Onsdag 15. juli 2009

Delta i puppeforskning!

Oppdatert:

Jeg hadde misforstått damene når det gjaldt undersøkelsen deres. Jeg fikk denne lenken via epost og beskjed om å spre den til flest mulig damer jeg kjente. Siden jeg ikke videresender epost (lang tid i nerdeverden gjør at jeg synes det er litt uhøflig) og damene ønsket seg 1000 svar innen slutten av august, virket det som mest logisk å legge den på bloggen. Nå har jeg blitt bedt om å fjerne undersøkelsen, fordi de er redd for at menn svarer også. Såh. Derfor er lenken borte. Hvis det er noen av mine mannlige lesere som har latt som om de har pupper for gøy, beklager jeg.

Frida Kahlisto og Astrid Krogh holder på med en undersøkelse om kvinners forhold til brystene sine i seksuell sammenheng. De er to sexologer som er i ferd med å skrive en bok om pupper. Du kan lese mer om prosjektet her. I den forbindelse har de laget en anonym spørreundersøkelse de vil at flest mulig forskjellige damer bruker to minutter på å svare på.

PS: Jeg synes første spørsmål i testen var dritvanskelig. Pussig nok var ikke: «Eh, joda, de er fine de, men det er så upraktisk å ha store pupper, jeg bruker en formue på bh, hadde jeg ikke planlagt å amme hadde det jammen vært kjekt å ta dem bort.» et svaralternativ… Jeg vet at for mange så er det å ønske puppene sine bort en kjønnsidentitetsgreie, men for meg er det en «aah, tenk om jeg hoppet uten at det gjorde vondt!»-greie. Nuvel. Nok om mine pupper. Gå inn og fyll ut om forholdet ditt til dine.

Det er lov å puppeprate i kommentarfeltet, btw.

Tirsdag 14. juli 2009

Nei til datalagringsdirektivet! Ta stilling nå!

Du har fått med deg datalagringsdirektivet, ikke sant? Du vet – EØS-direktivet som pålegger Tele2, Nextgentel med venner å lagre all trafikkdata om alt du sender av sms’er, all epost, all internettaktivitet og alle telefonsamtaler i inntil to år. Prinsippet bak direktivet er at man skal overvåke alle prevantivt, i tilfelle du, jeg eller bestemoren din skulle slumpe til å gjøre noe kriminelt til neste år.

Datalagringsdirektivet er et EØS-direktiv med alvorlige konsekvenser for personvernet vårt. Å pålegge internettleverandørene å overvåke kundene sine er problematisk, å overvåke samtlige nordmenn prevantivt er mer enn problematisk. Personvernet er ansett som en menneskerett i følge EMK artikkel 8, i tilegg til at personvernet er regnet som en av grunnstenene i demokratiet. Et direktiv vi ikke kan være likegyldige til, for å si det pent.

Og hva gjør regjeringen? De er helt stille. Selv om de to ivrigste Nei til Eu-partiene, SV og SP, sitter i posisjon, har de bare sagt at de skal ta stilling til direktivet senere, og de vil ikke diskutere det. Derfor har vi laget et opprop for å tvinge regjeringspartiene til å ta stilling til direktivet. EØS-avtalen gir oss retten til å reservere oss mot enkelte direktiver, og Datalagringsdirektivet er en utmerket annledning til å bruke den.

Ble du engasjert? Du kan signere et opprop mot datalagringsdirektivet her. Du kan melde deg inn i Facebookgruppen her. Du kan delta i Liberalerens epost-kampanje. Du kan blogge om datalagringsdirektivet selv, eller twitre om direktivet med hashtaggen #dld.

I tillegg har jeg lyst til å utfordre en del partipolitiske bloggere til å skrive noe om direktivet. Om ikke regjeringen tar stilling, synes jeg godt at Snorre Valen og Fredrik Mellem kan forklare hvorfor de eventuelt er for eller mot å reservere seg mot direktivet.

Bloggere som står bak oppropet:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat – Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Torstein Dahle, Partileder Rødt
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik
Jon Lien, master på Politisk Økonomi
Svein Ølnes, It-forsker & bonde
Stian Skår Ludvigsen, Statistiker – valgprognose
Vampus, Blogger Heidi Nordby Lunde
Bjørn Magne Solvik, høyremann i Nordkapp
Erlend Sand, Leder Europeisk Ungdom
Bjørn Stærk, Blogger

Bjørge Solli, Blogger
Bjørn Smestad, Lærer
Odd Bovim, Blogger & advokat
Unge Venstre/Den tredje vei
Pål Hivand, Blogger og kommunikasjonsrådgiver
Linn Beate Kaald Thoresen, Venstrepolitiker Oslo
unknownrebel
Gisle Hannemyr, Forsker, informatikk/internett

Mandag 13. juli 2009

Virrvarr tenker høyt om stortingsvalget, del 1

Det er på tide å begynne å tenke høyt rundt stortingsvalget. Vi starter med det pragmatiske perspektivet: Hva slags regjering vil du bidra til at vi skal få? Samtlige partier som kommer inn på stortinget vil være med å støtte et eller annet regjeringsalternativ, selv om de ikke skulle sitte i regjering selv.

Nå er det sånn at regjeringen – spesielt en flertallsregjering i stor grad bestemmer hva slags kurs Norge tar de fire neste årene. Jeg vet at mange mener at man bare bør stemme på det partiet man er enig med og ferdig med det, men jeg liker å ta et pragmatisk overblikk på hvilken rolle partiet kommer til å spille i regjeringssammensettningen, også. Her er oversikten min:

Stemmer du på…

Stemmer du på SV, stemmer du på et rødgrønt regjeringssammarbeid sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Selv om du stemmer på SV sitt partiprogram, stemmer du strengt tatt på den delen av partiprogrammet de får med seg resten av de rødgrønne i på i forhandlinger internt . Samtidig er en stemme til dem en stemme til en sterkere SV-blokk i forhandlingene.

Stemmer på Arbeiderpartiet, stemmer du på Arbeiderpartiet og på en rødgrønn regjering. De vil utgjøre flertallet i forhandlingene med SV og SP, samtidig som de også kan danne regjering uten andre sammarbeidspartnere. På mange måter kan du si at AP er det mest stabile stedet å sende stemmen sin. Blir det rødgrønn regjering, får AP fremdeles gjennom flere saker enn SV og SP.

Blir de rødgrønne for små til å fortsette som flertallsregjering, kan AP lage sin egen mindretallsregjering og sammarbeide med de andre partiene i enkeltsaker. Blir det borgerlig mindretallsregjering, må de fremdeles forholde seg til AP. Kort sagt: AP får viljen sin med mindre det det blir en borgerlig flertallsregjering med Frp.

Stemmer du på Senterpartiet, stemmer du samtidig på SV og Arbeiderpartiet. Blir det ikke rødgrønt, kan det være du stemmer litt på Venstre og Krf, også. På mange måter er Senterpartiet det partiet du stemmer om du fortsatt vil ha rødgrønn regjering, men vil forsøke å sørge for at kontantstøtten ikke blir fjernet.

Stemmer du på Rødt, stemmer du antageligvis på Erling Folkvord og Torstein Dahle i Oslo og Hordaland. Meningsmålingene spår at Rødt faktisk får inn noen på tinget, så denne analysen tar utgangspunkt i det. Du stemmer på fortsatt rødgrønn regjering, selv om Rødt ikke vil være en del av det rødgrønne sammarbeidet.

I tillegg stemmer du på Natur og Ungdom, Press, Attac, Nei til EU og en bunch andre opprop og organisasjoner. Rødt sin politikk på et område er ofte overlappende med politikken til en organisasjon Rødt støtter. Stemmer du på Rødt, stemmer du på at venstresiden på stortinget får et eller to jokerkort i ermet som ser på AP som Høyre light.

Det kan ha politisk betydning i en del enkeltsaker, selv om det ikke er så avgjørende i spørsmålet om regjeringssammensettning. Unntaket er om de rødgrønne krymper samtidig som Rødt får inn noen på tinget. Da kan Rødt sin støtte være avgjørende for fortsatt rødgrønt.

Stemmer du på Venstre, stemmer du på Krf, hvis Krf ikke sammarbeider med Frp, på Høyre, hvis Høyre ikke sammarbeider med Frp og på de rødgrønne, hvis de overnevnte skulle finne på å sammarbeide med Frp. «Heller Jens enn Jensen», som formulert av Lars Sponheim. Oppsummert: Stemmer du Venstre, stemmer du ikke Frp. Det er omtrent det eneste som er forutsigbart.

Stemmer du på Krf, stemmer du kanskje på Venstre, kanskje på Frp og helt sikkert på Høyre. Krf får ikke både Venstre og Frp på én gang. Store deler av Krf drømmer seg tilbake til Bondevikregjeringen, og håper at de selv, H og V skal vokse seg store nok til å gjenta moroa. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at Frp er større enn noen av partiene som utgjorde den borgerlige regjeringen og har stjålet stemmer fra dem i bøtter og spann. Stemmer du Krf, stemmer du Høyre. Alt annet er litt uklart.

Stemmer du på Høyre, stemmer du på Krf, Venstre og Frp. Problemet er at selv om Høyre er klar for å sammarbeide med alle de tre andre partiene, er de tre partiene ikke klar for å sammarbeide med hverandre. Stemmer du på Høyre, stemmer du på partiet som skal prøve å få den borgerlige kabalen til å gå opp. Hvilke valg de tar for å få det til, er ikke enkelt å forutse.

