Tirsdag 28. august 2007
Ja, det er bøker og tegneserier som er Virrvarr sitt nerdeområde, ikke film og musikk. Jeg leser mer enn jeg ser film, rett og slett. Det betyr dog ikke at jeg ikke liker det eller finner det uintressant, jeg bare bruker ikke like mye tid på å holde meg oppdatert.
Og som litteraturnerd- hva er vel mer spennende enn filmatiseringer av kjente bøker og tegneserier utover filmhøsten? Nedenfor tar jeg for meg tre av årets mest spennende filmatiseringer, med Youtube-klipp og kommentarer.
Persepolis
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=uxu0h8R8iUg&mode=related&search=]
Marjane Satrapis verdenskjente tegneserieroman er blitt animasjonsfilm, som Satrapi selv har vært med å regissere. Jeg var og så filmen på Filmnatten på Chateu Neuf, og ble ikke skuffet- det er rett og slett en fantastisk film på samme måte som det er en fantastisk tegneserie. Noe av det som gjør den så bra, er at de benytter seg av virkemidler du ikke kan bruke i et stillestående papirmedie som tegneserier, og dermed forteller historien på nytt i en form som er skreddersydd for lerretet. Som klippet ovenfor viser, brukes lyden aktivt, det samme gjør forvandlinger og glidende overganger du ikke får til i en tegneserie. Anbefales på det sterkeste!
Nancy Drew
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=kBmV1vNLJ28]
Min barndomsheltinne, Nancy Drew – på norsk ofte kjent som Frøken Detektiv, debuterer også på filmlerretet i høst. I motsetning til Persepolis har ikke denne filmen hatt premiere ennå, så jeg har bare fått lest traileren. Likevel ser den ut til å bli en skuffelse av dimensjoner. Nancy er først og fremst blitt high school-ifisert; mer av filmen omhandler hennes problemer som tenåringsjente enn krimsaker. Mens de opprinnelige bøkene var Agatha Christie for småpiker, virker Nancy Drew-filmen mest av alt som Småspioner 2 møter den jevne tenåringskomedie.
Jeg venter i spenning, men tror i utgangspunkt at filmopplevelsen blir ganske middelmådig.
His Dark Materials
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=vK6MDIEQjMg]
Philip Pullmans fantasybok, His Dark Materials, virker derimot langt mer lovende, om man ser på traileren. Jeg oppdaget bøkene i år (takk, Mari) og lo, grøsset og gråt meg gjennom dem. Både sekvensen som viser hvordan Panserbjörne og Dæamoner kommer til å se ut, valget av skuespillere og kulisser ser veldig lovende ut. Jenta som skal spille Lyra er helt perfekt, og Nicole Kidman som Mrs. Coulter- vel, det kunne vel ikke vært noen andre. Dette blir julefilmen sin!
Mandag 27. august 2007
Hah. Sånn vil jeg også menstruere. Gale, gale japanere. Livmorfeminisme er litt artigere når man kan være blødende superhelt. Jeg tror det er pms-spøkelser hun kontrollerer.
Lørdag 18. august 2007
Spam er en mystisk ting. Jeg skjønner at det er søppelpost som fyller innboksen min rett som det er, men hva er formålet? Mange av dem gir inntrykk av å skulle være reklame, men mye av hovedpoenget med reklame er at det er velformulert, med et formål, med målsetningen å selge noe. Jeg spør meg selv: Er det VIRKERLIG noen som kjøper viagra fra et mystisk selskap som sender deg en rar mail med overskriften «Can’t be a lover anymore?» og den innbydende teksten « Dear customer. The pha bzk rmacy you shop at got too expensive? Why spend more if you have the opportunity to buy medic yrr ations of the same gen cel eric quality for less?» Så er det en lenke til en eller annen suspekt nettside. Om det er noen lenke, da. Eller adresse. Eller ordentlig tekst. En del spam har bare tilfeldig klipp-og-lim-tekst.
Og jeg spør: Hvorfor? Folk kjøper fra postordrekataloger i blant. Men spam? Hva slags selskaper er det som sender folk spam-post? Vil ikke det å spamme folk være måten å fremstå som useriøse? Dette er ikke retoriske spørsmål, jeg er enormt nysgjerrig. Noen har bare rare bilder. Er dette god reklame? ER det overhodet reklame?
Idag har jeg dog funnet ett fornuftig bruksområde for spam. Via den fantastiske webcomicsøkemotoren Oh No Robot! fant jeg tegneserien Spamusement som lager serier inspirert av overskriften på ulike spam-mails. Lyst til å se visualiseringen av Just 15 minutes and it will be hard as ROCK! og Does your girl like surprises? Sjekk det ut ^-^
Mandag 6. august 2007
Tegneserien Fabels- legends in exile, har gått i Nemi det siste året, og er også i salg rundt omkring hos ymse serieforhandlere om dagen. Jeg fulgte den første boken med interesse, og syntes serien var ganske grei.
