Vennlig hilsen
Linda

Jeg har fulgt bloggen din lenge, uten å introdusere meg selv, eller si ett ord. For som Lin sier, du setter ord på det ubeskrivelige og en hver kommentar jeg har forfattet har virket så upusset ved siden av dine poster. Så jeg har lest og beundret i stillhet.

Jeg blir glødende rasende når jeg leste den forrige bloggposten din, for vår kropp er vår egen og ingen er velkommen innenfor din kropps grenser uten pass og visum. Det er oppriktig vondt å høre at det finnes de som vil utnytte din sårbarhet for å fore sin egen narsissisme. Og når jeg leser denne bloggposten, blir jeg enda sintere for at dette avskummet har, ubedt, rotet opp vonde følelser og hentet frem vanskelige minner. Han har ingen rett.

Jeg håper og har inntrykk av at du har gode mennesker rundt deg som er tilstede nå. Jeg håper du tar godt vare på deg selv, at du henter frem styrke og erfaring som kan hjelpe deg å bearbeide dette riktig, og mest av alt håper jeg at du legger til side alle forpliktelser akkurat nå, og bare gjør ting av overskudd.

Min mamma spør meg alltid, når det er noe som er tungt og vanskelig, stort som smått; “gjør du det av plikt, eller gjør du det med overskudd?”. Det kan nok tolkes litt forskjellig, men jeg ønsker deg overskuddsoppgaver nå.

Alle mine varmeste bloggklemmer til deg, og til Mr Jackson, som er slik en god en..

Du har åpenbart veldig fine folk rundt deg, og det er jeg glad for å lese nå. Ta vare!