Stemmer du på Frp, stemmer du på Frp. De har vært ute i avisen og frontet rene Frp-regjeringer, og kommer de inn i et borgerlig regjeringssammarbeid, kommer de uansett til å være størst og tyngst. De er snart på AP-størrelse og vet at de er den egentlige garantisten for en borgerlig flertallsregjering, det eneste alternativet som ikke Arbeiderpartiet kan overkjøre.

Partiet ingen har villet sammarbeide med er blitt så stort at de tvinger de andre borgerlige til det hvis de vil ha regjeringsmakt. Samtidig oppfører de seg som om de er klar til å ta regjeringsmakten alene – en retorikk som skaffer dem flere stemmer enn resten av rotet på borgerlig side. Velgerne tror på ren Frp-regjering, selv om de andre partiene ikke gjør det.

—————————————-

Jeg vet at Kystpartiet, De Grønne, Det Liberale Folkeparti og Kristen Samlingsparti alle sammen prøver sanke stemmer og få seg en stortingsplass, de også, men det er lite sannsynlig at de kommer inn. Derfor er de ikke en del av oversikten. Det betyr ikke at det er dumt å stemme på et lite parti, det betyr bare at du bruker stemmen din på å markere at du støtter en politisk bevegelse, ikke på å avgjøre sammensettningen av stortinget.

Å stemme på et lite parti er også løsningen hvis du synes å velge mellom de store partiene er litt som å velge mellom pest og kolera, samtidig som du synes det er litt hårete å forhåndsstemme blankt…

Oppsummering:

Jeg liker å tenke på politikk som sjakk med mer enn to deltagere. Hver enkelt velger har en bitteliten mulighet til å påvirke spillet i en rettning de liker. Nå som valgkampen begynner, kommer det til å flomme over av fancy formuleringer og fine reklamesnutter om hvorfor du skal stemme på den eller den, subsidiært hvorfor du ikke skal stemme på den eller den.

Da kan det være greit å zoome ut og tenke gjennom hva du faktisk får når du stemmer det du velger å stemme. Å finne ut hva slags regjering du vil ha og kanskje spesielt hva slags regjering du ikke vil ha, er et godt første skritt for å finne ut hva du vil stemme.

I nesten innlegg kommer jeg til å ta for meg hva de forskjellige partiene mener om ulike saker og hva de har stemt for og mot tidligere.

Mandag 13. juli 2009

Historien om Alice & Kev

Anbefalt utenfor Revolusjonært roteloft: Historien om Alice & Kev

Søndag 12. juli 2009

Ting jeg ikke liker

Det er en del ting jeg ikke liker og som jeg har gode grunner til å ikke like. Som Frp. Som Preben Z Møllers Deflora. Som Hege Storhaug. Du vet – rasisme, sexisme, dårlig litteratur og god, gammeldags stupiditet ispedd tonnevis av dårlig argumentasjon forkledd som forskning. Ting jeg kan forklare hvorfor jeg misliker.

Så er det de tingene jeg ikke liker, og som jeg ikke kan forklare hvorfor jeg ikke liker. De instinktive, irrasjonelle tingene. Jeg er i listemodus om dagen, så her er en oversikt over ting jeg misliker uten å skjønne hvorfor. Bidra med egne ting i kommentarfeltet.

Jeg misliker:

