag 12. juli 2007

Dansebilder overalt

Da jeg var med på å danse «En lille andevinge» på Rød Sommerleir i fjor, visste jeg ikke at noen tok bilde. Jeg visste bare at vi skulle vinne en konkurranse ved å få noen smågutter i 10-11-årsalderen til å le. Det klarte vi ikke. Men takket være at Tiram tok bilde av herligheten, har ganske mange ledd godt siden.

Det startet med at Tiram la ut det fabealktige bildet på Facebook, til skrekk og advarsel.
«Festlig», tenkte jeg, og trodde det kom til å stoppe der.

Min kjære svigerfar som er web-redaktør for Rødt.no om dagen, fant ut at dette bildet var ypperlig reklame for neste års sommerleir. For et artig bilde å legge som illustrasjon til sommerleir-supernyheten!

Faktisk så artig at Audun Herning fant ut at han skulle lage en bloggpost om den fine sommerleir-reklamen vår.
Noen anonyme RU-ere døde av skam, Brage hostet noe om dårlig sikkerhetslinje og trening til folkekrigen som nå var avslørt.

Etter dette håpet jeg folk skulle ha gått lei av bildet. Den gang ei. Da Katarina skulle tægge noen videre i årets bilde-meme var vel ingenting mer naturlig enn å bruke det fabelaktige dansebildet som hadde fått så mye publisitet allerede?

Dette bildet var faktisk så festlig at da Esquil forfulgte me-me’et sitt veien det kom og valgte ut utvalgte bilder fra de forskjellige postene til folk, var det «Hvem tagger du?»-svaret til Katarina som var det mest logiske å trekke frem. Vips ser jeg håtte dansebilder av meg selv der også.

Det er greit. Det er greit. Jeg må slutte å danse så folk ser det, fotografier av dansende Virrvarr med venner er tydeligvis noe som sprer seg som ild i tørt gress.

Så- for at det ikke skal være noen tvil om hvem disse lekre, dansende menneskene er, publiserer jeg bildet på bloggen min. Tada.

Fra venstre:Mr. Jackson, Aurora, Ida M, Kenneth, meg og Live. Jorun G har gjemt seg bak Kenneth. Det er damen som kan sikkerhetspolitikken sin, det.

Onsdag 11. juli 2007

Og her er fasiten

En del forskjellige har gjettet og prøvd seg litt, og det er blitt på tide å kåre en vinner.
Ikke minst fordi noen har gjettet riktig. Vedkommende er ikke noen som kjenner meg, men som jevnt over er flink til å gjette. Og jeg innrømmer det gjerne; fleip eller faktaen min var ikke veldig vanskelig. For å ta dette punkt for puntk:

1. Selvsagt har jeg skrevet en musical. Og ja, jeg har oppet og danset og dummet meg ut under fremføringen. Alle med _litt_ Ida-kunnskaper vet dette.

2. Ja, Sjur. Jeg danset en liten dans på muntlig. På universitetet, nå i våres, faktisk. Og jeg fikk en A til tross. Av og til må jeg danse. Sånn blir det bare ^-^

3. Selvsagt hadde både Esquil, Jokke og Nicolas rett. Kjendis-greier er lett å lyve på seg, og midt i rekken av påstander er det mest logisk å plassere en som er falsk. Jeg HAR jobbet på Babysvømming, dog. Men jeg stod i kassa og badet ikke barna.

4. Ja, svigermor. Jeg HAR barbert av meg alt håret før mitt første skoleball. Jeg var 13 år og mamma gråt. Egentlig var det ganske greit å ikke ha hår, du sparer shampo og tid på badet. Ulempen er at det blir farlig kaldt om vinteren.

5. Ja, jeg har vært på bananslang. Da vi kjørte båt nedover Nilen i fjor vår, stoppet vi mange rare steder for å tisse. Et sted var det en bananåker. Da må man jo ta med seg en klase?

