Torsdag 12. november 2009
Jeg tenkte jeg skulle legge ut ønskelisten min her, så jeg slipper å maile den til alle som vil ha den.
Kjære Jul! Jeg ønsker meg…
- En stooooor og myyyyyk badekåpe til de dagene jeg bare vil dusje og ikke kle på meg igjen.
- Et deluxe-sett fra Subversive crossstitch. Jeg har et intenst behov for å brodere korssting, og dette virker som et godt sted å starte!

- Alt som står på min Amazon-wishlist. Ja, jeg har redigert den så den passer til julehandel. Du kan kjøpe alt her, jeg har ikke tenkt å handle inn noe av det selv. Den er kort med vilje. Jeg vil jo ikke risikere at du kjøper en av de tingene jeg har minst lyst på, ikke sant?
- Ny mp3-spiller. En som fungerer bra med Ubuntu, så jeg slipper på bruke hele første juledag på sudo make install.
- Visittkort fra Sort Enke Design. Jeg har snakket litt med henne om hva jeg vil ha, så hvis du mailer henne og gjør ferdig dealen er det verdens fineste presang!
- Stearinlys! Fine stearinlys! Så Mr. Jackson og jeg kan ha det romantisk! NB: Uten duft, ellers dør Mr. Jackson av allergi. Ikke så romantisk.
- Balansstol. Så jeg kan sitte og skrive uten å ynke meg ihjel over stive skuldre etterpå.
- Vin, vinhylle og vinopptrekker. Jeg kan nemlig drikke litt nå som pillene fungerer så bra og jeg er så stabil som jeg er. Likevel bærer kjøkkenet mitt preg av at jeg har vært avholds siden videregående, så litt utstyr er ikke å forrakte.
- Spilletid på Warhammer Online. Fordi det er fint å gjøre morsomme, unyttige ting, og fordi ingenting er så romantisk som å drepe orker sammen med mannen sin.
- Moleskines med ruter og stiv perm. Fordi jeg skriver dem ut før du har rukket å si «inspirert?».
- Stilige bærenett til Virrvarrs bærenettsamling.
- Følgende Lush-produkter: Woosh Showerjelly, Lip Service Lip Balm, Each Peach Massasjebar, Flying Fox Dusjgel 500 gr og Vanilla Delite Bodylotion.
Sånn, svigermor og svigerfar. Nå ligger den et sted der dere finner den igjen (c;
Har du skrevet ønskeliste ennå?
Onsdag 11. november 2009
Bloggen har fyller tre år på fredag, og vi feirer det på M3 Mat og bar fra kl. 18.00 og utover. Ta med deg en venn og kom!
Det er også en fin mulighet for et litt spontant bloggtreff/tweetup (c: Vi sees!
Mandag 9. november 2009
Du har antageligvis lyst til å registrere deg på Bokelskere.no. Det er et nettsamfunn og diskusjonsforum bygget opp rundt det å elske bøker.
Det er litt twitter-aktig i den forstand at man kan følge hvem som helst, men det har en egen sjarm, siden de du velger å følge gjerne er dem med de mest spennende bokhyllene (c;
I tillegg er det hvertfall deilig for obsessive-compulsive-Virrvarr å få sortere bokhyllen sin digitalt… Vi sees!
Torsdag 5. november 2009
Litt forhistorie:
Aschehoug kontaktet meg i våres og lurte på om jeg ville søke på Sakprosaskolen deres. Jeg sa «Haha, det kan dere tro. Jeg har operert ut tre visdomstenner, spiser morfin og paralgin og har ingen hjerne.» Svaret jeg fikk var: «Vi bare utsetter søknadsfristen din! Kom! Kom!»
Jeg søkte på et bokprosjekt, bokprosjekt A. Forlaget sa: «Du skriver veldig bra, men vi tror ikke A kommer til å selge så mye. Men du vet jo masse om B! Du kan jo skrive om B?» Også tenkte jeg «Jo, det kan jeg godt». Forlaget sa «Bra, B er fint, men du må komme igang kjapt, helst før skolen begynner!»
Så jeg setter igang og bruker sommerferien til å skrive B. «B bør helst være ferdig til våren» syntes forlaget. Sakprosaskolen følger meg opp hele veien, og jeg skriver som en gal. Du vet, Internet. Sånn som jeg pleier.
«Søk stipender» sier de på forlaget. «Søk Fritt Ord. Si at du er hos oss. Søk i vei!» Så jeg søker penger til prosjekt B. Og sender inn til forlaget for at vi skal lage intensjonsavtale.
Jeg hører ingenting. Ingenting litt til. Ingenting enda litt til. Jeg spør. Sakprosaskolen spør. Plutselig er jeg på en helt annen avdeling med en helt annen redaktør jeg aldri har hørt om eller møtt som plutselig idag sier til meg at de ikke vil satse på prosjekt B likevel fordi det ikke kommer til å selge. Teksten er fabelaktig og alt det der, altså.
Også sitter jeg og bare «Ikke selge? Jeg har solgt ut førsteopplaget av Jenter som kommer! Vi solgte femhundre bøker på forhåndsbestilling! Faglitterære debutanter regnes med å selge 0 bøker. Jeg har fått inn forhåndsbestillinger på bok B allerede! Jeg har holdt førti foredrag med utgangspunkt i den jævla boka! Hvor mye er å selge godt?»
Det beste er at redaktøren som har avvist meg aldri har møtt meg, aldri har diskutert prosjektet med meg og neppe har googlet meg en gang. Det føles som om jeg har søkt på en jobb jeg er blitt oppfordret til å søke på, og får beskjed om at jeg har skrevet verdens beste søknad, har en ideell CV, men ikke får komme på intervju fordi de regner med at jeg ikke kan snakke med folk.
Uten at vi har snakket sammen før, altså. De bare gjetter på det ut fra at jeg har jobbet så mye med datamaskin, alle vet at nerder er asosiale osv osv. Også sitter jeg er og vet at jeg er Norgesmester i å gå på fest alene og bli kjent med alle, og at avvisningen skjer på grunn av noe helt annet enn innsendt tekst.
Jeg har twitret og facebooket og ringt og sutret og har fått henvendelser fra fire nye forlag siden i dag morges. Egentlig burde jeg være kjempefornøyd, siden jeg tross alt har fikset og først og fremst vært sint, ikke trist. Jeg er jo ganske sjelden sint på mine egne vegne.
Og likevel, nå som adrenalinet er på vei ut av kroppen, så er jeg så gåen at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.
Hva prosjekt A var? En bok om feminisme. Hva prosjekt B er? En bok om sosiale media. Men det er ikke noe markedsgrunnlag i sånne nettgreier, har Aschehoug bestemt seg for i andre omgang. Det er best å satse på sikre kort i nedgangstidene. For som du vet, kjære leser: Det er ikke noe marked i deg.
Onsdag 4. november 2009
Anbefalt utenfor Revolusjonært roteloft: Symptomet DLD: En sykdomsdiagnose
Onsdag 4. november 2009
Personvern er viktig. Kanskje så viktig at du tar det for gitt. Du lot deg provosere over at Facebook tok rettighetene til familiebildene dine, du ble forbannet over å finne informasjon om deg selv på i.am.no og du er kritisk til at skattelistene ligger ute på nett til allmenn forlystelse.
Likevel er dette bare blåbær mot datalagringsdirektivet – EØS-direktivet som pålegger teleleverandøren din å lagre all telefon og epostkommunikasjon din i to år. Hvorfor? I tilfelle du skulle finne på noe kriminelt en eller annen gang.
Et av de viktigste prinsippene i rettstaten er at du er uskyldig til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet representerer et brudd med denne tenkningen.
Direktivet tar utgangspunkt i at alle mennesker er potensielle lovbrytere myndighetene skal beskytte mot seg selv.
Idag stiftet vi kampanjeorganisasjonen «Stopp datalagringsidrektivet.» Organisasjoner fikser ingen ting på egenhånd. Vi trenger deg. Vi trenger at du skriver deg opp som støttespiller.
Vi trenger at du slenger penger i kassa (uten at vi forplikter oss til noen spesielle tjenester til deg eller organisasjonen du representerer).
Vi trenger at du bruker bloggen din til å skrive om personvern generelt og datalagringsdirektivet spesielt. Vi trenger at du snakker med alle du kjenner.
Alle de politiske partiene utenom Arbeiderpartiet og Høyre har tatt standpunkt mot direktivet. Høyre er splittet.
Er du Høyremedlem, så håper jeg du bruker litt tid og krefter på å påvirke partiet ditt. Er du Arbeiderpartimedlem? Du har en jobb å gjøre.
Stopp datalagringsdirektivet skal få personvern på dagsordenen på de tusen blogger og i de tusen hjem. Hvem vi er?
Vel, ledelsen består av Lars-Henrik Paarup Michelsen (leder), Heidi Nordby «Vampus» Lunde (nestleder) og *kremt* yours truly. Også nestleder.
I tillegg har vi et styre som består av alle fra Pleym Christensen i Liberaleren til Ingeborg Steinholdt i Rød Ungdom.
Vi har også med oss El og It, EFN, Europaungdommen og Ungdom mot EU. Pluss en drøss med andre. Kort sagt: Alle som er opptatt av å nedlegge veto mot et EØSdirektiv for å bevare en del viktige prinsipper i forhold til rettsikkerhet og menneskerettigheter.
Også deg, da. Når du har gått inn her og sluttet deg til kampanjen.
Hvis du ikke vil slutte deg til, vil jeg veldig gjerne ha argumentene dine i kommentarfeltet.
Lørdag 31. oktober 2009
Jeg fikk en lang klem av en dame som var så glad for at jeg får til å gjøre det jeg har lyst til. Jeg har klemmen på innsiden fremdeles. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, Internet.
Jeg har forandret meg mye siden i fjor. Jeg har lært en masse ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle lære. Jeg har greid en masse ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie.
Jeg blir glad når jeg får komplimenter, jeg gremmes ikke over at noen kan være så dumme at de tror jeg har noe å fare med. Jeg har lært meg å si nei uten å få noia.
Jeg har lært meg å lønnsforhandle uten å underprise meg. Jeg har lært meg å sette grenser. Jeg har lært meg å si «pytt, pytt». Jeg har lært meg å levere arbeider jeg ikke synes er perfekte.
Jeg har lært meg å takle kritikk. Jeg har lært meg å like meg selv. Jeg har lært meg å senke skuldrene. Jeg har lært meg å ta pause. Jeg har lært meg å reise meg opp igjen. Jeg lærer fremdeles.
For et år siden gjemte jeg meg bak et søppelspann og satt der i to timer uten å greie å røre meg fordi alt hadde hengt seg opp. For et år siden greide jeg ikke mer en to ting pr. uke.
For et år siden var alle redde når jeg gikk til butikken alene. For et år siden var jeg alltid på nippet til å falle.
De siste ukene har vært vanskelige og uoversiktlige. Jeg har stått i stormen uten å knekke sammen. Gale damen er i ferd med å betraktelig mindre gal. Jeg har aldri hatt så godt veigrep før i hele mitt liv.

Fredag 30. oktober 2009
Jakob Arvola drodler litt rundt verdens fineste ord. Jeg har hatt dette diktet av Geir Gulliksen på hjernen en uke, og det handler nettopp om fine ord og ordlek. Så – et assosiert blogginnlegg. Etterpå kan du gi dine fineste ord til Jakob. Enjoy:
Ordet du søkte på finnes ikke i ordboken, står det
når jeg søker på «oblivion» i en norsk ordbok
Jeg trodde ikke at det skulle stå der, men ønsket
likevel at det skulle finnes et ord for glemsel
som høres ut som en jordfrukt, en sjelden løk
som vi skulle spise sammen, en kveld
med hvert vårt glass kaldt vann eller kald vin
skulle vi dele en oblivion, spise den helt opp
Du ville tilby meg den siste biten og jeg skulle
si: nei, ta den du, jeg har fått alt jeg trenger
Etterpå kunne vi endelig se på hverandre med
en form for likegyldig velvilje, hadde jeg tenkt
Torsdag 29. oktober 2009
Jeg er på tur. Det er offisielt.
Jeg bommer på deadlines, klarte å skrive opp feil tidspunkt på begge arrangementene i forrige blogginnlegg, leverer tekster som er for korte eller for lange om jeg leverer noe, glemmer å svare på tekstmeldinger, sletter eposten du sendte meg ved en feil og søler kaffe i tastaturet på datamaskinen.
Jeg banner og syter fordi jeg plutselig ikke greier å låse opp døra, før det går opp for meg at vent, jeg bor jo ikke i Ullevålsveien 109 A. Jeg bor i Ullevålsveien 109 B! Buuuuhu!
Jeg ringer Kajsa og spør etter Ken, jeg svir brokkolien og knuser alt som ikke er skrudd fast og støpt i betong. Hvis du lurer på om du har gjort noe galt: Det er ikke deg. Det er meg.
En lenke til en tegneserie som beskriver hvordan jeg har det.