Arkiv »
Arkiv for kategorien ‘Akkurat nå’
Fredag 21. november 2008
Fem barske bokmesseopplevelser:
- Grevinnen og jeg klarte å fange oppmerksomheten til en sal full av ungdomskole- og videregåendeelever. Ja, de spontanrødmet. Ja, de satt som fjetret. Og gjett om de fulgte med!
- Jeg innså at jeg er hakket mer…vulgær enn Grevinnen. En jente ville ha signert en bok til venninnen sin – det skulle være en julegave. «Skriv noe dirty!» fniste hun. Grevinnen skriver: «Kjære (tilfeldig navn)! Håper du koser deg masse med boka
» Jeg lirer av meg «Runk og pul, trivelig jul og godt, vått nyttår!» uten å tenke meg om.
- Det uforglemmelige blikket til foredragsansvarlige da vi tok frem rekvisittene til showet vårt. Vinylhansker, gladpack, glidemiddel og neglefil er da helt naturlige ting å hale ut av håndveska? Virrvarr forklarer safe sex, og eier ikke skam: «Hvis du legger plasten her, og slikker her…»
- Å holde klitorisforedrag med bilder på stoooor skjerm på Spartacus-standen mens Bibelselskapet hadde noe andaktish i båsen rett overfor oss. «Dette er standardfitta!» «La oss høre Herrens ord…»
- Denne episke samtalen mellom meg og en av redaktørene på Gyldendal:
Virrvarr: Åh! Bøker! *blar i en katalog*
Damen: Ja, du er vel her med en bok selv, er du ikke? Jeg kjenner deg igjen fra avisen!
Virrvarr:Jupp, Jenter som kommer! *vifter med boka si*
Damen: Utrolig bra prosjekt! Hvilket forlag kommer dere ut på igjen?
Virrvarr: Spartacus.
Damen: Er ikke det et litt …lite forlag for en sånn utgivelse?
Virrvarr: Vel, vi spurte jo dere først, men dere avslo ^_^
Damen: Ups. Seriøst?
Virrvarr: Ja, sånn kan det gå! *gliser så selvgodt at hun burde bures inn*
I tillegg kan nevnes at Kristin Storrusten var teknisk sjef for foredraget vårt, og klarte å roe meg ned, klappe meg på hodet, gi meg vann, sørge for at jeg fikk mat og reddet dagen på alle måter. Jeg tror de eneste som var mer takknemlig for Kristins innsats enn jeg var Mr. Jackson og Mr. Jackson (den eldre), som var Virrvarr-vakter.
Fredag 14. november 2008
Vi står på taket over Fisk og Vilt. Selskapet syder under presseningen som er spent over bakgåren. Vi er alene i et Mary Poppins-landskap og hvert øyeblikk kan det komme en flokk dansende feiere forbi oss. Jeg svever over byen, og du holder meg fast, så jeg ikke skal fly opp over hustakene og ikke komme ned igjen. Vi har ikke sett hverandre på lenge, men du er her i kveld. Du kom fra Trondheim. Du holder meg i hånden.
«Skal vi snakke om hvordan vi har det?» spør jeg. «Nei,» sier du. «Vi har det for vanskelig til det, begge to. Og ikveld er magisk.» «Da skal jeg ikke spørre deg om studiene?» «Nei.» «Og du skal ikke spørre meg om familien?» «Akkurat.» Vi står i branntrappen, opp mot murveggen og himmelen er mørkeblå. «Vet du hva jeg vil si til deg idag?» spør jeg. «Nei?» sier du. Du smiler. Det er et lykkelig, vemodig sorgsmil.
«Jeg vil fortelle deg hvor vakker jeg synes du er. At du alltid har vært den vakreste jenta jeg har visst om siden vi traff hverandre. Det er lenge siden nå, men du er – du er mer enn pen. Du er avsindig heit. Du er fantastisk.» Jeg lukker hendene dine mot de mye kinnene dine. Du er hundre prosent ferskenfløyel, du er harepussnute og silkehår. Vi kysser oppe på taket. Vi kysser fordi natten er magisk, fordi livet består av øyeblikk, fordi boken min er bokhandelen og fordi vi har elsket hverandre så lenge.
«Jeg kysset henne!» jubler jeg til Mr. Jackson etterpå. «Så bra!» gliser han.
Jeg får en mikrofon, en rosa parykk og en bok. Alt går bra. Jeg klemmer så mange mennesker at jeg kjenner meg elektrisk oppladet av pur glede. Applaus er rus. Og jeg får prate masse om puling.
Hvordan lanseringsfesten var, sa du? Du kan lese om den hos Lothiane, Tips&Trics, Kristin Storrusten, SerendipityCat og el Vera, også.
Mandag 3. november 2008
Jeg fikk en mail fra forlaget idag angånde Jenter som kommer. Den begynte sånn:
Boka har kommet fra trykkeriet! Den ser meget bra ut. Dere kan signere så mange bøkerer dere måtte ønske.
Jeg er hyperventileringslykkelig. Til orientering. Vi fortsetter muligheten til å forhåndsbestille Jenter som kommer portofritt til og med 9. november. Vi sender dem ut den 10. Og ja, bestiller du får du signert utgave. Grevinnen og jeg øver på fancy krøllunderskrifter og fine drodlerier bare for deg.
Og vet du? Jeg skiter litt i om dere liker den eller ei. Jeg har byttet ut «Angst! Ingen kommer til å like den!» med «Omg! Min bok! På ordentlig papir! Med en PERM!» Og vet du? Den har smussomslag, sidetall og ordentlige kapitler, også! Snakk om superduperfancy!
Søndag 2. november 2008
Glem det at du er en betalt kleshenger. Glem det at du må veie avsindig lite og at favorittmaten din må være selleri. Glem alle de stygge klærne. Glem følelsen av å se trynet ditt smurt utover schvæære H&M-plakater og dobbeltsider i Elle. Det er slitsomt å bli fotografert. Du blir sulten, sliten, får krampe unevnelige steder og lider mens du skal smile søtt, ikke blunke, ikke røre deg, ikke le, ikke klø deg, ikke senke armen. Jeg har blitt fotografert i fem timer i dag og er mørbanket.
Jeg jogget i går og i forgårs. Ja, jeg ble støl. Ja, jeg ble andpusten. Men jeg stod ikke med lyskastere i fjeset og så fingrene mine begynne å vibrere i takt med vibratoren jeg holdt i. Jeg falt ikke sammen av utmattelse etter å ha stått stille med et stivt glis. Det gjorde jeg idag. Jeg har lekt orgasmedemonstrant, ligget under en dyne med sexleketøy hengende fra taket i fiskesnøre og latt fingrene mine posere med latexhansker.
Greit, jeg finnes ikke fotogen. Greit, jeg har problemer med å se forskjell på en rifle og et fotografiapparat. Greit, så har jeg et enormt behov for å hoppe opp og ned, og det er ikke kompatibelt med å bli tatt bilde av. Jeg skal aldri bli modell. Det er slitsomt og kjedelig. Under mitt favorittintervju til nå ble jeg bedt om å tegne meg selv. Det var mye bedre.
Vel – bildene kommer til å være i Dagbladet Fredag førstkommende fredag. Muligens på forsiden. Jeg hadde ikke regnet med all denne fotograferingen da jeg fant ut at jeg skulle skrive bok, altså. Virkelig ikke.
Torsdag 30. oktober 2008
«Dårlig dag idag?»
Jeg ser spørrende på psykologen min.
«Hvordan visste du det?»
Hun smiler.
«Når du er oppe, kommer du med stylet hår, knallfarvet lebestift og kjole. Nå kommer du i joggebukse og diger hettegenser, med ringer under øynene og håret i en sky. Det pleier å bety nedetid.»
Busted.
Jeg merker humøromslaget som væromslaget. Jeg har hatt gnagesår i to uker uten å bry meg nevneverdig. Joda, det svir og blør, men det er ikke noe som plaster og pyrisept ikke kan fikse. Nå kjennes de pluteslig ut som krigsskader. Jeg som har løpt oppoverbakker og marsjert lange mil de siste dagene kniper meg i å suppe ned trappen i sneglefart.
Jeg er en bipolarklisjé. Himmelen åpner seg over Oslo og jeg vasser gjennom isregn og klissvått løv. Snøen som fikk meg til å sveve over bakken i går, klumper seg som grusgrå slush langs fortauskanten. Det lukter nattefrost og råtne epler på Tåsen.
Med regnet kommer nedetiden.
Happy Halloween.
Fredag 24. oktober 2008
Jeg kjøpte meg en dress idag. Jeg var groggy av sovepiller, lysegrønn i fjeset og fullstendig nervevrak. Jeg tok på meg joggebukse, labbet ut i regnet og tenkte: «Ok. Jeg må kjøpe meg en dress.»
«Skjebne-shmebne» pleier jeg å si, men det er sjelden at jeg går rett inn i en butikk, får øye på nøyaktig det plagget jeg tenkte meg, plukker ned klær som viser seg å ikke bare være min størrelse – de sitter også perfekt. Kom igjen, alle lubne medsøstre: Når var sist gang dere prøvde bukse og fant en som satt perfekt på første forsøk? Plutselig var jeg mange penger fattigere og en grå, nålestripet dress rikere. Jeg dro hjem, kom meg i dressen og kjente meg plutselig uovervinnelig.
Jeg hørte Ellisiv Lindkvist si det fra scenen mens vi sto backstage på Bok i byen og slurpet det vi fikk tak i av drikkevarer: «Jeg er mann. Jeg er objektiv. Alt jeg sier er sant.» Jaggu, tenkte jeg. Hei, mannsrollen. Er det sånn du kjennes ut? Du lurer i jakkeslaget i denne dressen her. Du lukter makt.
Selv om Bok i Byen kjentes fremmed ut, luktet backstage av gamledager. Selvsagt hadde backstage-sjefen vært regionsansvarlig i Nordland RU, og selvsagt var alle de andre deltagerne de samme folka som kunne holdt innledning på et Rød Ungdom-arrangement på begynnelsen av 2000-tallet. Magnus Marsdal, Håkon Kolmannskog, Bendik Wold, say no more.
Enkelte ting hadde heller ikke endret seg, som ulike grader av… ekstremitet. I RU-sammenheng har alltid Marsdal vært «tredje venstre, de nye antiglobaliseringsbevegelsene, livsnytersosialisme» mens jeg har snakket om «kommunisme, revolusjon, marxisme». På Pecha Kucha hadde Marsdal masse bilder av bøkene sine. Jeg hadde masse bilder av fitte. En ting er sikkert: Grevinnen og jeg hadde publikums oppmerksomhet.
Hva vi sa? Innlegget mitt om klitoris, bare med færre ord og flere bilder. Vi stod ikke nevnt i programmet med navn, bare som «flere overraskelser». Det skal bli mitt nye mellomnavn. Ida «flere overraskelser» Jackson. Pytt, det gikk kjempebra. Jeg hadde jo på meg dress.
Tirsdag 21. oktober 2008
Jeg har vært gal noen dager. Jeg ikke hatt noen døgnrytme, ingen struktur, jeg har ikke svart på telefoner og har ikke lyst til noe mer meningsfullt enn å farvesortere kulepennene mine. Nå er jeg heldigvis sammenhengende igjen, og gjør meg klar til Bok i byen hvor Grevinnen og jeg skal snakke under Pecha Kucha og Sex i byen. Jeg synes du skal komme og se meg griseprate på en scene. Kommer du på torsdag, får du se Lindkvist prate, også.
Andre meningsløse meddelelser? I går spiste hunden til Mr. Jackson en hel eske likørsjokolade bak ryggen min. Historien om Emil, Griseknoen og de gjærede kirsebærene fikk plutselig en ny mening for meg. La meg bare opplyse dere lesere om at ingenting er som bakfull bikkje.
Siden jeg ikke har noe fornuftig å medele verden, tenkte jeg at jeg skulle blogge litt meningsløs meta:
Du visste kanskje ikke at…
- Jeg bor i Oslo, nærmere bestemt på Adamstuen? At Hjorthen bor i Florø? Fortvil ikkje, den nye bloggtjeneste, Bloggurat har et bloggkart. Jeg har lagt inn bloggen min. Legg inn bloggen din.
- Virrvarr.net har fått sin egen fanklubb på Facebook? Jannekake laget den til meg, nesten uten at jeg maste ^_^ Jeg blir hinsides happy om du melder deg inn. Sånn seriøst. *store øyne*
- At jeg har blitt intervjuet i Det Nye og at de spurte meg hva som er min rareste sexfantasiog at jeg ba dem gå og dø? Helt alvorlig, jeg har lest intervjuet og jeg tror det blir veldig bra. Stjel neste nummer og få med deg bilde av meg sammen med Grevinnen og en veldig heit…gassmaske. De ba oss kle oss ut til intervjuet, så jeg tok med den rosa parykken sin og Grevinnen med gassmasken sin. Ikke akkurat sykepleierkostyme, men visuelt som rakkern.
- At hvis du kommer til å forhåndsbestille Jenter som kommer herfra, får du et signert eksemplar?
Fredag 10. oktober 2008
Hallo?
Hallo?
Det er ingen hjemme i hodet mitt idag. Det er verdensdagen for psykisk helse, og jeg hadde planlagt å si noe mer klokt og innholdsrikt enn «Happy Loonie Day». Det er for lite plass til alt jeg har lyst til å si om dagen. Redigering av bokmanuset har spist «tegneserie om den finanskrisa» og «Du vet du leser fanfiction når..»-blogginnleggene mine.