1. Tørr bomull som knirker mellom fingrene.
2. Blod. Nærmere bestemt blod frembragt av metall mot hud. Jeg har sluttet å svime av når jeg kutter meg, men jeg blir fremdeles farlig svimmel. Og nei, jeg vil ikke høre om at du har kuttet deg. Hold det for deg selv.
3. Edderkopper. Ok, jeg misliker dem ikke. Jeg har en fobi. Jeg er redd for tegninger av edderkopper. Jeg er redd for leker som ser ut som edderkopper. En dag skal jeg eksponere meg for dem og bli ferdig med det, men inntil da kommer jeg til få høy puls av å skrive ordet edderkopp.
4. Kjøttdeig. Det friker meg ut. Det friker meg ut mer enn pølse, og det er litt irrasjonelt. Jeg vet jo at pølse er vel så ekkelt.
5. Teletubbies. Du vet de egentlig er her for å drepe deg.
6. Lunken melk.
7. Ferdig oppskåret toast-brød som har ligget lenge i plastpose.
8. Ting som er fettete i tillegg til støvete.
9. Å barbere seg. Jeg later som om de hårete leggene er et feministisk standpunkt, men egentlig er det fordi jeg har barberhøvelangst. Som leder til neste punkt:
10. Hårfjerningskrem. Seig, illeluktende krem med løse hår i? Yuck.
11. Å kjøpe sko. Jeg vil ha sko som varer livet ut, men selv de dyre typene dør jo etter halvannet år med veldig jevnlig bruk.
12. Snus.
13. Å se på TV. Jeg begynner å klø etter type ti minutter og må opp og gå litt.
14. Pannekaker med sukker eller syltetøy. Jeg liker tykke, amerikanske pannekaker med bacon eller sirup, men tynne, norske pannekaker dynket i stekefett og fylt med blåbærsyltetøy gjør meg uggen.
15. Frottéhåndklær som ikke har blitt vasket med tøymykner.
16. Løshår som drysser ned når man er hos frisøren.
17. Blå kulepenner.
18. Kokt torsk.
19. Folk som serverer smeltet margarin og later som om det er saus.
20. Slipknot.
21. Solarium.
22. Husoldningssaft.
23. Wienerpølser
24. Flash. Flashreklame. Flashbaserte nettsider. Urkburk.
25. Standardutseendet til Windows XP.
26. Klær som gjør håret elektrisk.
27. Rekeskall. Særlig de tynne, flisete følehornene.
28. Ordet «golv».
29. Ordet «salve»
30. Yatzy.
31. Lano.
32. Kokt skinke.
33. Norvegia.
34. Servelat.
35. Askebegere.
36. Makaroni. Jeg vet det er rart. All annen pasta går greit, makaroni går ikke greit.
37. Mr. Bean. Jeg blir bare flau når jeg ser på. Jeg liker Blackadder og annet av Rowan Atkinson, men Mr. Bean gir meg noia.
38. Realityshow. Jeg blir bare flau på deltagernes vegne og må gå ut av rommet og finne på noe annet mens programmet står på. Jeg er sart når det kommer til folk som driter seg ut.
39. Baconpostei. Jeg pleide å like det før, men så spøkte noen om at det var fluepostei, og hver eneste gang jeg ser baconposteipakken, tenker jeg på moste fluer. Logisk, men ikke rasjonelt.
40. Nylonstrømper.
41. Haremsbukser. (Mulig det ikke er irrasjonelt.)
42. Kjøpesentre. Det må enten være handlegate, marked eller stooor butikk. Kjøpesentre er stressfeller.
43. G-streng-truser.
44. Omreisende tivolier. De bråker og blinker og stinker.

Lørdag 11. juli 2009

Hvordan bli geriljakunstner

Anbefalt utenfor Revolusjonært roteloft: Hvordan bli geriljakunstner

Lørdag 11. juli 2009

Psykdom – de ti beste og dårligste rådene

Folk sier mye rart til deg når du forteller dem at du sliter psykisk. Noen av rådene jeg har fått siden den første innleggelsen min på psykiatrisk har vært helt uvurdeelige og endret synet mitt på meg selv og min egen tilstand. Noen av rådene, hvor velmente de enn var, har bare gjort prosessen med å komme seg på bena vanskeligere.

Jeg tenkte jeg skulle gi deg de ti beste og de ti dårligste rådene i god, gammeldags listeform. Gjenkjenner du et godt råd du har gitt? Føl deg stolt. Gjenkjenner du et dårlig råd du har gitt? Don’t beat yourself up (c:

De ti beste rådene:

1. Trikset er ikke å ta seg sammen. Trikset er å ta seg selv på alvor.
2. Selvmordstanker er symptomer på en alvorlig depresjon. Tenk på dem som megahøy feber eller en plutselig blødning. Fortell behandleren din om dem med én gang. Glem alle funderinger om hvorvidt du ville gjennomføre et selvmordsforsøk. De er symptomer. Si fra.
3. Angst er en fysisk reaksjon. Den kommer fra den delen av hjernen vi deler med bittesmå mus og redde kaniner. Å få angst er litt som å brekke seg. Det er ingen avknapp. Du kan ikke stoppe og svelge spy. Du kan ikke «skru av» angstannfallet. Du kan sette deg ned og puste dyp yogapust og vente til adrenalinet som lager angsten har løst seg opp i leveren. Det tar femten minutter. Tenk at angst er adrenalin på ville veier og pust, pust, pust. Du skal ikke dø. Du blir ikke gal. Du må ta de femten minuttene det tar å komme seg. Tenk på det som å hente en bøtte å spy i.
4. Glem sjelen. Glem ånden. Alt handler om kroppen, om hjernen. Tanker, følelser, erfaringer, handlinger – de er fysisk realitet. Det faste tankekjøret om hvor fæl du er, er en motorvei i hjernen din, et spor kroppen kjører på autopilot. Heldigvis er hjernen plastisk, og ved å tenke og gjøre på andre måter, kan du grave nye småveier og kjøre dem opp til nye, gode motorveier. Å bli bedre er å øve seg, å bli bedre er å reprogrammere hjernen. Tenk at du trener opp svake muskler.
5. Når du er bipolar: Planlegg for depresjon. Planlegg for hypomani. Kjenn etter. Skriv ned symptomene. Merk forskjellen. Ikke forvent at humørsvigningene er forsvunnet om du har en rolig periode. Ha regntøy i skapet i tillfelle storm. Ha solkrem parat i tilfelle hetebølge. Trikset er å mestre det å bli dårlig, ikke det å aldri bli dårlig igjen.
6. Det enkleste er det viktigste og det vanskeligste. Spis sunt og ofte. Få nok søvn. Drikk nok vann. Vær fysisk aktiv. Faller en eller flere av punktene over bort, kjører man hurtigtog til helvete.
7. Ikke slank deg mens du er psykisk nedbrudt og sliter med selvskading. Just don’t.
8. Smør tjukt på når du skal skaffe deg en psykolog eller en behandlingsplass. Dette er ikke tidspunktet for den beskjedne, tilbaketrukne, «Neida, jeg klarer meg alltids»-rollen din. Fortell om de mest alvorlige problemene dine, selv om du ikke føler deg komfortabel med å gjøre det.
9. Det er lov å ta plass. Det er lov å være til bry. Det er lov å ha behov.
10. Når du får tilbud om innleggelse: Ikke la hensyn til venner og familie stoppe deg fra å få hjelp. Si ja selv om noen kunne bli lei seg, skuffet, bekymret eller sure. Venner og famillie som opplever det som stigmatiserende at du sliter psykisk, kan stappe følelsene sine i rumpa.

De ti dårligste rådene:

1. «Kutt ut dette tullet! Ut med deg! Jeg vil ikke se deg igjen! Du er altfor ung til å havne dypt inne i psykiatrien!» Kommentaren kom fra en sykepleier på legevakten etter at de hadde beholdt meg et døgn etter et selvmordsforsøk. Kommentaren førte til at jeg ikke torde å ta kontakt med helsevesenet på nesten et halvt år.
2. Alle kommentarer om at selvmordsforsøk bare handler om oppmerksomhet, at å si fra om selvmordstanker betyr at du ikke kommer til å ta livet av deg, men bare vil ha trøst og alle kommentarer om at selvmordsforsøket ikke var «vellykket» og at man ikke prøvde hardt nok til å være seriøst suicidal. Du vil ikke oppfordre folk til å prøve hardere, for å si det pent.
3. «Dette er en åndelig krise. Dette er et spørsmål mellom Gud og deg. Du trenger en prest, ikke en psykolog.»
4. «Du må bare slutte å være brukket. Ikke gå i stykker. Ikke kjenn på vonde følelser. Ikke gjør dumme ting. Ikke vær teit.» Jeg gikk rundt i halvannet år og prøvde å ta meg sammen etter alle kunstens regler. Jeg har aldri vært mer i stykker enn i den perioden.
5. Alle kommentarer om hvor farlig det var å ta medisiner, om hvor zombie og grå jeg ville bli på medisiner, at jeg ikke trengte medisiner og at medisiner ødela livet til psykisk syke. En del snakket også om medisin som et slags «nederlag», noe du måtte akseptere om du ikke greide å løse problemene dine uten.Jeg torde ikke ta piller over en lang periode ufordi jeg var sikker på at jeg kom til å forsvinne og sitte igjen kjemisk lobotomert. Antimedisin-kommentarene har vært velmente, men de skremte meg fra å ta imot behandling i perioder jeg var svært suicidal og psykotisk.
6. «Psykiatrien vil bare dressere deg til å leve et “normalt” liv. Embrace your true self.» Noen synes det er fett å leve etter sin egen klokke uten penger, men jeg vil veldig gjerne kunne ha jobb, utdannelse, unger, bikkje og en del andre tradisjonelle ting. Hadde jeg «embraced» bipolariteten bittelittegranne mer, ville jeg vært død.
7. Alle kommentarer om at bipolaritet utelukkende er en motediagnose og at folk får det på grunn av en stor konspirasjon i legemiddelindustrien. Denne typen kommentarer følges ofte opp med utsagn som «Bipolaritet er det nye ADHD» og argumentasjon om at ADHD bare er utslag av at skolen tvinger barn til å sitte stille og at moderne unger spiser for mye sukker og tilsettningsstoffer.
8. «Enten så ble du ikke voldtatt, eller så liker du ikke egentlig å ha sex.» sa en av eks-psykologene mine. Hvordan påføre mest mulig skyld og skam i en terapi med en enkel settning, tjohei.
9. Det dummeste rådet var det egentlig Delirium som fikk opprinnelig, men jeg har møtt det selv, også: «Du er ikke deprimert, du trenger bare å få barn.» (Barn som middel for å løse egne problemer? Hallo?)

Bidra gjerne med gode og dårlige råd du har fått i kommentarfeltet ^_^

Torsdag 9. juli 2009

Virrvarr tester Lush i juliregnet

Jeg har hatt lyst til å gå bananas i nettbutikken til Lush Norge lenge. Det er som om noen har satt seg ned og tatt for seg Virrvarr som potensiell kunde og tenkt: «Hm. Hva skal til for å gi henne skikkelig, skikkelig lyst på hud og hårpleieprodukter?» og kommet frem til Lush-konseptet.

Her er hovedgrunnene til at de gjør meg glade:

1. De bruker ferske, vegetariske ingredienser som frukt, grønnsaker, leire, sukker og salt, rene essensielle oljer, og noen få, sikre tilsettningstoffer. Du får full innholdsfortegnelse på all kosmetikk du kjøper, samt informasjon om hva de ulike fremmedordene betyr.
2. Ingenting er testet på dyr, selv ikke enkeltingredienser.
3. Produktene er håndlaget av blide såpeentusiaster
4. De er uten konserveringsmidler og så godt som fri for emballasje. De kommer enten i små papirposer eller i flasker og bokser du kan levere tilbake til butikken. Du kan også kjøpe tinnetuier for en billig penge du kan bruke på nytt og på nytt.
5. Kosmetikken deres er rimelig. Det er ikke dyrt med femti kroner for en boks med ansiktsmaske eller søtti kroner for en krem.
6. De tenker nytt om bad, dusj, såpe og hudlpeie. De har såper som minner om farverik gele og shampo laget av kaffe og kakao. De har balsam for huden og ansiktsmasker for tærne.
7. Siden produktene er testet på mennesker, er de så rettet mot funksjon og reelle problemer. «For deg som alltid får masse kviser på ryggen», «For deg som alltid blir allergisk mot all såpe», «For deg som har ekstra sterk skjeggvekst på fjeset eller på leggen» Mye mer matnyttig enn kodeord som blandet problemhud.

Ok, dette ble så mye positivt tørrprat at det høres ut som om de betaler meg. Det gjør de ikke. Jeg har derimot et lønnlig håp om at noen tar poenget og gir meg masse Lushstæsj til jul ^_^

NB: Jeg er veldig bortskjemt. Jeg har allerede fått et par produkter i presang av svigers, og tenkte jeg skulle dele opplevelsen min med dere.

Jeg valgte meg to produkter – et jeg trenger og et for the lolz:

Det jeg trengte var Mask of Magnaminty – en blanding av ansiktsmaske og peeling for dyprens av fjes, hals og nakke. Jeg kunne sikkert kjøpt en ren skrubbekrem, men det er gøy med ansiktsmaske, og reklameteksten lovet meg at den skulle få meg ren selv om jeg hadde løpt maraton i kaninkostyme, så da var jeg solgt.

Masken er laget av porselensleire, malte bønner, kjempenattlysfrø, honning, peppermynte og ringblomstolje, ser ut som lysegrønn, knudrete leire og lukter det frisk pust-spray smaker. Greia er at du skal smøre den i fjeset, vente til den tørker og vaske den av med skrubbende sirkelbevegelser.

Jeg så ut som en klisjé med ansikstmasken på, og Mr. Jackson ble overbegeistret og tilbød seg til å skjære opp agurksikver jeg kunne ha over øynene i tillegg. Peppermynten kald-brant i fjeset på en god måte og tørkeprosessen tok omtrent et kvarter. Skrubbejobben gikk forbausende greit. Leiremasken gikk av uten problemer.

Resultatet? Minten og skrubben gjorde at jeg følte meg veldig fresh, selv om det ikke ble det glatt-glatte resultatet mange parfymeriprodukter etterlater seg. Derimot er jeg helt kvise og ansiktsfett-fri tre dager etter at jeg brukte den, og det er ny rekord for meg.

Moroproduktet ble en badebombe – en veldig rosa badebombe. Think Pink lovet å være en dyprosa badeopplevelse med nesten narkotisk vaniljeduft. Jeg har en forkjærlighet for knallrosa og badekarbesøk, så dette virket som min potensielle bestevenn.

Både og, viste det seg. Ballen jeg fikk i posten viste seg å være i overkant mer smuldrete og i underkant mindre rosa enn bildet viste. «Jaja», tenkte jeg. «Den skal jo bare løse seg opp i vann uansett.» Jeg tappet i badekaret, slapp bomben oppi og klappet engasjert i hendene mens den freste rundt og farvet alt Hello Kitty-knæsj. I tillegg drysset den hjerte og blomsterkonfetti overalt i badevannet. Jeg var frelst et øyeblikk, før jeg skjønte at denne vanilje og lavendellukten som visstnok skulle være halve opplevelsen faktisk uteble.

Jeg lurer på om jeg fikk en litt tristere badebombe enn gjennomsnittet, siden ansiktsmasken faktisk både så ut og luktet nøyaktig som beskrevet. Nå skal det sies at badeopplevelsen ikke var bortkastet: Jeg hadde fremdeles et sjokkrosa badekar fullt av hjertekonfetti. Det var bare ingen duft.

Uansett – nå har du også hørt om Lush. Er du så heldig og bor i Trondheim, kan du gå i Lushbutikken og kjøpe over disk. Bestillingen vår var i posten etter halvannet døgn, så nettbutikken er også ganske kjappe. Det er mulig jeg publiserer flere produktanmeldelser fra dem etterhvert som jeg prøver nye ting. Jeg liker å skrive hva jeg synes om ting, har jeg funnet ut (c:

Onsdag 8. juli 2009

Norges beste bokblogg?

Anbefalt utenfor Revolusjonært roteloft: Norges beste bokblogg?

Mandag 6. juli 2009

Virrvarr drikker kaffe med bloggen sin

Virrvarr:

Du bloggen?

Bloggen:

Ja?

Virrvarr:

Jeg er veldig glad i deg. Jeg tror jeg må gi deg en klem.

Bloggen:

Eh, takk! Hvorfor disse plutselige kjærlighetserklæringene?

Virrvarr:

Jeg satt her med furtefjes og tordenskyer tredd nedover ørene også greide du å gjøre meg i godt humør igjen! Jeg skjønte plutselig hvor mye du har betydd for meg!

Bloggen:

Oi, det får’n si. Du er jo alltid så selvkritisk? Jeg får knapt noe mer enn et fornøyd nikk fra deg når du ikke finner noe å klage på.

Virrvarr:

Jeg vet, jeg vet. Jeg har veldig høy standard for deg. Du er jo ansiktet mitt utad. Jeg er ikke like streng med deg som jeg er med notatboken min, men det er ikke langt unna.

Bloggen:

*Grøss* Jeg vil helst ikke kritiseres like hardt som de superduper-hemmelige diktene du skriver på, takkskalduha. Jeg er bare en liten blogg!

Virrvarr:

Men jeg ville ikke gi deg kritikk nå! Jeg ville gi deg en klem!

Bloggen:

Og så skal du fortelle meg alt jeg gjør feil, ikke sant? *stålsetter seg*

Virrvarr:

Neineinei, jeg har flere pene ting å si!

Bloggen:

WTF? Du bryter den gylne Virrvarr-regelen: «Vær snill mot andre og slem med deg selv!»

Virrvarr:

Ja, og jeg bryter den med vilje, dummen! Jeg har dunket deg i hodet i snart tre år. Da er det på tide å gi deg litt velfortjent skryt!

Bloggen:

Jeg trodde vi ikke vi tok i mot skryt? At det var mot religionen vår?

Virrvarr:

Det har jo bare vært en mestringsstrategi for å dekke over at alle komplimenter vi får fyker forbi oss som en skruball mens vi sitter med hendene i fanget? Vi skal øve oss på å ta i mot komplimenter nå, selv om vi ser klønete ut mens vi prøver å fange dem.

Bloggen:

Oki, da skal jeg gjøre mitt beste for å fange dem! Kast, jeg er klar!

Virrvarr:

Yay! Here goes: Jeg driver og lærer nye ting om meg selv om dagen, ikke sant? Det er jo greia med å gå i terapi. Livet mitt har vært bygget rundt følgende formel: «Virrvarr vil at du skal like henne. Hun gjør hva som helst.»

Bloggen:

Ah, ja. Dette har jeg vært klar over. Det er litt patetisk å se deg gråte og ynke deg over den ene ekle kommentaren blant søtti «Heia Virrvarr!»-meldinger, men man blir jo vant til det.

Virrvarr:

Ikke sant? Vel, denne «Virrvarr vil at du skal like henne» førte til at jeg alltid hjalp alle med alt hele tiden og var veldig lite selvstendig. Går vi syv, åtte år tilbake var meningene og holdningene mine fullstendig diktert av hvem jeg snakket med og hva de forventet av meg. Jeg var norgesmester i å forme personligheten min etter dem jeg ville bli venner med. Jeg gikk rundt og var i en slags smilende, superunderholdende, jeg-finnes-kun-for-deg-modus hele tiden.

Bloggen:

Vel, dét er jo faktisk ikke en Virrvarr jeg kjenner. Når forsvant hun?

