Onsdag 10. desember 2008

Tordenbloggtegneserie: Virrvarr vs Makeløs

Stem på meg i semifinalen på Tordenbloggen idag!

Som du kanskje har skjønt, møter jeg Frøken Makeløs i semifinalen i Tordenbloggen idag. Stem på meg i kommentarfeltet og i pollen? ^_^

Mandag 8. desember 2008

Tordenbloggtegneserie: Virrvarr vs Mihoe

Stem på meg i Tordenbloggen idag!

Som du sikkert skjønner, er jeg ute i kvartfinalerunde mot Mihoe i Tordenbloggen idag. Stem på meg i pollen og i kommentarfeltet, så blir jeg glad ^_^

Er du helt ny til Roteloftet? Da kan jeg få anbefale en av dialogene mine med hjernen min, da jeg gikk på fylla med Kant og Ayn Rand og innlegget mitt om å bade på Frognerbadet. Det er ganske representativt for skriveriene som foregår her på bloggen.

Fredag 28. november 2008

Tordenbloggtegneserie: Virrvarr vs Undre

For dere som ikke fikk med dere fjorårets Tordenblogg, så laget jeg bloggtegneserier i alle cupfinalene frem til Avil slo meg ut. Jeg tenkte jeg skulle gjenta suksessen i år. Nå har det seg sånn at jeg befinner meg i eksil hos slektninger, så jeg hadde hverken mitt vanlige tegnepapir, penn eller skanner. Skyld på dårlig utstyr hvis du synes streken er rar ^_^

Farveleggingen er gjort av Mr. Jackson fordi jeg fikk krampe av å skulle farve med mus, ikke med tegnebrettet mitt. Mr. Jackson har alltid ment at måten å kurere musesyke på er bare å bruke litt mer mus og drite i at du har vondt.

Vel, som du kanskje har skjønt er jeg ut i cup i Tordenbloggen idag. Gå inn, stem på meg, både i pollen og i kommentarfeltet. Eller gå inn og gjør samme prosedyre ovenfor Undre og andre flinke bloggere.

Onsdag 26. november 2008

Journalistanmeldelser, del 4

Mediakjøret er offisielt over for min del. Jeg har vært relativt flink til å passe på meg selv i prosessen, og har sagt nei til minst en fjerdedel av alle tilbudene jeg har fått. En del intervjuer har Grevinnen måtte ta på egenhånd, rett og slett fordi Virrvarr er sykmeldt og ikke fungerer optimalt bestandig. Jeg tenkte jeg skulle gi dere en siste runde meg journalistanmeldelser, med forbehold om at det kan bli et par til utover vinteren:

Fredrikstad Blad – eller Christian Sørgjerd:

Dette var det første intervjuet jeg stilte opp til, og var egentlig en eksamensoppgave på journalistikk på Høgskolen i Oslo. Det var en feature med utgangspunkt i meg, ikke i boka. Det fant sted i begynnelsen av september, og stod på trykk i Fredrikstad Blad i november. Intervjuet med Søgjerd skiller seg fra de andre på følgende vis: Jeg kjenner ham godt fra før av. Og barn, bare for ha det klart: Vær forsiktige når vennene deres blir journalister.

Jeg gikk på café med Christian, pratet i vei, og ble plutselig oppmerksom på at han tok notater. Woops! Jeg tror ikke at jeg sa noe jeg ikke ville sagt ellers, men grensene mellom intervjuer og intervjuobjekt hviskes ut når dere er kompiser fra før. For eksempel stilte han nok hakket drøyere spørsmål og oppfølgingsspørsmål enn han ville tord om vi ikke kjente hverandre fra før. Dette var også det eneste intervjuet hvor jeg aldri fikk summet meg til å lese sitatsjekk, og som ble skrevet om flest ganger. Det var jo ikke bare en skoleoppgave, Fredrikstad Blad ville også sensurere alle fyordene før de tok det inn. «Pule» og «buttplugs formet som jesusbarnet» røk ut.

