Tirsdag 20. oktober 2009

Fulheten og styggedommen

Withespats-Johanne tipset meg om Fulheten av Nanna Johansson, en svensk feminist som lager Christopher Nielsen-aktige tegneserier og illustrasjoner om livet, politikken og disse kjønnsgreiene. Jeg tenkte jeg skulle dele noe av den deilige styggedommen med dere.

Sånne lapper skal jeg begynne å skrive:

Sammenslåing:

Hvis manneblader var dameblader for menn:

Og jentene mener de ikke vondt, de bare flørter:

Nanna har også en blogg. Sjekk den ut!

Tirsdag 30. juni 2009

Tegneserietips: DAR av Erika Moen

Erika Moen er nesten meg. Hun lager tegneserier, bretter ut privatlivet sitt på nett og er den lesbiske damen som btw er gift med en engelskmann. I tillegg lager hun mye sexrelatert, så tegneseriene hennes har attenårsgrense i USA. DAR er en dagbokserie der hun gjør alt fra å beskrive daglidagse knall og fall til å illustrere de psykiske problemene sine på en veldig befriende måte.

Hovedforskjellen på Moen og meg er at hun bruker mye tid på prompevaner og kviseklemming i noen av seriene. Jeg har ingen umiddelbare planer om prompeblogging, I must admit. Uansett – nok om likhetstrekkene mellom serieskaperen og Virrvarr: Jeg blogger DAR fordi den er både morsom og rørende, i tillegg til å være veldig godt tegneseriehåndverk. Tegneserien oppdateres omtrent ukentlig, og er først og fremst i halvsidesformat.

Noe av det Moen greier, er å lage lesverdige serier ut av veldig private opplevelser. Her er et eksempel fra en stripe der hun forteller om hvordan det var å få vokset underlivet. Pussy ble plutselig mye mer enn en eufemisme:

Her er en annen klassiker der hun og kjæresten diskuterer hva som ville skjedd om hun hadde en kuk:

Selv de kjipeste tingene får en humoristisk vri:

Hun har også laget en masse lengre serier du finner her. Du finner henne på Twitter, også.

Onsdag 20. mai 2009

Sivilstatus

Jeg synes resten av verden skal oppdage den nye, norske nettserien «Sivilstatus». Den er laget av en gammel kjenning i bloggerby, Kristin Storrusten, men nå er den på eget domene og med jevnlige oppdateringer. Sivilstatus handler om Kristin og Sigurd. De er kjærester. Og det er veldig morsomt og ganske gjenkjennelig.

Dette er kanskje min personlige favoritt:

Den handler mye om livet som ung og svært nettavhengig:

I tillegg er det masse fint samspill mellom hver enkelt stripe:

Søndag 8. februar 2009

I is for Ida who drowned in a lake

Internett, åh, Internett. Du finner så mye fint til meg. Idag var det dette dystre alfabet-diktet som tar for seg de intressante dødsfallene til 26 små barn. Det er skrevet og illustrert av Edward Gorey i 1969 og ble utgitt som billedbok under navnet The Gashlycrumb Tinies. Fordi vi alle trenger en dose nusselig, makaber versekunst:

Mandag 2. februar 2009

Superhelt-Virrvarr, to versjoner

Jeg ble tagget av Jannekake, og fikk beskjed om å finne det sjette bilde i bildemappe nr. 6 på pc’en min. Dette viste seg å være en slem superheltutgave av meg selv som lillesøs har laget:

Konseptet er at jeg har som superhelttriks å blåse såpebobledyr på fienden. Ulempen er at de sprekker med en gang man kommer nær dem, så jeg er veldig lite slagkraftig. Så lite slagkraftig at Supermann blir flau.

Heldigvis finnes det andre Virrvarr-tolkninger der ute, også. Fata har laget en mye barskere Virrvarr-superhelt til meg. Som minner meg på at jeg må publisere de premiene for tegneseriekonkurransen snart…

Jeg tægger de som har lyst. Det er som regel best.

Onsdag 7. januar 2009

Dagens anbefaling: Joe Saccos Palestine

Jeg har prøvd å skrive noe mer om Gaza flere ganger og gitt opp. Jeg leser nyheter, jeg leser blogginnlegg, jeg roter rundt i «Heia Israel!» og «Støtt Palestina!» facebookgrupper og twitter-kontoer, jeg blir invitert i flere demoer enn jeg har blitt det siste halve året. Og det er en del, siden jeg tross alt henger på ytterste venstrefløy. Jeg har måttet gi opp flere ganger. Jeg prøver å ikke blogge når jeg er sint, og jeg blir for sint. Derfor blir dette en anbefaling av en tegneserie istedet:

Hvis du er en av dem som nylig har blitt engasjert i det som skjer på Gaza, en av dem som synes konflikten er uoversiktlig og ikke forstår hvordan den begynte, hvis du er skeptisk til media sin dekking av blodbadet, hvis du er Israelvenn, hvis du er Palkom-medlem, hvis du bare vil skjønne litt mer av hva som skjer i verden akkurat nå, vil jeg anbefale at du leser Joe Saccos Palestine.