Virrvarr:

Omtrent da jeg begynte å skrive deg, tror jeg!

Bloggen:

Hvordan henger det sammen?

Virrvarr:

Kom igjen. Alt jeg drev med, gjorde jeg for å tilfredstille andre. Å skrive deg var mitt første soloprosjekt noensinne. Du ble et sted jeg fikk lov til å finne min egen stemme, for å si det litt klisjéfylt.

Bloggen:

Advarsel: Sier du at jeg er et selvrealiseringsprosjekt, spyr jeg.

Virrvarr:

Vi kan bruke et annet ord, ikke noe problem. Poenget var at du var det første stedet hvor jeg skulle få lov til å bestemme hvem jeg ville være. Jeg mener – i 2006 trodde jeg at jeg hverken kunne skrive eller tegne. De psykiske problemene mine var en stor, hemmelig skam ingen måtte vite om. Nå er det skriving og tegning jeg er best til, og de psykiske problemene mine er noe jeg er stolt over å mestre!

Bloggen:

Hm. Jeg har merket deler av denne utviklingen, du har helt rett.

Virrvarr:

Og det er din fortjeneste! Du har gitt meg feedbacken, erfaringen og selvtillitten til å bli den jeg er iferd med å bli!

Bloggen:

Det er vel ikke bare meg?

Virrvarr:

Duh. Du er jo ikke «bare deg» heller, da! Du er over tusen faste kommentatorer, du er venner jeg har fått via en arena der jeg får være 100% meg, du er fanbrev i posten og ivrige redaktører som mailer meg for å få tekst! Å si at du «bare er en blogg» er litt som å si at et festlokale bare er bord og stoler og trekker fra magien som oppstår når alle danser.

Bloggen:

*rødmer*

Virrvarr:

Uansett: Du har vært en av de viktigste bidragsyterne for å få meg til å bli en tryggere, mer selvstendig person. Å skrive deg har vært en langsom øvelse i å akseptere seg selv.

Bloggen:

Hvorfor har du ikke sagt dette før?

Virrvarr:

Fordi jeg har syntes har vært dritflaut at min motivasjon #1 har vært at folk skal like meg. Det at jeg vil at folk skal like meg er også grunn #1 til at jeg ikke har likt meg, skjønner du.

Bloggen:

Lol, for en loop!

Virrvarr:

Jeg vet! Og du aner ikke hvor avhengig du blir av andre når du ikke liker deg selv og stoler på deg selv! «Jeg kan ikke skrive dette alene, jeg må ha med meg noen.» «Jeg må takke ja til alle tilbud jeg får, for de kommer nok ikke igjen.» «Jeg må stille opp og rigge til konferansen, ellers slutter de å like meg. Drit i at jeg ikke har sovet på to døgn, lizzom»

Bloggen:

Er det derfor du ikke vil være partipolitisk aktiv mer?

Virrvarr:

Det også. Jeg har tatt så mange avgjørelser på bakgrunn av at folk skal like meg at jeg trenger litt tid på å skille sosiale bånd fra politisk overbevisning. Det er et redelighetsspørsmål.

Bloggen:

Hey, alle vet at du er sprø, uansett. De tilgir deg nok.

Virrvarr:

Jeg prøver jo å bli mindre sprø, da. Du er en viktig del av den prosessen.

Bloggen:

Du må gjerne fortelle meg flere pene ting om hvordan jeg har hjulpet deg, altså ^_^ Jeg hører jo bare pene ting fra andre, ikke fra deg!

Virrvarr:

De pene tingene fra andre er jo faktisk noe av det som er fint med deg, da! Du har jo lagret varme, gode kommentarer over tre år nå! Og selv om de fløy rett over hodet da jeg fikk dem, kan jeg gå tilbake og lese dem nå. Jeg driver og plukker opp pene ting folk skrev til meg i fjor og kjenner på dem. Det er en av de store fremskrittene, skjønner du! Jeg kan kjenne dem nå.

Bloggen:

Wow. Ektefølt. Wow.

Virrvarr:

Jeg vet! Jeg lå i sengen på sykehuset da Mr. Jackson kom for å se til meg og sa: «Jeg hadde helt glemt hvor pen du var», og jeg kunne kjenne komplimentet! Det er første gang jeg har følt et kompliment som noe annet enn en ball jeg ikke klarte å fakke. Jeg hadde det mellom hendene!

Bloggen:

Dette er egentlig et sånt øyeblikk der vi skulle sprettet sjampanjekorken.

Virrvarr:

Jeg tenkte jeg skulle feire det med å gi komplimenter til deg i stedet, skjønner du vel!

Bloggen:

Aww!

Virrvarr:

Okei. Nå må vi passe oss så vi ikke blir klissete.