Søndag 27. mai 2007

Nå om dagen.

EKSAMENEKSAMENEKSAMENEKSAMEN

Torsdag 24. mai 2007

RIP, Tron Øgrim.

Og der ryker mitt forsøk på å blogge på utenomlandsk. Tron Øgrim døde igår kveld, 59 år gammel.
Vi er mange som fikk oss et sjokk til morgenkaffen, som sitter og kjenner en vond klump i maven. Norsk venstreside har mistet en stor mann altfor tidlig. Selv er jeg altfor ung til å kunne kjenne ham lenge, men jeg føler meg likevel kallet til å si noen ord.

Jeg tenkte jeg kanskje skulle si noe om å sitte i leiligheten og lese høyt “dagens Øgrim”-innlegg fra RV-lista (nå Rødt-debatt). Om å ta notater fra Kvikksølv for å skrive en it-politisk artikkel selv. Om å diskutere med feministvenninner om hvordan du kan ha en “deciliter Tron Øgrim” i maven når du skal i debatt eller holde innleding, å tillate deg å si “Jeg har altså fordelen av at jeg ikke har no greie på det jeg snakker om (i hvert fall ikke formelt)[...]Bortsett fra det, er jeg åsså temmelig sikker på at jeg har RETT. (Vent 20 år, så får dere se.)Det æ’kke så VANSKELIG å se hva som vil skje, i store trekk, når man er så lur som meg.” (sitat fra Kvikksølv) for deg selv. At det er lov å være ekspert uten noens tillatelse. Jeg kunne også sagt noe om å være en del av en politisk bevegelse han har startet opp, formet, kritisert og bidratt til. Å sitte på Rød Sommerleir og høre Tron prate om kommunisme.

Likevel tenkte jeg skulle skrive litt om andre ting. Om opplevelsen Tron Øgrim sånn i små trekk. Om hvordan det var å sitte bakerst i lokalet sist RU-sommerleir og høre han dure og gå i time etter time om Nepal for en trollbundet forsamling 15-åringer. Rastløse tenåringer som sitter som tente lys mens Tron går gjennom ulike rare, politiske grupperinger i Nepals historie, spedd på med sprø anekdoter om gale konger og kjettere som får skåret av nesen. “Og når de kom dit, så de folk med nesa KUTTA AV!” sier Tron med innlevelse. “Så ut som KRANIER med hud på!”
Det går grøsninger gjennom den sommerkledde forsamlingen og Tron forstetter. En rar utgruppe her, et opprør der, så hopper han over til maoismen etter Mao og kvinners rolle i frigjøringshæren i fjellene.

Han blir natten over, og sover på samme rom som meg, Danny og en del andre venner av meg.
Morgenen etter våkner vi av at Tron må ha sjokolade. Han har diabetesføling, og vi løper rundt på jakt etter brus og brødskiver. Straks etter er han i form igjen, og vi blir liggende i morgenlyset og prate om Peter den store, Fantomet, språk og Napoleon. Tron veller over av historier og analyser. Relasjonen mellom Peter den stores politikk og vestiliggjøringen av Russland diskuteres- ville Russland vært “europeisk” i dag om det ikke hadde vært for Peter? Som tidligere russiskelev har jeg en del innspill og snart rusler Øgrim og jeg oppover mot leirfrokosten mens vi diskuterer hvem som var mest brutal av Peter den Store og Ivan den Grusomme, om Tjekkisk eller Russisk har verst bøyningsmønster og hvilke språk som er enklest å lære seg. “Indonesisk” sier Tron. “Det er greia. Fantastisk bøyningsmønster. Mann er “orang”. Flere menn er “orang orang”. Skal du si noe i flertall, sier du det bare flere ganger. Innmari smart.” Tron vil egentlig lage sitte eget alfabet, sier han. Det er for galt vi ikke har skikkelige bokstaver for “kj” “skj” “ng” og andre lyder. Og mulighet for å markere trykk. Alfabetet er til for å forbedres.

Og sånn var Tron når jeg traff ham. Han ville synge tøysesanger, boblet over av sprø anekdoter og historiske poenger. Sist nettutvalgsmøte innviterte han seg selv, og satt sammen med oss i mange timer og pratet praktisk it-politikk og spiste pizza. Underveis var vi innom jesuitt-kommunisme i Paraguay, brukervennlighet, arbeideropprør i Oslo 1790 og Rødts fremtidige it-politikk. Den skulle han vært med å skrive. Sånn ble det ikke.

De flagger på halv stang på norsk wikipedia idag. Det har tikket inn triste sms-er og minne-eposter til meg i hele dag. Ytterste venstre er i sorg. Selv vet jeg at det ikke har gått innover meg ennå. I hodet mitt kommer det til å tikke inn nye, lange innlegg fra Tron i mailboksen min i morgen. Sånn blir det ikke.

Tirsdag 15. mai 2007

Life, love and second hand furniture

This week I have moved to a new, beautiful apartement with Mr. Jackson and bought “new” furniture for 310 kr- second hand ftw!

We got a bottle green sofa, a book shelf, a table made of palisander-wood, a TV-table and a nice, big bed. Who needs IKEA when you have a second hand marked near you? And- in our case, a friend with a spare bed they don’t use? I love getting stuff for free^^ The world is filled with old chairs and tables in need of a new home, and I just adopted some.

If you need an oven (small, red and really nice), drop me a line. Our dear Grepa Komfyr(tm) is looking for a new place to settle down, and you can have her for free if you pick her up yourself (c;

What else is new?
I’m taking the exphil-test tomorrow and my mind is filled with a mixture of Kant, Hume, Singer and de Beauvoir.

Danny and I have been together for four years this 17th of May. Do not try to call us- we are going to be awfully romantic, awfully cute and awfully indecent.^^

Lørdag 12. mai 2007

Save him?

Surfing the web, I found this web page made by some old friends of mine. It’s about saving our friend Eirik, made after he quit school and became a radical activist. When I first saw it, there was only a text, some pictures and a “Sign here to save Eirik!”-campaign. No the web page has got a store, you tube-films and a blog as well. Since I’m such a nice person, I give some free commercial space for their cause. Save Shmeirik^^ Check it out here.

Mandag 7. mai 2007

In English, please.

With my written exam in English coming closer every day, I’ve decided to start write my blog-posts in English for while. I’m not doing this without a certain feeling of concern, because I know all my clever friends will correct me and laugh at my mistakes. Don’t misunderstand me- I’m doing this to get feedback and corrections. Still, it doesn’t make it less scary (c:

There’s lots ways of occupy yourself on a Saturday night; you can attend a party or spend the night on a bar somewhere, go dancing, – the opportunities are endless. I spent this Saturday night at my parents place, helping my younger sister with her homework; something that turned out to be way to much fun.

She was going to translate the lyrics from a song of her own choice from English to Norwegian, and the task consumed us completely after a few minutes. She had picked the Johnny Cash-classic “A boy named Sue”, this crazy song with ten verses. You can check out the lyrics in English here.

To remove the attention from my lousy English, I’ll publish the marvellous translation here. Share and enjoy (c:

En mann ved navn Susann

Vel, pappa forsvant da jeg var tre
Og morsan og jeg- vi satt ‘gjen med
En sur gitar og en halvfull flaske børst
Jeg er ikke sur for at han stakk sin vei,
men det styggeste han gjorde mot meg
var at før han dro, så døpte han meg Susann.

Det var en vits av et navn jeg fikk
og folk lo og fniste hvorenn jeg gikk.
Jeg slåss for å vise at jeg var en mann!
Når jentene knise, så blei jeg flau,
og flirte en gutt- så slo jæ’n dau!
Livet ekke lett for en gutt med navn Susann.

Så jeg vokste opp fort og ble sterk og tøff,
neven var hard og stilen røff.
Jeg dro fra by til by på grunn av skam.
Planen min var klinke-klar-
å saumfare hvert bordell, hver bar,
finne navnegiveren min og kverke ham.

Det var Gatlinburg midtsommersti’
Jeg kom te byn-tørst som få kan bli
og stoppa for litt vin og øl og vann.
På en sliten pub, ved et røkfylt bord
med poker, sprit og billig hor
satt den drittsekken som døpte meg Susann.

Ja, jeg kjente slangen som min kjære far
fra et slitent bilde som mamma har,
på arret ved øyet og nesa- stor og rød.
Han var gammel og krokbøyd og grå og sær
og jeg tenkte:”Shit, nå er jeg her!”
Jeg skrek: “Jeg er Susann- og jeg er en mann!
Nå skal du DØ!”

Så jeg dro til gammern midt i synet,
han dukket og gav meg en på trynet
før han grep en kniv og kutta øret mitt.
Men jeg knuste en stol i huet hans
vi kræsja ut og slåss gatelangs:
sparket og glefset i ølrus og blod og skitt.

Jeg har nok slåss med tøffere karer,
men den historien tror jeg vi sparer;
han sparket og spente og grynta som en gris.
Han lo og bannet og kom med trøst
før han grep etter skyteren, men jeg trakk først.
Han så på meg med verdens største glis.