Joe Sacco er tegneseriejornalist. Nei, han skriver ikke om de nyeste tegneseriene. Han lager journalistiske reportasjer i tegneserieform. Han reiste i Palestina i 1991 og 1992, med utgangspunktet til en nyutdannet amerikaner som ville skjønne mer av en konflikt han hadde hatt problemer med å sette seg inn i.

Han forteller i et intervju at han først hadde tenkt på palestinere som terrorister og israelere som de rettmessige innbyggerne i det hellige land. Da han forsøkte å sette seg inn i konflikten og nyansere bildet sitt, fant han ut at mye av matriellet fra den andre siden også hadde et ganske sterkt propagandapreg.

There are two ways in which Palestinians are portrayed – as terrorist and as victim. sier Sacco i et intervju med Al Jazeera. Tegneseriereportasjen ble til fordi han ville undersøke saken, og fortelle en historie om palestinerene der de fikk være begge deler og hverken eller.

Tegneserien gikk som en serie på ni små hefter blant undergrunnstegneseriene i løpet av nittitallet, men kom ut på nytt i 2001 i en samlet utgave og med et forord av Edward Said.

Boken begynner med en gjennomgang av opprettelsen av staten Israel, en forklaring av det israelske lovverket, som gir enhver jøde rett til å bosette seg og bli statsborger og en oppsummering av hvordan vesten så på de mange hundre tusen palestinerne som bodde i det som skulle bli det hellige land.

For å kunne bygge en jødisk stat der det allerede var en lokalbefolkning, tvangsflyttet man de fastboende, forhindret dem i å ta jobb, forhindret dem i å drive med «konkurrerende industri og landbruk», forhindret dem i å bygge seg nye hus annet enn på anviste steder når deres gamle boliger ble tatt fra dem. Sacco skisserer forhistorien til flyktningeleirene han besøker når han portreterer dem i tegneserien.

Han beskriver folk som bor på tredje og fjerde generasjonen i strengt overvåkede leirer, hvis eneste arbeidsmulighet er lavtlønnede drittjobber i rene, israelske områder. Boken er et kaos av møter med mennesker, med idealister, realister, muslimer, katolikker og jøder. Med gamle menn som tvinges til å kutte ned olivenlunden de har brukt et liv på å gro fordi en gutt kastet stein på soldatene skjult bak noen av trærne, om butikker som går konkurs fordi ingen tør gå ut når gata er full av soldater, om jakten på en jødisk identitet i Jerusalem.

Sacco viser nyansene og enkeltpersonene i kaoset mellom demonstrasjonene, aksjonene og de jevnlige, plutselige arrestasjonene. Han skildrer antisemittismen, ambivalensen, klasseskillene og følelsen av å være fanget. Han skildrer vellykkede demonstrasjoner og god organisering, han skildrer dumme unger som kaster stein.

Han skildrer ekstreme jødiske grupperinger som knuser palestinske nabolag, han skildrer ekstreme palestinske grupperinger som prøver å knuse jødiske nabolag. Forskjellen ligger i hvor hardt angrepene blir slått ned på og hvor fort angrepene blir slått ned. Først og fremst handler boken om følelser og kaos, og en journalist sitt forsøk på å nøste noe mening ut av det.

Resultatet er intenst og svært lettlest. Boken er et utmerket kræsjkurs til konflikten, og en sterk menneskeliggjøring av begge sider. Den er oversatt til norsk, også. Det er nyttig lektyre mellom demonstrasjonene og diskusjonene. I tillegg er det en fantastisk tegneserie rent teknisk. Les, les, les.

Fredag 2. januar 2009

Hvorfor du bør “lese” The Arrival

Kultursidene i ulike aviser vender stadig tilbake til «innvandrerromanen». «Nå må noen skrive den store innvandrerromanen!» «Vi venter på den store innvandrerromanen!» og «Er dette den store innvandrerromanen?»

Jeg tenker at hvis du skal “lese” én bok om innvandring, så må det være denne. The Arrival er fantastisk. Shaun Tan har laget en nydelig, ordløs fortelling om det å være helt ny et fremmed sted. Hendelsene er beskrevet i vakre, detaljerte bilder og det er ingen dialog.

