Onsdag 18. februar 2009

Slik ser en kriminell ut – Pirate Bay-kampanje

«Betaler du for programvare?»

Vi sitter rundt bordet og diskuterer Photoshop-bruk. En av jentene har ikke nyeste utgaven av Adobe-pakken – hun har ikke råd til å kjøpe den. «Herreguuuud!» sier en av de mindre datakyndige venninnene. «Betalte du for Word også, da eller?» Jeg eier noen få filmer – jeg eier Lord of The Rings-filmene i fine bokser.

Jeg eier samlerutgaver som ser fine ut i hylla. Ellers har Mr. Jackson og jeg 350 gig ruskomsnusk på hjemmepc’en vår – en god blanding av spill, musikk, film og programvare – mer ulovlig materiale enn det The Pirate Bay går i retten for nå.

De “kriminelle” i The Pirate Bay-saken er deg, meg og naboen min. Jeg har vært med på å utforme en støtteaksjon for The Pirate Bay for Rødt med utgangspunkt i dette.

Den heter This is what a criminal looks like og er en side der du kan laste opp bildet ditt for å vise plate og filmbransjen at skurkene de jakter på er kundene og fansen deres, at det er vanlige mennesker. Det er en internasjonal kampanje og målet er å få så mange bilder som mulig.

Vi lanserte siden for en time siden, og har fått 126 bilder siden da. Har du noensinne lastet ned noe ulovlig, så sleng deg på! Og er du skikkelig engasjert, så kan du jo kombinere det med Martin Bekkelund og Magnus Kolstad sin kampanje – last opp et bilde av deg selv med sjørøverlapp over øyet (c:

Du kan følge rettsaken mot Piratbukta her.

Og ja – dette er et meme:
Jeg tægger dere til å laste opp bildet deres og skrive om The Pirate Bay og fildeling (lengre innlegg kommer fra meg når jeg er mindre busy) – eventuelt skrive om hvorfor du ikke blir med i noen av støttekampanjene:

Peter André Jensen, Thomas Moen, Kristin Wangen, Jannekake, Junkfoodjunkie, Marina, NRKbeta, Eirik Newt, Avil – og alle jeg ikke har nevnt i slengen (c:

Og ja- her er bilde av meg lastet opp. Fint, ikke sant?

Tirsdag 17. februar 2009

Et glimt av et eller annet

Plutselig innså jeg at alt jeg var redd for at noen skulle bruke mot meg i 2007, har blitt forvandlet til egenskaper folk gir meg komplimenter for i 2009. Jeg har tatt gammel, sur skam, polert den og hengt den til pynt. Det funker.

Mandag 16. februar 2009

Små ting som gjør meg lykkelig:

Te:

Farveblyanter:

Muffins:

Sushi i alle former:

Såpebobler:

Motivational posters:

Sosiale media:

Alle bildene er funnet via vi.sualize.us. Du finner flere ting som gjør meg glad, samt navn og url til alle som har tatt bildene over på profilen min.

Lørdag 14. februar 2009

Til Mr. Jackson på Valentinsdagen:

I tilfelle du lurte på hvor høyt jeg elsker deg, lizzom.
Den fine asjetten kan du kjøpe her på etsy.

Tirsdag 27. januar 2009

Jeg tror på gratis luksus

Igår stod jeg med tonn på tonn silke, fløyel, blonder og myke bomullstoffer mellom fingrene. Mr. Jacksons magiske tante har jobbet med kostymer i årevis og samlet tekstiler, klær og syutstyr nok til å lage en revy, et historisk drama og en moteoppvisning i løpet av få timer. Best av alt? Jeg fikk lov til å forsyne meg.

Du skjønner – jeg er ikke så glad i butikker. Jeg liker ikke å kjøpe smykker. Jeg liker ikke å traske klesforettninger. Derimot elsker jeg hauger av brukte perlekjeder jeg kan klippe opp og putte i esker og massevis av gamle plagg man kan prøve. Jeg liker gjenstander med fortellinger.

Jeg liker tomme parfymeflasker, bulkete pudderdåser, underkjoler i silke med en liten rødvinsflekk på maven, jeg liker gamle skatter som kan få nytt liv. Det er så mange ting som finnes allerede, som ligger gjemt i skap, som ingen har vist omsorg.

I løpet av året som gikk har jeg opparbeidet meg en diger samling perler av ymse kvalitet, basert på smykker folk ikke vil ha mer. Jeg har sittet med avbitertang og lirket ut de fineste anhengende, skiftet kjeder, reparert låser og satt sammen helt ny pynt. Nå har jeg ruset meg på fine, gamle klær og får med meg en symaskin med hjem. Mer dop.

