Pastisj (av it. pasticcio, postei), bevisst etterligning av stilen til et eldre kunstverk.

Hvis jeg fikk en barndom til, et annet sted, en annen tid, ville jeg vært en liten gutt.

Jeg ville leke ghost buster med guttene i nabolaget:

Jeg ville leke Gullivers reiser med barnehagetantene mine:

Sånn ville bestevennen min se ut:

Jeg ville bare spise mat som så ut som legoklosser:

Jeg skulle forelske meg i denne jenta og rulle rundt i gresset med henne:

For de det er for mange fine bilder på Internet til å ikke fortelle historier med dem. Prøv selv. Jeg har stjålet konseptet herfra.

Leiligheten var møkkete, fæl og så ikke ut (her er drømmen i samsvar med den objektive virkerligheten), men i drømmen ble jeg likevel nedrent av besøkende. Blant annet alle mine fem tanter fra sørlandet som alle sammen gjeeerne ville vaske det stygge huset mitt. Snart vasket alle gjestene, bortsett fra svigerfar, Mr. Jackson og alle de sure mennene på debattlisten til Rødt; de satt i sofaen og diskuterte hvorfor feminisme var en unødvendig prioritering. Nå skal det sies til svigerfar og Mr. Jackson sitt forsvar at de var veldig for sånn feminismegreier, de bare hadde ikke noe lyst til å vaske.

Noe av det siste jeg husker av drømmen er at en av tantene mine kikket inn på soverrommet og sa på klingende sørlandsk: «Idaaaa? Har du lyst til å få pusset sølvtøyet ditt før jul?»

Så våknet jeg. Over meg stod Mr. Jackson og lillesøsteren min, vi kan kalle henne Kamomilla. De snøvlesang bursdagssangen, og jeg syntes det hørtes ut som «Hurra for deg som skyller ditt hår, ja, deg vil vi gratulere».

Jeg fikk såpebobler, da. Jeg tror ikke jeg klarer å lure noen av vennenen mine til å vaske huset mitt på orderntlig, men jeg tror fremdeles det kan bli en utmerket bursdag (c;

Oppdatert: Hjernen min fikk premie! Og for en fin premie: en spillevende premie-pokal fra Tomas! Jeg har en utrolig fin dag- det er offisielt!