Mandag 1. juni 2009

Bipolar-badge

Du vet at dine nærmeste er opptatt av deg og ditt når du stjeler pc’en deres og oppdager at de mest brukte bokmerkene deres er bloggen din og «All About Bipolar»…

Uansett: Jeg oppdaget at All About Bipolar-bloggen hadde små «Bipolar Awarness»-badges på nettsiden sin. «Åh!» tenkte jeg. «Det vil jeg også ha!»

Ulempen var at de eksisterende bipolar-badgene var stygge som juling.

Jeg er ingen kløpper i Illustrator, jeg er strengt tatt flinkest med penn og papir, derfor tenkte jeg at kanskje noen gærningvennlige designerspirer der ute kunne tenke seg å lage en ny og bedre badge. Jeg kan ikke love så veldig mye annet enn heder, ære og massevis av linklove i premie, men jeg håper at det å støtte en god sak + minske stygg grafikk på webben kan være motivasjon nok for noen ^_^

Spesifikasjon? Jeg vil gjerne ha et 140X140 pixler stort banner, men om du føler for å lage flere størrelser, vil sikkert flere bruke dem. Den mintgrønne bipolarsløyfen er det eneste i den opprinnelige illustrasjonen som må være med. Om du vil skrive «Bipolar lidelse» eller «Bipolar Disorder» er opp til deg.

Jeg har ønsket meg nytt bipolarbanner på Twitter, også. Mikkel Grüner har bidratt med dette lettere ironiske forslaget:

*krysser fingrene og håper på snilt Internet*

Oppdatert: Uten grønn sløyfe, men innmari fin – Den Unge Herr Holm har bidratt med et yin-yan-inspirert badge:

Jeg digger egentlig idéen om mange alternative bannere, så fortsett å sende inn!

Mandag 1. juni 2009

Valgkampen blir ikke så verst

• …selv om Frp vil sette alle nåværende asylsøkere i interneringsleirer og stenge grensene for nye asylsøkere, vet Knut Nærum hva slags terapi jeg trenger og kaller Siv Jensen for en blanding av Voldemort og Magica fra Tryll.
• …selv om Frp vil tillate arbeidsgivere å forby religiøse symboler (les: hijab) på jobben, sa gudskjelov samtlige andre partier nei til forslaget. «Integrering er viktigst!» er det nye Frp-mantraet. Jeg lurer på når det ble integrering å diskrimminere noen i arbeidslivet? Jeg trodde bra integrering handlet om at innvandrerdamer hadde gode jobber, høy utdannelse, betalte skatt og snakket norsk. My bad.
• …selv om Frp plutselig er for operaen i Bjørvika etter å ha sutret om hvor dumt det var å bruke skattepenger på sånn jåleskråling. Hvorfor de skiftet standpunkt er opplagt: Alle digger den nye operaen. Da må Frp også være for. Men det øyeblikket vi trodde/håpet/fryktet at de skulle være utelukkende populistiske i valgkampen, så glimter de til i kjent stil:Nå er de for statstøtte til «norsk kultur», men mot statstøtte til kulturelt mangfold. «- Det er blitt flere nordmenn på «tam-tam-kurs» på statens regning og flere på tyrkisk folkedans med offentlige midler. Det er noe stort tull å bruke skattepenger på slikt.» More shit, old wrapping.
• …selv om du trodde Frp skulle være de pinligste i valgkampen med sin egen sugne sviskesang, stiller Arbeiderpartiet alltid opp. Jeg trodde «Jens vi kæn»-t skjortene var en vits. Så feil kan man ta. «Jens vi kæn believe in.» Du milde.
• ..selv om den rødgrønne regjeringen ikke er mitt hjertebarn, er det godt å se kaos på borgerlig side. Alle vil leke med Høyre, men hverken Krf eller Venstre vil pirke i Frp med en pinne. Frp har proklamert Siv Jensen som statsminister og Per Willy Amundsen som innvandringsminister, selv om de ikke har fått gjennom én eneste sak i Stortinget i år. De har først og fremst tilt spørsmål, ikke forslag. Jeg satser på fortsatt apesirkus fra den kanten, så kan jeg kritisere AP-sirkuset med god samvittighet, også.

Spørsmålet er om jeg har mage til å lese avisene opp mot valgkampen. Det er mulig at alt jeg får til av politisk agitasjon er å nominere folk til Friskt Ord-prisen…

Mandag 1. juni 2009

Ti ting jeg har funnet ut i det siste:

Selvrefleksiv liste:

1. At det går an å bli sint på andre enn meg selv.
2. At den gyldne regel gjelder hvis du spiller den baklengs, også: Gjør mot deg selv slik du ville gjort mot andre.
3. At «intelligent» ikke betyr det samme som «usårbar», «sterk» eller «frisk». Å være smart er et personlighetstrekk, ikke en tilstand.
4. At det vanskelige ikke er å være kreativ, men å finne måter å takle kreativiteten på.
5. At det er unødvendig å føle seg skyldig fordi en blir syk. Jeg blir ikke sint på folk som blir syke. Å bli sint på seg selv fordi jeg blir syk er absurd.
6. At følelser = kropp og kropp = mat og at mat = følelser. Kontroll på maten er kontroll på følelsene, og alt handler til syvende og sist om kroppen. Disse kompliserte knekkebrødene.
7. At det snart er et år siden jeg var innlagt på psykiatrisk sist. Jeg lurer på om jeg burde ha fest.
8. At problemer med sukker og alkohol er veldig, veldig vanlig blant umedisinerte bipolare. Etter at jeg begynte på de nye pillene mine, har det vist seg at jeg kan spise kake uten å forvandles til orkanen Katarina og at jeg kan drikke et glass vin uten å ville bælme hele flasken. Jeg er i en slags mystisk eksperimentmodus der jeg smaker på alt godteriet jeg ikke har hilst på siden 2003 og drikker meg litt brisen uten å miste kontroll. Det er en ny, usunn verden der ute.
9. At hvor hardt jeg trener er fullstendig avhengig av hva slags musikk jeg hører på. Jeg småløper samme strekning, tar tiden og sammenligner spilleliste. Forskjellen er markant. Jo raskere rytmer, jo raskere løper jeg.
10. At jeg faktisk har fri. Jeg synes det å slappe av er det skumleste i verden, men jeg har tenkt å gjøre et hederlig forsøk. Wish me luck.