Fredag 13. november 2009

Gratulerer med dagen, bloggen!

En sen kveld 13. november for tre år siden satte jeg meg ned og opprettet en blogg på wordpress.com. Bloggen fikk navnet «Revolusjonært roteloft» fordi jeg var i det kreative hjørnet og jeg satte i gang med å fylle den med alt jeg hadde lyst til å fylle den med.

Det har jeg fortsatt med frem til idag. Jeg har nå blogget like lenge som jeg gikk på videregående. Like lenge som jeg var ulykkelig forelsket i den første jenta i mitt liv. Jeg har blogget gjennom en like stor bit av livet som jeg gikk på ungdomskolen.

Jeg har blogget like lenge som jeg kjente Mr. Jackson før jeg giftet meg med ham. Tre år er ikke mye, men mye kan skje på tre år. Bloggen og jeg har beveget oss fra en tilværelse der vi var nesten hemmelige til en tilværelse der folka på legevakten flirer og spør om ikke Virrvarr skal blogge dette mens de undersøker meg både her og der.

Jeg har fått nye venner, nye jobber, nye muligheter og et nytt liv mens jeg har skrevet bloggen. Jeg har begynt å tro på mine egne evner. Jeg har fått lov til å prøve, feile, sprelle, forandre mening, rote, sprudle og herje så mye jeg bare har villet.

Og – viktigst av alt: Det har vært mulig på grunn av dere. Denne bloggen ville ikke vært denne bloggen uten dere som leste. Det er dere som gjør bloggen til en summende bikube av erfaringer, kompetanse, kos og konflikt.

Det er dere som utgjør påvirkningskraften, engasjementet og initiativet. Jeg setter sånn pris på dere, hver i sær. Du har vært uvurdeerlig. Du også. Også deg, da. Alle som har kommentert i introduser deg-tråden.

Alle som sniker seg inn og leser anonymt om natten. Alle dere som sender lenkene mine videre i ulike fora. Du er viktig. Det er deg jeg har lyst til å feire på bloggbursdagen i år.

Derfor: Som dere har fått med dere, er det fest for bloggen idag. Men alle kan ikke gå på fest, og noe av feiringen bør være her på nett, også. Det er jo nettgreier vi feirer. Jeg har noen forslag til bloggbursdags-aktiviteter. Du velger hvem av dem du har lyst til å være med på.

Bloggen og jeg ønsker oss:

1. At du tar deg tid til å skrive noe. Lenk gjerne til dette innlegget. Publiser det i kommentarfeltet om du ikke har noen blogg. Det kan være hva som helst. Poenget er at du tar deg tid til å sette tekst til verden.
2. Hvis du har en blogg: At du tenker gjennom hvordan bloggen din har påvirket livet ditt. Skriv gjerne om det. Kommenter gjerne om det.
3. At du som leser feirer deg selv. Du vet best hvordan. Fortell gjerne om feiringen din her i kommentarfeltet.

Torsdag 5. november 2009

Det er ikke noe marked i deg

Litt forhistorie:

Aschehoug kontaktet meg i våres og lurte på om jeg ville søke på Sakprosaskolen deres. Jeg sa «Haha, det kan dere tro. Jeg har operert ut tre visdomstenner, spiser morfin og paralgin og har ingen hjerne.» Svaret jeg fikk var: «Vi bare utsetter søknadsfristen din! Kom! Kom!»

Jeg søkte på et bokprosjekt, bokprosjekt A. Forlaget sa: «Du skriver veldig bra, men vi tror ikke A kommer til å selge så mye. Men du vet jo masse om B! Du kan jo skrive om B?» Også tenkte jeg «Jo, det kan jeg godt». Forlaget sa «Bra, B er fint, men du må komme igang kjapt, helst før skolen begynner!»

Så jeg setter igang og bruker sommerferien til å skrive B. «B bør helst være ferdig til våren» syntes forlaget. Sakprosaskolen følger meg opp hele veien, og jeg skriver som en gal. Du vet, Internet. Sånn som jeg pleier.

