Tirsdag 1. desember 2009

Gi blod til jul?

Mykstart har utfordret meg til å skrive noe om blodgivermangelen i Norge.

Hun har startet en blodgiver-bloggstafett sammen med Gunnhild, og målet er å få flest mulig til å melde seg som blodgivere.

Blodmangel

Det er blodkrise. Det er for lite blod i blodbankene, og situasjonen er så alvorlig at enkelte pasienter ikke kan opereres. Heldigvis kan vi gjøre noe med det.

Jeg får desverre ikke lov til å gi blod selv, siden jeg står på medisiner som jeg kan dele med andre via blodet.

Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om hvorfor jeg gjerne ville gitt blod om jeg hadde hatt mulighet, og håpe at noen av dere som faktisk kan gi blod går og registrerer dere.

Greia er: Blod er et livsviktig legemiddel, og vi kan ikke fremstille det kunstig.

Når noen trenger blodoverføring, trenger de det med én gang, og da må blodbanken ha rikelig på lager. De er avhengig av deg og meg for å få det.

Blodet fra blodbanken brukes for å holde folk i livet gjennom hjerteoperasjoner, til å redde nyfødte, folk som har vært utsatt for ulykker og for å behandle leukemipasienter.

Folk med blødersykdommer trenger oftere blodoverføring enn andre, og folk som har blitt brannskadet kan trenge blod fra opp til hundre blodgivere alene.

Å fylle blodbanken er rett og slett livsviktig.

Betenkeligheter?

Mange, inkludert meg selv, synes det er skummelt å ta en vanlig blodprøve. Å møte opp frivillig for å la noen sette en nål i armen din over lengre tid virker dermed som et galmannsprosjekt.

Likevel var det at jeg syntes det virket så uggent å gi blod grunnen til at jeg kontaktet blodbanken og spurte om jeg var kvalifisert til å være blodgiver.

Jeg er tilhenger av å utfordre sin egen frykt, og det å gjøre noe skummelt for å redde liv virket som en bra setting å gjøre det i.

Jeg kjenner mange med nåleskrekk som fikk kurert angsten ved å bli blodgivere. Etter å ha vendt seg til en blodgivernål, bleknet alle andre blodprøver i forhold.

Så – det var grunnen til at jeg hadde lyst til å registrere meg. Det er viktig for blodbanken å ha mer enn nok blod, og jeg ville gjerne være barsk og nyttig på samme tid. Du kan registrere deg som blodgiver her, så blir du kalt inn.

Meld deg som benmargsdonor, også

Avil satte seg selv på bloggkartet da hun oppfordret alle bloggere til å registrere seg som benmargsdonorer i 2007.

Jeg tenker det kan være kjekt å gjenta oppfordringen. Du registrerer deg som donor i samme registeret som du registrerer deg som blodgiver.

Da vevstyper blodbanken deg når de tar blodprøve fra deg, og legger inn vevstypen i registeret sitt.

Når noen pasienter trenger en benmargsdonor, går de gjennom vevstyperegisteret for å se om det finnes noen som passer.

Hvis du matcher personen som trenger benmargsdonasjon, kan du redde livet til vedkommene.

Det er ikke sikkert du kommer til å måtte donere benmarg noen gang, men du kan redde noen som kanskje bare kan reddes av deg hvis du registrerer deg.

Og du er organdonor, selvfølgelig?

Åkei. Jeg vet ikke om én god grunn til å ikke være organdonor.

Hvis du plutselig skulle få hjerneslag og falle død om, kan ikke organene dine doneres bort med mindre du har donorkort og har innformert pårørende.

Og jeg mener: Du skal jo ikke bruke leveren din til noe når du er død? Jeg vet at det finnes enkelte religiøse rettninger som forbyr de som tror på dem å være organdonorer, men seriøst:

Hvis guden du tror på er så kjip at han vil straffe deg for å redde andre menneskers liv når du selv vandrer heden, er han moden for utskifting.

Hvis du ikke har somlet deg til å skaffe deg organdonorkort ennå, kan du fylle det ut her, printe det ut og putte det i lommeboka.

Gir du blod til jul?