Jeg lo veldig godt av overskriften «Sexbloggeren fra Torsnes – men ingen pornograf», du vet de har tilpasset ting til lokale forhold når stedsnavnet er like viktig å få med som ordet sex. Noe av ulempen med at intervjuet var så gammelt, var at det jeg hadde sagt om pressegreier ikke stemte med det som faktisk ble pressegreiene. Forlaget har vært frem og tilbake med drøssevis av avtaler, så hva vi snakket om i september stemte ikke nødvendigvis overrens med det som ble realiteten i november. Uansett, det handlet mer om tiden featuren var skrevet i enn journalistens innsats.

Noe av det morsomste og mest slitsomme med dette intervjuet, var fotograferingen. Christian slepte meg opp i parken på St.Hanshaugen og fikk meg til å kaste blader rundt omkring, posere tusen steder og klatre opp i et tre. I treet satt det to narkiser som ikke ville ha selskap, stigen var råtten og jeg har motorisk feil og nedsatt balanse. Å fange intervjuobjektet sitt i et tre med to rusmisbrukere er ikke en situasjon de andre journalistene har fått til. Gøy var det lell. Det kuleste var likevel at Christian fikk meg til å tegne et selvportrett og tok bilde av det. Yay!

Det aller beste var likevel at han korrigerte meg underveis og sa at «Nei, det får du ikke si!» Han spurte meg hvorfor jeg begynte å blogge, og jeg sa at vel – jeg hadde tenkt at hvis folk kunne lese det Brage skrev hver dag, kunne jeg også prøve meg. «Du får ikke gi Brage æren for dette også! Han får altfor mye skryt som det er! Shush!» Det hadde aldri skjedd hvis vi ikke kjente hverandre.

Verste spørsmål:

«Men hvorfor blogger du ikke sexlivet ditt, da, Ida? Du blogger jo om utrolig mye annet privat?» Jeg har jo aldri vurdert å blogge sexlivet mitt en gang, så her måtte jeg tenke superraskt og finne ut hvorfor jeg ikke har det. Generelt sett har jeg en regel om at hvis jeg får et vanskelig spørsmå, svarer jeg noe om svigermor. Jeg kan jo ikke blogge sexlivet – svigermor leser bloggen. Er familien positiv? Ja, til og med svigermor har bidratt! Stakkars svigermor ^_^

Beste spørsmål:

Mange flere enn det som kom med i intervjuet. Problemet med featureformen, var at det skulle handle om meg, ikke om boka. Så mens jeg listet opp tall og statistikk i rasende fart, stod det bare «Ida vet hva hun snakker om.» Miff. Jeg vet at det er den riktige måten å gjøre det på, men jeg vil jo prate sak.

NRK, eller Harald Eia:

Dette intervjuet ble kjørt to ganger: En gang på telefon mellom Eia og meg, samt én gang foran tv-kamera. Fordelen var at jeg hadde hørt nesten alle spørsmålene før og hadde svar på dem. Ulempen var at Eia visste hva jeg kom til å svare og kunne sette meg fast, grille meg hardere eller overhumple meg. Du får jo ikke sitatsjekk på TV, og Eias rolle som «koselig og pratsom» endret seg i det øyeblikket kameraet kom på.

Da ble han krass, kjapp i avtrekkeren og naglet meg til veggen med blikket. I tillegg stilte han dummere spørsmål på TV enn på telefon, som en del av konseptet. «Mannen i gata tror jo..» ble byttet til «Alle mener jo at…» under opptaket. I tillegg hadde han fått meg ut på en diskusjon av åpne forhold og personlige erfaringer på telefon, og han brukte det i intervjuet, hvor jeg ikke kunne vri meg unna. Jeg hadde sagt at Danny og jeg har et åpent forhold, som er sant, innenfor en slags Simone de Beauvoir-Sartre-definisjon av åpent forhold, men jeg var ikke klar for å snakke om det på TV.