Han sa “kjære sønn- denne verden er tøff.
Skal en mann klare biffen, må han være røff,
og jeg kunne ikke hjelpe deg på vei.
Jeg gav deg det navnet og sa adjø,
så måtte du bli tøff eller dø.
At du er sterk og hard, det er på grunn av meg.”

Han sa “Du slåss så jeg blir svimmel og svett.
Jeg vet du hater meg, det er din rett.
Jeg skjønner om du dreper meg mens du kan.
Men du burde takke meg før jeg dør
for at du er sterk og slåss som du gjør,
for jeg er jævern som kalte deg Susann.”

Jeg fikk klump i halsen og la våpnet ned.
Vi klemte og drakk for familiefred.
Jeg reiste hjem med et helt nytt perspektiv.
Og jeg tenker på ham i ny og ne
når jeg prøver og vinner og gjør sykssé.
Og hvis jeg får en sønn så skal jeg kalle ham…
Ole! Per! Ikke Susann! Jeg hater det navnet!

Yes. And Dad in Law? If there’s more than five mistakes you’d like to comment upon- send me an e-mail (c; To much will be considered as spam^^ And yes- I do know the translation is horrid

Fredag 4. mai 2007

Kva skjer?

• 1. mai gjekk eg i Blitz-delen saman med 700 andre fine folk og dansa heile vegen.
  “Blitz blir!”
• Eg var på Samvirelaget-konsert som var utruleg gøy!
• Me har stifta Rødt Blindern.
• Eg jobbar med eksamen, noko som gjer at eg kjem til å blogge på engelsk i tida framover, for å øve meg til skuleeksamen den 29. mai.

Dette er noko av det bra og morosame eg gjer. Elles i verda er ting Trist og Kjipt.

Saka mot Trond Volden og dei andre politifolka som pågrep Eugene Ejike Obiora er avslutta.
Norsk-nigerianaren var bevisstlaus etter pågripinga, og obduksjonen synar at dødsorsaka var kvelning.

Eller- for å seie det med Dagbladet: “48-åringen døde av surstoffmangel, men det var delvis hans egen feil,
mener Spesialenheten for politisaker.”

Ein mann blir kvalt i hjel av politiet, ein mann som tilfeldigvis har “feil” farge på huden.
Saka er avslutta. Eg har berre ein ting å si: Rasisme.

Det kjem til å være demo utanfor justisdepartementet kl 16 på tysdag her i Oslo,
og ein på torget i Trodheim same dagen klokka 19. Møt opp.

Og for å sitere siste songen til Samvirkelaget: Stopp Volden!

Torsdag 26. april 2007

Melankolske dagar

Det er nokon dagar som berre er triste. Når kjærasten kastar opp, det regnar ute og alt er kaos i hovudet. Du veit kva eg meiner. Som terapi for meg sjølv og andre, har eg laga ei “kjem i godt humør kjapt”-liste til bruk ein regnværsdag eller noko i den stilen.

1. Denne sida får deg glad igjen på eit augeblikk. Det er ei overdose søte dyr som berre venter på deg. “Ååå” seier me i kor.
2. Denne panda-beibien som nyser også ein slagar
3. Tori Amos
4. Belle & Sebastian
5. Neil Gaiman gjer alltid meg ein god kjensle^^ Og sidan han har ein eigen blogg, kan eg lese litt av han sjølv om han ikkje har nokon ny bok ute.
6. Såpeboblar. Kjøp eit rør på Nille for ei tikrone og pynt verda omkring deg. Kvardagsmagi med og kjemi på ein gong!



7. Det som funka for meg idag- å lese Philip Pullmanns bøker His Dark Materials er ei fantastisk trilogi
8. Det som alltid funkar for mannen min: Å sjå dette klippet frå Freakzoid. “Lykilig liten Naarkhval”

Freakazoid #5.5 – Conversational Norwegian
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=YQvVVsq6vYY]

Skriv i kommentarfeltet kva som funker for deg (c:

.

Onsdag 25. april 2007

Så nerd er eg

All hail the monstrous nerd. You are by far the SUPREME NERD GOD!!!

Sa nerde-testen til meg. Så no veit dykkar det. Eg er nerde-guden. Yay.

Fredag 13. april 2007

Ting som gjer meg glad

Eg har forelska meg i PostSecret- eit kunstprosjekt der folk fra heile verda sender inn postkort med løyndomar dei ber på. Det har blitt til fleire bøker etterkvart, samt ein blogg som oppdaterast kvar sundag. Dei er så fine!

Nokon er triste, nokon fine, nokon kvalmende og nokon berre morosame.

Her er eit par- sjekk dei ut!

