Lørdag 9. februar 2008
Jeg ble kalt «småpige» i Bloggidol idag, så egentlig burde jeg være ute av faresonen for å være kjerring. Men i blogg-land har «Er du en kjerring?»- meme-et løpt løpsk.
Det er altfor langt å poste i sin helhet, synes jeg. Poenget er vel at om jeg svarer «Ja» på mer enn fem spørsmål, er jeg i faresonen, mer enn ti er jeg skikkelig kjerring over tyve bør jeg flytte inn på nærmeste aldershjem.
Likevel- siden alle er spent på hvor kjerring Virrvarr er, stjeler jeg me-me’et og blottlegger mine dypeste kjerring-hemmeligheter her:
Du bruker mer penger i uka enn i helgene:
Ja, det er flere dager i uken enn i helgen. Enkelt regnestykke. Sånn er det å være avholdsdame.
Du har duk og blomsterpotte på TV-en:
Njet, der står den dingsen som gjør at jeg kan spille Wii.
Du rydder jevnlig i dypfryseren:
Selvsagt? Og allting er i pene porsjonspakker.
Du synes det kunne vært gøy å prøve “en sånn hurtigvin”:
Avholds.
Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag:
Ja, man skal jo tine ting i forkant og kjøpe inn?
Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær :
Fersk gjær rocker mine sokker. Det er helt klart best.
Du synes middag kl 19.00 er sent:
Ja, det synes jeg. Fem er passe. Ikke at jeg klarer å overholde min egen idé om passe spisetid, men 19.00 er sent.
Du har fem kasser med julepynt:
Nei, jeg har en. Men det er ganske mye når man har bodd hjemmefra i tre år.
Du kjøper julepynt på salg i januar:
Nix, vi har arvet, det er mye penere.
Du snakker helst med kvinner på fest :
Eh- jeg prater med alle på fest.
Du blir lykkelig over en ny kjele:
Ja! Men jeg er lett å glede, da. Mr. Jackson og jeg danset «Ny stekepanne»-dansen her om dagen.
Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester:
Nei, jeg vet ikke hvordan man lager pudding og wok-rester i grateng blir trist.
Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer:
Nix, spiser ikke sukker.
Du spiser alltid rekecocktail til forrett:
Nei. Men reker er ok mat, altså.
Du synes det er festlig med fiskekabaret:
Nei, kabaret er skummelt.
Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor:
Heldigvis får jeg ikke duker av svigermor. Jeg får syltetøy.
Du har ferdiglagede middager med på påskeferie:
Nix.
Du synes dronning Sonja har mange artige hatter:
Dette aner jeg ingenting om!
Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt:
Nei, jeg har regbuestrømper.
Du har tellekant på trusene:
Haha- nei.
Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe:
Ja, og jeg tar vare på plastposer til senere bruk.
Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger:
Tja, jeg gjør det på postkontoret og i banken. Jeg går jo aldri på Polet. Vi kan si «ja». Jeg titter på kølappen.
Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben:
Haha- uff. Stakkars balkongen. Den tar vi ikke bilder av.
Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino:
Ja, det er slitsomt å være ute sent.
Du får såpe i julegave:
Jada. Ofte økologisk.
Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker:
Ja, gjør ikke alle det?
Du bruker samme tepose to ganger:
Ja, det hender rett som det er. Jeg drikker mye te.
Du har med pute når du skal kjøre langt i bil:
Tja, tells det om jeg tar med pledd?
Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset:
Ja, og så blir Mr. Jackson sur 
Du har våtservietter i bilen:
Tja- tells det å ha våtservietter i vesken?
Du soler deg i vanlig BH:
Ja, men jeg har jo så pent undertøy (c;
Du danser swing til all slags musikk:
Ja, for swing er det eneste jeg tror jeg kan
Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret:
Jeg vil jo bli våt i håret!
Du kjøper “gode” sko:
Ja, klart det! Gode, rosa sko!
Du har paraply i håndvesken:
Ja, det regner stadig vekk.
Du tar selv initiativ til slektsstevne:
Hmnei, det klarer tantene helt fint selv.
Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass:
Ja, hvertfall syltetøyglass. Ikke at jeg skjønner hva jeg skal med dem, da. De står der og lyser i mørket.