Settingen «diskutere ulike erfaringer på telefon» var ganske annerledes enn «svare overhumplende spørsmål med kamera i fleisen og lyskastere overalt», og jeg syntes det var hakket sleipere enn jeg forventet meg. Noe av problemet med å bli filmet til et konsept du ikke får 100% forklart, er at du ikke vet hvordan du kommer til å bli fremstilt, eller hva slags settning du havner i. Ja, det er et seriøst program, ja, det kommer til å handle om kjønn, sex og kjønnstereotyper – men hvem er de andre deltagerne? Kort sagt – jeg satt igjen med en «Hm, hva bega jeg meg egentlig ut på nå?»-følelse etterpå.

Verste spørsmål:

«Og du har hatt sex med andre selv om dere er gift?» Hallo! Vi snakket om kjønnstereotyper, sjalusi og skeiv teori! Så off topic! Og jeg kunne ikke utdype eller forsvare meg. Bah.

Beste spørsmål:

Veldig mange. Alt fra diskusjonen om hvordan begreper som «billige damer» overlever til «er legning medfødt eller sosialt tillært?» Jeg fikk mulighet til å synse om ting jeg ikke har formell greie på, og ting jeg har formell greie på i skjønn forening. Det var mange gode spørsmål som dukket opp underveis.

Radiorakel:

De er så fine folk, Radiorakel. Jeg fikk nesten en time på radio, jeg fikk bestemme sangene selv, jeg fikk prate uhemmet feministisk teori og puling uten noe sensur, og journalisten betrodde meg at han bare hadde lest tre bøker i sitt liv, men min hadde han lest to ganger.

De var uten tvil de best forbredte av alle journalistene jeg har pratet med, de hadde to ark fulle av relevante spørsmål, de hadde lest gjennom boka og funnet frem kule sitater og eksempler, og det eneste problemet var at vi ikke strukturerte oss godt nok og at praten rett og slett satt litt for løst. Vi glemte tiden, og de stoppet meg ikke når jeg først begynte å snakke om noe. Bummer!

Verste spørsmål:

Jeg fikk bare gode spørsmål. Vi hadde en god radiodialog, end of story.

Beste spørsmål:

Ting i boka de hadde reagert på underveis. «Dere skriver om fisting- er ikke det forferdelig vondt?» Så fikk jeg forklare, utdype og komme med mitt favorittsitat fra lesbedamene som diskuterte fisting med oss til stede: «Har det noen gang hendt at blomsten blir så grådig at den sluker hele hånda?» «Ohyess.»

P3 – min favoritt journaliststalker:

Jeg tror jeg ble kontaktet av denne journalisten angående bloggen i sommer en gang. Hun har villet lage P2-dokumentar med meg, men ikke fått lov. Hun har villet lage klassekampenreportasje om meg, men ikke fått lov. (Braanen syntes visst vi var litt vel komersielle for kultursiden hans. LOL!) Når hun hadde fått lov til å lage en serie om meg på P3 hadde jeg ikke hjerte til å si nei. Mulig jeg er litt svak for henne – hun er jo en rødhåret dame med ring i nesa. Jeg har en greie for rødhårede damer med ring i nesa, hvertfall når de er smarte og tilsynelatende enige med meg ^_^

Hun ville at jeg skulle prate om boka, om bloggen og litt om det å være offentlig psykisk syk. Hun stilte en del spørsmål, men først og fremst lot hun Danny og meg prate om det vi ville, og hun stilte ingen for private, for grafsende spørsmål. Jeg fikk fortalt akkurat det jeg ville fortelle, uten å føle meg utlevert eller presset. Vi satt i sofaen min, drakk te, spiste klementiner og gjorde opptak. Det eneste skumle var at hun trykket på «Gi Virrvarr en mikrofon og la henne få snakke»-knappen.

Et par ganger var jeg innom temaer hvor jeg tenkte: «Vent! Dette høres jo mye mer hjerteskjærende ut når jeg sier det enn når jeg tenker det!», men det gikk bra. Opptaket blir en dokumentar som skal gå i tre deler, og handle om, vel, meg. Mr. Jackson fikk også prate.

Verste spørsmål:

Tja. Jeg skjønner hvorfor hun spurte om temaet selvmord, men det var mye verre å svare på enn jeg hadde trodd. Dere skjønner, jeg har et litt galgenhumoristisk forhold til temaet. Jeg vil helst le av melodramatikken i selvmordsforsøkene mine, ikke bli sjokkert over alvoret. Omtrent en tredjedel uti svaret mitt tenkte jeg: «Auch.» Det var først og fremst fordi jeg så ansiktsuttrykket på journalisten. Vi satser på at jeg ikke har laget sosialpornografi.

Beste spørsmål:

Hun ba meg vise henne et klassisk manisk prosjekt. Resultatet ble «Idé-boksen», som jeg fyller opp når kreativiteten går fra «drypp-drypp» til «høyttrykkspyler». Vi ristet på den så den sa «pling-pling» i mikrofonen, raslet med lappene og leste høyt et par. Fine greier.

Vel, det ser ut til å være det jeg har gjort av intervjuer på en stund fremover. Kanskje Grevinnen kan anmelde de intervjuene hun har gått på alene?

Mandag 24. november 2008

Skikkelig schendisblogging: Harald Eia i stua mi

TV er skumle greier. Først blir du oppringt en sen kveld av en fyr du bare har sett på fjernsyn, og han begynner å kjøre halvannen times testintervju på telefon uten å forklare at det er nettopp det han gjør. «Jeg leste en undersøkelse om at kvinner angrer mer på one night stands enn menn. Hvorfor?» lød første spørsmål. Heldigvis er jeg en breial berte som liker å synse høyt og uhemmet, så jeg svarte ganske bra for meg.

«Flott» sa mannen som introduserte seg som Harald Eia. «Da kommer produsenten min til å ringe deg opp.» Noen dager senere fikk jeg telefon fra NRK som sa at de kom til å komme på befaring hjemme hos meg for å se om vi kunne filme der. Hjelpes, tenkte jeg. Hjemme hos. Jeg som har norges største samling av muggen mat og skitne sokker. Resultatet? Mr. Jackson ryddet og vasket som en gal, mens jeg bare…gjorde ingenting. Som en gal. Sånn er det i blant.

Grytidlig fredag morgen ringte NRK på døra. En smilende dame småløp inn i leiligheten vår, tok en bråte bilder og løp ut igjen. Rundt tolvtiden idag kom kamerateamet. De hadde med seg nok utstyr til en liten armé og fylte opp kjøkkenet mitt. Jeg skjønte at «Virrvarr, skal du bildeblogge noensinne, så må det være nå.» Så jeg fant frem kameraet og knipset alt som skjedde. Jeg lånte kamera av svigermor, btw. (Nå som jeg har kamera, skal jeg jammen få gjort noen bilde-meme’er folk har tægget meg med for tusen år siden. Mas på meg.)

Her er litt av alt utstyret de hadde med seg. En tredjedel, omtrent.

Mens jeg passet utstyret, gikk kamerateamet for å ta lunsj. Jeg benyttet tiden til å sminke meg kraftig – de hadde med noen gigantiske lyskastere og anbefalte meg masse pudder. Her er et bilde som viser hvor flink jeg er til å ta selvportrett.

Heldigvis var Mr. Jackson der til å dokumentere hvor gira jeg egentlig så ut.

Så kom kamerateamet tilbake. De var en slags blanding av enmannsorkester, Ghostbusters og Men In Black. Søte var de. Dette er den ærverdige lydmannen:

De rigget til lys og kameraer med en zenbuddhistisk ro. Vel, nesten. Det ser sånn ut på dette bildet.

Her er en kameramann som gir instruksjoner til resten av teamet.

Vips, så var Harald Eia på plass i stua mi, også.

Han kjedet seg litt mens kamerafolkene stresset rundt. Eventuelt prøvde han å immitere orangutang for å muntre meg opp. Kanskje litt begge deler.

Jeg fikk selvfølgelig ikke ta noe bilder under TV-opptakene. Dere kan glede dere til høsten 2009, fordi da skal programmet sendes på TV. Jeg ble pepret med alle mulige spørsmål og svarte så fort og så godt jeg kunne. Det var ganske stor spennvidde – fra spørsmål om essensialistisk syn på kjønn til: «Du er gift. Har du ligget med andre mens du var det?» Hvorpå jeg plumpet ut med et «jah?» fordi settingen var så diskusjonsaktig og jeg nesten glemte at jeg skulle på TV. Jeg satser på at jeg ikke får tusen slibrige tilbud fordi jeg outer min og Mr. Jacksons egendefinerte versjon av trofasthet i beste sendetid.

Etterpå tok vi det klassiske «Se! Jeg har møtt en kjendis!»-bildet. Harald har en fin grimase som matcher den litt uggne situasjonen «kan ikke du ta bilde av oss sammen?» Vakkert, hm?

Uansett – jeg tror dette er det første kjendisbildeblogg-innlegget på Roteloftet. Fancy, hva? Snart skal jeg begynne med paparazziblogging og «tabloid overskrift, intet innhold»-blogging. Heng med!

Fredag 21. november 2008

Saftig selvskryt (Bokmessa)

Fem barske bokmesseopplevelser:

1. Grevinnen og jeg klarte å fange oppmerksomheten til en sal full av ungdomskole- og videregåendeelever. Ja, de spontanrødmet. Ja, de satt som fjetret. Og gjett om de fulgte med!
2. Jeg innså at jeg er hakket mer…vulgær enn Grevinnen. En jente ville ha signert en bok til venninnen sin – det skulle være en julegave. «Skriv noe dirty!» fniste hun. Grevinnen skriver: «Kjære (tilfeldig navn)! Håper du koser deg masse med boka » Jeg lirer av meg «Runk og pul, trivelig jul og godt, vått nyttår!» uten å tenke meg om.
3. Det uforglemmelige blikket til foredragsansvarlige da vi tok frem rekvisittene til showet vårt. Vinylhansker, gladpack, glidemiddel og neglefil er da helt naturlige ting å hale ut av håndveska? Virrvarr forklarer safe sex, og eier ikke skam: «Hvis du legger plasten her, og slikker her…»
4. Å holde klitorisforedrag med bilder på stoooor skjerm på Spartacus-standen mens Bibelselskapet hadde noe andaktish i båsen rett overfor oss. «Dette er standardfitta!» «La oss høre Herrens ord…»
5. Denne episke samtalen mellom meg og en av redaktørene på Gyldendal:

   Virrvarr: Åh! Bøker! *blar i en katalog*

   Damen: Ja, du er vel her med en bok selv, er du ikke? Jeg kjenner deg igjen fra avisen!

   Virrvarr:Jupp, Jenter som kommer! *vifter med boka si*

   Damen: Utrolig bra prosjekt! Hvilket forlag kommer dere ut på igjen?

   Virrvarr: Spartacus.

   Damen: Er ikke det et litt …lite forlag for en sånn utgivelse?

   Virrvarr: Vel, vi spurte jo dere først, men dere avslo ^_^

   Damen: Ups. Seriøst?

   Virrvarr: Ja, sånn kan det gå! *gliser så selvgodt at hun burde bures inn*

I tillegg kan nevnes at Kristin Storrusten var teknisk sjef for foredraget vårt, og klarte å roe meg ned, klappe meg på hodet, gi meg vann, sørge for at jeg fikk mat og reddet dagen på alle måter. Jeg tror de eneste som var mer takknemlig for Kristins innsats enn jeg var Mr. Jackson og Mr. Jackson (den eldre), som var Virrvarr-vakter.

Torsdag 20. november 2008

Om å være Jokeren i litteraturland

Jeg fant ut at teksten min om å være litterær debutant tydeligvis ligger ute på Bokmessa sine nettsider. Det er jo ganske smigrene, siden dette var plenumsinnlegget jeg ikke fikk holdt fordi jeg var så rar i hodet den morgenen. Jeg tenkte jeg kunne publisere den her:

Heisann, godtfolk!

Jeg heter Ida Jackson og debuterer med fagboka Jenter som kommer sammen med Maren Kristiane Solli på Spartacus Forlag i høst. Jeg har blitt bedt om å si noen år på vegne av årets debutanter. Det første jeg tenkte var: Jøss. Oss debutanter. Hva har egentlig vi til felles?

Vi er jo ganske mye blandet drops. Du har folk som har skrevet om politikk, du har folk som har skrevet om poesi – du har meg som har skrevet om puling… Hva skal jeg si på vegne av en så broket gjeng? Den eneste av årets debutanter jeg har lest noe av, er jo meg!

Og da slo det meg hva vi debutanter faktisk HAR til felles: Vi er ikke bare fullstendig ukjente for hverandre, vi er også fullstendig ukjente for dere. Og her har vi noe av det som er så kult med Bokmessa: Det er enkelt å kjøre på store, kjente forfatternavn som alle vet hvem er, men det skal guts til å inkludere Miss og Mr. X som debuterer med bok til høsten.

Her sitter dere – voktere av den etablerte, litterære kvaliteten i Gotham City og bestemmer dere for å si: «La oss invitere inn alle Jokerne der ute. La oss se hva det gjør med festen.» Så – jeg vil takke for invitasjonen på vegne av alle oss dere har til gode å bli kjent med.
Vi sees i Lillestrøm i november. Takk for meg.

Fordi gamle tekster man snubler over på uventede steder er til for å deles. Og fordi jeg selvfølgelig starter min litteraturarrangement-debut med en Batmanreferanse. Go meg.

PS: Hvis du skal på bokmessa i Lillestrøm i morgen, skal jeg prate tre ganger. Du finner programmet her. Fang meg og si hei

Søndag 9. november 2008

Siste sjanse til forhåndsbestilling!

Boken kommer ut i morgen, så da stenger vi butikken. Du kan forhåndsbestille Jenter som kommer her frem til klokka 12 i natt. Bøkene sendes ut på mandag (c:

Fredag 7. november 2008

Her er bildene fra Dagbladet!

Ja, det var slitsomt å ta dem – men ble de ikke veldig kule? The awesome fotograf of Dagbladet Fredag, Lars Myhren Holand, har latt meg få lov å legge de beste bildene her på bloggen. De er fra denne artikkelen. En del av dem er i artikkelen på nett, men det er noe snask spesielt for dere som er blogglesere, også For dere som ikke kjenner oss RL, så er jeg den blonde butchen og Grevinnen den mørke femmen. Jupp. Og ja: Grevinnen har en «behind the scenes»-fotobloggpost. Sjekk den ut

Ja, vi har orgasmedemo. Neida, ingen glodde der vi sto på Aker Brygge. Dette skjer hver dag.

Etter dette forsidebildet har faktisk en del journalister spurt om boka heter «Fittepositiv»…

Jeg klamrer meg til vibratoren i fotografens skitne sengetøy

Og hvis du var i tvil om hva som var fingerpulingsalternativet til kondomer….

Fredag 7. november 2008

Vi er covergirls idag

Hvis du har lyst til å lese litt sensasjonsjournalistikk om Jenter som kommer er vi på forsiden av Dagbladet Fredag idag. Du finner artikkelen her. Ja, jeg Twinglypinger meg selv idag. Telefonen har ringt siden syv i dag morges. Og ja, jeg ser ut som om jeg skal spise journalist til frokost på det øverste bildet. Enjoy. Ellers, de snakket visst om oss på radioen også. Jeg fikk ikke hørt det – kan noen av dere fortelle meg hva de sa? Jeg skal ut og signere bøkene dere skal få i posten. Det er ennå ikke forsent å bestille signert eksemplar direkte fra oss her.

Oppdatert: Jeg er i Aftenposten, også. , og på klikk.no. Og ja- jeg fikk tilsendt radioinnlegget! Vi ble nevnt på Sakprosa på NRK p2: Hør innlsaget her.