Torsdag 12. april 2007

Meir nynorsk og ting som provoserer meg

Eg skriv nesten berre nynorsk om dagen. Eg prøver på eit vis. Eg sender tekstmeldingar på nynorsk, tek notatar på nynorsk, skriv hemmelege beskjedar til folk i timen og greier meg på fleire sett.

Likevel- eg har ei kjensle av å være mål-scizofren. Både fordi eg har ein god del vener som blir oppriktig provoserte og harme av nynorsken, og som eg difor tykker det er lurast å skrive bokmål til, og fordi bokmålet er over alt, på alle kantar. Eg skriv nynorsk og må heile tida svare på eit anna mål enn dei andre.

“Kvifor? Kvifor nynorsk?” seier syster mi sint. “Kvifor ikkje lære seg japansk i stedet?” Eg tenkjer eg kan trekke ei line til noko eg har spelt mykje; WoW. Det er mykje meir morosamt å levle opp noko du er godt i gang med. Det skal mindre til at eg får nok “språkpoeng” og lærer meg “ability-en nynorsk” enn det skal før eg lærer meg f.eks japansk. Målet mitt er å meistre båe målføre like bra- å kunne sjonglera fritt mellom dei. Eg hadde ein gong ein lærer som kunne skrive like godt med båe høgre og venstre hånd- slik vil eg ha det. To morsmål til meg, takk! Så eg levler opp. Og det går betre og betre for kvar dag.

Elles er det mange ting som gjer meg sur. Det er ei del ting eg berre ungår å gjere. Som å lese kommentarar på artiklar i nettavisar. Diverre er det ikkje alltid eg får det til. Willy Pedersen, professor i sosiologi ved UiO hadde ein god kronikk i Aftenposten for ei tid sida som eg ville lese igjen. Eg fann han på nett- og fekk bakoversveis. Pedersen skriv om ein undersøking han har gjort rundt voldtekt og meiner det er klare strukturar som ligg til grunn. Av utvalget av normale ungdommar han intervjuva, har 10% av jentene vore utsatt for overgrep. Overgriperen var nesten alltid ein som stod jenta nær. Ok. Ein skremmande, men god kronikk. Eg hadde lest han før. Problemet er alle kommentarane som står under. Eg må verkerleg slute å lese sånne, eg kjem til å daue av høgt blodtrykk lenge før tida. Eg blir provosert.

Såh: Siden Aftenposten lar dere registrere anonymt, skal eg i alle fall henge dykk ut så alle kan se kor utroleg teite ting dere meiner:

Ok- denne kan eg forvente meg. Eg er ikkje enig, men eg kunne forutsjå han:

“man må som jente kunne kle seg på en nøytral måte. Jeg ser til daglig jenter i oslo sentrum som ser ut som om de kommer direkte fra et bordell.
Når man er stup full samtidig som at man er tynnkledd nedentil, er veien kort for utlendinger med et negativt kvinnesyn”

Slemme, svarte menn kjem og tar deg om du ikkje har burka på. Korleis den som har skrevet dette, klarer å få dette til å henge samen med argumentet om at dei fleste jenter voldas heime av nokon dei kjenner, aner eg ikkje. Kort sagt: Teit. Neste er likevel endå verre:

“Jeg mener at å sammenlikne “nachspielvoldtekter” og den type overfallsvoldtekter vi har sett den siste tiden blir som å sammenlikne butikknasking og NOKAS ranet.
Begge deler er ulovlig, men der slutter også likheten.
Dette betyr ikke at nachspielvoldtekter er OK, på ingen måte.”

Hallo? Ei voldtekt er ikkje like ille om han skjer på eit nachspiel? Kor tar du det frå? Eg ser ikkje logikken. Er det mindre traumatisk om det skjer når du har ein kjensle av tryggleik fyrst? Det blir verre:

“Jeg tror de fleste jenter jeg kjenner har blitt utsatt for ett eller annet som kan kvalifisere til voldtekt.( i fylla, på nachspiel,sovnet i feil seng, ect) men kun en har tatt skade og hum ble overfalt på gata og voldtatt av våre nye landsmenn…”

Eg kan ikkje lese sånt, eg vil berre myrde nokon. Du trur folk har voldtatt venninna di, men at ho neppe tar skade av det? Kva gjer du med damer i fylla? Voldtar du dei og trur det er greit?

Nei, eg kan ikkje lese sånne kommentarar. Og eg håper inderleg at nettavisene byrjar å tvinge folk til å registrere seg før dei skriver i veg. Det er forskjell på “ein fri debatt” og muligheiten til å spy ut dumme ting uten å måtte stå ansvarleg. Hadde du som skreiv disse hårreisande greiene stått der med fullt navn kunne eg adressert aggresjonen min ein stad i alle fall.