Du bruker sukkerbit til kaffen :
Nei, kaffe skal ikke være søtt.
Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap:
Ja, fyrstekake er jo kjempegodt! Og rullekake er lett å lage
Som dere kan se av de røde uthevelsene, har jeg 20 positive svar på kjerringtesten. Jeg er altså bloggerbys hittil største kjerring.
Egentlig er hele denne «Virrvarr» bare et skalkeskjul for en søttiår gammel dame, I tell you!
Så synes jeg Lene og Livet Leker kan ta kjerringtesten, for å se om de eier meg. Hvis ikke er jeg mer kjerring enn min egen svigermor, og det er jo litt tirst.
Fredag 8. februar 2008
Jeg har ligget i sengen og lest Wet Moon et par dager. Tegneserien har kommet med tre bøker hittill og er langt fra avsluttet. Plottet er fortellingen om livet til noen tenåringsjenter på college og om hovedpersonen Cleos problemer med tidligere, traumatiske forhold og gryende forelskelse i en annen jente. Likevel virker nesten dialogen og handlingen som en slags ydmyk undertone i et fantastisk kunstverk bestående av nakne kropper og frikete klær.
Ross Cambell makter å tegne jenter i alle størrelser og fasonger og likevel gjøre dem Vakre. Jentene klager over store rumper, trekker inn magen og lager trutemunn, og alt virker herlig komisk til det flotte utseende de egentlig har. Ved siden av å være en kløpper på å tegne anatomi, har alle Ross Cambell sine karakterer et veldig realistisk kroppsspråk. Ta en kikk på denne siden der Cleo studerer seg selv i speilet. De aller fleste jenter jeg har vist den til har kjent seg igjen.
Jentene har på seg korte skjørt og opprevne topper uansett størrelse, og måten klærne sitter på kroppen deres er virkerlighetsnær så det holder. Likevel er Cambells bilder mer en romantisering av en realisisk, lubben jentekropp enn et naturalistisk portrett. De tegneseriaktige ansiktene og overdimmensjonerte leppene gir dem et tegenserieaktig preg som forskjønner dem likevel.
På samme måte som han tegner lubne, klønete jenter, tegner han også tynne, flatbrystede, glisende skjønnheter med tannregulering. Her ser vi Cleos venninne Trilby posere som en pin-up. Samtidig gir fregnene og de markante trekkene et helt annet inntrykk av «modellen». På mange måter viser Cambell en jente som hermer etter måter å bevege seg og posere på hun har sett andre steder.
Ross Cambell har laget sin egen grumsete estetikk der han romantiserer fysisk mangfold. Om jentene ikke er naturtro tegnet og lever i et slags subkulturelt univers der alle har sin egen, distinkte klesstil og tusen piercinger, har han laget en helt ny måte å fremstille jentekroppen i tegneserier på. Scott McCloud trekker frem at en klassisk nybegynnerfeil hos mannlige serietegnere er at alle damene får de samme perfeksjonerte, standariserte puppene og hoftene.
At det finnes en idealkvinne kommer gjerne enda tydeligere frem i tegneserier enn ellers, rett og slett fordi tegneren har all definisjonsmakt og muligheten til å realisere idealet sitt i tusj. Cambell skiller seg enormt ut i en verden av perfeksjonerte manga-jenter og Barbie-kloner, samtidig som han fremholder jentene han tegner som vakre.
Sjekk ut Wet Moon og The Abandoned (Verdens beste zombie-serie i samme stil), det er en nytelse å lese!
Onsdag 6. februar 2008
Jeg sov for første gang på lenge i natt, og våknet varm og uthvilt. Det gjør ikke noe at leiligheten er kaos, at jeg er forsinket til alt, at jeg har glemt trimmen og telefonene jeg skulle ta. Jeg kjenner meg frisk langt nedi tærne. Det er så rart dette med å være flink. Jeg liker å tenke at jeg er flink til å skrive, og rett som det er, får jeg høre det også. Selv om det ofte er sarkastsisk, som i denne IRC-loggen:
13:20 @idasofie: Han Han skriver jævla mye våsk.
13:20 @idasofie: Vås.