Konseptet er at alle verdens eventyrfigurer lever undercover i New York etter en stor krig i Eventyrland, og de har et slags Harry Potter-aktig, hemmelig magisammfunn der både Tornerose, Snøhvit, Ulven og de tre små grisene lever side om side.
Så langt, så vel. Serieskaperne baserer seg mye på gjennkjennelse og problematisering rundt de ulike karakterene. Om ikke hovedpersonen Snøhvit har en masse personlighet, funker det fordi du kjenner Snøhvit som figur i utgangspunktet, og det er underholdende å lese om henne i en annen setting. Den menneskeliggjorte Ulven som sheriff i byen er også et konsept som fungerer, i tillegg til at han er avsindig kjekk ^-^
Det stopper imidlertid her. Fabels er ikke stort annet enn et underholdende konsept med dårlig gjennomføring, i tillegg til en del punkter ved historiene som faktisk fortelles jeg skal komme tilbake til.
Figurene har ikke noen videre personlighet utover de elementene vi legger til selv med eventyrkjennskapen vår i bunnen, og selv figurer som Jack (han med bønnestengelen) eller Prince Charming som er introdusert som tricksters og komiske avbrekk, blir platte og uintressante. Kort sagt tar serieskaperene utgangspunkt i at vi kjenner karakterene og de kan legge hovedvekten av serien på å konstruere en historie der de setter kjente figurer opp mot hverandre og tråkler sammen et plott.
Og hvilket plott.
For min del stoppet interessen på Animal Farm, seriehefte 6-9. Jeg ventet på at serien skulle ta seg opp (ja, jeg er en tålmodig leser og dessuten gikk den jo i Nemi), og ble mildt sagt skuffet. I en ganske festlig blanding av elementer fra Orwells kjente bok og Fluenes herre, introduseres vi for gården der alle de magiske vesnene som ikke kan leve skjult i byen holder til. Hvordan skal man integrere en drage eller den lille kona som bodde i en sko i bybildet, for eksempel?
Løsningen er en blanding av gård og interneringsleir. Når Snøhvit og hennes forsmådde lillesøster Rosenrød ankommer gården, går de rett inn på et hemmelig folkemøte ledet av Orwells tre griser, her kamuflert som de tre små grisene. Dyrene har sett seg lei av å tilbringe evigheten som annenrangs borgere adskildt fra resten av samfunnet, og vil slå tilbake.
Revolusjonsromantisk som jeg er, blir jeg i godt humør over litt velbegrunnet opprør og gerilljakrig, og tenker at det skal bli spennende å se hvordan historien utvikler seg.
Og jeg er utrolig naiv. Selv om dyrene på gården har all verdens grunn til opprør, ender hele historien med en særs vellykket kontrarevolusjon der de vanlige eventyrfolka med Snøhvit i spissen henretter alle opprørerne uten nåde. I en stor, makaber giljotinsekvens mister alt fra kaninen med den gule vesten til Storebror gris hodet. Det er ingen bitter ettersmak på henrettelsen, heller. Alt er fremstilt som happy ending og har en følelse av at «Så ble ro og orden gjennopprettet.»
Og jeg blir sittende igjen med en emmen ettersmak i munnen og mistet fullstendig lysten på videre lesning. Hva slags budskap er det? Du konstruerer en undertrykkende situasjon, et opprør og viser hvordan heltene knuser opprøret til slutt. Happy ending og hurra meg rundt.
Beklager, men dette funket ikke for meg. En serie som ikke bare stiller spørsmål ved det å gjøre opprør, men som regelrett tar det for gitt at de revolusjonære er de slemme har for det første ikke lest boken de parodierer skikkelig (les: Animal Farm), og for det andre et ganske ødelagt syn på hvorfor folk gjør opprør.
Det kanskje ekleste med serien er hvordan de stadig trekkes paraleller til hvordan dyrene blir behandlet av menneskene og over til rasisme. Likevel hugges det hodet av dyrene som prøver å ta grep og endre ting til slutt. Whoho- et legitimt opprør som superskurk! Denne serien er rett og slett vanvittig uspiselig. Eller- hva synes dere?
Onsdag 18. juli 2007
Jeg har laget en samling tegneserielinker til webcomics du bør sjekke ut.
Xkcd er en av dem. Squee!
Liv
Anne 
Ole M
Frøken Makeløs
Carina Alice Bredesen
Cecilie
placebo 
Valk
EliseT 
Ingrid 
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