Boken er et praktverk, og gir begrepet «Show, not tell» en helt ny betydning. Det beste med at boken er uten tekst, er at den kan leses av alle, på alle språk uten barriere, uten forflyttningen i betyning en oversettelse betyr. Det er en bok om å være fremmed, fortalt i et språk alle kan forstå.

Jeg kan ikke bare beskrive, jeg må vise også.

Her har vi stedet hovedpersonen rømmer fra:

Slik ankommer han det mystiske, fremmede landet:

Her forhandler han om opphold. Det er ikke enkelt.

Historien finner sted i et svært vakkert, svært fremmed land.

Kjøp The Arrival, eller Ankomsten, som den heter på norsk. Det er en vidunderlig billedreise om fremmedgjøring. Tro meg, dette er den ene tegneserien du bør få med deg i 2009. Den burde vært pensum for alle som vil vite noe om det å være fremmed et sted, uansett når og hvor.

Torsdag 1. januar 2009

Her er vinnerne av tegneseriekonkurransen

Noe av det fineste med denne konkurransen, er at jeg har fått bli kjent med en rekke nye bloggere. Jeg tenkte jeg skulle begynne innlegget med å reklamere litt ekstra for nye, fine bekjentskaper. Gå og besøk Saudasjøen – ein livssoge, for eksempel. Hun har et nydelig språk. Ellers kjente jeg ikke Samuel og Lilly Craft fra før av, heller.

Men du leser kanskje ikke her for å finne nye bloggere? Du leser her for å finne ut om du vant konkurransen eller ei, ikke sant. Mm. Tenkte meg det.

Bare ha én ting klart: Det var vanskelig å velge en vinner. Inntil sent kvelden før var løpet så jevnt om førsteplassen at jeg så for meg at vi måtte ta det på loddtrekning. Mange, som Esquil og Minneapolise, hadde kommet med knallsterke bidrag, men det var fremdeles ingen soleklar vinner. Hvordan gjenkjenner man en soleklar vinner, spør du? På overmot, galskap og intens smisking, muligens.

Sent nyttårsaften kveld tikket det galeste bidraget inn, og smeltet hjertet mitt. Katarina Storalm har laget sin egen tegneserie om hvordan hun sin private superhelt til å slåss mot alt fra drager til kaninen min for å få lov til å bli tegneseriefigur.

Kombinasjonen av stormannsgalskap og nedlagt arbeid står til førsteplass.

Katarina Storalm får en tegneserie om seg selv. Snakk om konkurransens Dark Horse.

Hva med de to andreplassene våre?

Den første premien går til Bussemann, fordi han var flinkest til å svare på oppgaven jeg gav dere. Med tabloid overskrift som «Virrvarr bedre enn Øverli?» legger han frem en argumentasjon om at han bør bli tegneseriefigur, siden Pondus har sluttet i jobben som bussjåfør og begynt å stå i bar. Jeg er helt enig med Bussemann at Pondus burde fortsatt bak rattet. Jeg tar utfordringen om å sørge for at det finnes én tegneseriebussjåfør på norsk. En smart en som ikke samler på Colakorker, that is.

Den andre tegningen går til bloggeren med best valgkamp og størst fanklubb: Sonja Dadam. Hun fikk sin egen facebookgruppe med imponerende (?) ti medlemmer for å få lov til å bli tegneseriefigur. Denslags innsats må belønnes, i tillegg til at Sonja hadde et godt innlegg på bloggen sin og er riktig tegnbar.

Sonjas tegneserie av seg selv:

Vinnerene er altså:

Katarina Storalm
Bussemann
Sonja Dadam

I tillegg vil Revolusjonært Roteloft forbeholde seg retten til å tegne samtlige deltagere på helt uforutsigbare tidspunkter. Noen av dere har ekstremt tegnbare nick, som Sandra Banan, Jannekake og Tante Grønn. Andre er bare skrekkelig søte. Men: Ingen løfter. Mani er uforutsigbare greier.

Uansett – tusen takk til alle som har vært med, og ingen sure miner! Å velge tre av over tredve veldig bra er ikke en enkel jobb!

Onsdag 31. desember 2008

Har jeg alle deltagerene nå?

Som du sikkert har fått med deg til nå, har jeg en tegneseriekonkurranse på gang. Vi kårer en vinner i morgen. Da er det greit at jeg er sikker på at jeg har lest samtlige innlegg. Her er en liste over alle deltagere jeg har fått med meg. Har jeg glemt noen? Deg?