13:20 @idasofie: _ Han
13:20 @wilhelm: Du er flink til å skrive. (c:
Spørsmålet den siste måneden har vært om jeg er Flink Nok. Grevinnen og jeg fikk antatt konsept til fagbok hos Spartacus forlag, men de ville ikke gjøre noen endelig avtale før de så at vi kunne levere. Idag morges fikk jeg en mail som sa pene ting som «Veldig lovende» og «Svært gjerne». Samt en invitasjon til å skrive kontrakt og lage fremdriftsplan. Med andre ord: Vi skriver bok.
Hva slags bok? Når jeg prater med gamle tanter sier jeg at jeg skriver om «Kvinner og seksualitet». Eller som Mr. Jackson sier: «Puling.»
(Har jeg fortalt at jeg fikk kjeft pga at jeg skrev «pule» i den første kvalifiseringsoppgaven min på Universitetet? Det kan forresten spares til en annen gang)
Arbeidstittelen på boken er «Jentesex- en 101% penisfri sexbok», og er både en ikke-heteronormativ sexhåndbok med fokus på jenter som har sex med seg selv og andre jenter og en debattbok om temaet seksuell frigjøring. En bok både til opphisselse og opplysning. I tillegg kommer boken til å inneholde intervjuer og personlige historier om forholdet til onani, partnersex og seksualitet. Om noen føler seg kallet til å sende inn stoff til oss, har lyst til å bli intervjuet eller bidra på annet vis, er det bare å ta kontakt. Jeg kommer til å poste en lengre oppfordring en kveld jeg ikke er så lykkelig slaskete. (Og ja- det er derfor jeg har spurt dere hvilke ord dere foretrekker ^_^)
Hvorfor skal vi skrive en sånn bok? Fordi vi har savnet en sånn bok, selvfølgelig (c;
Tirsdag 5. februar 2008
Jeg har laget en «Introduser deg!»-side, der jeg håper at alle kommentatorer og faste lesere har lyst til å legge igjen noen ord. Kom igjen! Det er hipt å være først, også (c;
Mandag 4. februar 2008
I år er det fem år siden innvasjonen av Irak begynte. Jeg får to veldig forskjellige følelser når jeg leser det. «OMG, så lenge! Den krigen tar aldri slutt! Gale, amerikanske imperialismen :S» og «Oi, invasjonen av Irak. Så utrolig romantisk.»
Jeg ble nemlig sammen med en langhåret, rufsete gutt det året, og vi ble virkerlig godt kjent i demonstrasjonene mot krigen. Min vordende ektemann var leder i fellesfronten Ungdom mot krig og aktivist i den lokale RU-avdelingen. Selv var jeg leder for Fredrikstad Natur og Ungdom, og når to organisasjonsmennesker møtes i demo etter demo- vel- da kan det oppstå søt musikk ^-^
Og for noen demonstrasjoner det var. Det hadde ikke vært flere folk i gatene i Fredrikstad siden FMV ble nedlagt, folk gikk mann av huse og på talerstolen stod Gutten I Mitt Liv og holdt appell. Han hadde en utslitt tweedjakke som var dekket i buttons og bukser som var så hullete at de hang fra noen få fester i livet. Gamle damer stoppet ham på gaten for å gi ham penger til mat når han ikke hadde palestinaskjerf på. Uten raddis-symbolene så han ut som en uteligger.
Det tok ikke lang tid før jeg gikk fra å være demodeltager til å bli aktiv i antikrigsarbeidet. Vi lagde elevstreik, debatt mellom kommunepolitikere om krigen (Frp og Høyre sa de sykeste ting!), plakatklistringer og løpeseddelutdelinger. Underveis gikk han og jeg lange turer i byen, bærende på bannerstoff, håndplakater, røde flagg og megaofoner. Det var møte etter møte, diskusjon på diskusjon. Ingenting er så romantisk som å holde noen i hånden under ett fakkeltog for en bedre verden. To hender i samme lomme i februar-kulden mens man roper «One-two-three-four! We-dont-won’t-this-fuckin-war! Five-six-seven-eight! Stop-the-killing-stop-the-hate!» er en fin start på noe som nærmere 1. mai-forbredelsene skulle bli seriøs klining.
«Tenk at det er fem år siden jeg ble kjent med mannen min», tenker jeg og ignorerer at en femårig krig og okkupasjon er fem år menneskelig tragedie. Bildene viser hvordan vi så ut etter en demonstrasjon litt senere det året, i august for fem år siden. Vi skulle bære flaggene tilbake til bilen og måtte…stoppe opp litt, og ble snikfotografert. Disse bildene ble forøvrig bryllupsinvitasjoner senere. Tenk så forutseende vi var (c;
Mandag 4. februar 2008
Jeg har en studievenninne som er best i verden. Vi småløper fra forelesning til forelesning mens vi diskuterer alt fra Jane Eyre til Poppy Z Brite, fra anarkisme til mikrobiologi. Lykken er ikke å være enig, men å finne noen på samme nivå å være uenig med. Ett av våre gjenganger-temaer er: «Kan man lære noe som helst av Mao?»
Diskusjonen går omtrent sånn:
Meg: Du trenger ikke stå 100% inne for hva noen filosofer gjorde i praksis selv om du kan få noe ut av det de har skrevet.
Hun: Mao brant bøker og kastet folk ut av universitetene. Vi har bøker. Vi er på universitetet. Føkk Mao.
Som regel stopper vi her.
Likevel har jeg gått på ganske mange møter i min ungdomstid der vi diskuterte hvorvidt vi kan lære noe av Mao. Jeg har gjort meg opp noen egne tanker rundt temaet.
At kommunist-Kina ikke var en brak-suksess, noe teselskap eller et hyggelig sted å bo hele tiden er et faktum. At kulturrevolusjonen til syvende og sist førte til mer analfabetisme fordi man puttet alle lærerne på landsbygda for å pleie den lokale rismarken er heller ikke til å komme bort i fra. Men kan man avskrive en filosof og teoretiker som lesestoff med utgangspunkt i hva de gjorde i praksis?
Ta Nietzsche: Han endte sine dager som lallende grønnsak etter at han hadde klort ned sitt siste, mest innbitte filosofiske verk, Antikrist. Likevel er det mange som analyserer Nietzsche seriøst og tar ham på alvor, selv om han to uker etter å ha fullført Antikrist satte seg ned på veien og begynte å spille på slurva, for så aldri å snakke mer. Jeg har til gode å møte noen som sier i en forelesning på UiO: «Vi kan ikke ta Nietzsche alvorlig som filosof, rett etter at han skrev dette ble han klin kokos». Vi skiller mellom liv og lære hos de fleste forfattere og tenkere.
Men akk- så holder ikke dette argumentet vann når det kommer til Mao. For det første er det forskjell på Tilfeldig Tenker og Mektig Diktator når det kommer til hvordan man tolker bokutgivelser. Det er ikke som om Formann Mao måtte godkjennes av et forlag eller bestod noen eksamen på et universitet. Og det er betenkelig å ikke se på noens praksis, når en av de viktigste tekstene til vedkommende heter «Om praksis»...
Så nei- du kan ikke bare se på hva Mao skrev uten å se liv og lære i sammenheng. Skal du kunne lære noe av Mao, må du se på begge deler. (I motsetning til hvis du vil lære noe av Kant. Kant gjorde veldig lite spennende.)
Vel, hva kan vi lære av Mao?
1. Å drive gerilljakrig.
Ikke at jeg har noe behov for en gerilljakrig hjemme i stuen min akkurat nå, men skulle jeg startet en, ville jeg lest Maos millitærteori. For han var badass på gerilljakrig. Mannen min og jeg et strategispill på pc’n der vi skulle være kommunist-Kina. På den ene siden var vi konstant krig med nasjonalistkina, som dominerte store deler av landet rundt oss. På den andre siden angrep japanerne oss hvert øyeblikk. Vi satt med tre, små provinser og fiender på alle kanter og skulle leke Mao. Målet var å pælme ut nasjonalistene, japanerne og legge under seg/frigjøre/okkupere/samle (stryk det du ikke liker) hele, digre Kina.