Det er mulig det kommer en del bildeserier av alt det rare jeg har fått. Vips, så er Revolusjonært Roteloft en brukt-mote-blogg.

Tirsdag 27. januar 2009

Om å bli forsket på

Det er så mye jeg ikke visste om forskning. Som at du får kaffe og kake mens det pågår, at du blir tatt opp på bånd og rundspurt av noen som har lest bloggen din grundig.

Jeg regner med at flere har fått den sjarmerende henvendelsen fra UIO-stipendiaten som forsker på forskjellen mellom hvordan kinesisk ungdom og norsk ungdom fremstiller seg selv på Internett. Hvis du føler deg ung nok til å gå for ungdom – still opp på intervju.

Jeg tenkte det kom til å ta ca. en time, men brått hadde vi det så knallfint at vi diskuterte kinesisk sensur og Tao Te Chin og glemte alt om bloggen. Noe av det beste var følelsen av å måtte forsvare, forklare og utdype alle bevisste og ubevisste valg på bloggen – fra taglinen «litteraturbedreviter, feminist, kommunist og forfatterspire med konstant skrivekløe» til skillet mellom det offentlige og det private.

Stikkord: Fiksjonalisering, selvbiografi i bevegelse og blogginnlegg som sjanger. På noen timer hadde jeg lært mer om Kina enn jeg har gjort på timers nyhetlesning og planlagt flere metabloggingstekster enn jeg har godt av.

Dette er bare et kjapt innlegg for å si at «Hey, dama er knall, prosjektet er bra og du bør stille opp om du får en eposthenvendelse!» Aww, forskning. Det redder verden, og du får kake på kjøpet.

Søndag 25. januar 2009

På forsiden av Fredrikstad Blad idag

Svigermor er snill. Selv om jeg skal få abonnement på lokalavisen og kunne lese mine egne og andres tekster, slik at jeg skal kunne få gleden av å følge de spennende diskusjonene på baksiden (Jeg har mistet søppelkassen min! Mette-Marit burde rette seg opp i ryggen! Tørre vafler på bedehusbasaren!) og se siste krumspring fra Frp-ordføreren med et uavklart forhold til Bandidosgenseren sin, har ikke avisen begynt å lande i postkassen ennå.

Da vet svigermor råd og tar bilde av avisen til meg. Jeg tenkte jeg skulle dele det med dere. Og nei, artikkelen ligger ikke på nett. Jeg skal spørre redaktøren om jeg kan få poste det på bloggen etterhvert. Bilde er bedre enn ingenting, da.

Jess. Her står jeg og gliser i overskriften.

Her ser du den snasne illustrasjonen de har laget til artikkelen min.

Gjett hva som er neste fristen min? 8. mars! Kunne ikke vært bedre!

Onsdag 21. januar 2009

Fire dager uten oppdateringer – ny rekord

Nei, jeg har ikke blogget de siste dagene. Jeg har vært i Bergen, ellers så har jeg skrevet på prosjekter som ikke er bloggrelatert. Her er en kort oppsummering av hva jeg har gjort de siste dagene, skrevet med et lettere tabloid perspektiv:

Derfor har jeg ikke fått blogget:

1. Jeg har spist rå flyvefiskrogn. En logisk grunn til å ikke blogge.
2. Jeg har kjørt Fløybanen og hoppet så mye opp og ned på toppen av Fløyen at Mr. Jackson fikk høydeskrekk og måtte trøstes. En selvsagt grunn til å ikke blogge.
3. Jeg har brukt tiden på å skisse masse fine trollmenn, kaniner og pene menn til en tegneserie jeg lager, som skal stå på trykk i papirutgaven til Fritanke om alt går etter planen. En god grunn til å ikke blogge, og en god grunn til å melde deg inn i HEF hvis du ikke allerede har gjort det. Du vil jo ha tegneserien min i posten, hmm? (c:
4. Blitt «Søndagsgjest» hos Fredriksstad Blad. Dette innebærer at jeg skriver en kommentar til dem hver sjette uke. Jeg leverte min første tekst i går, etter en interessant misforståelse mellom redaktøren min og meg. 4500 tegn er ikke det samme som 4500 ord, rett og slett. Godt jeg er en rå jævel på å kutte tekst. Nei, det ble ikke noe blogging av det. Følg med i Fredriksstad Blad på søndag om du er østfolding og intressert.
5. Vunnet den mest prestisjetunge bloggkåringen til nå: Latterligs kåring av norgest dårligste blogg. Jeg slo de andre ned i støvlene, med type en stemme mot 15 stemmer. Jeg har en vag mistanke om at de femten utgjør en gruppe av mine nærmeste familie og venner, som fant bloggkonkurransen via statusoppdateringen min på Facebook. Vel, jeg fikk muligheten til å smykke meg med tittelen «Norges Dårligste Blogger». Her er et bilde av den utrolig fine premien, Den Grønne Brødskalk:

   Dessverre, kjære lesere, merket jeg ikke at jeg hadde vunnet vidunderet før det hadde gått et par ukers tid, og ble dermed diskvalifisert. For dårlig til å være Norges dårligste blogger. Der har du meg

6. Hatt den store bloggnoiaen. Jeg har to og åtti lagrede utkast til blogginnlegg, og jeg har ikke fått meg til å publisere noen av dem. Jeg lurer på om dette er et tegn på at jeg er i ferd med å utvikle kritisk sans. I såfall ser det dårlig ut for Roteloftet fremover…

Jess, da satser jeg på at alle var oppdatert på hva som skjer med moi om dagen? Når det gjelder premiene i tegneseriekonkurransen, er de littegranne forsinket pga serieprosjektet nevnt ovenfor. Beware, de kommer plutselig ^_^

Lørdag 17. januar 2009

Bergen, en statusraport

Jeg ligger på magen på et gulv med vegg til vegg-teppe. Over meg henger det en sky av origamitraner.

Jeg har fått så mange klemmer at jeg kommer til å gløde i mange dager av ren, menneskelig varme. Rommet var fylt av blide ukjente, gamle kjente og mennesker jeg bare kjenner via Internet som plutselig fikk blikk og mimikk. Mulig det å reise rundt og holde innledning og skrive navnet sitt i bøker er en jobb, men det gikk som en lek. Best av alt var å treffe igjen gamle heltinner fra jeg var tenåring, de barskeste damene som alltid får meg til å føle meg bra. Bergen er full av sånne, skjønner du. Ja, jeg tror kanskje bra damer oppsummerer Bergen for meg. Enten de lager pene ting, stilige nettsider, blir smarte jurister, dyktige mekanikere eller rett og slett organiserer folk til å gjøre verden til et bedre sted, så bor de her. Mr. Jackson og jeg ligger rett ut på gulvet og gliser. Utenfor vinduet der vi sover, sitter Bobben, verdens feteste due, i en haug av duebæsj.

Jeg vet ikke helt om jeg vil sove, danse eller begge deler. Yay.

Tirsdag 13. januar 2009

Unnskyld, men jeg må sveve litt

Av og til må jeg danse rundt i stua. Jeg skiter i at jeg ikke er fem år – det er morsomt å snurre rundt med armene ut til siden. Det er morsomt å hoppe opp og ned.

Når jeg ikke er redd for irrasjonelle ting, når jeg ikke slåss mot indre vindmøller, når stormen stilner inni meg er jeg veldig lett å glede. Jeg blir så glad at jeg letter fra bakken. Ikke mye, ikke noe flyving og flaksing, bare fem små centimeter mellom føttene mine og asfalten. Unnskyld, men jeg må bare sveve litt.

Hukommelsen er broen mellom fortiden og her og nå, og noen ganger når jeg svever, sklir minner av andre ganger jeg har svevd gjennom gatene inn mellom daglige gjøremål. Jeg er fjorten, det er sommer og sent på natten. Jeg har kysset noen. Jeg har drukket noe i smug. Jeg har et hav av fridager foran meg. Luften er tung av hegg og syrin og jeg svever opp tomme sykkelstier og ned tussmørke skogsveier.

Jeg er en av dem som lagrer alt. Jeg husker ikke bare det stygge noen sa til meg i fjerdeklasse, jeg husker hvor vi satt, hva jeg hadde på meg, hva jeg følte, hvor jeg løp, jeg husker alle gangene jeg gulpet fornærmelsen senere og alle detaljene rundt det. Heldigvis husker jeg alle de fantastiske øyeblikkene, også.

Ikke bare de store, jeg husker den gangen jeg stod i regnet og var glad fordi det surklet i skoene. Jeg husker den morgenen Mr. Jackson og jeg skulket skolen fordi vi måtte gå tur i nysnøen. Jeg har med meg alt det fine og alt det triste hvor enn jeg går. Bagasjen min er like bipolar som meg. Den er lett-tung-lett-tung-lett. Idag er den helium.

Unnskyld, men jeg må sveve litt. Unnskyld, men jeg må skrive usammenhengende blogginnlegg om hvor blid jeg er. Jeg bruser over idag.