Mandag 6. august 2007
Tegneserien Fabels- legends in exile, har gått i Nemi det siste året, og er også i salg rundt omkring hos ymse serieforhandlere om dagen. Jeg fulgte den første boken med interesse, og syntes serien var ganske grei.
Konseptet er at alle verdens eventyrfigurer lever undercover i New York etter en stor krig i Eventyrland, og de har et slags Harry Potter-aktig, hemmelig magisammfunn der både Tornerose, Snøhvit, Ulven og de tre små grisene lever side om side.
Så langt, så vel. Serieskaperne baserer seg mye på gjennkjennelse og problematisering rundt de ulike karakterene. Om ikke hovedpersonen Snøhvit har en masse personlighet, funker det fordi du kjenner Snøhvit som figur i utgangspunktet, og det er underholdende å lese om henne i en annen setting. Den menneskeliggjorte Ulven som sheriff i byen er også et konsept som fungerer, i tillegg til at han er avsindig kjekk ^-^
Det stopper imidlertid her. Fabels er ikke stort annet enn et underholdende konsept med dårlig gjennomføring, i tillegg til en del punkter ved historiene som faktisk fortelles jeg skal komme tilbake til.
Figurene har ikke noen videre personlighet utover de elementene vi legger til selv med eventyrkjennskapen vår i bunnen, og selv figurer som Jack (han med bønnestengelen) eller Prince Charming som er introdusert som tricksters og komiske avbrekk, blir platte og uintressante. Kort sagt tar serieskaperene utgangspunkt i at vi kjenner karakterene og de kan legge hovedvekten av serien på å konstruere en historie der de setter kjente figurer opp mot hverandre og tråkler sammen et plott.
Og hvilket plott.
For min del stoppet interessen på Animal Farm, seriehefte 6-9. Jeg ventet på at serien skulle ta seg opp (ja, jeg er en tålmodig leser og dessuten gikk den jo i Nemi), og ble mildt sagt skuffet. I en ganske festlig blanding av elementer fra Orwells kjente bok og Fluenes herre, introduseres vi for gården der alle de magiske vesnene som ikke kan leve skjult i byen holder til. Hvordan skal man integrere en drage eller den lille kona som bodde i en sko i bybildet, for eksempel?
Løsningen er en blanding av gård og interneringsleir. Når Snøhvit og hennes forsmådde lillesøster Rosenrød ankommer gården, går de rett inn på et hemmelig folkemøte ledet av Orwells tre griser, her kamuflert som de tre små grisene. Dyrene har sett seg lei av å tilbringe evigheten som annenrangs borgere adskildt fra resten av samfunnet, og vil slå tilbake.
Revolusjonsromantisk som jeg er, blir jeg i godt humør over litt velbegrunnet opprør og gerilljakrig, og tenker at det skal bli spennende å se hvordan historien utvikler seg.
Og jeg er utrolig naiv. Selv om dyrene på gården har all verdens grunn til opprør, ender hele historien med en særs vellykket kontrarevolusjon der de vanlige eventyrfolka med Snøhvit i spissen henretter alle opprørerne uten nåde. I en stor, makaber giljotinsekvens mister alt fra kaninen med den gule vesten til Storebror gris hodet. Det er ingen bitter ettersmak på henrettelsen, heller. Alt er fremstilt som happy ending og har en følelse av at «Så ble ro og orden gjennopprettet.»
Og jeg blir sittende igjen med en emmen ettersmak i munnen og mistet fullstendig lysten på videre lesning. Hva slags budskap er det? Du konstruerer en undertrykkende situasjon, et opprør og viser hvordan heltene knuser opprøret til slutt. Happy ending og hurra meg rundt.
Beklager, men dette funket ikke for meg. En serie som ikke bare stiller spørsmål ved det å gjøre opprør, men som regelrett tar det for gitt at de revolusjonære er de slemme har for det første ikke lest boken de parodierer skikkelig (les: Animal Farm), og for det andre et ganske ødelagt syn på hvorfor folk gjør opprør.
Det kanskje ekleste med serien er hvordan de stadig trekkes paraleller til hvordan dyrene blir behandlet av menneskene og over til rasisme. Likevel hugges det hodet av dyrene som prøver å ta grep og endre ting til slutt. Whoho- et legitimt opprør som superskurk! Denne serien er rett og slett vanvittig uspiselig. Eller- hva synes dere?
Fredag 27. juli 2007
Er du sulten og lurer på hva du skal lage til middag? Mangler du den perfekte kakeoppskriften å imponere vennene dine med?
I min tid i Rød Ungdom har alltid høydepunktet når man kom hjem fra lagsmøtet vært å spise svigerfamilien min ut av huset. Begrunnelse? Svigermor lager Fantastisk mat.
