Tirsdag 5. august 2008

Hvordan bli troll?

Nei, jeg snakker ikke om din venn fra folkeeventyrene som Askeladden kappeter med. Den typen troll er forbehold Kittelsens malerier og souvernirbutikker på Gardermoen. Revolusjonært Roteloft gir deg den ultimate guiden til internett-troll og hvordan trolle best/verst mulig. Kurset er nyttig for alle, enten du er et troll og skal forbedre og effektivisere trollingen din, eller om du bare er en vanlig bruker som trenger å gjenkjenne et troll når du møter det.

Først: Hva er et internett-troll?

Wikipedia-essayet «What is a troll?» forsøker å definere troll på denne måten:

Ignorance is not trolling. Genuine dissent is not trolling. Biased editing, even if defended aggressively, is in itself not trolling. By themselves, misguided nominations, votes, and proposed policy are not trolling. They are only trolling when they are motivated by a program of malice rather than ignorance or bias. This requires a judgment of the personal motivation for another’s action. Such a judgment can never be made with anything approaching certainty. This fact should always be kept in mind when one is tempted to label someone a troll.

Trolling er ikke dumme kommentarer, å ta feil i en diskusjon eller å ha en annen agenda enn deg. Trolling er ikke kverulering eller å bruke hersketeknikker i debatt. Trolling er å gå bevisst inn for å forsure diskusjonsklimaet, lage mest mulig kvalm og rett og slett være kjip med vilje, ikke fordi man har misforstått eller er litt skarp i kantene.

På mange måter kan trolling sammenlignes med blotting. Noen skriver en drøy kommentar de veldig gjerne vil ha reaksjoner på, og hvis de får den reaksjonen fortsetter de å sende flere drøye kommentarer. Forskjellen på trolling og blotting er at du er usynlig som troll. Mens blotteren står der og vifter med tissen til barneskolebarn, sitter trollet glad og fornøyd på jobb og vet at ingen på Ubuntuforum er klar over at det egentlig er Pyntelige Pia Personalsjef som i all hemmelighet kommenterer som en gal under tag-linen «All Ubuntu-users are nazis!!!111»

Du kan trolle uten å være troll.

Begrepet «troll» har ført til det nye verbet «å trolle». Hva betyr det å trolle? Å gjøre det samme som et troll og oppføre seg som et troll. En av grunnene til at man skiller mellom å være troll og å trolle, er at mange kan bruke trollteknikker bevisst om de vil oppnå noe spesielt.

Hvis du er veldig irritert på et forum, er det å lage seg en ny bruker for å starte sure diskusjoner fulle av personangrep og usakligheter en effektiv metode for å få andre brukere til å bli slitne, oppgitte og forlate forumet.

Judith Donath beskriver skaden trolling påfører nettsamfunn på følgende vis:

Trolls can be costly in several ways. A troll can disrupt the discussion on a newsgroup, disseminate bad advice, and damage the feeling of trust in the newsgroup community. Furthermore, in a group that has become sensitized to trolling — where the rate of deception is high — many honestly naïve questions may be quickly rejected as trollings. This can be quite off-putting to the new user who upon venturing a first posting is immediately bombarded with angry accusations. Even if the accusation is unfounded, being branded a troll is quite damaging to one’s online reputation.” (Donath, 1999, p. 45)

«Jeg har trollet et frp-forum i hele dag!» skoggler en venn av meg. Han er en koselig kar så lenge han er på Rød Ungdoms forum og kommenterer i bloggen min, men går inn for å forsure tilværelsen for politiske motstandere for moro.

Siden det å trolle i ditt eget navn ikke gjør underverker for ditt gode navn og rykte, har ofte smarte troll bare en trolle-rolle med eget nick og epostadresse de bruker til å skrive hets¸personangrep og lage kvalm mens de skriver «normale kommentarer» med et navn de kan bli gjenkjent som. Ergo er det forskjell på å være troll hele tiden og trolle noen få steder. Begge deler er like slitsomt for dem som blir trollet.

Hvorfor trolle? Og hvem er trollene i virkerligheten?

Alle kan være troll. Læreren din, moren din og ellers profilerte politikere kan kose seg like mye med å trolle som den lett paranoide sektlederen i en menighet nær deg. Likevel kan vi dele opp trollene i følgende sosiale undergrupper:

• Kosetrollene. De morer seg over å være usaklige, få reaksjoner og se nettsamfunn gå i oppløsning. Dette er ofte folk som vet at de troller og ler godt av sine egne vemmelige innspill. «Så velformulert og morsom trolling!» sier de til seg selv. «Haha, de blir nok sure på Kristenblogg etter at jeg skrev kommentaren om at Jesus er en lærhomse!» Linus Thorvals kosetroller litt når han kaller alle fra FreeBSD «masturbating monkeys». Hvis du lar kosetrollene være heelt i fred, gir de seg raskt. De vil le godt over hvor sinte folk blir over noe de bare sa «for moro skyld».
• De politiske trollene. De er mot noe du er for, og går bevisst inn for å ødlegge debatten og personangripe deg til du ikke orker diskutere mer. Hvis du skriver en kritisk post om regjeringens harde asylpolitikk, vil det politiske trollet hoppe ut fra vg-nett og skrive et langt innlegg om at «håper du blir voldtatt av en negerfaen, muslimelsker!» Politiske troll kan være bevisste sabotører eller usaklige folk som bare er veldig provoserte.
• Stalkertroll. De er ute etter å ta deg som enkeltperson. Folk du har fornærmet, være seg ekskjærester, politiske motstandere, eller noen du har utestengt i din tid som forummoderator. Det kan også være noen gærninger som føler seg avvist av deg fordi du ikke har svart på forumtråden deres eller linker til bloggen deres. Stalkertroll gjenkjennes på aktivt personangrep og «outing» av privat informasjon på nettet.
• Gærning-troll. De vet at alle sigøynere er romvesner, alle katolikker er scientologer og at ingenting er så giftig som å spise geitost. De er her for å forkynne det skrekkelige budskap, enten de er på forum for Rosebusk-entusiaster eller i kommentarfeltet til bloggen din om webutvikling. Gærning-trollet lager seg en bruker på forum for venstreradikale og starter tråden «Det er syndig å onanere, barn!!!11» før du får sagt «moderator». Heldigvis er de enkle å kjenne igjen.
• Kjepphest-trollet. Dette er en slitsom type, særlig i kombinasjon med andre troll. La oss si dere har fått et gærningtroll på forumet, og moderator vil kaste ham ut. «Hvorvidt jøder egentlig er MC-musene fra Mars har ingenting på Pelles PC-forum å gjøre.» Da kommer kjepphesttrollet og skriver tusen innlegg om sensur og yttringsfrihet. Etter dette kommer enhver kommentar kjepphesttrollet skriver, uavhengig av tråd, til å handle om sensur og yttringsfrihet. Kaster du ut kjepphest-trollet, kommer han til å lage en ny bruker hvor han øyeblikkelig starter en diskusjon med overskriften «Er dere det forumet som er så kjent for sensur og manglende yttringsfrihet?» Bytt ut «sensur og yttringsfrihet» med hvilket som helst annet tema og du har en formel for kjepphest-trollets lykkelige liv.

Klassiske trolltips:

Greit, du vet hva et troll er, du vet hva slags type troll du vil være og du er klar til å sette igang med å forsure dagen til alle nettbrukere nær deg. Her er noen godt brukte trolleteknikker:

1. Vær vulgær. Stygge ord, heftige personangrep og ekle ordspill skiller småtroll fra store troll. «Alle på VG-nett sitter hjemme og runker støttekontakten sin!» «Feministfaen! Feite fleskeberg! Du sminker deg med brukte tamponger!» Jo styggere og eklere, jo større sjanse for at noen føler de må svare like hardt tilbake.
2. ALLE SKIKKELIGE TROLL BRUKER MYE CAPS-LOCK!!!!!!111111one
3. Skal du ty til personangrep, så bruk fullt navn og mailadresse. Vet du hvor de bor? Kjør på!
4. Vær strategisk. Bruk deg god tid på å få venner og støttespillere om du tenker du skal trolle én bestemt person. Kanskje du skal avtale med noen folk om at du skal skrive et stygt innlegg og de skal hjelpe deg ved å følge opp?
5. Still ultimatum. «Det er enten meg eller Tore på dette forumet. Hvis ikke han slutter, slutter jeg!» «Hvis ikke den kjipe kommunisten legger ned nettsiden sin, legger jeg ned nettsiden min!»
6. Skriv det omvendte av det de andre i bloggen, forumet eller irc-kanalen mener. Registrer deg på ungdomsforumet til Pinsemenighteten og start tråden «Jeg elsker Satan!» Bli med i en motivasjonsgruppe for overvektige for å fortelle dem hva slags feite tapere de er og hvor tynn og lekker du er.
7. Finn din stil. Er du et langsomt, strategisk troll som venter på det rette øyeblikket for å trolle forumet i stykker, eller er du et hit-and-run-troll som elsker å legge igjen «Du suger!»-kommentarer på tilfeldige blogginnlegg for så å ikke komme tilbake?

Hvordan bekjempe troll?

Dette er heldigvis ganske enkelt. Ignorer dem, slett kommentarene deres og kast dem ut av forumet. Den viktigste huskeregelen er å ikke mate trollet. Det er veldig kjedelig å være troll om det ikke får noe reaksjon. Derfor er taushet det beste svaret på anonyme hatblogger og spamfilteret det beste svaret på troll-kommentarer. Moderer forumet og irc-kanalen din, ha strenge regler for debattstil på forhånd og vær trollbevisst.

Mandag 4. august 2008

Jeg pleide ikke å tro på døden

Første gang jeg så døden trodde jeg ikke noe på den. Jeg var fem år og mormor hadde hatt kreft lenge. Vi var samlet hele familien hjemme hos morfar, og ingen brukte ordet «død». «Nå har hun vandret,» sa en av tantene. «Hun vil alltid være med oss.»

Som liten fant jeg hele spørsmålet om døden ytterst intressant. Jeg hadde lest om det og sett det på fjernsyn, grøsset over bildet av mannen med ljåen, Hades i underverdenen, Hel i Helsriket og bilder av spøkelser; døde som ikke fant fred. Nå hadde jeg døden tett innpå og jeg småløp rundt i huset til besteforeldrene mine og lette etter den. Jeg hadde en sterk formening om hvordan den skulle se ut: Sort, iskald, knoklete og urgammel.

Jeg fant den ikke. Alt var som før i den store villaen, hagen var like frodig, rommene lyse og ting luktet det samme. Alt var som før, det var bare mormor som manglet. Jeg skjønte at de voksne måtte ha misforstått. Dette var ikke døden. Døden skulle være tung, sort, meningsløs og trist. Mormor kunne ikke være død, hun hadde nok bare gjemt seg et sted.

Jeg løp huset rundt og lette. Var hun i kjellerstua? Hadde hun forvillet seg ut i bryggerhuset? Kanskje hun hadde gått ned på kjøkkenet for å lage kaffe og kom til å snu seg mot meg i det jeg braste inn kjøkkendøra og si: «Hva er det du springer sånn for? Ro deg ned. Vil du ha litt saft?» Jeg åpnet døren til soverommet hennes og var nesten overbevist om at hun måtte ligge i sengen. Ingenting var forandret. Hun måtte være her et sted.