«Søk stipender» sier de på forlaget. «Søk Fritt Ord. Si at du er hos oss. Søk i vei!» Så jeg søker penger til prosjekt B. Og sender inn til forlaget for at vi skal lage intensjonsavtale.

Jeg hører ingenting. Ingenting litt til. Ingenting enda litt til. Jeg spør. Sakprosaskolen spør. Plutselig er jeg på en helt annen avdeling med en helt annen redaktør jeg aldri har hørt om eller møtt som plutselig idag sier til meg at de ikke vil satse på prosjekt B likevel fordi det ikke kommer til å selge. Teksten er fabelaktig og alt det der, altså.

Også sitter jeg og bare «Ikke selge? Jeg har solgt ut førsteopplaget av Jenter som kommer! Vi solgte femhundre bøker på forhåndsbestilling! Faglitterære debutanter regnes med å selge 0 bøker. Jeg har fått inn forhåndsbestillinger på bok B allerede! Jeg har holdt førti foredrag med utgangspunkt i den jævla boka! Hvor mye er å selge godt?»

Det beste er at redaktøren som har avvist meg aldri har møtt meg, aldri har diskutert prosjektet med meg og neppe har googlet meg en gang. Det føles som om jeg har søkt på en jobb jeg er blitt oppfordret til å søke på, og får beskjed om at jeg har skrevet verdens beste søknad, har en ideell CV, men ikke får komme på intervju fordi de regner med at jeg ikke kan snakke med folk.

Uten at vi har snakket sammen før, altså. De bare gjetter på det ut fra at jeg har jobbet så mye med datamaskin, alle vet at nerder er asosiale osv osv. Også sitter jeg er og vet at jeg er Norgesmester i å gå på fest alene og bli kjent med alle, og at avvisningen skjer på grunn av noe helt annet enn innsendt tekst.

Jeg har twitret og facebooket og ringt og sutret og har fått henvendelser fra fire nye forlag siden i dag morges. Egentlig burde jeg være kjempefornøyd, siden jeg tross alt har fikset og først og fremst vært sint, ikke trist. Jeg er jo ganske sjelden sint på mine egne vegne.

Og likevel, nå som adrenalinet er på vei ut av kroppen, så er jeg så gåen at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Hva prosjekt A var? En bok om feminisme. Hva prosjekt B er? En bok om sosiale media. Men det er ikke noe markedsgrunnlag i sånne nettgreier, har Aschehoug bestemt seg for i andre omgang. Det er best å satse på sikre kort i nedgangstidene. For som du vet, kjære leser: Det er ikke noe marked i deg.

Lørdag 31. oktober 2009

Rise and shine

Jeg fikk en lang klem av en dame som var så glad for at jeg får til å gjøre det jeg har lyst til. Jeg har klemmen på innsiden fremdeles. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, Internet.

Jeg har forandret meg mye siden i fjor. Jeg har lært en masse ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle lære. Jeg har greid en masse ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie.

Jeg blir glad når jeg får komplimenter, jeg gremmes ikke over at noen kan være så dumme at de tror jeg har noe å fare med. Jeg har lært meg å si nei uten å få noia.

Jeg har lært meg å lønnsforhandle uten å underprise meg. Jeg har lært meg å sette grenser. Jeg har lært meg å si «pytt, pytt». Jeg har lært meg å levere arbeider jeg ikke synes er perfekte.

Jeg har lært meg å takle kritikk. Jeg har lært meg å like meg selv. Jeg har lært meg å senke skuldrene. Jeg har lært meg å ta pause. Jeg har lært meg å reise meg opp igjen. Jeg lærer fremdeles.

For et år siden gjemte jeg meg bak et søppelspann og satt der i to timer uten å greie å røre meg fordi alt hadde hengt seg opp. For et år siden greide jeg ikke mer en to ting pr. uke.

For et år siden var alle redde når jeg gikk til butikken alene. For et år siden var jeg alltid på nippet til å falle.

De siste ukene har vært vanskelige og uoversiktlige. Jeg har stått i stormen uten å knekke sammen. Gale damen er i ferd med å betraktelig mindre gal. Jeg har aldri hatt så godt veigrep før i hele mitt liv.

