Jeg ser forresten at jeg burde sjekket datoen på bloggposten litt bedre, slik at jeg hadde sluppet å poste min kommentar to dager etter at debattprogrammet var ferdig. Men hyggelig å få respons på det likevel

Pappapermisjon: Jeg er veldig for at fedre skal ha rett til permisjon, og at den skal være uavhengig av mor. Slik systemet er i dag er det veldig lite lønnsomt økonomisk at far tar ut store deler av permisjonen. Hvorfor må mor jobbe minst 50%/være fulltidsstudent for at far skal få være i permisjon? Ingen slike krav til far når mor skal være hjemme. Samtidig… det er mor som ammer. Det kan være veldig vanskelig å legge til rette for samtidig som man er i arbeid. Helsestasjonenes propaganda om at babyer på 6 måneder ikke trenger å amme om natten lenger er bare tull. Virker som om de tror at det finnes en tidsinnstilt bryter som sier at “åja, nå er jeg seks måneder, nå skal jeg bare spise om dagen”. Nattamming gir altså mor flere oppvåkninger enn far, og hun blir mindre skikket til å jobbe. Eller, det blir tyngre for henne å jobbe, siden hun er søvndeprivert. Jeg synes IKKE at staten skal velge at babyer skal få morsmelkerstatning når det er et bedre alternativ å amme, i likestillingens og arbeidslivets navn.
Jeg mener vel noe sånt som at mor trengs hjemme i minst seks måneder, helst ti eller tolv eller femten, men at det skal være mulig og vanlig å velge annerledes. Og at det ikke nødvendigvis må være hjemme på fulltid i de tolv månedene. At begge jobber deltid, kanskje? Dessuten synes jeg det er dumt at barn “skal” begynne i barnehage når permisjonstiden går ut, for de fleste er da inne i en separasjonsangst-fase, og så må de plutselig være mange mange timer hos fremmede omsorgspersoner. Sammen med mange andre barn. Barnehage er fint fra to eller tre år og oppover, tenker jeg. Samtidig, jeg ville aldri klart å gå hjemme med datteren min i to år, og var glad for at hun fikk barnehageplass da hun var femten måneder. Den brukte vi bare delvis det første halvåret, så trappet vi opp. Ikke helt som vi hadde ønsket, men vi hadde ikke mulighet til noe annet økonomisk. Problemet er bare at jeg ikke vet hva alternativet til barnehage skulle vært.
Ja, mer og tvungen pappapermisjon. Men på en slik måte at familier ikke taper økonomisk på at far tar ut permisjonen sin. Og fint hvis arbeidsgivere blir nødt til å forholde seg til at menn også skal ha ut i permisjon, slik at de også blir litt mindre attraktive som arbeidstagere.

i alle tilfeller: hurra for embedding!

Når det gjeld sjukefråver så syns eg det er eit poeng å notere seg at dei “lette” jobbane har blitt borte. Vi har nokre få hos oss som går med posten, passar på printerromma og slikt, men dei jobbane forsvinn. Du må snart ha fagbrev for å sitte i resepsjonen. Det blir høgt press også i dei stillingane som i utgangspunktet burde vere mogeleg å klare for dei med redusert evne men ikkje redusert vilje. Då går sjukefråveret opp først, og uføreantallet opp etterpå.