Til slutt gav jeg opp å lete og slo meg til ro med at døden kanskje ikke var noe sort og nifst, men rett og slett et uopprettelig fravær av noen. De voksne var overbevist om at mormor fremdeles var blant oss. Jeg smakte på løsningen. Var det derfor at alt kjentes som før selv om hun ikke var der?

Senere skjønte jeg at det sorte og nifse tilhenget til døden heter sorg. At kontrasten mellom livet som går videre og fraværet av noen du elsker er smertefullt. For mange, inkludert meg selv, var den beste trøsten at adskillelsen ikke var endelig. Vi kom til å bli gjenforent etter døden.

Første gang jeg så noen som var i ferd med å dø av alderdom, sluttet jeg å tro på «the immortal soul». Kroppen deres var til stede i rommet, men bevisstheten, tankene og personligheten deres var ikke der. Hvis sjelen var noe udødelig og konstant, var det jammen rart at den sluttet å fungere de siste årene i en altzheimerspasients liv. Personligheten din var ikke noe evig, tvert i mot kunne den forsvinne før kroppen din døde.

Likevel var en av måtene vi pårørende trøstet oss på at gamle, senile slektninger skulle få tilbake personlighet, hukommelse og sitt «sanne jeg» i livet etter dette. Jeg så for meg besteforeldrene mine danse sammen i himmelen, at de var unge og friske og smilte. Jeg så for meg folk jeg hadde kjent som hadde vært ulykkelige helt til slutten tø opp, bli glade og finne mening igjen.

Det var en fin øvelse inntil jeg en natt skjønte at mine forestillinger om livet etter døden handlet om hvordan jeg skulle ønske at menneskene som hadde gått bort hadde hatt det i livet før døden.

Besteforeldrene mine hadde danset sammen. De hadde bare ikke gjort det for bestandig. Mormor hadde vært i villaen på sørlandet, sunget i kjøkkenet og malt bilder i kjellerstua, hun gjorde det bare ikke for bestandig. Ok, tenkte jeg. Ting tar slutt.

Jeg pleide ikke å tro på døden. Jeg pleide å klamre meg til en følelsen av at det alltid er en sjanse til. Nå er hvert eneste øyeblikk uendelig sårbart, uendelig kostbart. Fordi det tar slutt. Fordi det er nå.

Søndag 3. august 2008

For å avslutte debatten for min del:

Jeg har sovet i solen noen dager, og vendt tilbake til datamaskinen da regnet kom. Etter å ha lest en del pinging som har kommet inn til meg, skjønner jeg at å blogge skepsisen min til blogcamp2008 og min skepsis rundt hypingen av blogg som pengemaskin så tett innpå hverandre i tid ikke var så veldig lurt, og at debatten har utviklet seg fra å diskutere arrangementet til å kritisere alle probloggere til en slags salig blanding i midten. Beklager folkens, men jeg mister tråden, rett og slett.

Jeg mener ikke at alle bloggere med reklameinntekter er suspekte svindlere og jeg mener ikke at “min” måte å blogge på er den riktige. Innleggene mine har utløst litt større ringer i vannet enn jeg tenkte meg, og jeg har ikke kapasitet til å gjøre stort annet enn å svare på de kommentarene jeg allerede har fått. Jeg håper ingen tar det ille opp at den gale damen avslutter diskusjonen for hennes del her ved å påpeke at “kritikk av blogcamp”, “drømmeprogrammet mitt” og “skeptikerskolen” ikke var ment utelukkende som innlegg til samme debatt. Jeg mener fremdeles det jeg har påpekt i tekstene under, men klarer ikke holde følge med resten av bloggsfæren videre nå.

Jeg tror likevel det kan være smart med to separate bloggarrangementer, for som bla. Iversen påpeker har vi “lystbloggere” og “probloggere” ulike interesser i forhold til hva vi vil diskutere på et seminar. Vi må nok vende oss til at vi ikke kan bruke betegnelsen “norske bloggere” som en samlet gruppe og et samlet fenomen. På den måten blir ikke en hotelkonferanse med deltagere fra næringslivet en happening for “alle norske bloggere” på samme måte som et “nerdeseminar” på høgskolen ikke er noe alle synes virker stas. En god del kunne kanskje bare tenkt seg en felles tur på byen? Å blogge på norsk betyr ikke at du har meldt deg inn i en homogen klubb. Vi behøver faktisk ikke å bli enige her.

Fredag 1. august 2008

Skeptikerskolen: Vil du bli bloggmillionær?

Disclaimer: Jeg er manisk nå, så det blir en del innlegg ^_^

Fra tidlig i sommer av har norsk blogosfære fått en ny klasse bloggere. De kaller seg «webentrepenører», «probloggers» og «kapitalistbloggere», har tapetsert bloggene sine med reklame og har pinget bloggrevyen jevnlig med innlegg som kort og godt har vært ulike versjoner av temaet: «Hvordan bli bloggmillionær?», «Hvordan leve av å blogge?» og «Hvordan tjene penger på å blogge?»

For meg som skriver for å skrive var dette først bare Uintressant med stor U. Så begynte jeg å gruble litt. Jeg leser jo en mengde fulltidsbloggere på engelsk som har inntekt fra blant annet reklame. Hva var forskjellen på dem og de norske «probloggerne»?

Så slo det meg: Når jeg leser Lifehack.org, Cuteoverload.com og lignende ytenlandske blogger skriver de aldri om hvor mye spenn de tjener. De skriver aldri om hvordan bli blogg-riking. De skriver om hvordan strukturere hverdagen din bedre, publiserer søte katter og hva slags mat som har mye antioksidanter. Hvorfor skriver de norske bloggerne så mye om pengene de tjener og hvor mye penger det er i blogging?

Jeg ser to sannsynilge grunner til dette:

• De vil skryte.
• De vil gi et inntrykk av at det er mer penger i blogging på norsk enn det det egentlig er.

Hvis du vil tiltrekke deg annonsører, affiliate-firmaer og ikke minst- kunne selge konsulenttjenester til unge, lovende bloggere som vil tjene penger må du faktisk skape et inntrykk av at du har lykkes med å tjene godt på dette. Etter Blondinbella har det dukket opp mange motebloggere på norsk som i utgangspunktet kan lite om nett og nettpromotering, men som er innstilt på å kjøpe tjenester, få råd og tips for å kunne satse skikkelig på det å nå målet om å bli norges Isabella.

Da er det jo praktisk at det finnes folk som skriver mye om hvor mye penger det er i blogging, at du bare må være flink og tålmodig nok for å leve av dette og at de har svaret på hvordan det skal gjøres? For å få folk til å annonsere hos deg, må du gi et inntrykk av at du allerede er veldig schvær. For å få folk til å betale deg for å gi dem råd, må du fremstå som en som har greid det de prøver å lykkes med. For å gi blogging den profesjonelle, forettningsmessige følelsen trenger du et overambisiøst arrangement på fancy hotell og stiv pris for deltagelse.

Petter skrev et godt og nøkternt innlegg om det å tjene gode penger på blogging. Han kom frem til at ikke en gang store, kjente blogger på norsk har nok unike brukere og treff til at de kan tjene noe særlig mer enn noen få tusen i måneden. Dette betyr at en blogging med mye treff og annonser kan være en ok ekstrainntekt ved siden av studier eller når du bor hjemme hos mamma, men skal du leve av det er det større penger i en vaskejobb.

Etter en liten realitetsjekk i Petters kommentarfelt, kom det frem at Agurkposten, som Peter Andrej skriver er god for 10.000 i måneden og forsøker å selge for 125.000 nok egentlig bare har et potensiale for 10k, og at Peter Andrej drar 3k på den i måneden. Et godt pr-grep for å hype opp en nettsides verdi.

Sindre fra Gladbladet skriver stolt at han har fått inn 10.000 en måned på blogging, og at dette riktignok var den beste måneden, men at han håper det går raka vegen.

10.000? Hvor mange arbeidstimer har du lagt ned, Sindre? Hadde du vært ansatt et sted, og hatt dét som månedsinntekt, hadde du streiket. Tjente du mindre de andre månedene du skulle «leve av blogging», ble det vel mye nudler og overtrukne kredittkort?

Likevel – flere sier at de lever av blogging. Spørsmålet er: Lever de av bloggen eller rett og slett av nettrelatert aktivitet?

Her er måtene jeg har funnet ut at «probloggerne» får hjulene til å gå rundt på:

1. Drifte flere blogger av gangen, hvor flere av dem er rene splogs som treffhorer, twinglyhorer og er tapetsert med annonser.
2. Game google- det vil si, forsøke å legge inn falske søkeord, lage mange sider som linker til hverandre for å justere ranken din og på andre måter forsøke å flere treff via søkemotoren. Norske Plugins er blitt fjernet fra Google, som jo er en vanlig belønning for å bryte reglene deres.
3. Besøkende på grunnlag av andre ting enn selve bloggen. Har du WordPress Templates til nedlastning, får du logisk nok mer trafikk på grunn av det.
4. Selge bloggrelaterte tjenester, enten i form av konsulenttjenster, design, hosting og webutvikling. Ikke at det er noe galt i å gjøre dette, men det er ikke å leve av blogging. Det er å leve av webdesing og webutvikling. Mange lever helt fint av å gjøre utelukkende dette.
5. Drifte andre typer nettsider ved siden av. Porno er en populær biintekt. Her er en drevet av MillionEuroMan og en av Picxx. NB: NSFW!

Å leve av blogging er en sannhet med store modifikasjoner. Du kan leve av å frilanse på nett, drive nok nettsider og aktivt utnytte splogging, men det er ikke det samme som å leve av en personlig blogg.

Fokuset på blogging som god inntektskilde er rett og slett et forsøk på å etablere blogging som mulig inntektskilde. Hvis firmaer plutselig blir intressert i å kjøpe blogger «med potensiale» for å tjene spenn, kan noen tjene gode penger fremover. Ulempen er at firmaer ikke blir intressert med mindre blogging som pengemaskin hypes tilstrekkelig. Ingen vil lage private reklame og sponsoravtaler med deg om du ikke lager et image som svært vellykket allerede. Dermed er det viktig at Blogcamp arrangeres et sted som får alt til å virke veeeldig proft.

Derfor blogger folk om hvor mye penger det er i blogging samtidig som de drifter spamsider, legger ut bilder av nakne thai-damer og selger bloggdesigns til tenåringsjenter som vil bli Blondinbella.

Reklame kan være en grei måte å få bloggen din til å gå i null hvis du hoster selv og har litt utgifter på den. Kristin Wangen har skrevet et ryddig innlegg om hva slags funksjon reklameinntekter har i realiteten. Jeg tror at en ordentlig undersøkelse vil vise at mange av de beste håndarbeidsbloggerne tjener mer penger enn «probloggerne», rett og slett fordi de selger flere produkter og har en større kundekrets. (Hvorfor ikke lære strikking, Sindre?)

Konklusjonen er: Hvis du tror du skriver godt nok til å få nok treff til å leve av å blogge, vil du antageligvis tjene mye bedre penger på leve av å skrive. Hvis ikke- Don’t quit your day job. Vil du virkerlig karre til deg mest mulig penger ved å være en nettplage, og ikke en nettressurs?

Her er betalte jobber der du gjør det samme som du gjør på bloggen din:

1. Frilansjournalist. Sjekk ut frilansliv for frilanstakster.
2. Fotojournalistikk. Har du en god nok bildeblogg, bør du prøve deg som fotograf. Det har bedre utsikter for et levebrød enn bloggen har.
3. Generell søppelskribent. Du får 1000 kr for hver erotisk tekst du får på trykk i Cupido. Hver av dem er like lang som et blogginnlegg. Det er bedre betalt pr. time enn reklameinntektene dine og du når flere lesere. Allers og Hjemmet trykker noveller og «personlige brev» for flere tusen pr. innlegg.
4. Modelljobbing. Du får bedre betalte oppdrag for å posere i reklame enn ved å posere i bloggen for reklame.

Erfaring har vist at flinke folk kan få denne typen arbeidsoppdrag med bloggen som portefølje. Det er kanskje en mer realistisk målsettning?

Og helt til slutt: Lyst til å lese hvordan «probloggerne» omtaler den norske bloggsfæren? Les denne forumtråden som tar for seg kritikken som har kommet av Blogcamp08. Dere er sauer, kjære lesere, og jeg er halve Ottar. Ta den, Ane Stø!

Fredag 1. august 2008

Bloggkoll- et alternativ til RSS?

Nei, ikke alle liker RSS. Ikke alle skjønner bæret av RSS. Ikke alle føler seg komfortabel med RSS-lesere. Samtidig er det ikke til å komme fra at det er praktisk å ha alle bloggene man leser på et sted, få beskjed når de oppdateres og kanskje få innlegg på epost om man liker det.

Svenskene har laget et system for å følge med på favorittbloggene dine som har mye av samme funksjonen som RSS. Jeg snakker om Bloggkoll; en slags blanding av RSS-leser og rangeringstjeneste. Jeg fant systemet via Jannekake, og selv om det egentlig er laget for svensker og er dominert av svensker, har det mye for seg.

Jeg har drevet og lekt litt med systemet de siste dagene og kommet frem til at Bloggkoll er et godt alternativ for deg som synes RSS er noe mystisk knot. La meg gi deg en kjapp guide:

Først- registrer deg.
Du trenger ingen blogg for å registrere deg på Bloggkoll. Du trenger en epostadresse, et ønsket passord og svusj- er du i gang.

Finn bloggene du leser til vanlig.
Etter å ha laget deg en bruker, kommer du til en forside med de bloggerne som har flest «følgere» på bloggkoll. Siden du ikke er svensk, er disse antageligvis ikke så veldig relevante for deg. Derimot kan du søke på favorittbloggeren dine i søkefeltet og «følge» dem ved å klikke på det blå ikonet ved siden av. Du leser jo Revolusjonært Roteloft akkurat nå, så søk på Virrvarr og legg meg til ^_^

Les de nyeste blogginnleggene på ett sted.
Når du har lagt til noen blogger, kommer det til å dukke opp et tall som viser uleste innlegg øverst. Trykk deg inn og se at du nå ser innledningen på alle de nyeste blogginnleggene dukke opp som små snakkebobler ved siden av forsiden av bloggen du vil lese. Du kan merke innlegg som lest, lagre favorittinnlegg og organisere bloggene du leser i ulike kategorier. Du må riktignok trykke på linken til bloggen for å få lest hele innlegget, men det er pent og oversiktlig.

Konfigurer kontoen din.
Vil du motta beskjed om når bloggene du leser oppdaterer via epost, eller vil du bare logge deg inn og sjekke selv? Du kan justere dette under innstillinger.

Her er et skjermskudd som viser hvordan brukergrensesnittet ser ut. Slik sorteres innleggene i bloggene du leser. Ganske stilrent, eller hva?

Jeg er for glad i RSS-leseren min til å gå inn for å bruke systemet, men kanskje noen av dere kan ha glede av å prøve det ut?

Torsdag 31. juli 2008

Drømmeprogrammet for bloggseminar!

Mine damer og herrer, lesere og medbloggere: Her kommer Virrvarrs drømmeprogram til et seminar om blogging. MillionEuroMan har kommet opp med et arrangement som mye av bloggerby ikke er fornøyd med, og i god fri programvare stil forker vi prosjektet. Oversatt fra nerd til norsk: Vi lager vårt eget seminar. Så langt har jeg hørt rykter om at Bare Thomas og Thomas er på saken, og jeg har et lite håp om at det lusker en Kristin Storrusten og en Vampus rundt og trekker i trådene, også.

Siden jeg er en manisk, liten galning kommer det til å være flere forslag enn det er mulig å realisere, men jeg håper at de som ender opp med å være arrangører plukker og mixer fra alle forslagene som har dukket opp og kommer til å dukke opp utover. Har du lyst til å være med å arrangere? Si fra i kommentarfeltet!

Praktisk arrangement:

1. Vi må ikke ha selve seminaret et sted med attenårsgrense. Det er kjipt å ekskludere, flinke skriveføre 17-åringer. Jeg er for utelivsmoro etter foredrag og diskusjon, men det er etter foredrag og verksteder.
2. Det må være rimelig som mulig å være med på seminar. Jeg er mer for at folk betaler litt ekstra for fellesmiddag eller at vi spleiser på forfriskninger enn å ta en stor sum for påmelding. Smarte arrangører søker Populus eller annet forbund som gir driftstøtte til konferanser.

Smørbrødliste, foredragsholdere og temaer i skjønn forening:

1. Arne Hjorth Johansen- om Sonitus, bloggpolis eller et annet tema han brenner for, som yttringsfrihet og personvern-problematikk.
2. Heidi Norby Lunde om borgerjournalistikk, å blogge så man mister jobben og om bloggernes rolle i samfunnsdebatten. Eller noe annet hun har lyst til å snakke om.
3. Eirik Newth, og han har vel nesten takket ja allerede, eller hva, Eirik?
4. «Hva er god blogging?»- en plenumsdebatt med korte innledninger fra en rekke bloggere. Jeg ser for meg bza, Vampus, Oda Bhar, Mihoe og Minneapolise, men kom med flere forslag.
5. Teknologi-verksted med Kristin Wangen, med spørsmål om ulike bloggsystemer, blogging på eget domene, hvordan lage plugins, tilgjengelighet og søkemotoroptimalisering. Spørsmål og svar.
6. Jill Walker Rettberg snakker om den siste boken sin om forskning hun har gjort på temaet blogging.
7. «Blogging- litteratur, journalistikk, dagbok eller pengemaskin?» Paneldebatt mellom en litteraturgærning (som meg selv), en aktiv-inorden-person av fritt valg, Fr. Martinsen og muligens Sindre fra Gladbladet, med åpning fra spørsmål fra salen.
8. Jon Bing.
9. Gisle Hannemyr.
10. Trond Buland om virituelle lokalsamfunn eller andre ting han brenner for. Kom igjen, TB! <3
11. Bokbad og høytlesning fra tekster av Avil, Esquil, Binka, Emelie, Spilliv-Thomas og andre bloggere som skriver skjønnlitteratur.
12. Blogging på ordentlig? Debatt om fiktive karakterer, skjønnlitterærifisering av eget liv og tillitten vi har til hverandre. Her kan jeg se for meg at Spilliv-Thomas og Hjorthen har fornuftige og forskjellige synspunkter.
13. Bloggopolis: En folkelivsskildring. Her har jeg lyst på Kristin Storrusten, Iversen og flere andre til å beskrive skikk og bruk og det generelle livet i bloggerby.

Kulturelt arrangement – fordi vi må ha fest og moro:

1. Invitere alle fotobloggere og kunstbloggere til å lage utstilling på en vegg eller tavle-montasje der vi har seminaret. På denne måten får alle typer bloggere vist seg frem litt bedre, og kanskje noen får solgt et bilde eller tre?
2. Åpen microfon hvor folk kan melde seg med kåserier og morsomme innslag de har lyst til å vise forsamlingen.
3. Flytte treffet ut på utested etterhvert. Flinke arrangører kan kanskje få en avtale med et bra sted om at vi får lov til å ha offisiell blogger-pub der? Mange utesteder blir glade for muligheten til å kunne selge mer enn vanlig.
4. Siden Virrvarr må få lov til å drive med skamløs egenreklame, kan jo deltagerne ta turen innom lanseringsfesten til «Jenter som kommer», siden den kommer til å være i slutten av oktober? Det er lov å prøve seg, tross alt.

Jeg kommer sikkert på flere etterhvert. Hva savner du? Gå bananas i kommentarfeltet. Alle idéer er gode idéer (c;

Onsdag 30. juli 2008

Arrangement for bloggere?

NB: Dette innlegget er oppdatert etter mer informasjon jeg fikk tak i etter å ha skrevet innlegget.

Å bonde med andre bloggere har vært noe av det hyggeligste jeg har gjort det siste året. Jeg har blitt kjent med Esquil, Minneapolise, Kristin Storrusten, Emelie og Delirum, i tillegg til at jeg har hatt gleden av å være sosial med Tine i Taiwan, Drusilla, Vampus, Iversen og Bare Thomas. Kort sagt- blogging er en utmerket måte å bli kjent med bra mennesker på, og min erfaring er at bloggere gjerne har mye å snakke om når vi først møtes.

Nå har noen tatt initiativ til å lage en bloggercamp; et arrangemet for bloggere og blogglesere. Arrangøren er en forhåndsvis ny blogger som er ganske ukjent for meg, henholdsvis MillionEuroMan. Han har satt tidspunktet til 23-24 oktober, booket Thon Hotel i Oslo og lokker med Blondinbella som foredragsholder. I tillegg skal den prestisjetunge Gullbloggen deles ut lørdag kveld. For dere som lurer, har arrangørene rappet Dagbladets tittel på prisen de delte ut til norges beste blogger i 2005. Kåringen har ingentid med Dagbladet å gjøre denne gangen, så langt jeg vet.

På en måte synes jeg dette er et utmerket tiltak: Jeg vil gjerne gå på konferanse, treffe andre bloggere, lære nye ting og diskutere blogging og bloggstrategi. Samtidig er det en del ting ved dette arrangementet som gjør meg skeptisk.

Her er en liste over de viktigste bekymringene mine:

1. Arrangøren er en blogger jeg knapt har hørt om før nå. Ikke at det er noe galt i at nye folk tar initiativ, men jeg lurer på om han kjenner bloggnorge godt nok til å lage et program som er intressant for det store, brokete blogglandskapet. I tillegg er jeg usikker på hvor mange påmeldte man får på et arrangement man lager reklame for på en blogg jeg aldri har besøkt før i går, og jeg leser MANGE blogger.
2. Programmet til nå er Blondinbella og muligheten til å snakke med firmaer som er intressert i å lage reklameavtaler med deg og bloggen din. Fint for dem som er i den nisjen, men jeg og alle litteraturblogger, politiske blogger, fotoblogger, dagbok og kulturblogger er ikke inkludert i dette programmet.
3. Kåring av årets Gullblogg er sikkert fint og flott, men jeg er usikker på hvordan utføringen av dette er planlagt? Jeg er fornøyd med Hjorthens gjennomføring av Tordenbloggen, og lurer på om man planlegger avstemning eller jurybasert kåring? Isåfall: Hvem er juryen og hva er kriteriene? Godt språk? Mange treff? Evne til å lage et godt bloggsamfunn omkring seg?
4. Det er dyrt. Deltageravgiften er satt til 1800 kr for en helg. Det ekskluderer mange unge bloggere fra å delta, og kutter drastisk antall studentbloggere som har råd. Kunne man ikke leid storsalen på Litteraturhuset, hatt enkel servering og tatt en bitteliten billett i døra istedenfor å leie hotell?
5. Jeg er skeptisk til Bjørn Kenneth Muggerud, aka MillionEuroMan som arrangør basert på annen bloggvirksomhet han har på nettet. Han står blant annet bak pornosiden Naboens datter, og jeg føler ikke at en for meg ukjent blogger som ellers bruker tiden sin på å blogge «Red Light Center» og nakne nittenåringer er typen jeg gjerne vil gå på konferanse med. Og det kom fra hun som er sexskribent.

Samlet informasjon om arrangementet gjør at jeg rett og slett vurderer Blogcamp 2008 som svært useriøst, og selv om jeg ikke er mot bloggtreff, er ikke dette arrangementet noe jeg er villig til å delta på eller støtte opp under med mindre det kommer inn flere arrangører og jeg ser et mye bedre program.

Likevel- det er bedre å være konstruktiv enn negativ. Derfor utfordrer jeg alle bloggere og blogglesere til å uforme sitt eget drømmeprogram og skrive litt om hvordan en slik konferanse eller bloggertreff burde legges opp, og skrive om det i kommentarfeltet sitt eller på sin egen blogg.
(Mitt geniale programforslag kommer i en egen post.) Kanskje noen andre påtar seg å lage et arrangement flere av oss føler vi kan stille oss bak?

Tirsdag 29. juli 2008

Reklame? Neitakk.

Jeg har et klistremerke på postkassen min. Der står det «Uadressert reklame? Nei takk.» De fleste av oss har et sånt nå, rett og slett for å unngå masse papirsøppel og fysisk spam i postkassen sin. Ved siden av at det er plagsomt å sortere viktige papirer ut av en tykk bunke glanset papir, sparer jeg miljøet.

Jeg har et utmerket spamfilter. Jeg slipper å lete etter viktig epost mellom tilbud på penisforlengelse, brystforstørrelse, spennende piller og rare slankemedikamenter. Svusj, sier spamfilteret og spiser alt som forteller meg at jeg kan «make your girrl happy with big diCCk» og «cum 500% moore!»

Jeg har en adblock-plugin til Firefox. Henger du ikke med nå? Det er fordi at jeg skal slippe å se slitsom reklame når jeg besøker nettaviser, blogger og større nettsider.

Jeg er på internett fordi jeg vil ha informasjon og underholdning, og vil slippe forstyrrende elementer i form av store flash-reklamer, animerte gif-filer, irriterende javascript og unødvendige bilder mens jeg leser. I tillegg tar reklame veldig mye båndbredde og gjør at nettsider tar lengre tid å laste.

Jeg leser VG, Dagbladet og Aftenposten 100% reklamefrie og blir stadig like paff over hvor glorete og nedlesset de er i annonser når jeg besøker dem via en annen nettleser eller bruker noen andres datamaskin.

Vil du ha en reklamefri surfeopplevelse? La meg forklare hvordan:

1. Gå inn her og last ned Adblock Plus til Firefox. Følg instruksjonene og installer den.
2. Bruker du ikke Firefox, sier du? Da er det antageligvis to alternativer: Du bruker Internet Explorer og har et vondt og vanskelig liv på internett. Les om hvorfor du bør bytte nettleser her. Hvis ikke bruker du Opera, og kan gjøre det samme som Adblock kan hvis du høyreklikker på nettsiden du besøker og velger «block content».
3. Har du installert Adblock Plus? Flott, da skal det dukke opp et lite «forbudtskilt» øverst ved siden av søkefeltet ditt. Er det rødt, er adblock aktivert. Er det grått, er adblock deaktivert. Du kan høyreklikke og velge «aktiver» hvis den er grå.
4. Besøk en stor nettside du besøker ofte, som f.eks en nettavis. Her finner du tonnevis av reklame. Du har nå to valgmuligheter: Du kan enten høyreklikke på den konkrete annonsen du vil fjerne og velge «adblock image» eller «adblock frame». Annonsen vil dermed forsvinne. Ulempen er at dette ikke fungerer hvis det f.eks er en flash-fil. Se neste punkt for videre instruksjon.
5. Klikk på adblock-ikonet, og du vil få opp en laaang liste med ulike nettadresser til bilder og innhold på siden du er inne på. De er merket «script», «object», «image» og «frame». Hvis det er en flash-fil du vil slippe å se, er den et object. Finn en url til noe som er merket med object, merk av og trykk enter. Svusj, så forsvinner reklamen- for godt på denne siden!
6. Hvordan du vet hva som er reklame når du ser det som nettadresser? Enkelt. De fleste reklamelinkene heter gjerne noe med «adserver», «ad» eller andre ting som ikke er relatert til innholdet på siden du er inne på. Adresser merket «dagbladet» vil du beholde, mens adresser med «ads» i adressen vil du fjerne. Hvis du synes det er vrient å navigere via nettadresser, kan du prøve deg frem. Hvis du adblocker noe som er en del av avisen eller bloggen, som et bilde eller en youtube-film, kan du gå tilbake og endre den adressen du valgte å blokkere. Prøv deg frem!
7. La oss bli avanserte: Hva om du vil blokkere reklame fra en hel server? En leverandør, ikke bare et bilde? Det er ganske enkelt. Når du har funnet noe du vil blokkere, for eksempel en nettadresse som ser ut som dette: http://adserver.tøys.net./pendame/dagbladet/gif/krarererjielrjer&%/osvosv, vet du egentlig at alt som kommer fra http://adserver.tøys.net er informasjon du ikke er intressert i. Du kan lage et filter ved å fjerne alt som står bak adressen over og sette en * bak. Filteret ditt vil se slik ut: http://adserver.tøys.net* Det betyr at om adserver-folka leverer reklame til flere nettsider, kommer de til å forbli blokkert for det uansett. Med noen dager aktiv adblocking kan du dermed surfe nesten fullstendig reklamefritt på alle nettsider uten å måtte sile hver dag.

Det enste du ikke får fjernet med adblock er google-ads og skriftlig reklame, men det er jo ikke det mest slitsomme eller båndbreddestjelende, heller.

Jeg lurer på er hvordan alle bloggere som skal tjene store penger på annonser forholder seg til oss adblock-brukere? Jeg surfer jo alle fra Vampus og Drea til Norske Plugins fullstendig reklamefritt, og det er vel ikke med i beregningen når man setter opp reklame på bloggen sin?

Tirsdag 29. juli 2008

Om kunsten å si «nei»

Det er råd #1 til snille jenter, er det ikke? «Just say no». «Si nei.» «Sett grenser.» «Begrens deg.» «Prioriter bedre.» «Lær deg å si nei.» «Øv deg på å takke nei.» Du finner det i selvhjelpsbøker, i ukebladartikler, du hører det til det kjedsommelige. «Si nei.» Jeg har vært et konsekvent ja-menneske hele mitt liv. Jeg har sittet og sagt «jada, klart jeg kan!» selv om filofaxen min har vist at jeg er trippel og kvadruppel-booket på samme tidspunktet allerede.

Jeg har sagt «Så gøy!» til alt, uavhengig om jeg har hatt lyst eller ei. Har det eksistert en komité, et utvalg, et styre og en aktivitetsgruppe på skolen, i organisasjonslivet og i studietiden har jeg vært superaktivist. Det er så lett å skjønne at det er smart å si nei, men det er fryktelig vanskelig å begynne å gjøre det.

Jeg har tapt mye på å være den som alltid stiller opp.

Her er noen av de verste utslagene:

• Jeg har blitt utslitt.
• Ved å stille opp på aktiviteter jeg ikke hadde lyst til, men følte meg forpliktet til, ble jeg for sliten til å gjøre de tingene jeg hadde lyst til. De gale prioriteringene har ført til at jeg stadig vekk går i fella hvor jeg foreslår en festlig aktivitet jeg har lyst til, for så å være for sliten til å gjennomføre den.
• Jeg har fått dårlige grenser. Hva gjør jeg for andres del? Hva er det jeg vil? Når alt handler om pliktfølelse, er det lett å miste oversikten på hvem du er og hva du liker.
• Jeg har sluttet å lytte til mine egne signaler. Når alt har handlet om hva jeg mener jeg burde få til, ikke hva jeg har orker, har jeg drevet rovdrift på meg selv.
• Å aldri si nei går på selvtillitten løs. Det er ikke vanskelig å føle seg som dritt når du behandler deg selv som dritt.

Ulempen med å være Virrvarr på rehabilitering er at jeg faktisk må øve meg på disse skumle «Nei»-greiene. Det er vanskeligere enn man skulle tro. «Det kan jo ikke være vanskelig å la være å gjøre noe?» sa en venn av meg irritert. Problemet er at ordet blir hengende fast i halsen, blir en uoverkommelig mur jeg ikke får til å klatre over, det tårner seg opp og blir et umulig hinder.

Problemet blir at jeg dermed sier «ja» til ting jeg har lyst til, for så å ikke greie å hverken møte opp eller gi beskjed om at jeg ikke kommer likevel. Å «glemme» sms’er, eposter og lignende henvendelser gir mye dårlig samvittighet, og dårlig samvittighet er raskeste veien til å bli mer emo. Den eneste reelle løsningen på dette problemet er å si nei med én gang, samt lage realistiske planer for hva jeg faktisk orker.

Jeg har sagt nei til en stor og skummel ting, og det er jeg ganske stolt av. Jeg har bestemt meg for å utsette forfatterstudiet ett år, rett og slett fordi den gale damen vet at studier i gokk + boklansering i Oslo samme høst blir for mye. Jeg er for syk og sliten til å flytte til et nytt sted og måtte finne en ny psykolog akkurat nå. Jeg trøster meg med at den arbeidsnarkomane damen faktisk har blitt friskere siden hun kan innse begrensningene sine nå ^_^. Jeg må ta den tiden det tar å bli mindre gal i hodet.

I mellomtiden skal jeg stå foran speilet og øve meg på å si «NEINEINEI.» Jeg må jo få dreisen på dette her til slutt.

Mandag 28. juli 2008

Opplysning til deg som leser:

Virrvarr er i rehabiliteringsfase. Det betyr at jeg øver meg på ting jeg ikke har fått til på en stund i små porsjoner, et skritt av gangen. Dagene fremover kommer jeg til å begynne å svare på kommentarer igjen. Det er vel noen måneder siden sist? Fra og med dette innlegget kommer jeg til å bevege meg ut i mitt eget kommentarfelt igjen.

Hva betyr det?

• Det kan bety litt færre oppdateringer, men det betyr også morsommere diskusjoner.
• Det betyr at du faktisk kan stille spørsmål og få svar i kommentarfeltet nå.
• Det betyr at det er slutt med enveiskommunikasjonen ^_^
• Det betyr at jeg håper at dere er litt snille og tålmodige med meg.