Så lenge me går og kjøper kyllingar frå Prior som har vokst raskare enn eige skjelett før dei er blitt slakta på samleband utan tanke for liding eller etikk, hjelper det lite å snakke om at me eigentleg vil ha dyrehald som er bra nok for dyra.
Norske melkekyr har fått betydeleg betre vilkår dei siste ti åra, men grisane har det framleis komplett jævleg, sidan ei omlegging til betre dyrehald i næringa krev ei omfattande omlegging.

Det er umogleg å få til endringar så lenge me som forbrukarar støttar uetiske kjøttfabrikkar.

På andre sida: Det er umogleg å drive uetiske kjøttfabrikkar om ingen vil kjøpe slike varer.

Her er det greit å få avklart et par ting.

Selv synes jeg det er høyst uetisk å bruke hud fra levende mennesker til f.eks. produksjon av lampeskjermer, dersom denne huden er lysere lyse enn det som heter caffè latte i malingbutikker.
Jeg lurer på hvordan disse menneskene med lysere lampeskjermer orker å leve med seg selv!

Men dere anti-artsrasister bruker vel ikke alkaliske remedier på kroppen når dere dusjer? Det ville jo i såfall ha gjort dere til holocaustister hele gjengen!

Dette er ikke et spørsmål om vi vil drepe dyr eller ikke. Dette dreier seg om at vi har latt dyr bli en industrivare som er underlagt krav om profitt. Dyr har blitt en vare under forhold som overhodet ikke tar hensyn til deres livsvilkår eller biologi, til deres liv, men som setter dette til side til fordel for å skape en vare med mest mulig salgbart kjøtt. Kjøttproduksjonen er så omfattende at den beskyttes fra innsyn og undersøkelser. Kjøttindustrien slipper å ta hensyn til krav om dyrehelse og dyrerettigheter. Les om det og finn ut selv hvordan det foregår.

Dette er ikke spørsmål om hvilken moral vi vil velge å følge. Dette handler om å respektere liv og livsvilkår, det mest grunnleggende av alt. Vi står i makt til å holde og ta livet av dyr; da må vi også la dem leve i sin livsform før vi dreper dem. Såpass mye stil og ære bør vi mennesker ha og vise overfor våre omgivelser.

Ikke alle trenger å bli vegetarianere, men alle må spise mindre kjøtt. Det er nødvendig for miljøet, og det er nødvendig for å kunne tvinge fram et bedre dyrehold. Da kan vi også drepe og spise dyr med stil og respekt, slik vi gjorde før.

Hvis det skal være grenser for hva vi kan utsette andre skapninger for, det er det respekt handler om, virker det litt dobbeltmoralsk å kreve forbud mot en bestemt skadepåføring, men ikke mot en annen.

Hvis dyrs liv ikke er utbyttbare vil det bety en barriere både mot å pine dem for morro skyld og mot å bruke dem til matproduksjon.

Hvis det forventes selvoppofrelse fra mennesker for å skåne andre skapninger fra unødvendig vold, noe du sier ved å be om lover og regler mot “unødvendig lidelse”, hvordan kan vi la være å leve vegetarisk når det skåner dyr fra all volden de utsettes for fra de avle frem til de slaktes?