Nå har jeg overtalt henne til å dele oppskriftene sine med omverdenen på denne bloggen, og jeg må bare legge ut litt reklame- dette er bra greier (c;
Jeg innrømmer gladelig at jeg er fabelaktig bortskjemt- den lille damen baker masse sukkerfrie kaker til en liten wannabe-diabetiker som meg.
Dermed- til glede og nytte for felleskapet er svigermors matoppskrifter på nett (c;

Fredag 27. juli 2007
Hvor vidt man skal kunne trekke av hushjelp på skatten diskuteres i disse dager.
Jeg er usikker på om jeg synes det er lurt. Jeg tror det er kjipt å være vaskehjelp i private hjem, men vil gjerne få husarbeidet ut av den private sfæren og fjerne det som “mors arbeide.” Fortell meg hva dere synes, folkens.
Det er uansett ikke det jeg reagerer på i Erna Solbergs utspill i Dagbladet i går: Hun er, i motsetning til Høyres ordførerkandidat i Bergen, mot forslaget om å subsidiere vaskehjelp. Dette oppgir hun to grunner for å mene:
1. Vi har et for presset arbeidsmarked- altså, for få som vil ta vaskejobb. Implisitt- å subsidiere dette er å subsidiere utenlandsk arbeidskraft. Og utlendinger er noe som Erna “Umbridge” Solberg misliker, som kjent.
2. Dette fabelaktige utsagnet: –Det er jo dokumentert i Sverige at kvinner vasker mer enn menn. Men dersom en tredje person tar seg av vaskingen, hva fyller kvinner den ekstra tida de får med, spør Solberg.
Jah. Her kan vi snu spørsmålet og si: “Hva fyller menn tiden de ikke vasker med”? Hva er du redd for, Erna? Flere kvinnelige fotball-fans som sitter hjemme og drikker øl og spiser pottis mens en tredjepart vasker og henter tøflene til henne? Er det galt å ha fritid hvis du ikke bruker den fornuftig? MÅ damer vaske hjemme for å ikke gjøre teite ting? Eller?
Såh- jeg vil gjerne vite hva folk tenker om hjemmehjelp. Og ellers generell mobbing av Erna. Jah.
Mandag 23. juli 2007
Fant denne sjarmerende testen via Esquil. Øyensynelig er jeg langt mer dødssyndig enn ham (c;
Luc har alltid ment at jeg er «fråtseri», men her skåret jeg høyest på gode, gamle «drift».
Prøv selv?
| Greed: |
High |
|
| Gluttony: |
Medium |
|
| Wrath: |
Medium |
|
| Sloth: |
Medium |
|
| Envy: |
Medium |
|
| Lust: |
High |
|
| Pride: |
Medium |
|
Onsdag 18. juli 2007

Jeg har laget en samling tegneserielinker til webcomics du bør sjekke ut.
Xkcd er en av dem. Squee!
Mandag 16. juli 2007
Norgespatriotene får dagens pris for styggeste, teiteste og tidvis mest lattervekkende nettside.
Noen brune sider- som Vigird ol -bruker ofte litt spalteplass på å si at jødeforfølgelsene ikke fant sted, eller for å si «Derfor er vi nazister» eller «Vi er ikke nazister, vi bare ser en skremmende utvikling osv…». Ikke Norgespatriotene. Ved siden av stygge, skrikende farver har de mest negervitser for å underbygge prosjektet sitt og skriver sutrete nyheter om at man ikke får lov til å synge «Vesle Hoa» i barnetimen lenger.
Det som kanskje er aller festligst, er dog at alle lagsledere og sentralstyremedlemmer står frem med fullt navn, telefonnummer, epost og lite flatterende bilder.
Så- bor du i et av stedene de har lokallag? Har du generelt lite å gjøre og lyst til å bølleringe? Jeg skal ikke komme med noen oppfordringer man kan ta meg på i ettertid, men dere tar sikkert poenget (c:
Søndag 15. juli 2007

…er dette det jeg ønsker meg mest av alt. *sukk*
Fredag 13. juli 2007
Jeg stjal denne nyheten av Arnfinn (c:
Dagbladet slår på stortromma over at bare 37% svarte at fildeling var “kult” i en undersøkelse utført etter «Piracy kills music»-kampanjen. Før kampanjen skal litt over 40% svart at det var kult. Jeg skal ikke dvele ved det faktum at det er Universals søsterselskap som har utført undersøkelsen, og at de dermed har behov for å demonstrere med litt statistikk-magi at kampanjen ikke var en flopp (slik de fleste anti-fildelingskampanjer har gjort over dammen).
Jeg har bare lyst til å stoppe opp og se på vinklingen av spørsmålet. Er nedlastning «kult»?
Er ikke det et enormt ladet begrep? Jeg tror ikke jeg ville svart at det var «kult», nemlig. For meg er fildeling et nyttig redskap for å skaffe meg kulturprodukter, info og programvare jeg vil ha. Var det «kult» å laste ned Gudfaren i helgen? Nja. Men det var praktisk.
For de fleste jeg kjenner synes ikke fildeling er hipt og kult. Det er en helt naturlig del av hverdagen. Svusj. Gratis stæsj. Pirat Bay- t-skjorte er hipt og kult. Torrentklienten min er litt som biblioteket. Eller en enorm platesjappe der alt er gratis.
Og det er her jeg tror platebransjen og Dagbladet er litt på tur. For dette er ikke en ny ungdomsdille som kommer til å gå over. Det er den nye måten å distribuere ting på, som gjør betaling unødvendig. Som gjør at man ikke trenger forurensende transport, produksjon av plastcover og stygge butikker som tar opp plass overalt. Det er et nyttig redskap som har kommet for å bli, og ingen trend som kan slutte å være kul.
Torsdag 12. juli 2007
Da jeg var med på å danse «En lille andevinge» på Rød Sommerleir i fjor, visste jeg ikke at noen tok bilde. Jeg visste bare at vi skulle vinne en konkurranse ved å få noen smågutter i 10-11-årsalderen til å le. Det klarte vi ikke. Men takket være at Tiram tok bilde av herligheten, har ganske mange ledd godt siden.
Det startet med at Tiram la ut det fabealktige bildet på Facebook, til skrekk og advarsel.
«Festlig», tenkte jeg, og trodde det kom til å stoppe der.
Min kjære svigerfar som er web-redaktør for Rødt.no om dagen, fant ut at dette bildet var ypperlig reklame for neste års sommerleir. For et artig bilde å legge som illustrasjon til sommerleir-supernyheten!
Faktisk så artig at Audun Herning fant ut at han skulle lage en bloggpost om den fine sommerleir-reklamen vår.
Noen anonyme RU-ere døde av skam, Brage hostet noe om dårlig sikkerhetslinje og trening til folkekrigen som nå var avslørt.
Etter dette håpet jeg folk skulle ha gått lei av bildet. Den gang ei. Da Katarina skulle tægge noen videre i årets bilde-meme var vel ingenting mer naturlig enn å bruke det fabelaktige dansebildet som hadde fått så mye publisitet allerede?
Dette bildet var faktisk så festlig at da Esquil forfulgte me-me’et sitt veien det kom og valgte ut utvalgte bilder fra de forskjellige postene til folk, var det «Hvem tagger du?»-svaret til Katarina som var det mest logiske å trekke frem. Vips ser jeg håtte dansebilder av meg selv der også.
Det er greit. Det er greit. Jeg må slutte å danse så folk ser det, fotografier av dansende Virrvarr med venner er tydeligvis noe som sprer seg som ild i tørt gress.
Så- for at det ikke skal være noen tvil om hvem disse lekre, dansende menneskene er, publiserer jeg bildet på bloggen min. Tada.

Fra venstre:Mr. Jackson, Aurora, Ida M, Kenneth, meg og Live. Jorun G har gjemt seg bak Kenneth. Det er damen som kan sikkerhetspolitikken sin, det.
Onsdag 11. juli 2007
En del forskjellige har gjettet og prøvd seg litt, og det er blitt på tide å kåre en vinner.
Ikke minst fordi noen har gjettet riktig. Vedkommende er ikke noen som kjenner meg, men som jevnt over er flink til å gjette. Og jeg innrømmer det gjerne; fleip eller faktaen min var ikke veldig vanskelig. For å ta dette punkt for puntk:
1. Selvsagt har jeg skrevet en musical. Og ja, jeg har oppet og danset og dummet meg ut under fremføringen. Alle med _litt_ Ida-kunnskaper vet dette.
2. Ja, Sjur. Jeg danset en liten dans på muntlig. På universitetet, nå i våres, faktisk. Og jeg fikk en A til tross. Av og til må jeg danse. Sånn blir det bare ^-^
3. Selvsagt hadde både Esquil, Jokke og Nicolas rett. Kjendis-greier er lett å lyve på seg, og midt i rekken av påstander er det mest logisk å plassere en som er falsk. Jeg HAR jobbet på Babysvømming, dog. Men jeg stod i kassa og badet ikke barna.
4. Ja, svigermor. Jeg HAR barbert av meg alt håret før mitt første skoleball. Jeg var 13 år og mamma gråt. Egentlig var det ganske greit å ikke ha hår, du sparer shampo og tid på badet. Ulempen er at det blir farlig kaldt om vinteren.
5. Ja, jeg har vært på bananslang. Da vi kjørte båt nedover Nilen i fjor vår, stoppet vi mange rare steder for å tisse. Et sted var det en bananåker. Da må man jo ta med seg en klase?
Vel, Esquil var først. Jeg utlovte kake/øl og mye annet fint til den som gjettet først.
Så om du vil ha bloggpost om deg selv- eller en diger godtepose eller noe annet spennende, får du si fra ^-^