• Esquil røler.
• SerendipityCat.
• Fata.
• Junkfoodjunkie.
• Graylady
• Jannekake.
• Folkekrav.
• Totally Tamara.
• Bussemann
• Epistel
• Heidi Fleiss
• Bell4trix
• Lilly Craft
• Kathleen Rani Hagen
• Saudasjøen – ein livssoge
• Minneapolise.
• Kamikaze
  
• Akimamontgomery
• Sonja Dadam
• Sandra Banan
• Hat og kjærlighet
• Samuel
• =Anja
• Muslimen
• Tante Grønn

Ta deg en tur gjennom alle de fine, søte og artige kvalifiseringsinnleggene – så ser du hva jeg har å stri med når jeg skal velge tre finalister. Og ja, du kan fremdeles melde deg på til kl. 12 i natt (c:

Godt nyttår, fine bloggerby!

Lørdag 13. desember 2008

Vil du bli tegneseriefigur?

Jeg liker blanke blogginnlegg. Jeg har tusen påbegynte tekster, og mange hundre ferdigskrevne i bloggen. Noen dager kjennes bloggen ut som et sydende selskap. Noen dager kjennes den ut som et dorskt dyr i solen. Noen dager er den en talerstol.

Noen ganger er den en sikkerhetsventil. Dette er på mange måter en liten kjærlighetserklæring til bloggen. Det er fint å kunne publisere noe hver dag, ikke bare fylle notatbok på notatbok med ord. Det er fint å få bestemme selv hva jeg vil skrive og skrive det. Å blogge er å reise, du har ikke noen definert avslutning. Poenget er det som skjer med deg underveis.

Akkurat nå kjennes det ut som om jeg har nådd en eller annen form for fjelltopp med bloggen. Jeg skulle bare skrive alene her i kroken. Det var ikke planlagt at så mange skulle komme på besøk. Jeg hadde ingen strategi for å få flest mulig lesere eller vokse en hel masse. Jeg skriver Roteloftet på samme måte som jeg gjorde da det bare var ti treff om dagen. Det jeg prøver å si, er at det er fint å være her.

Også tenkte jeg: Hm. Det har vært veldig gøy å lage tegneserier i det siste. En del folk har spurt om jeg kunne tegne dem i årets løp, og jeg har sagt «ja» uten å følge opp. Likevel – det har vært knall å tegne Mihoe som Pippi og Makeløs i trøbbel. Nå er det sånn at jeg har ikke kapasitet til å tegne alle bloggerne jeg leser.

Jeg har flere hundre folk jeg snubler innom i løpet av en uke, og psykologen min liker å si at «Ida bør se mer fjernsyn og spille mer playstation». Jeg har vurdert å ta betalt, men det føles som en litt uggen måte å sortere på. Dessuten kunne det jo hende at flere ville kjøpt enn jeg ville klart å tegne, og det ville vært dårlig butikk for alle parter.

Derfor tenkte jeg at vi kunne ha en liten konkurranse med tegneserier som premie.

Reglene blir som følger:

1. Du må ha en blogg. Beklager, ukjente og kjære kommentarfeltvenner, men hvis jeg skal lage en tegneseriefigur av noen, må jeg kunne lese bloggen deres ordentlig og lage meg et bilde av dem.
2. Du må skrive et innlegg på bloggen din om hvorfor du bør vinne (vær kreativ), som også beskriver deg som person (vær enda mer kreativ), samt litt om ditt forhold til tegneserier. Du må lenke til dette innlegget i innlegget du deltar med.
3. Du gir meg beskjed om at du deltar ved å pingback’e (sjekk at det synes) eller skrive en kommentar i denne tråden. «Jeg er med!» holder i massevis.
4. Du kan kjenne meg kjempegodt eller være helt ukjent for meg, alle deltar på lik linje her.
5. Jeg velger ut tre vinnere 1. januar. Hvem som vinner kommer i et innlegg på bloggen. Førsteplassen får en liten serie om seg selv, andre og tredjeplass får tegninger av seg selv som tegneseriefigurer. Bildene og seriene er Creative Commons, og dere kan publisere dem hvor dere vil.

Hvordan kommer jeg til å bedømme? Litt innlegget du deltar med, litt bloggen som helhet, litt om nicket ditt inspirerer meg og litt hvem av dere som får Mr. Jackson til å fnise. Kanskje litt loddtrekning.

Du kan delta nå og helt frem til 1. januar. Jess.

(Kjenner at jeg er litt ustø på disse bloggkonkurransegreiene. Spør hvis du lurer på noe.)