Vel, Esquil var først. Jeg utlovte kake/øl og mye annet fint til den som gjettet først.
Så om du vil ha bloggpost om deg selv- eller en diger godtepose eller noe annet spennende, får du si fra ^-^

Tirsdag 10. juli 2007

Fleip eller fakta?

Den siste tiden har jeg dillet rundt med en Quiz-aplikasjon på Fjasebok. For dere som ikke kaster bort deres sårt tilmålte fritid (ev. snoker der i arbeidstiden), er Facebook full av mystiske funksjoner man kan legge til på profilen sin. En av dem er muligheten til å lage personlige tester, for å sjekke hvor godt vennene dine EGENTLIG kjenner deg.

Dette fikk meg til å tenke på en greie som gikk rundt på en del blogger en tid tilbake. Nemlig det å liste opp en fire-fem forskjellige påstander og la sine kjære lesere gjette hvilken av påstandene som ikke stemmer. Siden har jeg hatt lyst til å prøve dette. Den som gjetter riktig først får…kake/øl/heder, ære og en bloggpost om seg selv/godis – stryk det som ikke passer deg (c;

Såh- da starter vi dagens runde med «Fleip eller fakta»:

Påstand 1: Jeg er medforfatter av en amatørmusical om prinsesser og reality-tv, der min venn John hadde hovedrollen som Askepott?

Påstand 2: Jeg danset en liten dans for sensorene mine på muntligeksamen og fikk en A?

Påstand 3: Jeg badet babyen til kronprinsparet da jeg jobbet på babysvømming?

Påstand 4: Jeg barberte av meg alt håret på hodet en uke før mitt første skoleball?

Påstand 5: Jeg har gått på bananslang i en bananåker?

Så- gjett i vei ^-^ Én av påstandene er fleip (c:

Fredag 6. juli 2007

Steinerdager.

Det slo meg idag at det er et år siden jeg sluttet på videregående. Et år siden jeg trakk i russedress, et år siden jeg fikk vitnemål og sa farvel til den trygge, lille sekten jeg har tilbragt storparten av barne og ungdomstiden min i. Kort sagt- det er ett år siden jeg sluttet å være steinerskoleelev.

Ja, jeg får ofte slengt «steinerbarn!» etter meg. Det kan være fordi jeg kan danse alle litterære virkemidler, farve garn med knuste lus og bjerkeblader og synger flerstemte, høykirkelige sanger på latin når jeg treffer kompiser fra vgs. Fordi jeg har et litt perverst forhold til urtete og tøfler, og vet at alt løser seg med litt speltboller og økologiske tomater. Folk gnir det inn når jeg ikke husker forskjell på høyre og venstre, regner feil og generelt sett oppfører meg rart. Og ja- det å ha vært steinerskoleelev er noe som blir hos deg livet ut.

I forbindelse med mitt etårsjubileum som «vanlig menneske» uten en eneste dag med silkebøker og eurytmitimer, tenkte jeg å glede mine kjære lesere med noen anekdoter fra min tid på Rudolf Steinerskolen. For å bekrefte noen fordommer og skape noen nye (c:

Her er tre ting jeg har fått ut av Steinerskolen:

1. Frihet til samarbeid.

Når vi hadde vikar på ungdomskolen, planla vi alltid nøye i forveien. Når det stakkars vesenet, ofte en ung lærerstudent som var fullstendig ukjent med steinerbarn, kom inn i klasserommet satt vi som tente lys. Ingen sa et ord før et et avtalt signal: I klasserommet vårt hang det nemlig en del ymse gjenstander. Dere som er barn av offentlig skole vil kanskje ha vansker for å se for dere et klasserom fullt av kunsttrykk, pene stener, skjell og en diger globus, men sånt hadde vi. Vi hadde til og med på et visst tidspunkt et bestefarsur og en byste av Tut-Ankh-Amon, som denne historien handler om. Klassen var som sagt musestille helt til bestefaruret slo. Da slang alle synkront vekk pultene sine og kastet seg på knærne i rettning Tut-Ankh-Amon mens vi hylsang noe som hørtes ut som en herlig blanding av “Abdul Kahdin” og “Jag vill vära din” så lenge uret slo. Så fort uret var ferdig med å slå, reiste alle seg fort opp, satte seg på plass og lot som om ingenting var skjedd. Dette gjentok seg hver halve time til vikaren løp sin vei. Så langt jeg husker fikk vi sjelden bråk for noe på Steinerskolen. Selv ikke da vi sendte opp fyrverkeri på do eller spilte innendørs baseball med gammel melk og halvtørket keramikk til hele klasserommet var dekket i illeluktende grøt. «Oi, nå må dere vaske!» sa læreren vår. Så slapp vi den timen.