Torsdag 29. oktober 2009

If I only had a brain

Jeg er på tur. Det er offisielt.

Jeg bommer på deadlines, klarte å skrive opp feil tidspunkt på begge arrangementene i forrige blogginnlegg, leverer tekster som er for korte eller for lange om jeg leverer noe, glemmer å svare på tekstmeldinger, sletter eposten du sendte meg ved en feil og søler kaffe i tastaturet på datamaskinen.

Jeg banner og syter fordi jeg plutselig ikke greier å låse opp døra, før det går opp for meg at vent, jeg bor jo ikke i Ullevålsveien 109 A. Jeg bor i Ullevålsveien 109 B! Buuuuhu!

Jeg ringer Kajsa og spør etter Ken, jeg svir brokkolien og knuser alt som ikke er skrudd fast og støpt i betong. Hvis du lurer på om du har gjort noe galt: Det er ikke deg. Det er meg.

En lenke til en tegneserie som beskriver hvordan jeg har det.

Lørdag 24. oktober 2009

Hvordan er nettsidene til fremtidens lokalavis?

Kjære medbloggere, twitrere, lesere og netthoder!

Neste uke skal jeg til Fredrikstad Blad og snakke for dem om Internet. Jeg skal snakke om hva man bruker nett til, hva man kan bruke nett til og ikke minst: Hvordan de kan bruke nettet bedre. De skal relansere nettsiden sin utover, og jeg skal bidra på inspirasjonssiden.

Nå er det sånn at tilsammen er dere lesere veldig mye lurere og mer orientert enn meg. Derfor lurte jeg på om dere vil være med i prosessen.

Spørsmålene mine til dere:

• Hva er det mest interessante/nyskapende/bemerkelsesverdig dere har sett på nettavisfronten? Det kan både være norske og internasjonale nettaviser, og det kan være blogger med nyhetspreg.
• Hva savner dere hos nettavisene? Hvis du er fra Fredrikstad: Hva savner du på FBs sider?
• Hvis du er journalist selv: Hva er rådene dine til redaksjoner som skal utvide nettaktiviteten sin?

Kort sagt: Hvordan bør nettsidene til fremtidens lokalavis være? Ordet er fritt! Svar her i kommentarfeltet eller på egen blogg!

Søndag 18. oktober 2009

Mantra for morgendagen

Det er på tide å skrive nå. Å la selvkritikken slippe taket som størknet skolelimflass fra barnefingre. Det er på tide å svømme ut i språket, selv om det er alt for kaldt til å begynne med.

Det er på tide å miste pusten mellom ordene. Det er på tide å nesten drukne i litteraturen og skrive videre av ren selvoppholdelsesdrift. Det er på tide å myrde og skape. Å ikke gi opp.

Det er på tide å skrive nå.

Tirsdag 13. oktober 2009

PS: Jeg blir pensum

Er du elev på videregående og bruker norskverket Spenn? Er du lærer på videregående og underviser i norskverket Spenn? Da kommer du til å undervise i meg om ikke så lenge!

Nærmere bestemt: I mitt kapittel om tegneserier og mine tegneserie-eksempler. Det er også mulig du kommer til å undervise i kapittelet mitt om blogging til samme læreverk.

Til alle dere andre som ikke går på vgs: Cappelen Damm har Spenn som digitalt læreverk, så dere kan lese det på Internet.

(Og til dere som lurer: Dette er ikke Årets Bokprosjekt. Det er et litt mindre prosjekt, men fortsatt veldig artig!)

Mandag 12. oktober 2009

Huskeliste for dårlige dager:

PS: Min personlige

1. Kom deg opp. Ikke bli liggende. Nøkkelen er bevegelse.
2. Bruk lang tid på badet. Skrubb det kjipe vekk. Hold deg fast i lebestiften.
3. Ta på deg de fine klærne.
4. Reduser todolisten til et levelig minimum. Du skal tre ting idag, ikke ti.
5. Om mulig: Sørg for at de tre tingene er å spise, gå en lang tur og ringe en venn.
6. Skriv. Tving pennen i gang.
7. Drikk kaffe. Drikk te. Drikk brus. Drikk det du vet får deg til å samle deg.
8. Legg vekk datamaskinen. Du surfer deg aldri gladere. Du chatter deg aldri mindre stresset på msn.
9. Pust.
10. Se deg rundt.
11. Skru på musikk.
12. Aksepter at du ikke får flyttet fjell idag. Eller, enda bedre: Aksepter at å komme gjennom dagen er fjellet du får flyttet idag.
13. Legg deg tidlig, så du får nok søvn.
14. Ikke slå deg selv i hodet om du ikke kommer lenger enn punkt to.

Har du en huskeliste til de dårlige dagene?

Lørdag 3. oktober 2009

Hei, bloggen!

Virrvarr: Puh! Huh! Nå har jeg ikke skrevet i deg på nesten en uke! Det er så mye som skjer her! Jeg er helt pumpa!

Bloggen: Det er greit. Jeg er aldri helt alene her. Leserne kikker stadig innom og lager litt liv selv om du glimrer med ditt fravær.

Virrvarr: Jojo, men det er slitsomt for meg å ikke blogge! Det føles litt som å ikke få pusse tennene. Det føles ut som om jeg har falt ut av en vane.

Bloggen: Hva er det du gjør som er så tidkrevende, da?

Virrvarr: Eh. Jeg forsøker å slappe av?

Bloggen: Lol, og det gjør at du kommer utslitt og anpusten tilbake til meg?

Virrvarr: Jeg er ikke noe flink til «slappe av»! Det vet du! Jeg har brukt tiden på å gå tur i skogen, få angst, gjemme meg under skrivebordet, få krampe i nakken, glemme alle avtaler og stresse med den siste boken jeg holder på med…

Bloggen: Apropos: Skulle ikke du gi meg et skikkelig innlegg om den boken?

Virrvarr:… Ikke før intensjonsavtalen er i boks.

Bloggen: You tease.

Virrvarr: Det er så flaut om det oppstår et eller annet knot, også må hele verden få vite det vs at bare jeg vet det, ikke sant?

Bloggen: Jøss, er du blyg?

Virrvarr: Er det et sånt sjokk?

Bloggen: At Virrvarr «Fittepositiv Gale damen» Roteloft er blyg? Jess.

Virrvarr: Bla-bla, detaljer, detaljer. Jeg ville egentlig bare stikke innom og si at jeg har prøvd med en liten bloggpause fordi jeg var stresset og skulle slappe av og at det egentlig fungerte mot sin hensikt.

Bloggen: Djizz. Skriv løs, emo kid. Du er på Internet, for pokker. Jeg er ikke redaktøren din.

Virrvarrr: Haha. Da tror jeg vi trykker publish, jeg.

Lørdag 19. september 2009

Åpen mikrofon, åpent kommentarfelt

Idag har jeg hjernen på halv stang, to deadlines som kryper mot meg, tusj på fingrene og et enormt behov for kaffe. Kort sagt: Jeg har ikke tid til å skrive et blogginnlegg.

Nå har jeg sett at en del ytenlandske blogger opererer med åpne innlegg: Korte innlegg med et eller flere diskusjonstemaer der kommentarfeltet får boltre seg og snakke seg i mellom.

Jeg er litt usikker på om dette vil fungere så godt her, siden veldig mange av leserne mine allerede skravler seg i mellom på Twitter. På en annen side er det mulig til å skrive mye lengre og trådet i kommentarfeltet mitt ^_^

Tre ting dere kan snakke om:

1. Skriver du på noe nå? I så fall: Hva? Artikkel, blogginnlegg, Den Store Fortellingen?
2. En kjent Gandhifloskel lyder: Be the change you want to see in the world. Er det et utsagn du forholder deg til? Hva slags forandring vil du se? Hvordan er du den?
3. Noe du har hatt lyst til å si til noen/verden/meg/ som du ikke har funnet noen annledning til å si før? Ordet er fritt. Si det her. Vær anonym hvis det gjør det enklere.

Husk at det er lov å bare svare på andres kommentarer, også. Snakk, så slenger jeg inn replikker fra skrive og tegne-tilværelsen innimellom, jeg også.