Idag ble Jenter som kommer sendt avgårde til trykkeriet med bud. Jeg tror bud er postvesenets versjon av taxi. Ja, det går en buss, men du har ikke tid, så det ble taxi. Ja, du kan postlegge manuskripter til trykkerier, men du har ikke tid, så det ble bud.
Jeg har lest frenetisk gjennom pdf-en og mailet forlaget endringer helt til siste minutt. De dårlig formulerte setningene, kommafeilene og avsnittene som egentlig burde vært flyttet en halv side opp som står igjen, får bare stå der. Du som leser, får leve med det (c:
Jenter som kommer har vært med meg gjennom den mest turbulente fasen av livet mitt. Jeg tror ikke det har påvirket boken på noen annen måte enn at jeg har vært ekstremt oppslukt av den. Og likevel kjennes det ut som en artig detalj at den ble ferdig på Verdensdagen for psykisk helse. Nå kan jeg trekke pusten med god samvittighet.
Ellers- vi har fått det ferdige bokomslaget på pdf, også. Forlaget har valgt ut noen av sitatene fra de personlige bidragene til «bretten» på coveret. Jeg publiserer dem under. Kanskje du finner igjen akkurat ditt?
Torsdag 9. oktober 2008
Fonten er ikke riktig, siteringen er ikke riktig, mellomrommene er ikke riktig og vi har en siste runde med satskorrektur igjen. Likevel. Det har sluttet å se ut som en Open Office-fil og begynner å se ut som en…en…en bok!
Hjelp. Hurra. Hjelp. Hurra.
Torsdag 2. oktober 2008
Jeg har vært forkjølet i litt over en uke, og begynner å bli frisk igjen. Jeg har holdt snørr og snue på avstand med rikelige mengder paracet og nesespray og fungert tålelig greit. Derfor er det ganske sjokkerende å friskne til og merke forskjellen på kjemisk konstruert velbehag og ordentlig helse. Snille Otrivin har sørget for at jeg har fått pustet gjennom nesen, men luktesansen har vært fraværende i snart ti dager nå.
Jeg blir helt andektig når lukten plutselig trenger inn i livet mitt igjen. Det dufter høst ute og jeg har ikke merket det før nå. Jeg sluker parfymestinkende pelskåpedamer på tbanen, dykker ned i kaffebarer og begraver nesen i halsgropen til Mr. Jackson. Jeg innhalerer råtnende blader, nedfallsfrukt og våt jord og John Keats synger i ørene mine hele tiden. Seasons of mist and mellow fruitfulness, close bosom-friend of the maturing sun…
Jeg må tilstå noe: Alle stemmene i hodet mitt er stemmene til berømte, avdøde poeter. Psykologen min lo seg skakk første gang han hørte det.
«Hvem sa du?»
«T.S Elliot.»
«Og hva sa Elliot til deg?»
«Vel, da jeg gikk i parken den morgenen sa han: Let us go then, you and I, with the evening stretched out against the sky, like a patient etherized upon a table.…»
«Akkurat ja.»
Det var et av de øyeblikkene jeg så for meg at han skriblet «ravende gal» på blokken sin mens jeg ikke så på. Uansett- det har vært Keats og meg siden luktesansen kom tilbake. Jeg borer fingrene ned i klissvått, knallrødt løv og hører ham kremte «To Autumn:» bak ryggen min, før han går over til å beklage seg over at han døde av tuberkolose så forferdelig ung. 24 år er ikke lange dikterlivet, selv for en romantiker. Slik går vi gjennom Ullevål Haveby, forbi bugnende epletrær, under et rødorange tak av lønneblader.
With fruit the vines that round the thatch-eves run;
To bend with apples the moss’d cottage-trees,
And fill all fruit with ripeness to the core;
Høsten er betryggende. Verden modnes, mørkner og svalnes og jeg nyter rituale med å ta av og på skjerf og hansker i gangen. Mr. Jackson tryller telys og tekanne på bordet mens kvelden hvisker ut den intense gulfarven på trærne i hagen. Vi fanger de kalde, klare morgnene og de fuktige, velduftene ettermiddagene ute i parken sammen. Keats rusler siden av oss og lyrikken hans smyger seg inn i de våte bladene under føttene våre og sklir i ett med den regntunge himmelen. Naturen setter opp en siste forestilling før den går i dvale. Jeg er iskald på nesetippen og varm på innsiden, og Keats og jeg er enige om at det er for lite poesi om høsten der ute.
Bilder fra Frosk.org
Avil
Sexy Sadie
Dilli
Korrekturspøkelset 
Inger
Unge Storalm
sara 
Mats Hanssen
Daniel Søland Jackson 
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
