Redd influensavaksinen? Du bør være enda reddere
Anbefalt utenfor Revolusjonært roteloft: Redd influensavaksinen? Du bør være enda reddere
Anbefalt utenfor Revolusjonært roteloft: Redd influensavaksinen? Du bør være enda reddere
Jeg følte meg veldig frisk, så jeg satte opp farten. Jeg burde tatt signalene da nattesøvnen røk. Du vet du er i trøbbel når du ikke bare sovner sent om kvelden, men våkner grytidlig om morgenen i tillegg.
Så dukket det plutselig opp en rekke uforutsette, vanskelige ting, og så fant jeg meg selv rullet sammen i en ball et sted som strengt tatt var veldig langt hjemmefra.
Samme dag sa Aschehoug til meg at de hadde ombestemt seg og at de veldig gjerne vil at jeg skal skrive bok for dem. Minst en. Nå med en gang.
Nå har jeg drukket te og lekt med hunden noen dager og tenkt at det ikke bare er meg som er bipolar – livet er ikke så verst på å veksle mellom fint og forferdelig i full fart, det heller.
Og du? Det kommer til å bli utfyllende forklaring om bokprosjekt i senere innlegg. Jeg vil gjerne ha deg med på veien, skjønner du.
Den neste boken kommer nemlig til å bli litt om bloggen og litt om deg i tillegg til Internet generelt. Så velkommen skal du være.
Kategorier Akkurat nå, Gale damen
For en tid tilbake var jeg på Kvinnefrontens feminismekonferanse. Etter at jeg hadde pratet selv, ruslet jeg rundt og smuglyttet på en masse forskjellige debatter, pratet med folk fra ulike organisasjoner og bladde i ulike tidsskrifter.
Ut på kvelden var det ene rommet fullt av jenter som stod i en ring. Jeg spurte hva slags verksted, og de sa det var SUs feministiske selvforsvarskurs. «Kan jeg slenge meg på?» «Klart! Kom igjen!»
Jeg hadde hørt om SUs kurs før. En del i RU så på dem som rene konkurenter til RUs Bøllekurs (som strengt tatt var feministiske selvtillitskurs), og på grunn av den vanlige knivingen mellom to organisasjoner som er veldig like, var en del folk opptatt av hvor dårlige SUs kurs var.
Jeg var derfor ganske spent på opplegget. Jeg ble veldig positivt overrasket.
Som en del lesere vet, er jeg ikke særlig god på disse selvforsvarsgreiene. Jeg er omtrent like aggressiv som en saccosekk og har like god koordinasjon som en full pingvin.
Jeg stilte meg opp i sirkelen med magen full av to følelser: «Dette kommer jeg ikke til å få til» og «Flaut! Flaut! Flaut! Hvorfor sa du at du ville være med?»
Jeg var ikke den eneste med den følelsen i magen. Den entusiastiske instruktøren forklarte oss at mange jenter aldri lærer seg å slå skikkelig.
Vi tror ikke vi er noe sterke, men alle kan slå hardt om de tar i fra hofta og legger hele tyngden til.
Hun lærte oss å knytte neven, lærte oss å stå riktig og lærte oss å sikte på noe som var lenger borte enn det vi hadde tenkt å treffe.
Vi rødmet, fniste, så ned og følte oss ukomfortable. I begynnelsen.
Det var en merkerlig forvandling å se en flokk keitete, fniste jenter forvandles til ti hardtslående, målbevisste damer som slo livskiten ut av en boksesekk.
Meg selv inkludert. På slutten av det korte kurset klemte vi hverandre euforisk. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne slå noe som helst. Jeg ante ikke at jeg hadde det i meg.
Instruktøren fortalte historien om den lille søttenårige jenta som hadde vært på et av kursene, for så å dra på Roskilde noen uker etterpå.
Hun hadde kommet bort fra vennene sine og rotet full rundt alene. En eldre fyr fulgte etter henne, svært målbevisst, intil han grep håret hennes og trakk henne til seg.
Jenta? Hun slo ham ned og løp, for å ringe instruktøren og alle venninnene og skryte av opplevelsen.
Og jeg bare: «Jess. Det kunne blitt den verste opplevelsen i ditt liv, men noen nye ferdigheter gjorde det til noe du skryter av istedet. Snakk om helomvending.»
«Vi holder kurs når som helst og hvor som helst!» sa instruktøren. «Bare ta kontakt!»
Så nå sitter jeg her og bare: «Hmm. Jeg har jo blogget om det å føle seg maktesløs som dame før og mange her har kjent seg igjen. Vi kunne bestilt et kurs om noen var interessert?»
Det blir da et sted i Oslo over jul. Det ideelle er å være rundt 10-12 stykker. Noen her som har lyst? SU sa de var mer enn villige til å mekke et kurs for leserne mine.
Har du lyst til å få et eget kurs der du bor, kan du kontakte SU og bestille et også. Det koster 1000 kr, men om alle damene betaler en hundrings hver er det dekket i en fei. Det er verdt det.
Og du? Du får like mye ut av kurset selv om du ikke ser på deg selv som feminist til vanlig eller selv om du misliker SU i bøtter og spann. Det er et prosessorientert kurs, ikke politisk skolering.
…ville vi spurt Jens Stolteberg hvordan rollen som statsminister påvirker rollen hans som far
…ville vi spurt Kåre Willoch om han var en guttegutt eller en jentegutt da han var barn
…ville vi spurt Lars Sponheim hva han gjør for å føle seg maskulin
…ville vi spurt Torbjørn Jagland hvem som er hans mannlige stilikoner og hvilke kjendiser som inspirerer ham i klesveien
…ville vi bedt Fredrik Skavlan, Ingvar Ambjørnsen og Åge Alexandersen vise frem det de hadde av produkter i skapet på badet
…ville vi kalt Dag Solstads bøker for «inderlige», «private», «melodramatiske» og «intime»
…ville vi spurt Erlend Loe om han så på seg selv som en typisk mannlig forfatter
En sen kveld 13. november for tre år siden satte jeg meg ned og opprettet en blogg på wordpress.com. Bloggen fikk navnet «Revolusjonært roteloft» fordi jeg var i det kreative hjørnet og jeg satte i gang med å fylle den med alt jeg hadde lyst til å fylle den med.
Det har jeg fortsatt med frem til idag. Jeg har nå blogget like lenge som jeg gikk på videregående. Like lenge som jeg var ulykkelig forelsket i den første jenta i mitt liv. Jeg har blogget gjennom en like stor bit av livet som jeg gikk på ungdomskolen.
Jeg har blogget like lenge som jeg kjente Mr. Jackson før jeg giftet meg med ham. Tre år er ikke mye, men mye kan skje på tre år. Bloggen og jeg har beveget oss fra en tilværelse der vi var nesten hemmelige til en tilværelse der folka på legevakten flirer og spør om ikke Virrvarr skal blogge dette mens de undersøker meg både her og der.
Jeg har fått nye venner, nye jobber, nye muligheter og et nytt liv mens jeg har skrevet bloggen. Jeg har begynt å tro på mine egne evner. Jeg har fått lov til å prøve, feile, sprelle, forandre mening, rote, sprudle og herje så mye jeg bare har villet.
Og – viktigst av alt: Det har vært mulig på grunn av dere. Denne bloggen ville ikke vært denne bloggen uten dere som leste. Det er dere som gjør bloggen til en summende bikube av erfaringer, kompetanse, kos og konflikt.
Det er dere som utgjør påvirkningskraften, engasjementet og initiativet. Jeg setter sånn pris på dere, hver i sær. Du har vært uvurdeerlig. Du også. Også deg, da. Alle som har kommentert i introduser deg-tråden.
Alle som sniker seg inn og leser anonymt om natten. Alle dere som sender lenkene mine videre i ulike fora. Du er viktig. Det er deg jeg har lyst til å feire på bloggbursdagen i år.
Derfor: Som dere har fått med dere, er det fest for bloggen idag. Men alle kan ikke gå på fest, og noe av feiringen bør være her på nett, også. Det er jo nettgreier vi feirer. Jeg har noen forslag til bloggbursdags-aktiviteter. Du velger hvem av dem du har lyst til å være med på.
Bloggen og jeg ønsker oss:
Kategorier Akkurat nå, Joy!, Metablogging
Jeg tenkte jeg skulle legge ut ønskelisten min her, så jeg slipper å maile den til alle som vil ha den.
Kjære Jul! Jeg ønsker meg…

Sånn, svigermor og svigerfar. Nå ligger den et sted der dere finner den igjen (c;
Har du skrevet ønskeliste ennå?
Kategorier Joy!, Om meg og mitt
Bloggen har fyller tre år på fredag, og vi feirer det på M3 Mat og bar fra kl. 18.00 og utover. Ta med deg en venn og kom!
Det er også en fin mulighet for et litt spontant bloggtreff/tweetup (c: Vi sees!
Kategorier Joy!, Kunngjøring
Du har antageligvis lyst til å registrere deg på Bokelskere.no. Det er et nettsamfunn og diskusjonsforum bygget opp rundt det å elske bøker.
Det er litt twitter-aktig i den forstand at man kan følge hvem som helst, men det har en egen sjarm, siden de du velger å følge gjerne er dem med de mest spennende bokhyllene (c;
I tillegg er det hvertfall deilig for obsessive-compulsive-Virrvarr å få sortere bokhyllen sin digitalt… Vi sees!
Kategorier Litterariteter, Sosiale media, Ukens Anbefalinger
Noen svenske designere har utviklet rolighetsteorin i sammarbeid med Volkswagen: En teori som går ut på at vi mye heller gjør ting hvis de er morsomme å gjøre. Her er et eksempel med en trapp som ble forvandelet til et piano:
Her er et eksmepel på en søppelkasse som plutselig ble myye dypere: