Fredag 2. januar 2009

Hvorfor du bør “lese” The Arrival

Kultursidene i ulike aviser vender stadig tilbake til «innvandrerromanen». «Nå må noen skrive den store innvandrerromanen!» «Vi venter på den store innvandrerromanen!» og «Er dette den store innvandrerromanen?»

Jeg tenker at hvis du skal “lese” én bok om innvandring, så må det være denne. The Arrival er fantastisk. Shaun Tan har laget en nydelig, ordløs fortelling om det å være helt ny et fremmed sted. Hendelsene er beskrevet i vakre, detaljerte bilder og det er ingen dialog.

Boken er et praktverk, og gir begrepet «Show, not tell» en helt ny betydning. Det beste med at boken er uten tekst, er at den kan leses av alle, på alle språk uten barriere, uten forflyttningen i betyning en oversettelse betyr. Det er en bok om å være fremmed, fortalt i et språk alle kan forstå.

Jeg kan ikke bare beskrive, jeg må vise også.

Her har vi stedet hovedpersonen rømmer fra:

Slik ankommer han det mystiske, fremmede landet:

Her forhandler han om opphold. Det er ikke enkelt.

Historien finner sted i et svært vakkert, svært fremmed land.

Kjøp The Arrival, eller Ankomsten, som den heter på norsk. Det er en vidunderlig billedreise om fremmedgjøring. Tro meg, dette er den ene tegneserien du bør få med deg i 2009. Den burde vært pensum for alle som vil vite noe om det å være fremmed et sted, uansett når og hvor.

Fredag 2. januar 2009

Virrvarr – en gullklump?

BLOGGtips annonserte at han hadde en kåring av årets beste blogg på gang i november. Jeg skrev en liten passiar om hvordan alle stemte på radiohodet i kommentarfeltet hans, og dermed ikke tok konkurransen spesielt seriøst.

Mm. Så mye for å være schvær i kjeften. Gjett hvem som vant? Virrvarr herself. Jeg ble litt overrasket over seieren, men kommentarfeltet viste mange hyggelige, varme stemmer til meg. Så: Tusen takk til dere. Det var fint å lese ^_^

Problemet mitt er premien i bloggkonkurransen. Den gjorde meg til den stolte vinner av…gullklumpen 2008? Ikonet forestiller en haug med gull og en hakke. Bare sånn for å si at en store populær blogg == gold digger. Jeg vet ikke om jeg skal tolke det som ironisk eller ektefølt, og jeg liker ikke leksa som går på at «de beste blogger for pengenes skyld». Her blogges det kjempemasse, kjempegratis.

Nå er det sånn at jeg har puttet både Q-seieren og Tordenblogg-seieren i sidebaren min. Jeg er litt mer usikker på Gullklumpen. På en måte er det moro å vinne konkurranser hos en blogger som ikke lar meg kommentere hos ham, og det føles rettferdig mot dem som har stemt på meg å vise frem premien jeg har fått. På den andre siden må jeg faktisk ha gullgraverikonet permanent i sidebaren min, og jeg vet ikke om gold digger-looken matcher Ad-free-blogg-ikonet mitt. Hva synes dere, folkens?

Vi avgjør det demokratisk:

Fredag 2. januar 2009

Sexism strikes back

Jeg kom forsent til årets nyttårsselskap. Da fant Mr. Jackson og jeg til vår ergrelse ut at festens to eneste kvinnelige deltagere tilberedte koldtbordet for samtlige, resterende mannlige gjester. Etter at vi hadde satt til livs kald skinke, salat og røkelaks kom det frem at den ene kokka var forferdelig forkjølet. «Men jeg kaster jo ikke opp mer, så jeg kunne dra!»

Fjorårets kjipeste influensa og omgangsyke har to dagers inkubasjonstid, i følge Internetten. I dag morges kom den. Det eneste som gleder meg litt mens jeg gjør unevnelige ting på do, er at hun sannsynligvis smittet alle de andre som burde hjulpet til med maten, også. Sexism strikes back.

Torsdag 1. januar 2009

Her er vinnerne av tegneseriekonkurransen

Noe av det fineste med denne konkurransen, er at jeg har fått bli kjent med en rekke nye bloggere. Jeg tenkte jeg skulle begynne innlegget med å reklamere litt ekstra for nye, fine bekjentskaper. Gå og besøk Saudasjøen – ein livssoge, for eksempel. Hun har et nydelig språk. Ellers kjente jeg ikke Samuel og Lilly Craft fra før av, heller.

Men du leser kanskje ikke her for å finne nye bloggere? Du leser her for å finne ut om du vant konkurransen eller ei, ikke sant. Mm. Tenkte meg det.

Bare ha én ting klart: Det var vanskelig å velge en vinner. Inntil sent kvelden før var løpet så jevnt om førsteplassen at jeg så for meg at vi måtte ta det på loddtrekning. Mange, som Esquil og Minneapolise, hadde kommet med knallsterke bidrag, men det var fremdeles ingen soleklar vinner. Hvordan gjenkjenner man en soleklar vinner, spør du? På overmot, galskap og intens smisking, muligens.

Sent nyttårsaften kveld tikket det galeste bidraget inn, og smeltet hjertet mitt. Katarina Storalm har laget sin egen tegneserie om hvordan hun sin private superhelt til å slåss mot alt fra drager til kaninen min for å få lov til å bli tegneseriefigur.

Kombinasjonen av stormannsgalskap og nedlagt arbeid står til førsteplass.

Katarina Storalm får en tegneserie om seg selv. Snakk om konkurransens Dark Horse.

Hva med de to andreplassene våre?

Den første premien går til Bussemann, fordi han var flinkest til å svare på oppgaven jeg gav dere. Med tabloid overskrift som «Virrvarr bedre enn Øverli?» legger han frem en argumentasjon om at han bør bli tegneseriefigur, siden Pondus har sluttet i jobben som bussjåfør og begynt å stå i bar. Jeg er helt enig med Bussemann at Pondus burde fortsatt bak rattet. Jeg tar utfordringen om å sørge for at det finnes én tegneseriebussjåfør på norsk. En smart en som ikke samler på Colakorker, that is.

Den andre tegningen går til bloggeren med best valgkamp og størst fanklubb: Sonja Dadam. Hun fikk sin egen facebookgruppe med imponerende (?) ti medlemmer for å få lov til å bli tegneseriefigur. Denslags innsats må belønnes, i tillegg til at Sonja hadde et godt innlegg på bloggen sin og er riktig tegnbar.

Sonjas tegneserie av seg selv:

Vinnerene er altså:

Katarina Storalm
Bussemann
Sonja Dadam

I tillegg vil Revolusjonært Roteloft forbeholde seg retten til å tegne samtlige deltagere på helt uforutsigbare tidspunkter. Noen av dere har ekstremt tegnbare nick, som Sandra Banan, Jannekake og Tante Grønn. Andre er bare skrekkelig søte. Men: Ingen løfter. Mani er uforutsigbare greier.

Uansett – tusen takk til alle som har vært med, og ingen sure miner! Å velge tre av over tredve veldig bra er ikke en enkel jobb!