Synes du skriver veldig bra. Og om ting som alle til tider kan kjenne seg igjen i.

Håper du aldri må bli nødt til å slutte med “din stil”, for “tenk om noen” skulle se ha du skriver, og at det får konsekvenser for et feks. jobbsøk.

Driver å legge opp bloggen min for tiden, vil gjerne få lov til å legge deg inn som “forfatter” i et innlegg (legger for tiden inn musikere, forfattere og fotografer jeg har sansen for), men, trenger da å ta litt kopi her og der i bloggen (ikke av kommetarene), hvis det er greit for deg.

Ellers, fortsatt, LYKKE TIL videre.

Vennlig hilsen May Tove

(Jeg mener nå at den ene sure kommentaren er veldig viktig jeg da. Skal man ta andres komplimenter må man også ta andres kritikk. Hva er ellers vitsen? Konstruktiv kritikk helst. “BOO, YOU SUCK” er så intetsigende, men dog humoristisk.) Jeg føler mine kommentarer alltid er ‘den sure’.. @_@
Nice blogg-over forresten Jeg liker STALK MEG.

Du skal høre Flink med DeLillos og så skal du tenke at denne bloggeren i Tromsø har sendt den til deg, men mange varme tanker!

Vennlig hilsen Tine B.

Samtidig ser jeg jo at en bør være forsiktig med å legge ut hele livet sitt og alle problemene sine på nett. For det første kan det føre til at en overfokuserer bare på problemer (klassisk dagbokskrive-feil), og for det andre vet en jo ikke konsekvensene av at helt personlige ting om deg ligger ute på nett.

Jeg er psykolog og for meg er det vel egentlig lite heldig om eventuelle fremtidige pasienter (jeg er forsker nå) googler meg og finner ut hva mine sårbarheter og problemer handler om når det er meninga at det er pasienten som skal være fokuset? En del pasienter kan være ganske aggressive mot terapeutene sine, og jeg tror det er problematisk om pasientene “tar meg” på mine uavklarte problemer. Får litt problemer med roller og slike ting i allefall.

Også når det gjelder andre typer yrker kan det få konsekvenser at en har en personlig blogg. For noen typer jobber og for noen blogger kan det også være en fordel å ha en personlig blogg. Noen er så flinke til å ordlegge seg og får vist det gjennom bloggen. Andre er vel mer i retning av å avsløre hvor dårlige de er til å skrive (men de kan jo være veldig gode på andre arenaer). Det er vel ganske vanlig å google folk man vurderer å ansette og da kommer det jo frem da, på godt og vondt. Og man har ikke helt kontrollen over konsekvensene av det å ha vært veldig personlig og sårbar så alle kan se det.

Jeg savner egentlig den personlige bloggingen min, men har kommet frem til at jeg tør ikke lenger.