Søndag 15. november 2009

Feministisk selvforsvarskurs

For en tid tilbake var jeg på Kvinnefrontens feminismekonferanse. Etter at jeg hadde pratet selv, ruslet jeg rundt og smuglyttet på en masse forskjellige debatter, pratet med folk fra ulike organisasjoner og bladde i ulike tidsskrifter.

Ut på kvelden var det ene rommet fullt av jenter som stod i en ring. Jeg spurte hva slags verksted, og de sa det var SUs feministiske selvforsvarskurs. «Kan jeg slenge meg på?» «Klart! Kom igjen!»

Jeg hadde hørt om SUs kurs før. En del i RU så på dem som rene konkurenter til RUs Bøllekurs (som strengt tatt var feministiske selvtillitskurs), og på grunn av den vanlige knivingen mellom to organisasjoner som er veldig like, var en del folk opptatt av hvor dårlige SUs kurs var.

Jeg var derfor ganske spent på opplegget. Jeg ble veldig positivt overrasket.

Som en del lesere vet, er jeg ikke særlig god på disse selvforsvarsgreiene. Jeg er omtrent like aggressiv som en saccosekk og har like god koordinasjon som en full pingvin.

Jeg stilte meg opp i sirkelen med magen full av to følelser: «Dette kommer jeg ikke til å få til» og «Flaut! Flaut! Flaut! Hvorfor sa du at du ville være med?»

Jeg var ikke den eneste med den følelsen i magen. Den entusiastiske instruktøren forklarte oss at mange jenter aldri lærer seg å slå skikkelig.

Vi tror ikke vi er noe sterke, men alle kan slå hardt om de tar i fra hofta og legger hele tyngden til.

Hun lærte oss å knytte neven, lærte oss å stå riktig og lærte oss å sikte på noe som var lenger borte enn det vi hadde tenkt å treffe.

Vi rødmet, fniste, så ned og følte oss ukomfortable. I begynnelsen.

Det var en merkerlig forvandling å se en flokk keitete, fniste jenter forvandles til ti hardtslående, målbevisste damer som slo livskiten ut av en boksesekk.

Meg selv inkludert. På slutten av det korte kurset klemte vi hverandre euforisk. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne slå noe som helst. Jeg ante ikke at jeg hadde det i meg.

Instruktøren fortalte historien om den lille søttenårige jenta som hadde vært på et av kursene, for så å dra på Roskilde noen uker etterpå.

Hun hadde kommet bort fra vennene sine og rotet full rundt alene. En eldre fyr fulgte etter henne, svært målbevisst, intil han grep håret hennes og trakk henne til seg.

Jenta? Hun slo ham ned og løp, for å ringe instruktøren og alle venninnene og skryte av opplevelsen.

Og jeg bare: «Jess. Det kunne blitt den verste opplevelsen i ditt liv, men noen nye ferdigheter gjorde det til noe du skryter av istedet. Snakk om helomvending.»

«Vi holder kurs når som helst og hvor som helst!» sa instruktøren. «Bare ta kontakt!»

Så nå sitter jeg her og bare: «Hmm. Jeg har jo blogget om det å føle seg maktesløs som dame før og mange her har kjent seg igjen. Vi kunne bestilt et kurs om noen var interessert?»

Det blir da et sted i Oslo over jul. Det ideelle er å være rundt 10-12 stykker. Noen her som har lyst? SU sa de var mer enn villige til å mekke et kurs for leserne mine.

Har du lyst til å få et eget kurs der du bor, kan du kontakte SU og bestille et også. Det koster 1000 kr, men om alle damene betaler en hundrings hver er det dekket i en fei. Det er verdt det.

Og du? Du får like mye ut av kurset selv om du ikke ser på deg selv som feminist til vanlig eller selv om du misliker SU i bøtter og spann. Det er et prosessorientert kurs, ikke politisk skolering.

Onsdag 4. november 2009

Engasjer deg mot datalagringsdirektivet!

Personvern er viktig. Kanskje så viktig at du tar det for gitt. Du lot deg provosere over at Facebook tok rettighetene til familiebildene dine, du ble forbannet over å finne informasjon om deg selv på i.am.no og du er kritisk til at skattelistene ligger ute på nett til allmenn forlystelse.

