Comments on: Evi Bøgenes-helvete

By: Maiken

Maiken — Mon, 01 Jun 2009 22:10:35 +0000

Jeg leste mye fra TL-klubben, spøkelsesklubben, eller hva den nå het, var favorittserien. Husker det var en serie som het “Sweet Valley High” som jeg syntes var så teit; den handlet om to perfekte blonde tvillingssøstre som bodde i California, og som vare brydde seg om gutter og sminke. Tror jeg. Det er i allefall inntrykket jeg sitter igjen med.

Men du. Da jeg leste om sjørøver-Maiken så ble jeg nesten litt skremt – da jeg var 7-8 så pleide jeg å fantasere om at jeg var en sjørøver. Jeg hadde stort mellomrom mellom tennene, og mørkeblondt hår. Ingen fregner, da men…

By: Sigrid E

Sigrid E — Tue, 10 Mar 2009 22:01:32 +0000

Morsomt å bli mint på bøker jeg fikk lest høyt og hadde glemt, som Katitzi-bøkene og Maria Gripes bøker…Tror ingen nevnte Jill-bøkene (en engelsk hestejente), Kulla Gulla eller Ina-bøkene.Den egentlige grunnen til at jeg skriver, er for å forsvare Evy Bøgenes litt – hun skrev nemlig en bok so het “På den andre siden” som handler om en jente som het Inger og ble mobbet fordi hun var datter av en nazist. Her var Evy tidlig ute med å ta opp et fortiet tema.Men rett skal være rett – løsningen for Inger var å bli gift med en Hjemmefront-mann…

By: Mixed feelings - kvinnedagen | Minneapolise

Mixed feelings - kvinnedagen | Minneapolise — Sun, 08 Mar 2009 22:36:42 +0000

[...] leser Virrvarrs tanker om kjønnsroller i barnebøker og hva man skulle være på karneval og kvinners roller i barne/ungdomsbøker og jeg innser at dette ikke var en issue da jeg var liten. Da vi hadde karneval i barnehagen eller [...]

By: S

Tue, 03 Mar 2009 12:14:42 +0000

Med en mamma som gikk direkte fra blitzhuset til morsrollen, ble det ikke så mange jentebøker på meg. Nancy Drew var unntaket. Ellers var det Torill Torstad Hauger, Tsarens Kurer, Den Hemmelige Hagen, ogsåvidere. Nærmest mitt hjerte står Astrid Lindgren og Anne Cath Vestly (jeg var en av de som gråt ved nyheten om Vestlys død).

By: Anne

Anne — Mon, 02 Mar 2009 21:56:24 +0000

Jeg har lest nesten alt som er nevnt over og mer til. Jeg visste jo at jeg leste mye, men altså…
Skal vi: Bokklubbens barns samlede fra de startet til utpå åtti-tallet, en anselig samling mors gamle pikebøker, (inkl. Bøgenæs), et par pikebøker fra bestemor og hennes eldre søster(!), arvede GGG-bøker, noen GGP, Lindgren, Vestly, svensk problemlitteratur, klassikere for både barn og voksne, voksenbøker (helst med lødig innhold), tegneserier … all of the above.
Unntatt Narnia og Tolkien. Der er jeg blank. Og TL-klubb? Er jeg for gammel eller er det for seint på kvelden?

Da jeg flytta hjemmefra, tok jeg med meg Ole Brumm og Den vesle heksa. Barnebøker til glede for voksne

Det slo meg at barnet mitt ikke kommer til å lese like mye som jeg gjorde. Hun har TV med flere kanaler og en haug filmer på DVD. Men jeg har da sørget for at hun elsker Ruffen.

By: fnord

fnord — Mon, 02 Mar 2009 17:07:02 +0000

Vi gutta hadde dårlige serier som Hardyguttene i 79, men generasjonen før der er mye bedre: Jet serien og Bob Moran var orntlie spenningsbøker for 12 årige gutter, med vitenskap og militærteori blandet med jakten på Djenghis Khans gravsted. Især Jet serien er ekstremt bra fremdeles i voksen alder. Også hadde vi tegneserie bladet Tempo! Sånn sett var vi gutta mye bedre forsynt på trashfronten.

Isfolket er sånn sett en radikal forbedring på jentefronten. Litt mye ømme semi-voldtekter, but still…

By: Prinsesse Lea

Prinsesse Lea — Mon, 02 Mar 2009 09:22:07 +0000

Bøgenes-bøkene er interessante. De er skrevet over mange år, så de første sier “han ble glad i henne, så de giftet seg”, mens de nyeste sier “slapp av, jeg går på Pillen.”

Og så elsket jeg en pikebok fra 1943 som heter “se opp for Sisten”. Men ellers leste jeg helst voksenbøker, aller helst dem jeg ikke fikk lov til å lese

By: Anne Marie

Anne Marie — Sun, 01 Mar 2009 23:42:47 +0000

Jeg leste (leser) stort sett alt, inklusive både Bobbseybarna og et par Gulltopp-bøker (og jeg skjemmes altså ikke så mye over hva jeg leste da jeg var i barnehagealder), men jeg må innrømme at jeg ikke gikk løs på pikebokseriene før det lille lokalbiblioteket var skrapet for barne- og ungdomsbøker, faktabøker, krim, science fiction og alle “voksenbøker” som så noenlunde spennende ut. Jeg identifiserte meg med hovedpersonene i spennende bøker, uten å ta det så nøye om de tilfeldigvis skulle være gutter. Den første boken jeg husker som jeg syntes var så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg om kvelden, men leste med lommelykt under dynen, var “Otter tre to kaller” av Leif Hamre (lånt på skolebiblioteket i første klasse – begynnelsen på et langt og intenst kjærlighetsforhold til bibliotek).

By: Elisabeth Iskrem

Elisabeth Iskrem — Sun, 01 Mar 2009 11:30:51 +0000

Du er tagget i meme-faenskap! Make me stolt!

By: Anders Svenneby

Anders Svenneby — Sun, 01 Mar 2009 11:01:59 +0000

“Det er mogleg å skriva gode bøker utan å vera særleg progressiv (Tolkien? Kipling? …og mange fleire).”

Joda, Morten, man kan skrive godt uten å være PK. JRRT var jo like kristen som sin venn Lewis, men han _misjonerer_ ikke i Hobbiten, LOTR, Silmarillion eller de andre bøkene sine, selv om man kan trekke konklusjoner om hans verdigrunnlag ut fra dem (som hos alle forfattere).
I Lewis’ tilfelle, derimot, blir budskapet direkte påtrengende for en voksen, men kan gli lett inn hos barn.

Apropos ingenting: “His dark mmaterials” ble jo skrevet som et direkte ateistisk tilsvar til Narnia, iflg forfatteren

But we digress, dette skulle jo handle om pikebøker, og så kommer gutta og kupper debatten og leder den i en annen retning…
Klassiker! Sorry