Etter et par runder kom det frem at Mr. Jackson og jeg var skikkelig dårlige til å være Mao. De tre, røde provinsene våre ble slukt av japanere før noen fikk sagt sushi. Vi satt i stua, med historisk oversikt, litt snacks tilgjengelig og uten å risikere hverken liv eller lemmer. Likevel tapte vi så det sang. Men i virkerligheten greide den lille gjengen kinesere vi startet spillet med å danne republikken Kina. Kort sagt ville Mao eid Mr. Jackson og meg i strategispill any day. Skal du drive gerilljakrig, som f.eks folk har gjort i Nepal en stund, skjønner jeg godt at de leser Mao og kaller seg maoister.
2. Hvordan forstå filosofen Hegel.
Ja, du leste riktig. Du får mye bedre innsikt i den gamle, uleselige, tyske åndsviteren om du starter med Mao. Nærmere bestemt Maos «Om motsigelsen», der han forklarer Hegels dialektikk for kinesere som aldri har lest vestlig filosofi før. Mens Hegel må «dekrypteres» i følge Simone de Beavouir, er Maos tekst lest på en halvtime. Hovedforskjellene er at Mao har et matrialistisk utgangspunkt, mens Hegel har et idealistisk. Likevel er dialektikken den samme, selv om Mao overfører Hegels «forholdet mellom romantikken og opplysningstiden» til «det konkrete forholdet mellom bålet og en bøtte vann».
3. En del ting du visste fra før
Ved siden av de overnevnte, inneholder Maos tekster mye ukontroversielle ting. Til å være et skrekk-ikon og historisk belastet diktator, skrev han mye vedtatte sannheter og lite om hvordan spise småbarn. I «Om praksis» snakker han om hvor lurt det er å prøve ting for å finne ut om de funker. «Hvis du vil vite hvordan pæren smaker, må du ta en bit», skriver Mao, og minner mest av alt om en Mr.Lee-reklame. Når han gir råd om krigføring, forklarer han at for å få lokalbefolkningens støtte, skal du som soldat betale for maten, ikke stjele, ikke trampe ned avlinger og ikke voldta damer. Mens en tidligere kinesisk vismann ville sagt «oppfør deg pent», ville Maos versjon vært: «Oppfør deg pent, ellers får du ikke gjennomslag. Ingen liker bøller.» Andre typiske Mao-sitater med opplagt informasjon er «Ungdommen trenger mye søvn».
4. Noen ting du ikke visste fra før
Som at når du snakker om «Tredje verden», bruker du begreper fra Maos tre-verden-teori. Denne gikk (veldig grovt) ut på at du har den første verden, som er de mektigste og mest avanserte landene (Soviet og USA), den andre verden som er de litt mindre rike og litt mer underdanige landene og den tredje verden, som er den fattige og ikke-industrialiserte verden (Deriblant Kina). Denne tredelingen er fullstendig foreldet i dag, men begrepet «Den tredje verden» brukes hele tiden. Så nærme er Mao dagligtalen din.
Da regner jeg med at alle har blitt klokere etter dagens ML-leksjon. Neste time blir «10 gode grunner til å lese Marx» ^-^
Og du Tilfeldige Høyremann? Vennligst ikke kom og skrik «Fooolkemoooord!» i kommentarfeltet mitt. Det er ikke dét denne posten handler om.
Lørdag 2. februar 2008
Nå er det nesten nøyaktig fem år siden jeg sluttet å spise sukker, og inspirert av Esquil sin slakt av fine restauranter med mat full av sukker, tenkte jeg at jeg skulle skrive noen tips og observasjoner fra mitt ikke fullt så søte, usukrede liv.
Først: Hvorfor sluttet jeg å spise sukker? Da jeg gikk første året på vgs var jeg veldig mye syk og stresset. Vondt i hodet, konsentrasjonsproblemer, vondt i magen, vondt i alle muskler og et humør som gikk som en jo-jo. Jeg sjekket meg hos legen, men de fant ikke noe særlig.
Etter litt tips, eksperimenter og besøk hos et par alternative terapauter, forsøkte jeg å kutte sukker fullstendig fra kostholdet mitt. Plagene forsvant umiddelbart, og jeg så ingen grunn til å begynne med det igjen. Jeg fant ut at jeg rett og slett var allergisk mot sukker, selv om ikke legen min skjønte helt hvorfor.