Likevel er dette bare blåbær mot datalagringsdirektivet – EØS-direktivet som pålegger teleleverandøren din å lagre all telefon og epostkommunikasjon din i to år. Hvorfor? I tilfelle du skulle finne på noe kriminelt en eller annen gang.

Et av de viktigste prinsippene i rettstaten er at du er uskyldig til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet representerer et brudd med denne tenkningen.

Direktivet tar utgangspunkt i at alle mennesker er potensielle lovbrytere myndighetene skal beskytte mot seg selv.

Idag stiftet vi kampanjeorganisasjonen «Stopp datalagringsidrektivet.» Organisasjoner fikser ingen ting på egenhånd. Vi trenger deg. Vi trenger at du skriver deg opp som støttespiller.

Vi trenger at du slenger penger i kassa (uten at vi forplikter oss til noen spesielle tjenester til deg eller organisasjonen du representerer).

Vi trenger at du bruker bloggen din til å skrive om personvern generelt og datalagringsdirektivet spesielt. Vi trenger at du snakker med alle du kjenner.

Alle de politiske partiene utenom Arbeiderpartiet og Høyre har tatt standpunkt mot direktivet. Høyre er splittet.

Er du Høyremedlem, så håper jeg du bruker litt tid og krefter på å påvirke partiet ditt. Er du Arbeiderpartimedlem? Du har en jobb å gjøre.

Stopp datalagringsdirektivet skal få personvern på dagsordenen på de tusen blogger og i de tusen hjem. Hvem vi er?

Vel, ledelsen består av Lars-Henrik Paarup Michelsen (leder), Heidi Nordby «Vampus» Lunde (nestleder) og *kremt* yours truly. Også nestleder.

I tillegg har vi et styre som består av alle fra Pleym Christensen i Liberaleren til Ingeborg Steinholdt i Rød Ungdom.

Vi har også med oss El og It, EFN, Europaungdommen og Ungdom mot EU. Pluss en drøss med andre. Kort sagt: Alle som er opptatt av å nedlegge veto mot et EØSdirektiv for å bevare en del viktige prinsipper i forhold til rettsikkerhet og menneskerettigheter.

Også deg, da. Når du har gått inn her og sluttet deg til kampanjen.

Hvis du ikke vil slutte deg til, vil jeg veldig gjerne ha argumentene dine i kommentarfeltet.

Onsdag 28. oktober 2009

Du bør bruke tiden din på:

Hei, kjære lesere. Jeg har et par oppfordringer og aktivitetstips til dere.

Stopp datalagringsdirektivet:

Aksjonen mot datalagringsdirektivet er i ferd med å gå fra en bloggaksjon til en organisasjon. Den stiftes idag Ups, den stiftes tirsdag 3. november, kl. 18.00 på Fritt Ord-huset. Sett det av i kalenderen Programmet ser sånn ut:

Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Program

Innledning: Hvorfor er DLD problematisk? (15 min)
v/Jon Wessel-Aas, NRKs advokat og styremedlem i Den internasjonale
juristkommisjons norske avdeling

Politiske appeller (à 5 min)

1. Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
2. Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
3. Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
4. Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
5. Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
6. Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
7. Ap stiller ikke

Pause
Stiftelsesmøte
- Valg av vedtekter
- Valg av styre

Avslutning

Jeg synes du skal gå på stiftelsesmøtet og komme deg på listen over folk som slutter seg til kampanjen. Du kan til og med stå med bloggnavnet ditt.

Og er du AP-politiker: Gjør noe med partiet ditt. Mas på dem. Dytt på dem. Si at alle har lagt merket til direktivet i så stor grad at du ikke kan late som om det ikke finnes.

Grenseløs feminisme:

Kvinnefronten arrangerer en konferanse med temaet «Grenseløs feminisme» til helgen, og alle som har lyst til å diskutere kjønn, feminisme, innvandring og kvinnebevegelsens nye utfordringer er hjertelig velkomne.

I tillegg får alle som hadde lyst til å høre meg i samtale med Gerd Brantenberg om kjønn, politikk og dess like, men ikke fikk muligheten i sommer, en ny mulighet nå. Brantenberg og jeg skal sitte i en panelsamtale som begynner kl. 13.45 på lørdag, og jeg kan love at det blir veldig, veldig bra.

Åpningen er kl. 11 på lørdag, og programmet ser sånn ut:

11:00 – 12:15 ÅPNING: HVA ER DE VIKTIGSTE FEMINISTISKE KAMPSAKENE NÅ OG FREMOVER?

En rekke sentrale stemmer får fem minutter hver til å gi utfordringene.

1. Hadia Tajik, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
2. Charlotte Myrbraaten, redaktør i tidsskriftet Fett
3. Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet
4. Marte Michelet, debattredaktør i Dagbladet
5. Kari Helene Partapouli, leder for Antirasistisk senter
6. Farida Ahmadi, forfatter av boka “Tause skrik”
7. Espen Evjent, leder i Skeiv Ungdom
8. Shakil Rehman, samfunnsdebattant og tolk

Knut Nærum leser fra kapittelet “Du tror du er noe på grunn av ditt kjønn” fra den alternative selvhjelpsboka “Sitt ned og hold kjeft. Håndbok for deg som vil bli kvitt selvtilliten.”

Det koster femti spenn for konferansen og femti spenn ekstra for festen etterpå. Du finner resten av programmet her. Alt skjer på Månefisken. Blogg og twittertreff, anyone?

Onsdag 23. september 2009

Feminist i dagliglivet

«Det er mye lettere å være miljøverner i praksis enn feminist, jeg skulle ønske jeg kunne resirkulere patriarkatet.» skrev Prosalosa i kommentarfeltet mitt i går. Hm, tenkte jeg. Godt poeng. Hvordan er jeg feminist i dagliglivet, egentlig? Hva er å være feminist i praksis?

Jeg har sett gjennom vanenen mine:

1. Jeg kvinner meg opp.
2. Jeg henviser til denne Xkcd-stripen når folk begynner å snakke om at «Ja, jenter gjør jo sånn» og «Alle damer vil jo» fordi én jente gjør noe eller vil noe.
3. Jeg sier imot folk som kaller jenter for horer, lette på tråden, billige sklier, luremus og frigide jævler. Fordi det å ville ha sex, ombestemme seg når det kommer til sex eller å ikke ville ha sex ikke er galt noen av delene.
4. Jeg forteller venninnene mine at de er bra nok, flinke nok, og at det ikke er noe galt i å ta seg godt betalt i jobbsammenheng.
5. Jeg forteller meg selv at jeg er bra nok, flink nok og at det ikke er noe galt i å ta seg godt betalt i jobbsammenheng.
6. Jeg forteller gutter at de får «ta det som en dame.»
7. Jeg tar meg tid til det lille foredraget som kommer når noen jeg kjenner mener at jenter er snillere, mykere, mer omsorgsfulle og flinkere til å ta seg av folk rundt seg og at verden trenger kvinnelige verdier. Problemet med leksa er at det gjør at damer som ikke er på måten ovenfor ikke får lov til å være damer og at snille, myke og omsorgfulle menn ikke får være menn.
8. Jeg stiller spørsmål ved at gutter som er opptatt av klær og kosmetikk må være homser, og at jenter som er opptatt av fotball og bilmekking må være lesber. Seksuelle preferanser er ikke det samme som interesser, folkens.
9. Jeg trekker frem faktafeminisme-kortet og ler av alle som mener jenter snakker mer enn gutter, at kvinne er kvinne verst og at jenter passer til språk mens gutter har teken på realfagene. Sorry, men dette er påstander som er like velbegrunnede som at eskimoer har hundre ord for snø, og de begrenser folk i tillegg.
10. Jeg har en liste over jæskli flinke damer jeg kan hente navn fra når noen spør meg om jeg har idéer til foredragsholdere, konsulenter, skribenter, designere, programmerere og musikere. De som spør har nesten aldri flere enn to kvinnelige foredragsholdere på en liste over femten programminnslag, pussig nok.
11. Jeg tar plass og er synlig.

