Comments on: Om sosiale medier og sosial kompetanse:

By: Bipolarliv

Bipolarliv — Tue, 10 Nov 2009 23:58:26 +0000

Visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette for å spørre deg om du kan blogge litt mer om facebook. Er man der for å være privat eller er det for å oppdateres på bekjente? Hva om man ikke vil ha noen i vennelisten, er det uhøflig å takke nei? Hva om man legger til noen og senere finner ut at man ikke vil ha dem der, er det uhøflig og slette dem? Hva bruker man egentlig facebook til og hva er lurt å gjøre/ikke gjøre når man er der. Twitter synes jeg har litt enklere spilleregler, for der er man helt offentlig uansett. Facebook blir litt mer vanskelig…

By: Junien

Junien — Tue, 07 Apr 2009 19:49:53 +0000

Denne typen manglende sosial kompetanse er da ikke først og fremst knyttet til nettet? Én ting er det at Ukjent Dame gikk i surr med hvem hun kontaktet og hvem som tok kontakt først. (Jojo, det skjer nok fordi mediet er internett og uvant for mange, men det kan vel i og for seg tilgis?) Den veldig dårlige folkeskikken hennes er vel heller de aggressive formuleringene, og det vil jeg påstå gjelder uavhengig om hun hadde surra eller ikke. Jeg tviler på om man ville fått endret denne typen oppførsel med en internettspesifikk Skikk og bruk. Ikke med noen generell Skikk og bruk heller, for det har vi vel allerede (?) og den har altså ikke hjulpet…

By: virrvarr

virrvarr — Tue, 07 Apr 2009 15:15:40 +0000

Kathleen:

Noe av hovedpoenget med Twitter er at du følger alle du synes skriver noe spennende, ikke alle du kjenner. Jeg har aldri møtt Stephen Fry eller gjort noe annet enn å lese bøker av Neil Gaiman, men jeg følger gjerne med på det han driver med. På den andre siden er det litt over seks hundre folk jeg ikke kjenner som følger med på hva jeg leser.

By: Kathleen

Kathleen — Tue, 07 Apr 2009 12:49:54 +0000

Hvorfor ikke “ØY, kjenner vi hverandre?” til folk som følger deg på Twitter?

Jeg legger aldri til noen jeg ikke kjenner på Facebook.

By: cox

cox — Mon, 06 Apr 2009 19:09:46 +0000

Jeg har lenge tenkt at Facebook er for de unge og utadvendte. Og jeg er hverken det ene eller det andre. Allikevel har nå en kamerat lurt meg til å bli “medlem” der. Gudene vet om det er noe for meg… Når man som jeg bor i en småby, er det rart å registrere at folk som såvidt hilser i gata, plutselig fører meg opp som “venn”. Men det er forsåvidt ålreit, det. Ennå har ingen ønsket meg som fiende.

By: Undre

Undre — Mon, 06 Apr 2009 17:43:59 +0000

Tiram: Noen folk har fiksfakset med Twitteren sin og får den til å sende automatiske meldinger tilbake til folk. Det var nok en sånn du fikk, for jeg har fått akkurat samme melding og andre som likner (skal man bruke automagiske meldinger er det best å inkludere beskjed i meldinga om at den er automatisk).

Sånn ellers må jeg bare innrømme at jeg har gjort og stadig gjør mye rart jeg burde ha skjønt at jeg ikke burde gjøre på nett.

By: Misspop

Misspop — Mon, 06 Apr 2009 17:10:59 +0000

Haha… ja, jeg sender også alltid ut melding og spør hvor jeg kjenner folk fra. Vanligvis kjenner jeg dem ikke, hvis ikke jeg kjenner dem igjen med en gang. Da bare forklarer jeg dem at jeg kun har venner på facebook. Arrogant? Kanskj… men det må være lov. Folk lærer kjørereglene mens de er på veien tror jeg.

By: Goebbles

Goebbles — Mon, 06 Apr 2009 15:42:22 +0000

Jeg skal gi Dem skikk og bruk, jeg, ditt degenererte vesen!

By: Vutarie

Vutarie — Mon, 06 Apr 2009 12:25:24 +0000

@tiram: det skjedde meg også!! teit altså

og ja, sånne internettregler er snodig. på facebook legger man til folk man kjenner, mens på myspace er alle de greiene du nenvte helt ok. rart med det.

By: Holten

Holten — Mon, 06 Apr 2009 12:07:18 +0000

Haha, Marit, eg veit kven det var.

IK: For øvrig tykkjer eg det ofte har vore hjelpsamt. å kikke på nettvett-OSSar. Om det har dreidd seg om MMORPGar, Usenet, IRC eller forum. Ser ikkje korfor terskelen liksom hevast av å _kunne_, ikkje _måtte_ lesa seg til manérar.

Eg meiner, det må da uansett vitterleg vera vanskelegare å orientere seg om dei samme reglane er uskrivne?