2.Spennende undervisning.

Eurytmi er det eneste faget i verden lærerne ikke vil forklare hvorfor de underviser i. Spør du en steinerskolelærer om hvorfor man har eurytmi, får du et fårete smil og en historie om en elev som kom tilbake tredve år etter og fortalte hvor mye eurytmien hadde hjulpet ham i jobben som politi senere. For uinvidde: Eurytmi er en slags blanding av dans, qui-gong og drag-show, der du danser langsomt i ring iført farverike silkeslør og vifter med kobberstaver og trekuler fordi det er bra for sjelen din. En klassiker på alle steinerskolen er å sikte inn kobberstaven sin mot hodet til eurytmilæreren. Blir hun sykemeldt, får klassen fri, siden eurytmilærere går på skole i seks år og er svært dyre i drift. Er du en lat slask er eurytmilærer jobben for deg: Normalarbeidsuken er 14 timer. Dette har eurytmiforeningen slåss gjennom, fordi arbeidet med å dirigere små, slørkledde barn i sirkel er en sånn påkjenning. Hvilket ikke er så rart, siden de stadig vekk får kobberstaver i hodet. Læreren min var sykmeldt to ganger i løpet av vgs på grunn av dette.

3. Alternativ, åndelig opplæring.

Da jeg var liten, trodde jeg at Steinerskolen var en katolsk privatskole. Dette var fordi vi feiret så mange helgner (St.Mikael, St. Nikolas, St. Martin), og jeg (som det lille, godt indoktorinerte protestantbarnet jeg er), trodde dette bare var noe katolikker gjorde. Så feil kan man ta. Ved siden av solid kristen fundamentering i alt skolen gjør, hvilket gjør at Steinerskolen er den skolen med færrest religiøse minoriteter som elever, har lærerne sin egen, åndelige overbevisning som kalles antroposofien. Som lærer ved skolen skal du ikke snakke til elevene om dette, da de har godkjennelse som pedagogisk og ikke livssynsfundert friskole. Noen lærere gir selvsagt bleng. Min favorittlærer noensinne- en kunsthistorielærer jeg ikke vil henge ut her- er en av dem.

En av mine favorittsamtaler fant sted under ett av hans mystiske kunstprosjekter med klassen min. Vi skulle lage en byste i keramikk, men Mr.X lot oss først lage en byste vi skulle forme med hånden inne i en leirklump, der vi skulle dytte fjeset ut. Vi fikk ikke SE på hva vi gjorde, men kunne føle med fingrene om det vi gjorde ble riktig. Dette førte til en rekke klaging og knising, hvorpå en av jentene utbryter: «Æsj, dette går ikke an å få til!» «Joda,» sier læreren min. «Dere har gjort dette før. Da dere lå i mors liv, var det sånn dere formet fjesene deres innenfra. Så om DU (han peker på en tilfeldig elev) har stygg nese, er det DIN feil!» «Det der er det teiteste jeg har hørt i hele mitt liv!» sier den ene halvdelen av klassens tvillingpar. «Det er ikke så rart,» svarer læreren min.«Du hadde jo jukselapp, din dust! Du lå og hermet etter søsteren din!» Dagens antroposofileksjon, alle sammen.

Ja, dette var dagens tre steinerminner.

Om noen steinerfolk føler seg støtt- I speak the truth and nothing but the truth.
(Og jeg hadde det fint på skolen ^-^)