Comments on: Min fortrengte dialekt

By: Rune

Rune — Fri, 16 Oct 2009 16:58:10 +0000

Jeg synes at det er stusselig når Østfoldinger legger om til Oslo-mål istedet for å beholde dialekten. Hvis man skal rangere dialekter fra morsomst til verst, er Østfold-målet den morsomste og beste dialekta, spesiellt den gode gamle “Raymon” varianten. Jeg håper også at alt Raymon/3 Kæll materiale blir tigjengelig på dvd over hele landet. Norge trenger mer humor enn alt sprøytet de funner på i byen (Oslo) idag, d.v.s mer østfold-humor via NRK!! Jeg er fra Oppland fylke, og her er det mange slags dialekter, men her også merkes det med knoting og herming etter Oslomålet. Jeg mener at dialekter er til å beholdes, ellers blir det tamt og stusselig! Det er sjarm med dialekt. På andre siden av fjorden: Tønsberg, Sandefjord & Larvik er det snart ikke antydninger av de vikske mål (I familie med østfoldsmålet), men derimot har de fleste slipt av dialekta tilnermet lik Oslo-målet, og det synes jeg er trist. Håper ikke Østfoldingene følger det eksempelet fordi at noen synes dialekta er harry, per eller pål…
Stå på Østfoldingær!

By: Anne

Anne — Mon, 04 May 2009 18:46:39 +0000

Morsomt! (Hadde jo lest den på papir, da )

Hvilke dialekter som oppfattes som dumme eller rare, varierer. Det er bare Oslo-folk og Østfoldinger som oppfatter Fredrikstad-dialekt sånn. Bergenserne har strilene, kristiansanderne har venndøler (folk fra Vennesla, for de uinnvidde) osv. Men det er greit for meg om dere mener østfoldingene overtar for totningene som de dumme i norsk offentlighet, altså.

Anne, hælv-totning

PS. Nils Ole Oftebro prøvde seg med en utdriting-av-østfoldinger-vits under en sending Torsdagsklubben hadde fra Bergen. Vitsen falt død til jorden. Bergenserne hadde ikke noe forhold til Østfold-komplekset i det hele tatt.

By: Jenny

Jenny — Mon, 04 May 2009 16:21:04 +0000

Det med dialekt er vanskelige saker. Selv har jeg flere ganger opplevd å ønske at jeg HADDE en dialekt, et særpreg, noe som gjorde meg annerledes enn de andre. En identitet. Mamma er fra Hamar, og det nærmeste jeg kommer dialekt er de gangene jeg er hos bestemor og hun bruker ord som “kingelor” i stedet for edderkopp, “kje” i stedet for syk og i blant slår hun til med et rungende “je”. Jeg syns Hedmark-dialekt er en flott dialekt, den er sjarmerende og klinger fint i ørene. Jeg kan gjerne være den første til å innrømme at jeg ikke syns Fredrikstad-dialekt er den vakreste dialekten her på jord, men jeg har aldri tenkt på folk fra Fredrikstad som dumme. Etter “Lange Flate Ballær” har vel Fredrikstad fått en kraftig oppreisning.

Som Oslo-patriot har jeg alltid elsket byen, men Oslo-dialekt er på mange måter platt og kjedelig. Mens bergensk omtales som “trillende” og nordlendinger blir fortalt at det høres ut som de synger når de prater av turistene, har vi ingen utprega dialekt. Vi har sosiolekter, som at jeg sier “bein” og “boka” mens min venninne Tora fra Vinderen sier “ben” og “boken”, men dialekt kan vi nok ikke definere Oslo-språket som. Måten vi snakker på er en bleik etterligning av danskenes og svenskenes språk. I Kristiania, denne byen ingen kan forlate uten å ha blitt preget av den, er ikke språket det første som preger deg. Du kan høre ganske mange forskjellige språk og dialekter bare ved en svipptur innom nærmeste matbutikk. Kanskje er det dét som er Oslos rolle: Å fungere som språklig bindeledd for omverdenens språk og dialekter.

By: Marianne

Marianne — Mon, 04 May 2009 15:35:28 +0000

Tja. Det er ikke bedre noe annet sted i landet, tror jeg. Etter at jeg flytta til Trondheim, har jeg mistet mye av dialekta mi. Jeg blir ikke tatt seriøst dersom jeg snakker bredt, da hører de bare på dialekta og ikke på innholdet.
“Du har så søt dialækt. Du sei sånn: ’schnævvel-ævvel-æevvel’ å det e ganske arti!” (sitat noen fra Trondheims finere strøk… Si meg, har de hørt på seg selv?)
Jeg prøver å ignorere det, men stort sett legger jeg om. Jeg er så fin i språket etter hvert, jeg kjenner ikke igjen meg selv når jeg kommer hjem til ‘Øya.

Oversatt til bred Innherredsdialekt:
Novæll. De’tj så husji mykkji beir nån ainnj stan heill, tru æ. Ætti æ fløtta te Byn, hi æ mesta tøle myy tå dialækta mi. Æ bi’tj tatt særriøst messta æ snakke så breittj, da hørri’æm bærre på dialækkta å itjnå på innjhåillje.
…
Æ prøvi å iggnorer’e men æ lægg no mæsta om, da sju. Æ e så fin i måle ætti kvart at æ itj kjeinnje at mæ sjøl når æ kjæm heim.

Så sålles e no de.

By: Ingebjørg Sofie

Ingebjørg Sofie — Sun, 03 May 2009 23:00:31 +0000

Godt innlegg, Virrvarr!
Morsomt å lese at du var med i Riksmålsforbundet også. Man blir jammen forma av miljø og familie når det gjelder sånne ting..
Jeg kommer også fra Fredrikstad, og hadde en far som var særdeles aktiv i Noregs Mållag. Jeg sang og underholdt på lagsmøter på Hotel Victoria, fikk bøker om Østfoldmålet til jul og er den dag i dag særs glad i nynorsk lyrikk.
Men det komiske var jo egentlig at mange av disse folka i Mållaget som pappa omga seg med SELV slett ikke var østfoldinger, men innflyttere som syntes at “dialekta, den var viktig å bevare”, osv.
Noen ganger får jeg litt tendenser til fniselyst når jeg tenker på den møtevirksomheten, Mållaget og Riksmålsforbundet – hei hvor det går, liksom. Føler på meg at dette er organisasjoner som godt kunne ha gått i seg selv og redefinert et standpunkt her og der, i alle fall sånn på lokal basis.

By: vaarloek

vaarloek — Sun, 03 May 2009 20:27:13 +0000

skal glatt innrømme at jeg ikke syns tjukk østfoldsdialekt er så pent, men jeg syns nå likevel folk skal snakke dialekta si! og kanskje syns jeg den er lite pen fordi det er jeg har blitt fôra med gjennom oppveksten, den litt tullete, trege østfoldingen? jeg vet ikke. men jeg vet også at jeg ikke snakker bredt lenger. brei sør-tromsdialekt, that is. jeg har mista diftonger på veien, ord som var helt vanlige og rette for meg før høres grove og resptektløse ut nå: daua, liksom? kan ikke si det om folk, må si “døde”. akkurat som om det betyr noe, som om det ene faktisk er mer respektfullt og bedre enn det andre. å bli “shamed” til å snakke annerledes, det er ikke en positiv ting. i alle fall ikke når det gjelder dialekter.

By: kiytdrts

kiytdrts — Sun, 03 May 2009 19:35:59 +0000

ka? e stavangårrdialektå seksi?

svarte bananårr!

By: aElin

aElin — Sun, 03 May 2009 11:18:05 +0000

For et godt innlegg! Men jeg må si, at selv om jeg har bodd på Toten i tjue år (ikke mer enn halvannen times bilkjøring fra Oslo), har jeg aldri hørt et nedsettende ord om Fredrikstaddialekta. Jeg synes den er stilig, jeg. Så dette var interessant lesning. Je skar bli flinkere tæll å hølle på dialekta mi, for je kænn itte tenkje mej no kjedlire enn om ælle hadde bynt å prate ens.

By: Sunniva

Sunniva — Sun, 03 May 2009 10:45:04 +0000

Jeg ble sånn mobbet for dialekta mi da jeg var lita, at jeg skiftet dialekt. Jeg snaker fortsatt den opprinnelige dialekta med familien min og sambygdninger, men ikke med andre. Jeg klarer det rett og slett ikke.

By: Ingrid

Ingrid — Sat, 02 May 2009 21:00:38 +0000

Jeg jobber sammen med to fra Fredrikstad. Den ene har lagt av seg dialekten sin, mens den andre prater i vei på fredrikstaddialekten sin. Og jeg blir så glad av det! Fredrikstaddialekten er det søteste i hele verden.