Dette er de innvirkningene feminismen har på dagliglivet mitt. Alle de politiske ståstedene kommer i tillegg. Alle punktene på listen over er ikke veldig bevisste handlinger, som er en av grunnene til at Prosalosas kommentar fikk meg til å tenke litt.

Så, kjære feministiske leser: Hva gjør du i praksis? Kom med innspill i kommentarfeltet eller skriv ditt eget innlegg.

Torsdag 10. september 2009

Kom på Oslo Twestival!

Sosiale media er et redskap du kan bruke for å gjøre ting. Twestival er et av prosjektene folk har satt i gang internasjonalt, og er lokale twitter-festivaler som skjer samtidig over hele verden for å finne penger og kompetanse til et godt formål.

Oslo Twestival går av stabelen 11. september kl. 17 på Onkel Donald og pengene skal gå til en organisasjon som heter Sabona. Hvordan man valgte ut organisasjon, sier du? Folk på Twitter foreslo en rekke organisasjoner, og vinneren ble kåret med avstemning.

Sabona er en liten, grasrotorientert organisasjon som driver med hjelpearbeid i Zimbabe. De startet med å undervise om HIV-problematikk på starten av 2000-tallet og gikk videre til å løse problem etter problem sammen med lokalbefolkningen.

Pengene som samles inn fra Twestival Oslo skal gå uavkortet til et undervisningsfond Sabona setter opp. I tillegg ønsker Sabona seg frivillig arbeid – både hjelp med hjemmesider, servere og andre ting.

Du kan også bidra med ting til selve arrangementet, som underholdning. Jeg har sagt at jeg kan bidra med å lese høyt og lage stemning fra scenen. Du kan se en full liste over hva folk bidrar med her.

Det koster 100 kr å komme inn. Billettpengene går til Sabona. Så: Jeg vet det er litt kort varsel, kjære lesere, men jeg synes det hadde vært veldig hyggelig om noen av dere tok turen innom ^_^

Mandag 27. juli 2009

Smartere miljøløsninger

Da jeg var liten miljøvernaktivist, likte man å dra en skillelinje mellom dem som mente miljøproblemene først og fremst måtte løses ved at folk reduserte eget forbruk og dem som mente at miljøproblemene først og fremst ble løst gjennom store samfunnsendringer og reformer.

Jeg har alltid vært «Ja takk, begge deler!»-damen. Det hjelper lite å bruke bærenett istedenfor plastpose når regjeringen går inn for gasskraftverk uten rensing, men det blir ikke mindre plastavfall om de bygger ut vindmøller over hele landet, heller.

Siden jeg ikke gidder å vente på at Oslo kommune skal la meg resirkulere plast og at det skal komme en plastposelov som vil gjøre like store endringer i vanene våre som røykeloven, kjøper jeg veldig stilige bærenett og sørger for å være bittelittegrann i forkant.

Genrelt sett finnes det to typer miljøtiltak du kan gjøre hjemme. Det ene går ut på at du bruker mindre av noe, eller bare kjøper miljømerkede og økologiske varianter. Det andre går ut på at du bytter ut et dumt produkt med et litt smartere produkt.

Jeg skal innrømme at det er den siste varianten som gjør meg i best humør. Jeg liker at vi finner opp nye, bedre løsninger på gamle, dårlige vaner.

Her er fem smarte miljøprodukter:

• Naken shampo og balsambar.
  Nei, vanlig butikkshampo er ikke så veldig kult. Ikke bare kommer det i plastbeholdere du ikke kan bruke på nytt – de inneholder masse gruff som først og fremst forsvinner ned i sluket. Lush har shampo og balsam i ett og samme såpestykke, og det er fullstendig fritt for kjemikalier, i tillegg til at det ikke er testet på dyr.

  

  Shampostykket kan bo i en fin tinnboks du kjøper med for en tier. Når det er slutt på shampoen, kjøper du et nytt stykke til boksen. Hørte jeg noen si: «Dramatisk reduksjon i plastforbruk?» Akkurat.

  

• Nett til frukt og grønnsaker: Ja, du vet at du kan bytte ut plastposer med bærenett. Du vet at det er lurt å kjøpe nakne produkter uten masse emballasje rundt. Men selv når du kjøper nakne frukt og grønnsaker, putter du jo dem i en tynn plastpose så de kan veies i disken.

  Dette produktet er gjennbruksposer i malarianetting du tar med i bærenettet og putter grønnsakene i istedet. Posen er gjennomsiktig og veier ittno mer enn den tynne plastposen du bruker til vanlig. Best av alt: Du kan vaske grønnsakene gjennom posen når du kommer hjem, siden netting som kjent er hullete.

• Kaffesil: Du har tesil. Den kan du bruke tusen ganger. Også har du kaffefilter du bare kan bruke én gang. Alle ser at dette ikke er smart design. Kjøp en kaffesil i metall og bruk istedenfor kaffefilter. Igjen og igjen og igjen og igjen.
• Mensbeger: Ja, en del synes det virker litt sært. Fremdeles: Hadde mensen vært et fenomen som ble introdusert i dag og vi skulle finne gode måter å ikke blø gjennom klærne på, hadde alle brukt mensbeger og Libresse hadde ikke hatt noen forretningsidé. Det finnes stilige tøybind også, selvsagt. Jeg har skrevet mer om mensbeger her.
• «Nei til uadressert reklame»-klistremerker. Det er nesten ikke et produkt en gang. Du bestiller, klistrer og reserverer deg mot 45 kg ekstra papiravfall i året. Er du lur, går du inn og avbestiller telefonkatalogen, også. Fordi du har Internet, for pokker.

Så enkle tips at selv at de som er skeptiske til klimaendringene burde kunne bli entusiastiske. Du kan ikke argumentere mot at forsøplingen er menneskeskapt, tross alt.

Tirsdag 14. juli 2009

Nei til datalagringsdirektivet! Ta stilling nå!

Du har fått med deg datalagringsdirektivet, ikke sant? Du vet – EØS-direktivet som pålegger Tele2, Nextgentel med venner å lagre all trafikkdata om alt du sender av sms’er, all epost, all internettaktivitet og alle telefonsamtaler i inntil to år. Prinsippet bak direktivet er at man skal overvåke alle prevantivt, i tilfelle du, jeg eller bestemoren din skulle slumpe til å gjøre noe kriminelt til neste år.

Datalagringsdirektivet er et EØS-direktiv med alvorlige konsekvenser for personvernet vårt. Å pålegge internettleverandørene å overvåke kundene sine er problematisk, å overvåke samtlige nordmenn prevantivt er mer enn problematisk. Personvernet er ansett som en menneskerett i følge EMK artikkel 8, i tilegg til at personvernet er regnet som en av grunnstenene i demokratiet. Et direktiv vi ikke kan være likegyldige til, for å si det pent.

Og hva gjør regjeringen? De er helt stille. Selv om de to ivrigste Nei til Eu-partiene, SV og SP, sitter i posisjon, har de bare sagt at de skal ta stilling til direktivet senere, og de vil ikke diskutere det. Derfor har vi laget et opprop for å tvinge regjeringspartiene til å ta stilling til direktivet. EØS-avtalen gir oss retten til å reservere oss mot enkelte direktiver, og Datalagringsdirektivet er en utmerket annledning til å bruke den.

Ble du engasjert? Du kan signere et opprop mot datalagringsdirektivet her. Du kan melde deg inn i Facebookgruppen her. Du kan delta i Liberalerens epost-kampanje. Du kan blogge om datalagringsdirektivet selv, eller twitre om direktivet med hashtaggen #dld.

I tillegg har jeg lyst til å utfordre en del partipolitiske bloggere til å skrive noe om direktivet. Om ikke regjeringen tar stilling, synes jeg godt at Snorre Valen og Fredrik Mellem kan forklare hvorfor de eventuelt er for eller mot å reservere seg mot direktivet.

Bloggere som står bak oppropet:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat – Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker – valgprognose
Vampus, Blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger

Bjørge Solli, Blogger
Bjørn Smestad, Lærer
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett