Søndag 5. juli 2009

Om å slå opp med partiet sitt

Jeg skrev et avsindig langt innlegg i går og tok det vekk igjen etter en halvtime. Det var veldig følelsesladet og ganske usammenhengende, i tillegg til at det ikke sa det jeg ville si.

Greia er at det er slutt mellom Rødt og meg for en stund. Jeg har ikke tenkt å gå veldig i detalj på hvorfor, men her er hovedgrunnene:

• Jeg føler meg bundet opp på bloggen. Jeg er ikke tillitsvalgt i Rødt, men mange Rødtmedlemmer føler likevel at de har krav på omtale og spalteplass på Roteloftet. I tillegg har en del ganske bestemte idéer om hva jeg burde bruke bloggen til i politisk sammenheng og føler at de har lov til å kritisere tekstene mine som om jeg var førstekandidat til stortingsvalget og hadde masse ansvar for partiets profilering.
• Jeg er i tenkeboksen politisk om dagen. Jeg går gjennom en omfattende refleksjonsprosess der jeg tar for meg alle tidligere standpunkter, undersøker dem og ser om jeg synes de holder vann fortsatt. Når den politiske søkeprosessen stanger med at en del folk føler de har rett til å kontrollere at jeg «blogger riktig», tror jeg det er best å avslutte medlemsskapet.

Kort sagt: Jeg tror jeg bør være politisk singel en stund. Det er slitsomt å føle seg forpliktet til å skrive om ting man ikke føler at man kan stå helt inne for.

Lørdag 4. juli 2009

Sommerplaner

Jeg er så slapp etter antibiotikakuren jeg fikk på sykehuset. Jeg subber rundt i varmen og spiser jordbær med hjernen av. For et par dager siden gikk det opp for meg at det er to år siden jeg så storparten av de gamle vennene mine. Jeg har gått rundt i en veldig liten boble der jeg prøver å holde meg oppreist, og først nå skjønner jeg at jeg i grunnen har vært litt isolert. Men i motsettning til i fjor sommer, har jeg et par planer. Her er en liten oversikt:

• Jeg skal lese lyrikk på Månefestivalens litteraturscene (24-26 juli)
• Jeg skal holde bokbad og tegneseriekurs på Rød Ungdom sin sommerleir.
• Jeg skal holde to seminarer på Humanistisk Ungdom sin sommerleir.

Jeg skulle egentlig vært på Bloggcamp og Jafnadr, men er for syk og sliten til å få det til. Jeg skulle egentlig snakket på et arragement Landsforeningen for barne og ungdomsorganisasjoner skulle holde om «deltagelse» og «engasjement», men arrangementet ble avlyst grunnet manglende påmelding. Ironisk nok.

Ellers: Jeg er i gang med en ny bok som skal ut til våren. Dere får mer detaljer senere, det er så tidlig i svangerskapet at jeg er litt sjenert. Det slår meg at dette ble et litt usammenhengende innlegg, men hetebølge er hetebølge.

Lørdag 4. juli 2009

Lisbeth Salander vs depresjon

Anbefalt utenfor Revolusjonært roteloft: Lisbeth Salander vs depresjon

Torsdag 2. juli 2009

Bloggen har fått make-over!

Mr. Jackson er en knupp. Han har jobbet med et nytt design til bloggen i lengre tid, og i natt oppdaterte han Roteloftet. Da jeg gikk og la meg satt han og bannet over IE6, IE7 og spesielt over hvordan de to forestående IE-utgavene dør når du installerer IE8 i tillegg. Stakkars Mr. Jackson har nemling en egen evne til å få nettsidene til å fungere knirkefritt i alle nettlesere. Problemet er at prosessen mot knirkefritt er alt annet enn artig. Jeg sovnet til jevnlige forbannelser av Microsoft og våknet til en nyoppusset blogg.

Nå er det ikke bare designet som er endret her. Mr. Jackson har studert statistikken over lengre tid og funnet ut hvilke funksjoner på gamlebloggen som ble lite brukt, hva som gjorde at bloggen tok lang tid å laste osv. Han kommer til å skrive et eget innlegg der han går i detalj om hvordan han har tenkt og hva han har gjort.

Det mest synlige for deg som leser er likevel at sidebaren er annerledes. Du skjønner, lenkelisten var blitt så lang at nesten ingen brukte den til annet enn å finne seg selv på den. Derfor har vi flyttet lenkelisten ut av sidebaren og inn på en egen lenkeside, og erstattet den med noen få elementer vi håper kommer til å bli mer besøkt. Idéen er også at jeg nå kan oppdatere lenkelisten min uten å sprenge designet noe særlig. Det er alltid kjipt å vente med å legge inn noe fordi det blir litt for langt.

Vi har lagt inn en «Virrvarr anbefaler»-liste, som er mitt egen Sonitusstrøm, bare at den inkluderer alle typer innhold, ikke bare norske blogginnlegg. For at nye lesere skal finne gammelt gull fra arkivet, har vi også fått opp en liste over gode, gamle favorittinnlegg. Om du vet om et innlegg jeg har skrevet du gjerne vil se på denne listen, er det bare å si fra ^_^

Sist, men ikke minst: Jeg har selvfølgelig illustrert bloggen min selv, og temaet denne gangen er såpebobler og hai-kaniner. Jeg brukte lang tid på å finne et godt Haisommerbilde å modellere kaninen på, så jeg blir veldig sår om ingen tar referansen (c:

Såh – kommentarer, tilbakemeldinger og spørsmål? Vil du ha noe like fint, kan du besøke Mr. Jackson sin profesjonelle nettside
og lage en avtale. Bortsett fra tegningene, er det han som har gjort all jobben.

Onsdag 1. juli 2009

Å “lykkes” med blogging

Bloggrevyen pleide å være full av innlegg om temaet. Når Ida Wulff angriper det som kalles gæmlisbloggerne, påpeker hun at det hun og resten av topplisten på blogg.no kan lære dem er å lykkes med blogging. Jeg har fått spørsmålet flere ganger selv: Hvordan lykkes jeg med bloggingen? Hva er hemmeligheten?

Spørsmålet er helt håpløst. Det er egentlig feil spørsmål, skal jeg være ærlig. For hva er det å lykkes med blogging? Er definisjonen på å lykkes med blogging det samme for meg, Ida Wulff, Busters Notater, Snasent design og Vox Populi?

Javisst har noen av rosabloggerne vært i Se og Hør og blir invitert til motevisninger. Det er jo å lykkes med blogging hvis du er interessert i den slags. Om Vox Populi hadde blitt portretert i Se og Hør og fått gratis spray-tan han kunne dele ut til leserne sine, så ville vel hele prosjektet om en seriøs, politisk blogg vært ganske mislykket?

For Curly, som blogger fordi hun liker å skrive, er det at bloggingen kuliminerer i et bokprosjekt definitivt å lykkes med bloggingen. Hadde hun dukket opp på Kremtoppen ville hun vel heller blitt litt stressa? Er du aspirerende småkjendis, er dette derimot helt kult.

Nå har de færreste bloggere veldig ambisiøse mål for bloggen sin. Noen lesere er kult. At noen lenker til deg, er kult. Kommentatorer er knall. Nye venner er jo kjempebra! Det er ikke dårligere mål enn en kjendisblogg tapetsert med reklame, det er ikke dårligere mål en bokutgivelser og tordenbloggstemmer. Vi blogger av forskjellige grunner og vi snakker til ulikt publikum.

På mange måter er det å lykkes med blogging er synonymt med å finne lesere som er interessert i det du skriver om og som kommer tilbake igjen. Driver du med scrapbooking, vil du jo helst ha lesere som er engasjert i det, ikke lesere som surfer etter nyheter og slumper innom deg.

Skulle jeg pinge masse sportsartikler via Twingly, ville jeg fått besøk, men ikke lesere. Det er ikke noe for fotballentusiastene her hos meg. Om Esquil derimot gjør det samme når han skriver et nerdeinnlegg om FIFA, kan han fange lesere som kommer tilbake.

Noe av det som gjør rosabloggerne litt spesielle, er at de har mange, mange besøkende som betrakter tiden de tilbringer på bloggen deres som en tur i dyrehagen.

«Ida Wulff, ja! Henne har jeg hørt om! Lurer på hvorfor folk leser dette her? Heh, jeg fatter det ikke… *scrolle, scrolle, lese, lese* Nei, jeg skjønner ikke hvorfor hun har så mange besøkende. Sært.»

Hun har også lesere som oppriktig liker det de ser, men de er bare en mindre del av besøkstallet.

Jeg vil si at å ha en liten blogg med hundre dedikerte lesere er vel så mye å lykkes ved blogging som å ha en diger blogg med tusenvis av tilfeldige kikkere.

Et eksempel: Selv om Ida W hadde mange tusen flere daglige besøkende enn Gi et lite vink-maren, vant Maren over henne i Tordenbloggen.

Grunnen? Wulff hadde ikke nok lesere som var engasjerte nok til å trykke på en poll for å sikre henne seier. Maren hadde derimot en ivrig fanskare som stemte alt de maktet. Selv om Wulff lenket til konkurransen i flere blogginnlegg, kom det ikke nok stemmer. Resultatet ble seier til den minste bloggen i duellen.

Hva som er å lykkes er individuelt. Svigermors oppskriftsblogg er nesten øverst på google når du søker på potetmos. Det er å lykkes med å få spredd potetmosoppskriften sin. Om jeg hadde vært på googletoppen når du søkte på potetmos ville det ikke hjulpet meg noe særlig. «Potetmos? Her var det ikke noe særlig med potetmos!» ville leserne tenkt og gått sin vei.

Det er ikke om å gjøre å være størst. Det er ikke om å gjøre å være mest berømt. Hva som er å lykkes for meg er ikke det samme som er å lykkes for deg.

Jeg har blitt tilbudt noen reklamedealer og takket nei. Om Sindre på Glabladet blir tilbudt samme avtalene, er han et skritt nærmere målet sitt om å leve av annonseinntekter. Det betyr ikke at jeg lykkes mindre med blogging enn Sindre ved å takke nei. Det betyr ikke at Sindre lykkes mer enn meg ved å takke ja.

En blogg er et publiseringssystem. Vi publiserer ulikt stoff av ulike grunner, og dermed er det å “lykkes” med blogging helt forskjellige ting fra blogg til blogg. Finans til folket “lykkes” om flere blir lurere og får noe ut av rådene i bloggen. Moseplassen har definitivt “lykkes” med hagebloggingen sin som pådriver og organisator i et levende hagenerdmiljø.

Annonseinntekter og besøkstall er ikke den eneste måten å måle vellykkethet i. Det er en bestemt type blogger som måler vellykketheten sin i den valuttaen. Ti trofaste lesere oppleves som bedre enn tusen tilfeldige treff for veldig mange.