Likevel- et fullstendig sukkerfritt kosthold bød på utfordringer. Særlig fordi jeg ikke bare kuttet ut godteriet, men også all halvfabrikata mat med bittelitt sukker i seg. På samme måte ble jeg en slitsom restaurant-kunde som ba om full innholdsfortegnelse på alle matvarene. Lenge var det eneste jeg kunne få av spiselige remedier på Narvesen ostepop og Atkins slanke-sjokkis.
Etter fem år uten sukker har jeg blitt en racer på ulike søtningsmiddler, hvordan de funker, hvilke som er best for kroppen, hva som er best til matlagning og hva slags matvarer som jeg må holde meg unna uansett. NB: Når jeg snakker om sukker, mener jeg sukrose, altså ikke druesukker eller fruktsukker. Jeg snakker om den rene, raffinerte skiten. Farin, sirup, melis, sukkerroer, you name it.
Først: Du spiser mer sukker enn du tror
Matvarer du ikke tenker på at det er sukker i, men som er like søte som hveteboller.
- Majones.
- Ketchup.
- Sennep. Gjelder grov og pølsesennep, ikke Dijon.
- Alle posesauser og posesupper.
- Buljong, med få unntak.
- Alle ferdigsauser på boks, fra pastasaus til Tikka Masala.
- Alle frossen-pizzaer.
- All ferdigpizza.
- Alle litt grovere ferdigbrød av den billige typen, ikke loff.
- All fruktyoughurt unntatt 0,1% fra Yoplait.
- All ferdiglasagne, Fjordland-gryter og boksemat.
- Grillkrydder.
- All salatdressing.
- Veldig mye kjøttpålegg, fra salami til kokt skinke.
- Kaviar.
- Leverpostei.
- Mye snacks, potetgull, nøtter og «sunt» godis.
- Nesten all tørket frukt.
- Corn flakes og annen frokostblanding.
Dette er de viktigste, men listen kan fortsette mye lenger. Kunsten er å lese på alt, finne sukkerfrie alternativer eller lage selv. Løsningen blir hamstring av den ene buljongen som funker, oljebasert dressing og ingen majones eller ferdigmat.
Hva er alternativene til sukker i matlagingen?
Det finnes noen sukkerfrie produkter på markedet, og i tillegg hender det at man vil bake kake, lage syltetøy eller ha noe søtt på frokostblandingen. Forskjellige sukker-erstatninger passer til forskjellige ting, og jeg har vært borte i mye forskjellig. Siden jeg er borstkjemt med verdens beste søster og svigermor, har jeg fått alt fra sukkerfri bryllupskake, kokosboller og bringebærsyltetøy. La oss først gå gjennom søtningsmidlene som finnes i ferdigmat og hvordan de funker.
Aspartam:
Dette er Søtningsmiddelet med stor S, og det de fleste forbinner med lett-produkter. Finnes i lettbrus, sukkerfri iskrem, mye sukkerfritt løsvektgodis, drops ol. Gir ikke blodsukkerstigning, inneholder ingen kalorier, skader ikke tennene. Til gjengjeld er det passelig giftig, smaker syntetisk og fungerer som avføringsmiddel i store mengder. Aspartam funker best i brus, og det er ingen gode grunner til å drikke lettbrus. Greit å styre unna.
Maltitol, maltose:
En avart av maltsukker som er mye mer vanlig i sukkerfri sjokolade og kjeks. Får du sukkerfri konfekt fra Glassmagasinet eller ymse belgiske produsenter, er det dette de inneholder. Maltitol smaker godt, litt mer brunt sukker enn vanlig sukker, og er ikke så ille for kroppen som aspartam. Det gir ikke blodsukkerstigning og er ikke noe problem for tennene. I større mengder funker likevel også dette lakserende, så ikke spis for mye. Du vil ikke tilbringe kvelden på do.
Sucralose:
En avart av sukker som smaker utmerket, men ikke gir blodsukker-reaksjoner og skader ikke tennene. Sucralose brukes i den ene, nye typen Cola Light, i sukkerfri youghurt og i den sukkerfrie ketchupen. Ganske nytt stoff, så man vet ikke alt om hva slags effekter det har på kroppen. Likevel har nye undersøkelser hintet om at dette er vel så skadelig som aspartam, så det kan være greit å være forsiktig.
Xylitol, sorbitol, kjært barn har mange navn:
Tyggis-søtningsmiddelet kommer trebark og er ikke skadelig i små mengder. Det fungerer heller ikke avførende. Til gjengjeld er det håpløst i så mye annet enn tyggegummi og pastiller. Brukes også i noen typer tannkrem. Du har sett reklamen- det er ikke farlig for tennene (c;
Druejuice:
I disse dager dukker det opp flere og flere sukkerfrie syltetøy-løsniger, saft og juice-typer som er sukkerfrie, men tilsatt druejuice. Dette påvirker blodsukkeret ditt på samme måte som frukt ville gjort, men er ellers sunt, bra og fullt av antioksidanter. Det beste alternativet til sukker, selv om det ikke funker til så mye annet enn frukt-produkter.
Fruktose eller fruktsukker:
Fedon Lindberg-alternativet er bedre for tennene og gir lavere blodsukkerstigning, men inneholder fremdeles kalorier. Dermed er det ikke «sukkerfritt» i vanlig forstand, og ikke sunt på noe vis. Fruktose ligner mest sukker på smak, og du får utmerket sjokolade, kjeks, marsipan og regelrett godis med fruktose som søtningsmiddel. Et godt alternativ til unaturlige søtningsmidler, men vær klar over at dette ikke er slankemat på noe vis. Ingen lakserende effekt er dog et pluss.
Vel- dette er de vanligste sukker-erstatningene du møter på i ferdigmat.
La oss ta en kikk på produktene du kan bruke i ditt eget kjøkken (c;
Diabetes-sukker:
Det finnes aspartam til hjemmebruk, enten til å ta på grøten eller lage desserter med. Går du på Grete Roede-kurs lærer du å bruke dette i mange sammenhenger. Problemet med aspartamen til heimebruk er, ved siden av helse og smaksproblemene som er nevn ovenfor, at det er en veldig dårlig bindemiddel. Skal du bake og brase, hverken oppfører det seg på samme måte som sukker, det smelter ikke skikkelig på grøten og har en metallisk ettersmak. Kort sagt- sukkettsmak på alt.
Honning:
Jeg reagerer ikke på honning, og bruker det til te-søting og baking. Du kan bruke flytende honning der andre ville brukt sirup. Det karamelliserer og oppfører seg omtrent som sukker. Dette er hverken bra for tennene eller forhinderer blodsukkerstigning, men inneholder flere næringstoffer og er «sunnere» enn raffinert sukker. Kan brukes som alternativ i de sammenhengene du vil unne deg noe som smaker godt.
Fruktose:
Dette funker definitivt best i matlagingen. Du kan erstatte alle sukkeret med like mye fruktose i alle kakeoppskrifter der ikke sukkernivået overskrider en tredjedel av oppskriften, ha fruktose på grøten og lage syltetøy med det. Svigermor har masse oppskrifter med fruktose, og det er svært lite vi ikke har greid å lage sukkerfrie alternativer av. Hovedproblemet er kaker som skal bli sprø, da fruktose ikke er et like godt bindemiddel og brenner på mye lavere varme enn sukker. Glem småkaker, kjeks, karamell og knekk. Og sjokoladekake. Glem cremé brulé og karamellpudding. Hveteboller, marsipan, bløtkake, krydderkaker og vafler funker derimot utmerket.
Stevia:
Dette geniale søtningsmiddelet finner du ikke i ferdigmat andre steder enn i Japan, da det er forbudt i EU. Steviaplanten smaker så søtt at et bittelite blad på tungen sprenger din definisjon på hva søtt er. Dette er det mest geniale søtningsmiddelet fordi du kan ha bitte-bittelitt i noe og oppnå samme søthetsnivå som noen desiliter sukker. Hovedproblemet er at det ikke fungerer som bindemiddel og at du må smugle din egen steviaplante og fremstille det selv (Hei Marthe! Hei svigermor!).
Stevia er nemlig sett på som et farlig, ulovlig middel innenfor EU. All forskning jeg har lest på området virker som om det kommer av at aspartam-mafiaen ikke har lyst til å miste markedsandelen sin. Stevia skulle visstnok fremkalle sterilitet hos rotter etter at de hadde fått avsindig store doser, men siden en knivsodd er nok til en dessert, er dette ganske ute av proposjoner. De fleste søtningsmidler er vel så skadelige i stor dose, og stevia er ikke et potensielt avføringsmiddel. Vil du ha din egen potteplante du kan eksprimentere med? Ping Marthe, hun har stiklinger.
Vel, dette var en liten oppsummering av hvordan jeg lever sukkerfritt. Siden det ble veldig langt, kommer «Steder i Oslo du kan spise sukkerfritt» i en egen post.
Hurra for meg som fyller mitt femte sukkerfrie år. Eller noe i den stilen.
Onsdag 30. januar 2008
Eller er det bedre med venusblomst? Bare «blomsten»? Venusberget? Mus?
Ja, jeg skriver om jenter og sex. Jeg trenger ord og det er vanskelig. Ordene som finnes for kvinners kjønnsorgan strekker seg fra skrekkelige middelalderbegreper som «skamberget» som gir en følelse av at du har en haug med skam mellom bena til de bluferdige som «understellet» og «nedentil». Jeg simpelthen nekter å bruke preposisjonene. «Mellom bena», «der nede», «i skrittet» er altfor upresise og lite direkte.
Vagina er tross alt bare skjeden, og det blir like lite korrekt å bruke om hele kjønnsorganet som å kalle hele stasen klitoris. Vulva, venusberget og fitte er mulige alternativer her. De inkluderer hud, hår, slimhinner, kåtskap og sensualitet. Likevel opplever jeg vulva som for klinisk og venusberget som noe vel gammeldags.
Derfor er «fitte» min favoritt. Det er det eldste norrøne ordet, det finnes i alle dialekter, det er ikke en metafor på samme måte som mus og blomst. Det er ingen litterær forskjønning eller omskrivning.
Amerikanske feminister som Annie Sprinkle og Betty Dodson sverger til «cunt», som er fittes søsterord på engelsk. Jeg er enig med dem.
Hovedproblemet er at det også er et skjellsord og at mange jenter har problemer med å relatere til det.
Frida og Venus-teamet ville bruke ordet venusblomst. Jeg har problemer med det, fordi det er utrolig reduserende. Ok om blomsten bare skal snakkes om til pent, stå i en vase og være på utstilling. Men en kåt blomst? En våt blomst? En våt fitte er kåt. En våt venusblomst har stått ute i regnet, stakkars. Tar du med venusblomsten til gynekologen? Kan du få sopp i venusblomsten? Og ikke minst- vil noen skjønne at venusblomsten er det samme som det du kalte for tissen da du var liten?
Et lite google-søk viser at det omtrent bare er Frida & co som bruker ordet. Jeg vil gjerne at 14 år gamle jenter skjønner hva det er jeg mener uten at jeg må forklare meg.
Derfor har jeg laget en lite avstemning. Gå bananas i kommentarfeltet, fortell meg hvilke ord som er bra, hvilke som er dårlige, hvilke som går greit, hvilke du kommer til å brekke deg av, hvilke du kan identifisere deg med. Og stem i vei!
Vi gir oss ikke før vi har det beste ordet!
Poll: Hvilket ord foretrekker du?
NB: WordPress.com er teite saker som ikke vil ha noen skikkelig poll. Trykk på linken og stem der >_<
Tirsdag 29. januar 2008
Jeg fant et bilde som oppsummerer Revolusjonært Roteloft politisk. Mine kjære lesere gjennomskuer ikke den røde, harde linja bak de rosa skoene og alle tegneserie-kaninene. Jeg er den søteste kommunisten i gata, I tell you ^_^
Mandag 28. januar 2008
Jeg fant dette innlegget hos radiohode, og kom på at jeg hadde noe dagboksnotater liggende rundt som matchet passet fint som oppfølgingskommentar. Og jeg inns å akkurat at det står på det ene skiltet at det ikke er noen «kaniin». Vennligst ignorer det. Eller- det er jo ikke det heller. Men dere skjønner hva jeg mener. Ev ikke mener. Jeej.
Anders Svenneby
AndreasL 
Borghild
Mina
Kristina
Eileen
virrvarr
Kropell
Creative Commons by-nc-nd
Blogginnlegg
