For å utdype litt nærmere hva jeg mente:
Nei, jeg føler IKKE at Herland har redusert meg til et primitivt dyr. Og ingen andre menn ga uttrykk for det heller. Og siden Adresseavisen og Dagbladet har mange flere lesere enn Klassekampen, så føler jeg at jeg har flertallet bak meg.

“blir fornærmet over hennes uttalelser fordi hun reduserer han (og andre menn) til primitive dyr.”
Takk for at du bringer nye momenter inn i debatten. Det er litt rart at jeg ikke har tenkt denne tanken selv, siden jeg ER mann …

Lurer på hva som er best av stående applaus og sittende applaus med hender og føtter. (Evn.t. hoppende applaus med hender og føtter?)

Et budskap har både en avsender og en mottaker. Det jo nettopp Herlands poeng at man ikke må generalisere på dette området. Når dette allikevel blir oppfattet forskjellig, så tolker jeg det dithen at det avhenger av mottakerens ståsted. En som kjenner noen som er lykkelig gift med en Thaikvinne vil oppfatte dette forskjellig fra en som jobber ved et krisesenter.

Tenk deg at du går på stranden en sommerdag, og så får du øye på en plankebit i sanden. Du går bort og løfter på den, og under den ligger der en stein som ser litt rar ut. Du tar den opp. Den er støvete, så du tørker av den på den ene siden. Da ser du at den reflekterer lyset på en spesiell måte. Du skynder deg å tørke av resten, og når du holder den opp mot solen ser du landskapet speile seg på en ny måte i flere plan og farger.

Akkurat den følelsen sitter jeg igjen med etter å ha gravd litt dypere i bloggen din. Her finner jeg mye rart å undre meg over. Ting jeg ikke visste eksisterte. For eksempel bildene til Dina Goldstein. De er fascinerende og tankevekkende (ja, jeg ser også at de kan tolkes feministisk), og jeg hadde ikke funnet dem uten din hjelp. Jeg har også lest flere av historiene dine, og de gjør inntrykk.

Tusen takk for en perle av en blogg!

Du skriver: “I mange av tilsvarene er det satt likhetstegn mellom det å være thaikvinne og sexslave. Det finnes tilfeller der det er riktig, men det blir feil å generalisere over en lav sko.”

Men hvem er det som nærer opp under disse oppfatningene og generaliseringene, om ikke Hanne Herland? Jeg klør meg litt i hodet her.

Hun ble stilt til veggs flere ganger av personer som spurte om ikke det samme burde gjelde for menn som for kvinner, og det besvarte hun bekreftende på gjentatte ganger.

Men; hun valgte bevisst å spissformulere seg og bruke en vinkling der fokus ble satt på endel negative sider ved den norske kvinnen, for som hun sa, i årevis har det hele tiden vært fokusert på alle feilene som mannen har, fra mer eller mindre militante feminister.

I ettertid må man erkjenne at strategien var genial; svært mange menn kjente seg igjen, og fra kvinnehold falt det ikke akkurat i god jord, for å si det sånn …..

Det ble en tankevekkende og livlig debatt, og jeg satt igjen med et inntrykk av at hun egentlig er et godt menneske som vil det beste for alle.

Er det dét hun etterlyser? I såfall sliter hun med å gjøre seg forstått.

“Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier.”

“Andre kulturer har tradisjoner der kvinner fra tidlig alder undervises om kjønnsforskjeller og oppmuntres til å imøtekomme mannens seksuelle behov.”

“Jeg har stor forståelse for at mange norske menn heller velger feminine kvinner fra Russland, Thailand eller afrikanske land. Disse er i det minste opptatt av å ta seg godt ut, glade i å lage mat og dyktige til å tilfredsstille mannen seksuelt.”

Hun snakker ikke om begge parter, bare om kvinnene. Og jeg synes dette ligner mer på underkastelse enn generøsitet.